Jag fick ett +!

[najaden]

Veldig glad for at samtalen med Amathea lettet litt - og at dere fortsatt skal ha møter der.

 

Når det gjelder at dere ikke kan flytte - dere ønsker å være nermere hans mor - bor hun i selve Oslo, eller litt utenfor? Jobber er mulige å få, om man er aktiv og søker - spesielt når man er i jobb fra før (som din samboer). å bo i Oslo er svindyrt, så om dere kunne få et sted å bo litt utenfor Oslo, men samtidig nært hans mor, vil det kunne hjelpe MYE på økonomien.

 

Lykke til videre!

[Niccoline *savner_kulemage*]

Dytt, går det bra med deg HI?

[najaden]

Lurer jeg også på.

[Anonym bruker]

Det går väl okej, upp och ner hela tiden.

Det värsta är nog att jag inte känner mig gravid, inga symptom på graviditet alls har jag. V 6+2 idag.

 

Har varit på Amathea 2 gånger, första sången med sambo och andra gången alene. Alenesamtalet gav mig mycket, jag fick säga precis vad jag ville utan att ta hänsyn till vad någon annan skulle säga om det.

 

Jag säger till min sambo att jag inte vill göra abort. "Då ska du inte göra abort heller", säger han.

 

Han börjar aldrig prata om det, men jag för det på tal ibland. Jag tror att han börjar förstå att jag vill behålla barnet, även fast jag inte har sagt det rätt ut.

 

Just nu är jag bara så rädd för spontanabort. Jag har köpt de största bindorna på butiken "för säkerhets skull"... Sambon undrade vad jag skulle ha de till, men jag kunde inte förklara för honom. Jag tror att han förstod ändå.

[Musemorbr /]

Det er normalt å uroe seg for å miste, det gjør selv den tøffeste av oss, og med den usikkerheten du har hatt, forstår jeg om du har ekstra lett for å bekymre deg nå. Men det trenger du ikke, for mest sansynlig kommer det til å gå veldig fint. Jeg synes du skal bestille deg legetime for å få tatt de nødvendige blodprøver og sånn. Kanskje vil det hjelpe deg til å føle deg litt mer gravid. Det kan være ventetid hos legen, men så har du i alle fall en dato å se frem til. Kanskje kan du bestille jordmortime også. Du bør ta folat nå, om du ikke har startet med det. Og så synes jeg du skal prøve å smile litt. Det er sommer, du skal bli mor, og alt kommer faktisk til å ordne seg etter hvert. Tenk at du har en liten skatt i magen, som kommer til å gjøre deg lykkeligere enn du trodde var mulig. En som skal lære å smile for første gang, få deg til å le så tårene triller av de merkeligste ting, og få deg til å tro at hjertet ditt skal eksplodere av gode følelser. Og pappaen kommer til å oppleve det samme. I graviditeten er vi på en måte litt alene, alle sammen. I alle fall inntil sparkene føles fra utsiden. Ingen menn kan forstå hvordan det føles å ha et liv inni seg, men de får de samme følelsene når den lille har kommet ut og de blir sittende å røre ved de bittesmå fingrene og tærne, og innser at den fantastiske skapningen er en del av dem.

 

Det kommer til å gå bra, alt sammen.

[Gjest UndrendeUllteppe]

Godt å høre at alt går bra, jeg synes det høres ut som samboeren din takler det ganske bra faktisk. Veldig mange menn virker totalt utinteressert i magen og det som skal komme, det er stadige diskusjoner om det her inne. Men når babyen kommer, blir det forandring! Likevel, det er lurt å forsøke å få ham til å engasjere seg litt, dere står overfor en livsomveltende forandring, mye blir annerledes, det meste på en positiv måte. Flott at han blir med på møtene!

[Anonym bruker]

idag mår jag helt fruktansvärt.

på senaste mötet på amathea (igår) berättade jag för min sambo att jag hade bestämt mig för att behålla.

nu är han helt kall mot mig.

 

han sitter bara och spelar sitt spel på pc´n och ler och pratar med sina vänner via headset. jag går hemma och vasker och rydder och ser till att lägenheten ser lite okej ut i alla fall och tar bort alla hans öl som står överallt. egentligen orkar jag inte för jag mår så dåligt och är konstant trött, men vad ska jag göra?

 

idag bad jag honom att döda en edderkopp. han tog den i handen och bar ut den.

konversationen var såhär:

- så du kan inte döda en edderkopp men ett barn i mig kan du tänka dig att döda?

- det är ju inte samma sak...

 

och jag VET att det inte är samma sak men det gör mig så ledsen att han vill ta bort det även fast jag bestämt mig. som att han hoppas in i det sista att jag ska ändra mig. vilket jag inte kommer göra...

 

men är det inte bättre i en sådan här situation att jag gör abort när min sambo gör mig såhär ledsen och att det känns som att han inte bryr sig?

kommer han att acceptera mitt beslut? jag vet att jag måste ge honom tid men hur lång tid ska det ta innan vi kan glädjas bägge två...

 

jag kan inte sluta gråta, och han bara sitter där vid sin pc :'(

[najaden]

{{{klem}}} ikke enkelt, det der.

 

Min erfaring er at selv en pappa som ønsker å bli pappa, kan slite litt i begynnelsen. Han kjenner jo ikke på kroppen sin at det er et liv der, han har ikke de samme hormonene som mamman har. Min mann har aldri vært spesielt engasjert før etter ordinær UL - når han har "hilst" på den lille - da ble det plutselig virkelig for han.

 

Gi ha litt mer tid, la han få furte litt og være barnslig nå, så kommer han sannsynligvis over det av seg selv etterhvert.

 

Begynn å glede deg over livet i magen din, kanskje din glede over den lille smitter over?

[Gjest UndrendeUllteppe]

Men vi skal jo ikke lyve heller, noen ønsker virkelig ikke et barn og det ender kanskje da i at forholdet tar slutt. Det er selvfølgelig en risiko du må ta høyde for, og vurdere valget ditt ut fra. Personlig hadde jeg valgt barnet over en hver mann i verden, det er nok ikke lett, men likevel.Kan ikke annet enn å ønske deg masse lykke til, håper alt ordner seg for dere.

[Musemorbr /]

En trøstende klem fra meg også. Ta tiden til hjelp. Det er det eneste du kan gjøre. Fokuser på de positive tingene, og forsøk som best du kan å la samboeren din forstå at du ikke bare ønsker beholde, men også at dere skal bli en familie. Jeg tror også at ultralyden blir noe stort for han.

[Anonym bruker]

Hva med at din samboer går alene til Amathea, uten deg? Slik kan han også prate med noen, uten å bekymre seg for hva du tenker? Det er sikkert mange mange tanker i hodet hans, og menn er ikke alltid så gode til å prate om det med venner.

[magica fra tryll]

Min mann har hatt perioder med fullstendig panikk i de 3 siste svangerskapene. Alt har vært forferdelig, og jeg har vært så lei meg. Men det har gått over og han er en fantastisk pappa. Det jeg prøver å si, er at ofte skifter følelsene, og at det noen ganger kanskje er best å bare akseptere at det er slik for han AKKURAT Nå. Vet det er vanskelig, men om du bare trekker deg litt unna, og lar han være, kan det endre seg før du vet ordet av det... Lykke til!!

-Og et barn er alltid viktigere enn praktiske utfordringer. Det lar seg løse!

[Mamma_til_2]

Stakkars deg kan ikke være lett, men min mann var nesten som din mann er og vårt første barn var planlagt, men jeg ble gravid med en gang og det var litt for raskt for han som hadde tenkt at dette tar vertfall kanskje 6 mnd Han klarte ikke glede seg over barnet for alt det økonomiske som han trodde han hadde god tid til og få helt på plass følte han at han måtte fikse der og da!

 

Jeg byne og legge fra meg allt av gravid litteratur som jeg leste, spes der det sto om utviklingen til barnet uke for uke og jammen så jeg ikke at han snik leste sa aldri noe til han om det for jeg ville at han skulle få komme til meg når han var klar, men jeg visste at han brydde seg så det var ok og vente, han snakket og helst med kompiser ol frammfor og snakke med meg, tror han følte at skulle han prate med meg så måtte det være om baby og det klarte han ikke.

 

Men i ditt tilfelle så tror jeg at dim mann tenker økonomi så det knaker og det og snakke med kompiser får han til og tenke på noe annet, tror du skal la han få litt space, spør om han vill være med til HS eller amathea, men sier han nei så aksepter det, han sliter nok med og få økonomien til og gå opp menn er litt mere slik at enkelte tilng må være på plass før det kommer barn inn i bildet.

 

mest sansynlig så vill han ikke klare og forholle seg til baby før han enten hører hjerteslag eller ser den på UL

 

Prøv og slapp av baby liker ikke at du gråter!! og lykke til, har på følelsen at din man snur snart

[Leeloo76]

Kjære deg, dette kommer til å gå helt fint! Sett deg ned og tenk nøye igjennom hva DU vil, uten tanke for din samboer. Dette høres kanskje egoistisk ut, men det er du som må leve med avgjørelsen og tåle den på kroppen. Din samboer vil vente til økonomien er bedre, men den kan jo bli bedre selv om dere har et barn. Et barn har man i minst 18 år (og man er mamma for alltid), og selv om økonomien er dårlig de første årene trenger det jo ikke bli slik for alltid (det tok meg 2,5 år å komme meg på beina økonomisk, nå har jeg samboer, ett barn til og hus i Oslo).

 

Man vil gjerne gi sine barn alt det beste, men babyer krever ikke så mye annet enn søvn, pupp (mat) og kos, dette koster lite. Altså har dere minst 1-1,5 år på dere til å forbedre situasjonen.

 

Jeg bor i Oslo, send meg en privat melding om du trenger noen å snakke med. Jeg er 35 år og har to barn. Jeg har selv vært alenemor til mitt første barn og gir gjerne noen råd, økonomiske og annet, enten du blir alene eller dere holder sammen (om jeg får si det selv er jeg kjempegod på privat økonomi Kan også tipse om et sted dere kan søke leilighet som er litt rimeligere.

[Neffi78]

Håper det går bedre mellom deg og samboer;) klem

[Appelsindyret]

ja håper det går bra med deg HI! Tenker masse på deg

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lest denne tråden før nå, men den rørte meg virkelig! Jeg bor i Oslo og kan gi deg noe klær og utstyr om alt går bra med deg og den lille. økonomi skal ikke være avgjørende i valget om abort eller ikke i Norge i 2012! Håper det ordner seg mellom deg og sambo. Min sambo oppførte seg også meget underlig i svangerskapet og den første tiden etterpå, tror noen menn bare freaker helt ut ved tanken på et lite vesen de vil bli ansvarlig for resten av livet (noen kvinenr også!). Dette går helt sikkert bra. Stor klem til deg!

[ღTyrkiskPepperღ]

Jeg bor i Bergen, men sender deg gjerne klær (jeg betaler porto) Har masse jente og gutteklær liggende, så bare ta kontakt hvis du vil=)

Ønsker deg masse lykke til:)

[Gjest eelis+kian ♥]

Kjære HI, stakkars deg! For en fæl situasjon du har havnet i.

 

Jeg er helt sikker på at dette ordner seg. Jeg ble selv gravid da jeg var 19 år gammel og alene. Jeg bestemte meg for å beholde, selv om økonomien var litt så som så, og jeg var veldig ung og uten fast arbeid. Men det ordnet seg. Nå har jeg et fantastisk liv - en nydelig, vakker og utrolig flott sønn på snart tre år, en god jobb (og er på tur inn i en ny, bedre jobb), en fin leilighet og en god slump penger spart opp, og nå har jeg endelig funnet han som kan være mannen i mitt liv. Pappaen til gutten min var ikke spesielt snill mens jeg var gravid, men nå er han en fantastisk pappa.

 

Det handler om hvilke mål du setter deg. Få en til jobb, eller en bedre jobb. Spar opp det som blir til overs av penger. Ikke bruk mer enn nødvendig. Kjøp ting brukt, ta imot gaver fra nære, kjære og ikke fullt så nære, gå ut og møt folk, finn deg noen gode venner. Jeg er helt sikker på at dette går bra!

 

Jeg har barneseng, leker og klær liggende, hvis du er interessert. Jeg bor i Tromsø, altså i motsatt ende av landet, men jeg kan sende i posten Send gjerne en pm, om du vil.

 

Lykke til HI, dette klarer du!

[Anonym bruker]

Må bare si at jeg blir helt rørt av å se hvor snille dere er...

[lykkeligmams<3]

vi her og var redd for økonomien med vårt første barn, det var så dårlig timing. Vi skulle flytte til oslo, sambo hadde begynt i ny jobb, Men siden dette barnet var noe jeg ønsket så sterkt, så stod vi på med alle mulige løsninger, det er ikke så tungt som det høres ut til Og idag sitter vi begge med fast og god inntekt, en sønn på snart 2.år og venter nr to.

Hvis man skal tenke på problemer rundt tiden man blir gravid kan man aldri få barn, det finns vel ikke noe slikt som hetter perfekt tid for at få unge? Det kommer ann på hva man gjør ut av enhver situasjon

 

Samboer var også bekymret første gang jeg var gravid, da brukte jeg to uker på og legge opp et budsjett ringte familie og hørte hva de kunne hjelpe med, sjekket opp alt vi trengte før fødsel og innkjøp av mat og bleier.

Da ble samboer så imponert at han bare smilte og bestilte ultralyd til oss, og som sagt idag er økonomien bra, tilogmed bedre enn før vi fikk barn

Barn er noe av den største motivasjonen man får ved og fullføre utdannelse elelr få en bra jobb

[Galskapens overhode]

lurer veldig på hvordan det går med dere?

[Anonym bruker]

Dytter litt på denne. Håper det går bra med dere!

[anonymemammaen]

Enig, går det bra?

[Musemorbr /]

Gi henne tid og pusterom da jenter. Hun skriver vel her når, eller hvis, hun føler hun ønsker å snakke mer med oss om det. Det skal ikke bli en presset følelse av å måtte holde oss oppdatert i hele prosessen heller, enda så velmenende vi alle er.