Jeg er sikkert egoistisk og sånt, men (streik)

[Rivjernet]

Jeg har 5 års høyskoleutdannelse og får faen meg bare 340 000 kr i full stilling, mens nabokjerringa med KUN videregående og et kurs tjener rundt 400 000!

Så takk til de som streiker, hadde lønna i omsorgsyrker (inkl bhg) vært bedre, så hadde man sluppet sånt!

Da lurer jeg virkelig på hva du er utdannet som??

[Anonym bruker]

Flere her som hevder at streiken ikke er stoppet fordi den foreløpig ikke har gått ut over helse og liv enda. En annen hevdet at arbeidsgiver skal merke at fagpersoner ikke er tilstede lenger, at de trengs......

 

Vel, for min del har de allerede overskredet grensen for helse og liv, og definitivt grensen for yrkesmoral! I mitt yrke hadde jeg i dag en klient som fortalte at denne hadde mistet sin daglige hjelp fra hjemmesykepleien de siste fem dagene, og ikke får hjelp heller med det første hvis streiken fortsetter. Den hjelpen personen får er absolutt nødvendig med tanke på å forebygge alvorlig, mulig fatale følger - noe de lokale, kommunale sykepleierne har vurdert at det ikke er... tross at de sitter på denne personens journal som viser tilstanden fullt ut.

Jeg tok en telefon til kommunens vaktavdeling og blir der møtt av en sykepleier som klager over at hun ikke er tatt ut i streik og at jeg må ha forståelse for at de ikke kan ta seg av alle når de er i streik. Tålmodig forklarte jeg situasjonen og hva følgene av deres beslutning sansynligvis kan bli om de ikke gjenoppretter den nødvendige hjelpen personen trenger. Nevnte sykepleier fortsatte å argumentere med at de ikke kan gjøre noe når de ikke har folk nok på jobb pga at de er tatt ut i streik. Igjen måtte jeg forklare at de ikke har lov å ta ut så mange i streik at det går ut over helse eller liv. Sykepleier fortsatte å holde på sitt, til tross for at jeg fortalte at personen allerede begynte å få første symptom på at kroppen fungerer dårligere pga den manglende hjelpen. Først når jeg truet med å ta dette hele veien i systemet i morgen fikk jeg en halvveis lovnad om at de "vil se på saken". Jeg krevde et klart ja eller nei til om de vil gjenopprette hjelpen til personen - noe jeg ikke fikk, annet enn at de "får vel hjelpe personen i morgen tidlig, da".

Det vil si at jeg må ringe både i morgen og fredag for å sikre meg at denne personen får hjelp. Spesielle omstendigheter gjør at denne personen er i meget økt risiko for alvorlige følger pga dette - likevel er altså en kommunal sykepleier uvillig til å se fagligheten i dette... fordi de "tross alt er i streik".

Er egentlig denne kommunen tjent med å ha slike såkalte fagpersoner i arbeid? Jeg tør påstå at i dette spesielle tilfellet så ville til og med en ufaglært se nødvendigheten av denne hjelpen...

 

Ja, jeg er klar over at denne sykepleieren har noen over seg, men dette er en beslutning som et team av kommunens fagpersoner har tatt når de skulle vurdere hvem som kan "greie seg" uten hjelp under streiken. Et team av såkalte fagpersoner. Et team av såkalte fagpersoner som ikke tør - eller vil - stå opp ift fagforbundet og hevde at det de gjør faktisk ikke på noen måte kan forsvares faglig og at de derfor må få dispensasjon.

 

Den personen jeg her har nevn er en av dem som typisk blir ofret på streikealteret - langt opp i årene, ikke vant med å "kreve sin rett", og skjer det noe med denne personen så er det ingen som vil varsle fordi "personen var jo så gammel at det nok var alderen som gjorde at personen døde".

Er dette noe vi vil godta for å hevde vår rett til å streike? Nå tar jeg tak i akkurat denne saken, men hva med alle de andre eldre og syke rundt om i landet som ikke har noen som kan eller tør ta deres kamp? Er det greit for oss at x antall eldre dør eller blir sykere - og ingen vil spørre om årsaken var manglende hjelp under streiken? Er det greit at mange eldre rundt om i landet kanskje påføres liggesår fordi de ikke får kommet ut av sengen pga streiken? For de som har sett store liggesår - og hvor fort disse kan utvikle seg - så vet man at det handler om disses helse.

 

Helsesektoren har et spesielt ansvar ift hvem og hvor mange de tar ut i streik - og jeg har i år igjen sett at de ikke alle steder greier å gjøre dette på en forsvarlig måte. Hvordan kan fagforeningsledere stå frem og si at streiken ikke går ut over liv og helse hvis ikke forbundets medlemmer melder fra når det faktisk går ut over liv og helse???

 

I utgangspunktet er jeg for streikeretten, men jeg ser ikke at det fungerer slik det bør når man velger å sette sin medmenneskelighet og faglighet til side for "sakens skyld".

At mange fortjener høyere lønn - utvilsomt. Er denne streiken beste måten å få det til - tvilsomt.

 

Hilsen helsearbeider med lenger utdanning enn flere som er nevnt her, men lavere lønn og ingen frynsegoder tross privat sektor....

[Gjest UndrendeUllteppe]

Jeg må helt ærlig si at med stengte barnehager og ingen familie i mils omkrets, og uten lov å bruke egenmelding eller sykt barn-dager, fordi det «bare» er streik, så er nå min eventuelle lønnsøkning snart oppspist i permisjon uten lønn-dager...

[Gjest UndrendeUllteppe]

Jeg må helt ærlig si at med stengte barnehager og ingen familie i mils omkrets, og uten lov å bruke egenmelding eller sykt barn-dager, fordi det «bare» er streik, så er nå min eventuelle lønnsøkning snart oppspist i permisjon uten lønn-dager...

 

Og da snakker vi for hele året.

[Kortslutning]

 

Er man stat eller kommuneansatt har man jobb for livet. Man mister den ikke pga nedbemanning, da blir man flyttet på og gitt en annen stilling.

 

Er du helt på jordet eller?? Det du ikke kan noe om, bør du heller ikke uttale deg så bastant om!

Jo, man kan så absolutt miste jobben i det statlige også. Min enhet la ned 3 avdelinger for ikke så lenge siden. Og noen fikk tilbud om jobb i andre deler av etaten, mens de andre mistet jobben og måtte finne seg noe annet.

 

Sitte der å tro at alle stat/kommuneansatte har jobb for resten av livet er naivt!

[Gjest meg mamma?]

Jeg er helt i mot streiken. Jeg er heeelt fullstendig i mot at fordi de vil ha mer lønnså skal de la det gå utover de svakeste i samfunnet. Helt feil tidspunkt og måte å streike på. Han forbundslederen minner meg om en sytete liten unge som vil ha mere lønn fordi naboen kjører bedre bil en han.

 

Også er det argumentet for å friste flere inn i yrket. Feil, det feiler gang på gang med lønnsøkning! Det må andre virkemidler inn, folk velger bort omsorgsyrker pga turnus og arbeidsforhold IKKE nødvendigvis lønn. For lønna er faktisk ikke så aller værst sett i lys av andre arbeidsgrupper med samme utdanningsnivå.

 

Nå må vi åpne øynene og begynne å ta inn over oss hva annet som skjer her i verden, europa er i ferd med å kollapse!

 

Tuller du. Lønna er ikke så aller værst.......?

 

Jeg jobber som pedagogisk leder i barnehage med ansvar for 16 1-2 åringer. Jobber 100 % og mer enn det med all planlegging og forberedelser. Har utbetalt 19000 i mnd, ikke fortell meg at det er en anstendig lønn for å ta vare på det kjæreste foreldre har.

 

For meg er lønna absolutt en faktor i om jeg orker å fortsette å jobbe med dette i mange år fremover. Jeg elsker jobben og barna "mine", men konstant tidspress, underbemanning, dårlig samvittighet og dårlig betaling gjør at jeg og mange andre tenker på om en burde jobbe med noe annet. Selvfølgelig vil bedre lønn friste flere til yrket. Jeg har gått tre år på høyskole for å få utbetalt lusne 19000 i mnd. Jeg synes faktisk ikke det er bra nok

 

 

Man kan ikke argumentere med nettolønn. Nettolønn er etter skatt, og bestemmes av skattetrekket til hver enkelt. Skal du argumentere, må du argumentere med bruttolønn. Hvor mye har du i årslønn/månedslønn? Og nei, 19 000 er ikke allverdens utbetalt, men hvor skal lønnsgalloppen ende hvis alle skal få den lønnen de mener at de fortjener? Hver gang det er lønnsoppgjør så stiger prisene på mat og andre ting man trenger og spiser opp lønnsøkningen så man ikke sitter igjen med noe mer i praksis en året før. Det går ut over de lavtlønte, ikke de høytlønte.

 

360000 i året. Det er ikke snakk om å få den lønnen vi fortjener, for det får vi nok desverre aldri. Men snakk om få en lønn som en kan leve greit av. Hvorfor er det sånn at de som jobber med mennesker er de minst verdsatte i samfunnet

[LilleVilje]

Det er naivt å tro at pasienter får bedre pleie og at helsepersonell får bedre tid hvis de får høyere lønn. Stat og kommune har budsjetter å forholde seg til. Hvis lønnsnivået øker, må de redusere på timeforbruket for å klare budsjettene sine, på hvilken måte er dette bra?

 

Er man stat eller kommuneansatt har man jobb for livet. Man mister den ikke pga nedbemanning, da blir man flyttet på og gitt en annen stilling. Pensjonen er gullkantet sammenlignet med det mange som jobber privat har. Produktiviteten i det offentlige er latterlig lav sammenlignet med det private, fordi private bedrifter er avhengige av overskudd for å overleve. Stat og kommune får tilskudd, og de går ikke konkurs dersom de bommer på budsjettene sine.

 

Dere stat og kommuneansatte som påstår at de som ikke er organisert og de som jobber privat snylter på godene som streikevillige fagforeningsmennesker klarer å få til; er dere så bortskjemte at dere tror at alle som jobber privat får tariff og har alle de tariffbestemte godene som dere har? Eks: god pensjon, IA, betalt tannlegebesøk, legebesøk, betalt pappaperm, forskutterte permisjonspenger slik at dere får feriepenger og en veldig trygg arbeidsplass, for å nevne noe. Det provoserer meg at dere ikke ser verdien i dette! Skal man ha disse godene og betale for det med nettolønn, ser dere at det bare er rett og rimelig at det er litt lønnsforskjell mellom offentlig og privat.

 

Og ja, krisen i Europa er faktisk en faktor i dette. Man må vende nesen utover å se hva som skjer. Det er for sent å vise måtehold når krisen kommer til norge og 30% mister jobbene sine. Industrien våre lider pga høyt lønnsnivå og lav kjøpekraft i europa. Vi er ikke immune mot finanskriser selv om det gikk rimelig bra sist.

 

Jeg har lyst til å kommentere disse godene litt. Betalt tannlege og legebesøk er da bare oppspinn, det skjer i hvert fall ikke her, verken i stat eller kommune. IA-ordningen (inkluderende arbeidsliv) er opp til hver enkelt bedrift å innføre, og jeg har selv jobbet i privat sektor i en bedrift som var IA-bedrift. Betalt pappaperm har da alle norske menn, med unntak av de to ukene ved fødsel - men også det er noe mange private bedrifter har valgt å innføre, så det er ikke et gode som er spesielt for offentlig sektor!

 

Jepp, jeg har en god pensjonsordning. Det skulle bare mangle. Når de som jobber i privat sektor her i fylket tjener dobbelt så mye som meg i årslønn (til og med nyutdannede fagarbeidere kan tjene så mye, ja, det står om det i avisen støtt og stadig), har de nemlig en HELT annen mulighet enn meg til å spare opp til pensjonen. Og å tjene dobbelt så mye er ikke "litt" lønnsforskjell.

 

Min beste venninne er førskolelærer, og hennes mann ingeniør. Han tjener mer enn dobbelt så mye som henne i året. Begge to har en treårig høyskoleutdannelse, hun har ett års lengre ansiennitet fordi hun er ett år eldre, begge to har personalansvar på jobb, og stressnivået på jobb er omtrent likt for dem begge - bare på forskjellig grunnlag. Rettferdig? Hvem av disse to har best mulighet for å legge litt til side for å spare til pensjon?

 

Og det er klart man kan miste jobben i det offentlige også. Jeg vet ikke hvem som innbiller de i privat sektor at så lenge man har jobb i det offentlige, så er det bare å surfe avgårde og sitte på ræva i resten av arbeidslivet, for man er garantert jobb uansett. Det offentlige er også utsatt for nedskjæringer og kutt som gjør at folk må gå.