Musemorbr / Skrevet 21. juni 2012 #26 Skrevet 21. juni 2012 Midtsommerfeiringen blir sikkert fin likevel. Si at det ikke går å drikke fordi det er så kort tid siden du sluttet røyke, og alkohol forsterker røyksuget veldig, så om du skal klare å holde deg fra røyk må det bli sånn. Du kan jo avtale at samboeren din avleder med å bytte tema like etter. Sansynligvis slipper du spørsmål om graviditet da. Men om de spør, bør du på forhånd ha avklart med samboer hva dere skal svare. Det går sikkert kjempefint. Kanskje en lykkelig midtsommerfeiring med familie er akkurat det som skal til for å få samboeren på bedre tanker? Tanker om små barnetær i solgrønnt gress, de neste midtsommeraftener?
butt Skrevet 21. juni 2012 #27 Skrevet 21. juni 2012 Først og fremst, gratulerer med graviditeten! Om den ikke var planlagt og ikke helt ideell så har jeg troen på at dette ordner seg. Du har ikke kommet langt i graviditeten, og økonomien har du god tid på å forbedre. Tilkallingsvikar i barnehage er et godt sted å begynne med. De har alltid behov for vikarer. Du virker veldig oppbegående, og det er ganske tydelig at du ønsker dette barnet, da bør du ikke la deg presse til en abort. Jeg tror også det kan gjøre større skade. Uten at jeg skal drive skremselspropaganda, så vet jeg om ei som tok abort nå nylig. "Aldri mer" var hennes kommentar.. Husleien deres er jo veldig høy, finner dere dere et sted litt utenfor Oslo er jeg sikker på at dere sparer tusenlapper, men hvor enkelt det er vet jeg ikke. Hadde værtfall undersøkt litt Musemorbr / hjelper deg mye, veldig hyggelig gjort! Det kan være mye hjelp i noen her inne om man trenger det, og ikke har andre å snakke med. Føler du har fått mange gode råd og støttende ord allerede, men jeg vil gjerne hjelpe deg jeg også Blir det så du beholder barnet, kan jeg kanskje bidra med noe materielt? Jeg har alt for mye klær i kasser, og strikker et vottepar, en lue eller et sokkepar i løpet av en kveld, og siden det blir et vinterbarn kan det komme godt med? Håper virkelig dette ordner seg for deg, masse lykke til kjære deg!
najaden Skrevet 21. juni 2012 #28 Skrevet 21. juni 2012 Bra du har fått time hos Amathea - håper at samboeren din også blir med på det møtet - det kan nok hjelpe han like mye som det hjelper deg. Jeg tror det er lurt å sjekke alle muligheter og konsekvenser FøR man tar avgjørelsen om abort eller ei. Det er ingen lett avgjørelse, uansett - men når man har alle fakta på bordet, er det enklere å ta en avgjørelse man kan leve med i etterkant. Jeg har selv vært i en lignende situasjon med min eldstemann. Fant ut at jeg var gravid på minst mulig gunstige tidspunkt (falt mellom alle stoler, rettighetsmessig), bodde ikke sammen med kjæresten, som jobbet et annet sted i landet. Vi fant heldigvis ut av ting, og resultatet er en stor og flott fjortenåring - og alt ordnet seg, etterhvert - selv om det så svart ut i begynnelsen...
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2012 #29 Skrevet 21. juni 2012 Sambon min gav mig en klem i morse före han gick till jobbet men vi sa inte ett ord om graviditeten. Jag bara informerade honom att vi hade en avtalad time på Amathea på måndag morgon. Hans reaktion var bara "kommer jag att hinna till jobbet före jag börjar?". Jag sa att jag inte visste hur lång tid samtalet tar, men att han får gå före om han vill och det som betyder mest för mig är faktiskt att vi går dit sammen. (Vet ni hur lång tid ett samtal tar? Helst skulle jag vilja sitta sitta där hela dagen och bara få prata ut hos någon som lyssnar på mig, men jag vet ju att det är omöjligt) Idag har jag sökt jobb via pc'n som om jag aldrig gjort annat! Det känns bra. Borde egentligen gå ut och lämna cv "öga mot öga" men jag känner mig inte så psykiskt stabil än. Tror att det blir bättre efter måndagens samtal. Jag får gråt-attacker en gång i timmen när jag tänker att jag har förstört mitt och sambons liv och att vi kommer få det så svårt ekonomiskt. Samtidigt vill jag inte göra abort "bara" för att jag inte kommer kunna ge barnet ett i-phone i 1årspresent....
Musemorbr / Skrevet 21. juni 2012 #30 Skrevet 21. juni 2012 Dette begynner jo gå rette veien allerede. Du skal se dere snart kan puste ut og bare begynne å glede dere. Du har ikke ødelagt noe som helst. DU har ikke gjort deg gravid på prevensjon. Det har dere sammen. Og skal du legge skyld på noe, så skyld på skjebnen. Og Gud, om man tror på han. Og prevensjonen. Dere har en sønn eller datter på vei, og livet vil bli en god del annerledes, men langt fra ødelagt. Legg fra deg den tanken med en gang. Kanskje blir noe tungt, men andre ting blir så utrolig fantastisk at du ikke har evne til å se det for deg før du opplever det selv. Jeg lover deg at du og mannen begge kommer til å oppleve en kjærlighet sterkere enn noen gang tidligere når dere møter barnet deres for første gang. Er det noe som er verdt å kjempe for her i livet, er det ens eget barn. Og barn ønsker seg ikke materielle goder. De ønsker seg kjærlighet, å bli sett, å bli brukt tid på, nattasanger og historier og hyggelige opplevelser. Ting som ikke behøver koste en krone. Dette får dere til.
Gjest UndrendeUllteppe Skrevet 21. juni 2012 #31 Skrevet 21. juni 2012 Det er jo ikke slik at den økonomiske statusen kommer til å stå på stedet hvil.bare fordi man får barn. Man kan fremdeles studere og jobbe seg oppover
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2012 #32 Skrevet 21. juni 2012 Sambon var sen hem från jobbet idag, efter 20 minuter blev jag så orolig att jag var tvungen att ringa, haha! Kände mig så dum efteråt att jag ens kan tro något sådant, att han kan lämna mig. När han kom hem frågade jag om han inte ville prata om "detta" något mer, och då sa han "Jag har redan sagt vad jag vill". :/ åh, hur kan det vara såhär jobbigt?
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2012 #33 Skrevet 21. juni 2012 Du må stå på ditt. Vær tydelig på at det blir ingen abort, og nå tar dere det derfra. Be han manne seg opp for nå skal han bli far.
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2012 #34 Skrevet 21. juni 2012 Huff, for en lei situasjon å være i. Har selv vært der, begge var i begynnelsen av studieårene, og graviditeten kom helt på feil tidspunkt. Vi valgte abort, selv om jeg mest ønsket å beholde. Jeg har alltid ønsket meg barn, og så ikke hindringene på samme måte som samboeren. vi hadde kun bodd sammen et halvt år, og jeg var vel på din alder, mulig litt yngre. Aborten er ikke noe jeg er stolt av, eller pleier å snakke med noen om. Jeg har ingen sterke meninger om abortmotstand og den slags, men for meg føltes det feil å velge abort når vi i utgangspunktet elsket hverandre, og hadde det fint sammen. Som jeg sa, valgte vi abort, med utskraping, og full narkose. Jeg er glad jeg valgte denne metoden, for da har jeg ingen minner fra selve aborten. I dag er jeg også glad for valget vi tok. Jeg hadde nok ikke fått fulført studiene, og det hadde nok ikke samboer heller. Vi bor fortsatt sammen i dag, og har fått barn sammen som har vært planlagte. Da vi fikk vår første var vi også studenter, men på siste året. økonomien var ikke kjempe bra de første årene til nummer en, men med gavmilde foreldre, arvet tøy, lite forbruk og billig livsstil, klarte vi oss veldig bra. Husker jeg var i barselgruppe, og alle de andre mødrene hadde barnemat på glass med på tur, og yogamatte til barnet som det kunne leke på. Jeg var misunnelig, men vi klarte oss med hjemmelaget mat, og en dyne på gulvet:) Det var en veldig fin tid. Og man trenger ikke mye penger og være veletablert for å få barn. Det går bra uansett. Mitt poeng med dette er at uansett hva du velger, går det sikkert bra. Jeg har forsøkt både abort og baby og dårlig økonomi, og har klart begge deler. Du må følge ditt hjerte og litt fornuft. Det er faktisk ikke krise å ta abort. Jeg hadde nok hatt problem med å ta abort i dag, men nå har jeg et helt annet liv enn den gangen. Lykke til med valget. Håper midtsommarafton blir en fin feiring, og dere får ting i perspektiv på mandag. Klem
Niccoline *savner_kulemage* Skrevet 23. juni 2012 #35 Skrevet 23. juni 2012 Dytter litt Hvordan går det HI?
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2012 #36 Skrevet 23. juni 2012 Det går bra, midsommarfirandet blev fint och jag tror inte att någon misstänkte något. I övrigt så har jag och sambon inte pratat något alls om graviditeten på hela dagen idag, vi har jobbat bägge 2 och sen varit bortbjudna på middag så vi har inte haft så mycket tid till att prata heller. Och sen vet jag ju att han inte vill prata om det... han har lagt över hela ansvaret på mig Vår ekonomiska kris har börjat komma över mig nu, jag har insett att om jag inte får tillbaka skatteoppgöret innan månadsslutet har vi inte råd att betala leien ens :/ Längtar bara till måndag så jag får prata med någon... Hoppas att hon tar sig tid till mig och förstår mig bara...
Gjest UndrendeUllteppe Skrevet 23. juni 2012 #37 Skrevet 23. juni 2012 (endret) Uff, for en vanskelig og trist situasjon. Snakker om moment 22! Om du tvinger ham til å bli far blir det kanskje et kort forhold mellom dere. Og det samme om han tvinger igjennom en abort. Det er så viktig at dere får snakket godt sammen på Amathea (og hjemme også selvfølgelig), slik at dere kan være ærlige mot hverandre og i hvertfall vite hvorfor den andre vil eller ikke vil. Forhåpentligvis blir dere enige om en løsning dere begge kan leve med. Lykke til på mandag. Klem! Endret 23. juni 2012 av UndrendeUllteppe
Musemorbr / Skrevet 24. juni 2012 #38 Skrevet 24. juni 2012 Sier som hun over. Dere må snakke sammen. Kanskje vil timen deres med en utenforstående gjøre at han åpner seg mer, sånn at det blir lettere for dere å snakke sammen etterpå også. Veldig trist å høre at du går og sliter med tankene alene nå, og at du er så bekymret for økonomien. Men hold fast på tanken om at økonomi kan bedres. Dere har mye kapital å frigjøre bare ved å bo billigere. Alle får bekymringer, også der barnet er planlagt. Det er som du sa før; man ser for seg den dagen man blir gravid, og tror at det bare skal være en lykkelig og bekymringsløs tid, men så blir det ikke helt sånn når dagen plutselig kommer. Jeg håper virkelig samtaletimen deres utgjør en stor forskjell for samboeren din, for det er slettes ikke bra for forholdet at han bare tier det ihjel. Om han ville ha igjennom en abort, skulle man tro han mer enn noen gang ville være støttende og trøstende, siden det faktisk er en utrolig tung opplevelse for kvinnen, og noe som ikke bør være en lett avgjørelse for han heller. Jeg krysser fingre for at det blir bedre etter den timen. Trøsteklem!
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2012 #39 Skrevet 24. juni 2012 Hei! Jeg har ikke lest alle svarene her, men vil bare fortelle deg noe! Jeg har blitt uplanlagt gravid ikke bare én, men TO ganger. Ikke nok med det, men til og med med to forskjellige fedre. Nå høres jeg sikkert veldig uansvarlig ut, men jeg har blitt gravid på prevensjon. Første gangen hadde jeg vært sammen med kjæresten min i 1.5 år, og han tok det ganske dårlig i starten. Vi var studenter begge to, og forholdet vårt skrantet allerede. Jeg var likevel ikke i tvil om at jeg ville beholde, og det gjorde jeg. Jeg var ikke så mye eldre enn deg. Forholdet holdt dessverre ikke, men barnet har aldri manglet noe, på tross av dårlig økonomi. Så ble jeg sammen med min nåværende samboer, og ble gravid (på p-piller) etter bare 5 mnd. Han tok det enda dårligere enn første pappaen (var mye yngre), og gråt mye i starten. Men så gikk det så mye bedre og vi har nå en 2.5åring i tillegg til eldstemann, og skal snart gifte oss. Vi var også begge studenter, og selv om det til tider er tøft økonomisk, har vi klart oss likevel! Dette var bare en kort innføring i min historie, men jeg ville bare si at selv om ting kan virke umulige og vanskelige, så kan det fort ordne seg! Og pappaene blir ofte gode pappaer selv om de tar det litt tungt i starten. Man har jo tross alt noen mnd å venne seg til tanken på. Lykke til! ønsker deg alt det beste, og håper dere snart kan glede dere over graviditeten.
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2012 #40 Skrevet 24. juni 2012 Jeg er #39, og vil forresten gjerne gi deg babytøy og annet utstyr dersom du ønsker det. Jeg bor i Oslo. Bare si ifra.
Gjest Trulte med to små Skrevet 24. juni 2012 #41 Skrevet 24. juni 2012 Jeg er #39, og vil forresten gjerne gi deg babytøy og annet utstyr dersom du ønsker det. Jeg bor i Oslo. Bare si ifra. Fantastisk! Hurra for snille mennesker! Jeg ønsker HI all mulig lykke til og håper dette barnet vil gi dere mye glede og at dere vil klare dere fint økonomisk. Det er ALLTID hjelp å få, man må bare tørre spørre om det! Klem
bitthen Skrevet 24. juni 2012 #42 Skrevet 24. juni 2012 Har ikke lest alt i tråden her jeg heller, men har fått med meg essensen. Dt virker som du virkelig vil ha dette barnet her. Forstår at dere har dårlig økonomi. Men det første året koster et barn veldig lite, de andre årene trenger ikke være så dyre de heller, det er litt opp til dere selv. Og så kan du jo få deg en jobb selv om dere har barn. Hva med å vurdere å skaffe jobb et annet sted i landet? Dette ville jo bedret økonomien betraktelig. Mindre rift om arbeidsplassene og laaangt lavere bokostnader også. Synes du nevnte at dere har lite nettverk? Langt lettere å bli kjent med folk om man bor på et mindre sted. Får du barn vil uansett nettverket ditt bli større :-) Det trenger ikke koste allverden med babyutstyr. Det er selge/byttesider på facebook, og har får man tak i alt man skulle trenge for en slikk og ingenting. Masse fint babyutstyr, noe gis jo også bort. du får jo ei fin vogn for en tusing og seng for et par hundre feks. Barneklær kan du få, jeg har en del liggende og trenger du gutteklær kan jeg sende mot porto, ikke noe problem :-) Ta med argumentene FOR at dere skal beholdebabyen og presenter dem for din samboer. Dette vil gå helt fint bare dere innstiller dere. Lykke til :-)
Galskapens overhode Skrevet 24. juni 2012 #43 Skrevet 24. juni 2012 hei. hvis du beholder har jeg en vogn du kan få, hvis du vil ha den, med egen bag og sportsdel.. send en PM. På finn.no finner man også mye til en billig penge. jeg har stått i din situasjon, ønsker deg masse lykke til i tiden framover. det valget dere tar vil prege dere resten av livet. uansett valg.
Anonym bruker Skrevet 25. juni 2012 #44 Skrevet 25. juni 2012 Hej igen alla fina människor! <3 Allt gick SÅ BRA idag pÅ Amathea. Min sambo följde med och kvinnan vi pratade med lyssnade pÅ oss, för mest var det bara jag och sambon som pratade med varandra. Hon fick nog en bra inblick i hur vi har det, och varför vi tänker som vi gör, och hon sa att det är sÅ bra att vi kan prata med varandra och förstÅ varandra utan att brÅka. Vi bestämde oss för att forsätta gÅ pÅ samtal pÅ Amathea, nästa gÅng gÅr jag själv utan sambon, och gÅngen efter det följer han nog med. Jag blir sÅ glad av alla generösa erbjudanden jag fÅr av er! Tänk att människor kan vara sÅ snälla... Jag lovar att jag hör av mig till er om vi nu bestämmer oss för att behÅlla och om allt gÅr bra. Jag är fortfarande bara i vecka 5+5 (vecka 6), sÅ det är ju fortfarande väldigt tidigt. Men tack tack tack, #27, #39 och #43, ni är änglar! :') Vad det gäller boende sÅ kan vi inte flytta frÅn Oslo. Eller ja, vi kan ju flytta lite utanför, men inte till en ny by. Vi bor ju i Oslo för att min sambo fick jobb här (säljare i butikk 100%, tjänar 160 i timmen) och för att komma närmare hans mamma, som jag ocksÅ trivs otroligt bra med och vi har kommit riktigt nära varandra. Att flytta till en ny by där vi inte känner nÅgon och inte har nÅgon familjemedlem skulle kännas sÅ otroligt ensamt, det känns ensamt nog som det är ändÅ... Och, vad gäller att han vill ta abort... SÅ tvingar han mig inte till det. Det han säger är att abort känns som det rätta alternativet för honom just nu, när vÅr ekonomi ser ut som den gör. Men om jag bestämmer mig för att behÅlla sÅ förstÅr han det, och han säger att han kommer att stötta mig vad jag än väljer. Det som är vanskelig för mig är ju att jag inte vill välja nÅgot som kommer att förändra hans framtid för hela hans liv, ingenting kommer att vara detsamma igen... Men det kommer det ju inte vara efter en abort heller. Jag är sÅ ledsen och grÅter mycket, men efter samtalet pÅ Amathea idag känns det mycket bättre och jag är sÅ glad att jag ska gÅ dit alene pÅ torsdag. DÅ kan jag säga allt jag vill utan att tänka pÅ vad min sambo ska säga om det
Heihånåerdetjuligjen Skrevet 25. juni 2012 #45 Skrevet 25. juni 2012 Forstår godt at du tenker på hva samboeren din sier og mener, men tro meg, han blir helt soft når barnet kommer:-) Du må gjøre det som er rett for DEG i denne situasjonen. Et forhold kan gå i stykker uavhenging om det er barn inne i blidet eller ikke. Og, som du selv sier, så blir forholdet uansett anderledes etter en eventuell abort. Alt går, bare man er instilt på det! Barn er den største gaven man noensinne kan få - det er helt ubeskrivelig!! Ha det i bakhodet HI;-) Lykke til - det går bra!
Anonym bruker Skrevet 25. juni 2012 #46 Skrevet 25. juni 2012 Så fint å høre at ting går litt bedre! Jeg håper og tror at alt vil ordne seg når dere får roet dere litt ned, får orden på alle tankene og får snakket ut med en tredje person! Mitt tilbud om babyklær står fremdeles, så bare skrik ut her på forumet dersom du trenger! #39.
Koala *g07* Skrevet 25. juni 2012 #47 Skrevet 25. juni 2012 Så flott å lese at dere har fått kommet til samtale, og at det virker til å være noe mer positivt over det hele. Til tross for at du allikevel fortsatt står med et vanskelig valg foran deg. Tror du får god nytte av å ha disse samtalene, både alene og sammen med samboeren din. Jeg skjønner godt at dere , og særlig han kanskje sliter med tanken om den økonomiske biten, men husk og på hva dere må bære med dere videre i de valg dere tar. ønsker deg videre lykke til Håper alt ordner seg for deg!
Anonym bruker Skrevet 25. juni 2012 #48 Skrevet 25. juni 2012 Når jeg ble gravid var det første min far sa "du skal vel ta abort?!" altså MIN pappa, ikke babyens far. Men mamma sa at det hadde han sagt til henne også når HUN var gravid! Vi er 4 søsken og fr fikk panikk hver gang mor ble gravid, så han prøvde få mor til å ta abort. Men når barnet var ute, gråt han av GLEDE hver gang... Noen menn bare er sånn.. Jeg har også vørt i en vanskelig økonomisk situasjon. Og i en vanskelig situasjon mtp far til mitt barn som ikke ville ha kontakt. Tok 1 år før han traff henne for første gang. På 1 års-dagen hennes.... nå er hun 3 år og han vil se henne så mye som mulig! Noen menn trenger tid.. Det er som regel kjærlighet ved første blikk uansett;) Han vet det bare ikke ennå Amathea hjalp meg MYE. har bare positive erfaringer derfra. Glad for at dere også hadde et godt møte med de:) Jeg har dårlig økonomi selv, får inn ca 15 000 i måneden, 11500 går til boliglånet (kjøpt leilighet), barnehage koster 2500, busskort 900 og da er det ikke mer igjen.... Bidrag fra faren på 2000 og barnetrygd på 2000 gjør at jeg har råd til strøm, mat, tv, mobil... Det går nok helt fint!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå