***oss over 30***

[ØYNE]

Krumelur: Hør på kroppen din og ikke hodet/samvittigheten Gå til lege og hør hva han sier. Om du har tidlig bekkenløsning må du ta det på alvor. Husk at vi skal jobbe i maaaaaaange år fortsatt og man ønsker ikke å få varige mèn, det er ikke et nederlag å bli sykemeldt/få tilpasset arbeidsoppgaver selv om det er tidlig i svangerskapet!! Jeg ble gradert sykemeldt fra ca uke 20 pga ryggen (først 20% og nå 40%), og nå er det bare 2 uker til jeg går ut i permisjon. Hadde jeg ikke hatt gradert sykemelding måtte jeg nok ha kastet inn håndkleet relativt tidlig!

 

Er 34 uker pluss noen dager nå Men lillemann i magen har fremdeles ikke snudd seg... Ligger i tverrleie eller seteleie Er så nervøs for at han ikke skal snu seg!! Noen som har opplevd at babyen snur seg sent??

 

Lykke til alle prøvere, gratulerer til de som har fått det til og en stor klem til alle som har mistet eller ikke blitt gravide enda <3

Jeg synes å huske at lille snuppa ikke snudde seg før i uke 36. Krysser fingrene for at lillemannen din tar tilfornuften snart!!

 

Veldig trist å lese, Cayenne!!!!! Håper dere tar godt vare på hverandre!

[Anonym bruker]

ok, jeg kunne formulert meg bedre, men etter å ha lest flere som velger  å fortelle det til små barn ( og ja de er fortsatt små barn som 10åringer) så måtte jeg si fra!

 

og det er jeg i min fulle rett til, men å si det dere sier nå, sier mer om dere enn om meg..

 

jeg har dessverre opplevd å miste flere ganger, både i sa og ma og jeg kunne aldri i verden utsatt mine barn for en slik sorg, som de ikke skjønner på samme måte som voksne... så ja, jeg vet veldig godt hva jeg snakker om...

 

og tror du ikke at barn har behov for å snakke om dette til andre? hva med skolen og klassevenninner? praten går fort, og om mine barn hadde kommet hjem fra skolen med et barns forklaring på at babyen til mamman til *** døde, ville jeg langt i fra satt pris på dette... dette kan skape unødvendig mye usikkerhet og spm blant andre sine barn, og det må dere tenke på .. barnet ditt kan du ikke forvente at skal forstå det slik som voksne, ei heller være sikker på at hun/han forteller det videre slik som du forklarte ditt barn... og om barnet ditt lurte på om du hadde kreft, så hjalp det sikkert ikke å vite at "nei mamma har ikke kreft, men babyen døde i magen", du kunne spart barnet ditt og ikke minst andres barn for ting de ikke skal vite noe om i den alderen... og det finnes 100 andre ting du kunne fortalt... tenk om du hadde avventet noen uker til med å fortelle, da ville barnet ditt fått lov til å være barn og ikke blitt fortalt ting voksne snakker om..

 

og om barnet ditt er 10 år, så husker barnet ditt alt som blir lært i den alderen, som de må bære videre, og som 10åring, skal man ikke bli fortalt sånt!

 

man har venner/kolleger/ektefelle/foreldre og dele en slik nyhet med, IKKE et barn!

 

og grunnen til at jeg velger og være anonym er fordi dere blir verdens slemmeste når man kommeneterer ting som ikke passer dere! og det er dere stygge til og gjøre her inne, det ser jeg jo utmerket...

ja jeg kunne formulert meg annerledes kanskje, og beklager for det, men budskapet skal frem..

 

og at jeg ikke har noen ting her inne og gjøre, med min bakgrunn og samme historie som alle dere andre her,er veldig trist å høre og alt pga min mening, jaja, dere får ikke jaget meg ut herfra, jeg er evig gla for denne siden, men noen ganger dras ting altfor langt, som akkurat dette her! noen må fortelle dere om den virkelige verden noen ganger tydeligvis....

 

La for guds skyld barn være barn fremover og skån dem for slike ting...

 

*venter nå på en storm av dritt tilbake, men om det får dere til å føle dere bedre, så værsågod, men ja, da sier det mer om dere enn om meg*

 

skal la det ligge nå som budskapet er fremme, men jeg velger å fortsette å svare for meg om det kommer mer dritt OM meg.

for ingen av dere vet noen ting om meg, annet enn at jeg har en mening om hva barn skal utsettes for og ikke, og særlig pga det kan komme til andres barn (tilogmed mine barn om du tilfeldigvis hadde bodd slik at våre barn hadde omgås) og jeg hadde personlig da tatt kontakt med helsesøster og barnevernet som igjen ville tatt kontakt med deg..

og igjen, med mine kunnskaper og yrke, så er ikke dette bullshit! la meg si det sånn at jeg har hatt samtaler med barn som har fått vite for mye om voksenlivet som de ikke skal trenge å kunne i den alderen, og tro meg, du vil ikke vite hvor vondt disse barna har hatt det mtp tanker og tilogmed traumer... om du hadde hatt en dag i min jobb, og snakket med disse barna, antar jeg du aldri ville gjort det samme igjen...

 

cayenne: til slutt vil jeg gir deg min absolutte dypeste medfølelse, og håper virkelig du kommer deg gjennom dette og at en ny spire vil sitte så snart dere er klare for det... dette var ikke ment som personangrep PÅ deg i den forstand, men du var den siste jeg leste som gjorde dette, derfor ble det sånn... jeg kunne sagt noe om dette før da jeg har lest andre som gjorde som deg, men jeg hadde et håp om at det bare var noen engangstilfeller... jeg har ingen betenkligheter om dine egenskaper som mor generelt, (som dere har om meg) men noen ganger må man si fra, og jeg gjorde det i håp om at jeg kan skåne andre barn fremover... alt jeg ønsker for barna er at de skal få være barn så håper dere alle tenker dere om fremover når man er så tidlig i sv.skapet...

 

og hold dere for gode til å uttale dere om mine kunnskaper som mor eller hva jeg har opplevd og ikke... for om dere leser nøye gjennom det jeg skriver, så har jeg kun ønske om barns beste...

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 8db74...14f

[**Cayenne**]

Sikkert fint for deg at du fikk sagt ifra anonym, men tror du virkelig dette er noe man forteller barna for moro skyld? Som jeg har sagt, min datter trodde jeg var alvorlig syk siden jeg var helt satt ut av spill så lenge, og hun begynte å ligge våken om natten igjen - som hun har gjort før når noe plager henne. Så da vi hadde sett et friskt lite foster med bankende hjerte fortalte vi det noen uker senere. At hun ikke trengte å bekymre seg for sin mor. Uansett kunne de se det nå - jeg så faktisk ut som jeg var 5 mnd på vei. Det er jo selvsagt ikke pga fosteret, men pga voksende livmor og ikke minst at maten bruker dobbelt så lang tid gjennom systemet som gravid.

 

Nå prater vi sammen og ser framover, og jeg tror ikke barna mine blir traumatisert for alltid av dette. Døden er en del av livet. Vi har til og med hatt en hund som døde. DET var en stor sorg for barna. Og ingen meldte oss til bv fordi vi var så tankeløse at vi skaffet oss en hund som kunne komme til å dø mens vi hadde små barn.

 

Takk for meg i denne debatten, nå har jeg andre ting å bruke tid og energi på.

[PeppaPig]

Å nei, Cayenne. Så trist å lese. Jeg håper dere finner motet igjen til å prøve på nytt. Stor klem til deg 

 

Og til anonym over her.. Det er en tid og sted for å ytre sine meninger, men den er ikke her og ikke nå. Akkurat nå så ønsker vi å støtte Cayenne og da trenger vi ikke en diskusjon om hvorvidt hun gjorde rett eller ikke i å si til sine barn at hun var gravid. 

Ønsker du en diskusjon om når man bør fortelle barn så kan du heller åpne en ny tråd som omhandler akkurat dette. Jeg er sikker på at det er mange meninger der ute og mange som ønsker å debattere dette med deg. 

 

Jeg beklager at jeg har glemt det alle andre har skrevet her inne, men jeg sender de beste ønsker til dere som prøver, dere som er i testeperioden og dere som er gravide. 

[Reese]

Denne fikk meg til å flire :

 

"og grunnen til at jeg velger og være anonym er fordi dere blir verdens slemmeste når man kommeneterer ting som ikke passer dere! og det er dere stygge til og gjøre her inne, det ser jeg jo utmerket...

ja jeg kunne formulert meg annerledes kanskje, og beklager for det, men budskapet skal frem"..

 

Hvem er "verdens" slemmeste sa du? Hvem var det som skrev hva? Til hvem? 

Tenk å ytre sine meninger i en så tragisk situasjon som Cayennes? 

Jeg blir ufattelig lei meg av å vite at det finnes kvinner som deg, som sparker andre, attpåtil mens dem ligger nede!! Tragisk.

[Krumelur]

Å nei, Cayenne. Så trist å lese. Jeg håper dere finner motet igjen til å prøve på nytt. Stor klem til deg 

 

Og til anonym over her.. Det er en tid og sted for å ytre sine meninger, men den er ikke her og ikke nå. Akkurat nå så ønsker vi å støtte Cayenne og da trenger vi ikke en diskusjon om hvorvidt hun gjorde rett eller ikke i å si til sine barn at hun var gravid. 

Ønsker du en diskusjon om når man bør fortelle barn så kan du heller åpne en ny tråd som omhandler akkurat dette. Jeg er sikker på at det er mange meninger der ute og mange som ønsker å debattere dette med deg. 

 

Jeg beklager at jeg har glemt det alle andre har skrevet her inne, men jeg sender de beste ønsker til dere som prøver, dere som er i testeperioden og dere som er gravide.

Akkurat som jeg ville sagt det selv. Klart alle er velkomne, og det er leit at du har opplevd å miste. Men det innlegget var bare upassende akkurat nå, og i tillegg ville du nok fått mindre krasse svar dersom du ikke hadde vært anonym.

[Mrs-impatient]

Anonym: Alle har så klart lov til å ha en egen mening om når man bør/skal fortelle om graviditeten, men det var en utrolig lite trivelig måte å si det på. Rett og slett utidig. I denne tråden støtter vi hverandre, hjelper hverandre, heier på hverandre, og er kritiske til hverandres valg UTEN å være "frekk". Vil ikke være frekk mot deg heller, derfor avslutter jeg dette avsnittet nå.

 

Cayenne: Tenker fortsatt på deg <3 Håper dere finner motet og viljen til å prøve igjen hvis det er riktig for dere! Du vet hvor du finner heia-gjengen din

 

ØYNE: Takk! Det gir meg håp! Krysser alt jeg har for at han snur seg.. Nekter setefødsel og vil helst ikke ha keisersnitt, blir som å velge mellom pest og kolera Tror kanskje jeg har mye fostervann for lillebaby er all over the place inni der! Romsterer fælt til tider

[**Cayenne**]

Takk for omtanken jenter, dere er verdens beste

Mrs Impatient; Han har jo goood tid på å snu seg enda.tipper dette går helt fint!

 

Savner Ulvinne, håper virkelig det går bra med deg og spiren din!

 

Klem til alle

[FruMille]

Oi her var det skjedd mye siden sist jeg var innom

Først og fremst en stor og varm trøsteklem til deg cayenne, jeg ble faktisk skikkelig lei meg når jeg leste at lille spire har sluppet taket, det er så ufortjent! At dere valgte å fortelle barna om graviditeten er ene og deres sak, og INGEN har med å fortelle hva som er riktig for dere.

Så til deg annonym: hvis ikke du har fått det med deg, så er dette en tråd hvor vi støtter hverandre. Ja, vi kan diskutere og være uenige, men måten du buser ut på her er bare helt hjerterått! Hva DU velger å gjøre er opp til DEG, men å komme inn her og peke finger mot en kvinne i så sårbar posisjon er bare.....ja, jeg har ikke ord! Og btw: mener du seriøs at dette er saker for barnevernet og helsesøster?? Nei vettu ka;ta deg en bolle!

Cayenne: god klem <3

[tussemor5]

Det er så innmari mye jeg ville ha sagt i den diskusjonen som har gått nå. Det er lenge siden følelsene mine har vært med på en slik berg og dalebane av følelser som i dag etter å ha fulgt diskusjonen. Dog, jeg er så inderlig enig i at du kunne startet en egen tråd med det temaet, da kunne vi kanskje fått en god og fruktbar diskusjon!? Men det er en ting jeg vil si. De to mest naturlige tingene i verden er at vi blir født og at vi dør. Når døden inntreffer vet vi sjelden, men at den innebærer stor sorg bærer det ingen tvil om. Noe av det værste jeg ser i min jobb er når barn blir fratatt muligheten til å sørge om det er over ett barn som dør i mors mage, en mamma eller pappa som dør eller andre de måtte være glad i. La oss heller stille opp for ungene som sørger, være ærlig med dem og la dem sørge på sin måte!!!!

 

Cayenne, jeg tenker mye på deg og håper at dere etterhvert finner ut hva som er riktig for dere som familie! God varm klem

[Grøne]

Ånei Cayenne, dette var trasig! Godt du fekk sjekka og slapp å gå og tenkja på det, men det var verkeleg ikkje den vegen det skulle gå!! Sender ein god klem, godt å høyra at de i familien tar godt vare på kvarandre og fortel til dei smålig kva som skjer så dei slepp å vera redde.

[Grøne]

Til anonym: hvem gir deg rett til å angripe et menneske som har det vondt og er fryktelig sårbart?? Ingen jobb rettferdiggjør slik oppførsel! Og om du skulle være pedagog av ett eller annet slag, så burde du virkelig vite bedre!! Jeg syns du skal holde deg langt unna denne tråden! Her er vi mange damer som har vært gjennom mye, og som støtter hverandre. Ingen her er interessert i slikt som du bidrar med. Og til slutt, rimelig feigt å være anonym, ingen av oss andre er det!

Cayenne: du har all min medfølelse!! Jeg har jo vært gjennom det samme som deg, og vet hvor vondt det er å miste i MA. Er så lei meg for at du måtte oppleve dette. At du fortalte det til de andre barna, skjønner jeg godt. Da vi mistet i uke 17 viste alle barna det, og de ble jo selvfølgelig lei seg. Men barn tåler slikt, de kommer over det fortere enn oss, så lenge de har trygge og gode voksne rundt seg. BI fortalte det da vi mistet i uke 14 også. Men etter det har vi ikke sagt noe til de to minste, men eldste er så stor at hun skjønner tegninga fort! Nå skal vi i gang med å prøve igjen, 6 forsøk nå....og jeg er veldig spent. Men vi kan ikke vente, så det er nå eller aldri. Det er helt opp til dere hva dere vil gjøre, men jeg håper dere gir det et forsøk til

Grøne: så godt at du har fått utredning!! Og så flott at alt var bra! Samme som hos meg det, alt er fint og det vet ikke hvorfor vi mister. Men de tenker at det kanskje et progesteronmangel, og det kan jo virke som om de tenker det på deg også, i og med du har fått crinone. Når vi prøver igjen skal jeg bruke de Albyl-e, Fragmin og Lutinus (crinone). Hvordan oppskrift har du fått på crinone?

Ønsker dere alle en flott torsdag

Litt usikker på kva du meiner med oppskrift på crinone, men eg skal ta kvar dag no frå el og fram til anten mensen dukkar opp og då ta pause til neste el, eller halda fram tom veke 12 om det skulle festa seg ein spire. Svarte eg på spm?

[Ulvinne83]

Takk for omtanken jenter, dere er verdens beste

Mrs Impatient; Han har jo goood tid på å snu seg enda.tipper dette går helt fint!

 

Savner Ulvinne, håper virkelig det går bra med deg og spiren din!

 

Klem til alle

 

Kjære Cayenne, så utrolig trist å høre om spiren din som ikke nådde helt frem til mål.. Dette var sørgelig. Og ikke minst alle kommentarene som har kommet i etterkant. Det er ikke noe du trenger på toppen av det hele. Jeg velger å ikke kommentere det noe mer siden jeg ikke synes at det fortjener mer oppmerksomhet (når anonyme truer med bv så er det vel et troll..) og ikke minst fordi jeg ikke har barn og ikke kan sette meg inn i situasjonen.

 

Spiren min har det fint så vidt jeg vet. Jeg jobber som sagt på radiologisk og er bortskjemt med å ha tilgang til ul (ihverfall nå som man kan ta ekstern ul og ikke vaginal, haha). En kollega av meg tok en titt i forrige uke, da var jeg 9+5 og da var det hjerteslag, sparking og vinking der inne. Nå er det gått en uke siden da, men jeg har ingen mistanke om at ting har endret seg (uten at det er noen garanti). Jeg er fryktelig sliten om dagen og er 80% sykmeldt. Lite oppkast, men null krefter uansett hvor sunt jeg spiser. Går noen småturer med hunden hver dag, men det er det jeg orker. Har hørt rykter om at det pleier å bedre seg etter 12. uke, så jeg krysser fingrene.

 

Hvis dere prøver igjen, så ønsker jeg deg masse lykke til og sender deg alt babystøvet jeg finner. Hvis dere kaster inn håndkleet etter denne nedturen, så har du min full forståelse og medfølelse. Tenker på deg uansett og sender deg en god klem <3

[skunkenblomst]

Takk for omtanken jenter, dere er verdens beste

Mrs Impatient; Han har jo goood tid på å snu seg enda.tipper dette går helt fint!

 

Savner Ulvinne, håper virkelig det går bra med deg og spiren din!

 

Klem til alle

Stor klem til deg Cayenne! Jeg føler så med deg.

Min lille spire døde også i uke 8. Fant det ut på ul i uke 9 og da hadde vi sett bankende hjerte i uke 7. Skulle ha tatt Duotest nå neste uke..

Jeg tenkte også aldri mer, men nå allerede 2 uker etter medisinsk abort, gleder jeg meg til å prøve en siste gang..

[**Cayenne**]

Ja, jeg så det Skunkenblomst - så trist Klem til deg også

Hvor gammel er du? Du må bli med her på oss over 30 så vi kan følge hverandre - her er vi mange i samme båt!

[Minnimusa]

Jeg må bare gi deg en stor klem Cayenne!! Gleda meg til å kanskje ligge på hvert vårt østlandssykehus samtidig med nurket i armene. Siden jeg fortsatt er dårlig og haug med symptomer så håper jeg denne spira sitter her. ❤️❤️❤️

[Bethlisa]

Så forferdelig trist Cayenne Ønsker deg all lykke til fremover. Måtte spiren sitte snart igjen og da i 9 mnd.

 

Sender over en stor klem.

[utålmodig82]

Er innom her igjen en tur.

 

Cayenne: Å nei og nei Jeg er SÅ lei meg for at du mistet. Føler med deg 150% og sender mange varme klemmer. MA er helt grusomt. Og det er ekstra ille etter å ha sett fine UL'er med bankende hjerte og alt bra. Jeg hadde jo min UL i uke 10, alt helt flott og beskjed om at nå var det bare å glede seg. Uken etter døde fosteret. Slik gir en enorm påkjenning psykisk, og selvsagt også hos dine barn som også gledet seg. Dere har all min medfølelse akkurat nå! Forøvrig synes jeg det var helt rett av deg å fortelle sannheten når du var så dårlig at ungene blir redde for deg. Og, jeg synes du har helt rett i at død er en del av livet. Og også det å miste under graviditet. Man kan ikke skjerme barn for alt som er trist her i livet heller. Malen man glansbilde kan fallet bli stort den dagen virkeligheten treffer. Sier ikke med det at man SKAL fortelle barn om graviditet før men er 12 uker hvis det ikke er grunn til det. Men du hadde absolutt grunn. Støtter deg i den avgjørelsen for å si det sånn. Men, endel opplever også å miste senere enn de "magiske" 12 ukene. Jeg oppdaget min MA i uke 13, ved en tilfeldighet. Kunne blitt mye senere. Så man kan ikke sette uketall på sånt heller egentlig. Ting kan dessverre skjer uansett. Jeg er uenig med denne anonym i det meste egentlig, og jeg tør å stå for det...

 

Her har TR kommet igjen etter MA'en for 4 uker siden. TR kom 4 dager etter el, slå den

Men nå er det bare å se fremover, få tiden til å gå. Det er ekstra kjedelig å miste første gangen, mange andre har barn som holder de opptatte i etterkant, men jeg sliter med å få tiden til å gå. Men blir bedre og bedre. De fire ukene har gått litt fort egentlig. Måtte de neste to frem til el igjen også gå fort! Da har jeg fått resept på progesteronstøtte jeg skal ta etter el pga utrolig korte lutealfaser. Får se om det øker sjansene for å bli gravid igjen etterhvert Tok "bare" 5 mnd sist da, uten noe hjelp. Men gynekolog var enig i at jeg absolutt bør prøve med progesteronstøtte heller enn å håpe på en god måned hormonmessig. 

 

Føler ganske mye på angsten for å kanskje aldri skulle får barn akkurat nå. Og kjefter på meg selv både for å ha drøyd dette så lenge (straks 33 år) og at jeg har brukt p-piller "hele livet" omtrent. Dumme meg

[skunkenblomst]

Ja, jeg så det Skunkenblomst - så trist Klem til deg også

Hvor gammel er du? Du må bli med her på oss over 30 så vi kan følge hverandre - her er vi mange i samme båt!

Takk for klem Ceyenne! Det gjør godt! Jeg er 38 år og prøver på nr 3.

Vil gjerne følge deg/dere her på oss over 30, godt å ha noen å skravle med som vet hva man snakker om ❤

God klem og god fredag

[Apex]

Kjære, gode Cayenne ♡ Måtte felle en liten tåre for deg og den lille spira som har falt fra. Det var overraskende, og forferdelig trist å høre. Sender deg en god varm klem og håper du finner litt håp i det at du faktisk har vist kroppen din at du kan bli gravid.

 

Anonyme skitkjerringer gidder jeg sjelden å lese innleggene til, noe så bedrevitende og slemt som dem skal man gjerne leite litt etter for å finne andre steder enn bak anonymiteten. Ble likevel vanskelig å ikke få med seg essensen - om hvorvidt man bør fortelle barn om spirer før uke tolv. Vi mistet vårt lille hjerte i MA og det ble ikke oppdaget før i uke 13 - og jeg tror ikke noen jeg kjenner, små eller store ble traumatisert av å oppleve litt forbigående tristhet. Det vi opplevde derimot - var en god porsjon omsorg og mange fine samtaler med småfolk i vår omgangskrets akkurat hadde fått høre at vi venta baby og som frem til da hadde gledet seg sammen med oss. Det er umulig å skåne barn fra alt som er trist og vondt her i verden, og min mening er at det ikke er ønskelig heller.. Barn trenger også erfaringa i at ting kan være trist men at sånt går over og livet går videre. For det gjør det jo. For de aller fleste av oss, selv om jeg ærlig nok kan fortelle at jeg tenker på den vi mistet innimellom. Livet er skjørt - og ikke for pyser, det har jeg lært!

 

Ville egentlig bare innom og ønske dere ei god helg. Her venter vi på Ole, er spent på hva som kommer av vær og vind.

[Mrs-impatient]

Apex: Her er Ole på døra for fullt! Det blåser og river i vegger og tak! Håper det går bra med dere

 

Var til jordmor på fredag og lille ligger fortsatt i seteleie.. Men han har ikke festet seg. Jordmor sa det var ganske liten sjanse for at han snur seg av seg selv pga han har ligget likedan i mange uker Håper hun tar feil.. Så det blir spennende å se om et par uker (da er jeg 36 uker)! Blir sendt til sykehuset for å sjekke bekken, estimering av størrelse på baby og samtale med lege om vaginal forløsning eller keisersnitt.

 

God helg til alle :)

[Corneliuss]

Cayenne; jeg er så lei meg på dine vegne. Sitter med tårer i øynene. Du må ha troen på at det går for den lille kommer til slutt, men dette var utrolig tøft siden det hadde gått så lang tid. Det var en skikkelig nedtur for vi heiet så på deg alle mann. Sender en lykketanke til deg

 

Pa anonym; les gjennom hvordan du skriver på første innlegg. Blir bare enda værre av at du setter anonym for da tror du vel at alt er greit å skrive. Maken til arrogant og anklagende tone har jeg knapt sett het inne før. Begynne å true med barnevern på en sånn sak sier jo litt (uansett om du var sterkt uenig i at de sa dette til sine barn). Kan ikke forstå at du skal ha en jobb som gjør deg egnet til å uttale deg. Ro deg ned og tenk på dine egne kommunikasjonsevner og timing ikke minst. Høres ut som du er 18 år og prøver å true med barnevernet for å gjøre deg viktig. Du skylder cayenne en unnskyldning. Uavhengig om du mener at hun burde sagt noe eller ei.

[**Cayenne**]

Tusen takk for omtanken jenter, det betyr mye Har ikke overskudd til å skrive så mye for tiden, men ønsker alle lykke til med prøving, testing, ruging etc. framover.

 

Blir snart ut i sola her, ønsker dere en deilig og avslappende søndag! 🌞

[Vinterblomst]

God søndag kjære Cayenne ♡♡ føler sorgen din. Godklem!

Her er litt snø overført til regn. Har heldigvis fått en fin tur ute med lillegull ♥

[Fisken2012]

Åååå....har el i disse dager...men er så usikker på om jeg tørr å prøve igjen...har nå mistet 5 ganger på 2,5 år...er så redd for å miste igjen...også må jeg bruke masse medisiner også...blant annet sprøyte hver dag....har så lyst på et barn til, men kjenner at frykten er så stor...og jeg har liksom ingen garanti for at det skal gå denne gangen heller....

 

Huff, det var dagens utblåsning og hjertesukk fra meg

 

Hvordan går det med deg Cayenne? Tenker på deg <3

 

Ellers håper jeg dere har hatt en fantastisk morsdag