Herregud.. 20 minutter med skriking nå

[Major HotLips Houlihan]

Det kan jo være greit for noen med feber metoden. Jeg synes ikke den er sååå horribel! Tror dokke unger kan ta skade av å skrike i noen minutter?? Hva tror dokke som skjer i bhg da? Tror dokke virkelig at noen står ved vogna til deg som er vant at noen står ved siden av dem til dei sovna?!!! Da skulle man hatt 1 voksen per 2 barn!

 

Nå vet ikke jeg hva som skjer i hele landets barnehage, men å la barn skrike er ikke gjengs med dagens førende pedagogikk! På min avdeling er det ingen som skriker seg i søvn

 

Jeg vet at legging av små kan være en utfordring, men det beste du gjør,HI, er å lage deg en strategi for hvordan du skal lage gode leggerutiner for barnet ditt. Kan det være en ide å amme barnet og kose litt i stua for så å legge barnet i senga si? Og selvfølgelig bli der til barnet har roet seg? På den måten skiller du amming og legging og sier klart i fra at disse tingene ikke hører sammen. Uansett hva du kommer på så finn en metode som kan funke for dere og hold på den! Lykke til!

[Anonym bruker]

Ingen i vår barnehage som skriker seg i søvn av den praktiske årsak at de da vekker de andre sovende barna. Vil ikke barnet sove, triller vi litt eller tar det opp, prøver litt senere eller sier til foreldrene at barnet ikke ville sove i dag. Jeg har jobbet i 5 ulike barnehager de sist 18 årene, aldri har vi forlatt et gråtende barn i vogn eller soverommet i barnehagen. Som sagt, både av hensyn til barnet selv, men også fordi det er andre sovende barn som kan vekkes av skrik.

[2 hjertegull :)]

Hele norge enda? Sa jeg det? Snakker om egne erfaringer og de jeg kjenner andre enn det kan jeg ikke uttale meg om, så at jeg prater for hele norge for stå for din regning.

Om jeg vet 100 %...ja kan vel si det siden ingen av barna verken er utilpass eller usikker av seg, men kjernesunne unger.

Gamble på det? Synes jeg ikke gambler, som det står på stort sett alle sidene "nyere forskning viser". Jo takk jeg har lest masse om nyere forskning, og det blir både motbevist, samt går helt andre veier enn opprinnelig.

Det er da mange forskere som mener mye rart, skulle jeg hørt på alle hadde jeg blitt sprø, og min gravide samboer sier at skulle hun hørt på alt som står på nettet kan hun bare holde seg i sengen i 40 uker.

Som en fyr sa så bra der, hadde ferber vært skadelig er det ganske mange mennesker av forrige generasjon som ville gådd som psykiske kasuser.

Sier ikke at jeg har rett, men at jeg velger den veien for nyere forskning har jeg mistet mye av respekten for.

Kan sikkert finne mye forskning hvis jeg vil på at den nyere forskningen bare er tull

 

Hmm, nå er det jo faktisk slik at det er mange "fra den tiden" som går rundt som psykiske kasuser, som du så fint sier. Fokus på psykisk helse er blitt bedre heldigvis, så mange får hjelp.

 

Hvis du tror du kan finne mye forskning som sier at den forskingen jeg snakker om bare er tull, så tar jeg deg på ordet og ber deg gjøre det. Det hadde vært intressant å lese, for jeg har ikke funnet noe!

 

Og at din gravide samboer skal holde senga i 40 uker? Det har ingenting med saken og gjøre, og ditt forsøk på å være morsom mislyktes desverre...

[Anonym bruker]

Et barn skal ALDRI gråte seg i søvn, det er min mening.

 

Enkel barnepsykologi, et barn som blir avvist minsker gråten sin ellers, fordi barnet kan oppleve å ikke bli hørt, og dermed er det ikke noen vits i å gråte.

Utviklingen av empati hos barn kommer av at foreldrene viser kjærlighet, kos og klem, og ikke avviser.

Det var bare et par eksempler.

 

Man kan være bestemt til et barn uten å la barnet ligge å gråte.

 

En annen ting. Vet dere i det heletatt hvorfor et barn ikke vil sove?

Barn vil ha kos og kjærlighet av mamman og pappan sin, og barn er redde for at mamma og pappa ikke er der når de våkner.

Det har jeg lest i utallige barnebøker. Og når jeg vet det, så klarer jeg heller ikke la barnet mitt skrike seg i søvn.

Enig med hjertegull. Det er grusomt! Et barn TAR faktisk skade av det.

 

Visste dere forresten at det første året i et barns liv er det aller viktigste og mest avgjørende? Avgjørende for hvordan barnet blir og har det.

Det er motivasjon til å gjøre mest mulig rett.

 

 

Finn andre metoder Jeg har aldri hatt problemer med å få min gutt til å sove. Mett i magen, kos og klem. Jeg sitter med han en god stund etter han har lagt seg, synger en sang, holder han i hånden og sier jeg er glad i han og går ut. Da er han trygg. Så kommer jeg inn igjen litt etterpå uten at han har grått, fordi han skal vite at jeg er der. Det skaper trygghet til å sove, trøtthet, og kveldsrutiner.

[Anonym bruker]

Finn andre metoder Jeg har aldri hatt problemer med å få min gutt til å sove. Mett i magen, kos og klem. Jeg sitter med han en god stund etter han har lagt seg, synger en sang, holder han i hånden og sier jeg er glad i han og går ut. Da er han trygg. Så kommer jeg inn igjen litt etterpå uten at han har grått, fordi han skal vite at jeg er der. Det skaper trygghet til å sove, trøtthet, og kveldsrutiner.

 

Men hvis du aldri har hatt problemer med å få barnet til å sove hvordan kan du egentlig uttale deg da? Tror du at foreldre som lar ungene gråte litt for ¨å lære og sove ikke har prøvd de fleste andre ting først?

 

Jeg har to barn og ingen av dem har roet seg ved at jeg har sittet inne, holdt i hånden, strøket osv. Jeg har hatt rutiner, gitt dem trygghet, vært rolig, passet på at de ikke har vært overtrøtte, men allikevel har begge to vært av typen som hverken har tatt smokk, kos, klut e.l og hylt med en gang de har truffet madrassen.

 

Så med begge to har jeg bysset og ammet i søvn det første året før jeg har bestemt at nå er det nok. Fordi jeg har bysset de i søvn har de som regel våknet flere ganger hver kveld og så er det på'n igjen. Så etter det første året har jeg rolig forklart at ikveld skal de lære å sove alene. Begynt først med å bare sitte stille på rommet og gradvis flyttet meg bort. Har blitt en del gråting, men etter en drøy uke har begge lagt seg fint ned og sovet hele kvelden og natten siden.

 

Og jeg er sammen dem hele dagen og koser og gir kjærlighet, så har liten tror på at de ti minuttene med skrik på slutten av dagen gir varige skader på hjernen til ungene mine. Skam på dere som skremmer usikre mammaer med å si sånt.

 

Men synes ikke at denne metoden egner seg før barnet har rundet året da. Mindre barn må heller få de stimuliene de trenger.

[2 hjertegull :)]

Finn andre metoder Jeg har aldri hatt problemer med å få min gutt til å sove. Mett i magen, kos og klem. Jeg sitter med han en god stund etter han har lagt seg, synger en sang, holder han i hånden og sier jeg er glad i han og går ut. Da er han trygg. Så kommer jeg inn igjen litt etterpå uten at han har grått, fordi han skal vite at jeg er der. Det skaper trygghet til å sove, trøtthet, og kveldsrutiner.

 

Men hvis du aldri har hatt problemer med å få barnet til å sove hvordan kan du egentlig uttale deg da? Tror du at foreldre som lar ungene gråte litt for ¨å lære og sove ikke har prøvd de fleste andre ting først?

 

Jeg har to barn og ingen av dem har roet seg ved at jeg har sittet inne, holdt i hånden, strøket osv. Jeg har hatt rutiner, gitt dem trygghet, vært rolig, passet på at de ikke har vært overtrøtte, men allikevel har begge to vært av typen som hverken har tatt smokk, kos, klut e.l og hylt med en gang de har truffet madrassen.

 

Så med begge to har jeg bysset og ammet i søvn det første året før jeg har bestemt at nå er det nok. Fordi jeg har bysset de i søvn har de som regel våknet flere ganger hver kveld og så er det på'n igjen. Så etter det første året har jeg rolig forklart at ikveld skal de lære å sove alene. Begynt først med å bare sitte stille på rommet og gradvis flyttet meg bort. Har blitt en del gråting, men etter en drøy uke har begge lagt seg fint ned og sovet hele kvelden og natten siden.

 

Og jeg er sammen dem hele dagen og koser og gir kjærlighet, så har liten tror på at de ti minuttene med skrik på slutten av dagen gir varige skader på hjernen til ungene mine. Skam på dere som skremmer usikre mammaer med å si sånt.

 

Men synes ikke at denne metoden egner seg før barnet har rundet året da. Mindre barn må heller få de stimuliene de trenger.

 

Skjønner ikke helt tankegangen din her.. Mindre barn, altså de under året, skal få de stimuliene de trenger, men ikke eldre barn? Ser du ikke hvor latterlig det høres ut?

 

Kom ikke med "skam dere" kortet her, frøken! Jeg HAR faktisk hatt problemer med leggingen da jenta mi var liten, så jeg vet hva jeg snakker om. Med en mann som jobbet borte, så falt alt naturlig nok på meg. Jeg kom også dit at jeg vurderte ferber, for det anbefalte helsesøster. Makan til tullkjærring! Jeg er så sinnsykt glad jeg fant dette forumet på den tiden, og fikk servert informasjon om mulige skader. Hvis ikke hadde jeg nok mest sannsynlig fulgt helsesøsters råd og utført denne grusomme greia på jenta mi, for jeg hadde da ikke tenkt på muligheten for at det kunne være skadelig. Det kom jo fra helsesøster!

Derfor ønsker jeg sterkt å opplyse andre mødre om farene. Og jeg skammer meg IKKE!

 

Edit: Og forresten, du sier dere har fine dager med masse kos og kjærlighet. Har du en god følelse inni deg når barna dine gråter seg i søvn, og sovner ulykkelig? Det siste de opplever før de sovner er tristhet!

Jeg vil at mitt barn skal sovne med et smil om munnen, lykkelig og glad fordi vi har hatt en fin dag!

åh, jeg grøsser ved tanken på at noen synes det er greit å gråte seg i søvn, barn som ikke har andre kommunikasjonsmåter enn gråten sin..

 

For ikke snakke om ordtaket: "Du skal ikke la solen gå ned over din vrede". Man bør ikke skilles som uvenner, løpe fra hverandre i raseri. Enn hvis det skjer noe? Hva om det skulle skje noe med oss eller barnet om natten? Hadde ikke kunnet tilgi meg selv.. Ikke misforstå, jeg mener ikke at gråting tar livet av barna, men HVIS noe skulle skje, som hadde kommet til å skje uansett, så hadde det vært værre om man hadde skiltes som uvenner.

 

Beklager, jeg blir så engasjert at det er vanskelig å ordlegge seg innimellom

Endret 4. mai 2012 av 1hjertegull+junispire

[Anonym bruker]

Finn andre metoder Jeg har aldri hatt problemer med å få min gutt til å sove. Mett i magen, kos og klem. Jeg sitter med han en god stund etter han har lagt seg, synger en sang, holder han i hånden og sier jeg er glad i han og går ut. Da er han trygg. Så kommer jeg inn igjen litt etterpå uten at han har grått, fordi han skal vite at jeg er der. Det skaper trygghet til å sove, trøtthet, og kveldsrutiner.

 

Men hvis du aldri har hatt problemer med å få barnet til å sove hvordan kan du egentlig uttale deg da? Tror du at foreldre som lar ungene gråte litt for ¨å lære og sove ikke har prøvd de fleste andre ting først?

 

Jeg har to barn og ingen av dem har roet seg ved at jeg har sittet inne, holdt i hånden, strøket osv. Jeg har hatt rutiner, gitt dem trygghet, vært rolig, passet på at de ikke har vært overtrøtte, men allikevel har begge to vært av typen som hverken har tatt smokk, kos, klut e.l og hylt med en gang de har truffet madrassen.

 

Så med begge to har jeg bysset og ammet i søvn det første året før jeg har bestemt at nå er det nok. Fordi jeg har bysset de i søvn har de som regel våknet flere ganger hver kveld og så er det på'n igjen. Så etter det første året har jeg rolig forklart at ikveld skal de lære å sove alene. Begynt først med å bare sitte stille på rommet og gradvis flyttet meg bort. Har blitt en del gråting, men etter en drøy uke har begge lagt seg fint ned og sovet hele kvelden og natten siden.

 

Og jeg er sammen dem hele dagen og koser og gir kjærlighet, så har liten tror på at de ti minuttene med skrik på slutten av dagen gir varige skader på hjernen til ungene mine. Skam på dere som skremmer usikre mammaer med å si sånt.

 

Men synes ikke at denne metoden egner seg før barnet har rundet året da. Mindre barn må heller få de stimuliene de trenger.

 

Skjønner ikke helt tankegangen din her.. Mindre barn, altså de under året, skal få de stimuliene de trenger, men ikke eldre barn? Ser du ikke hvor latterlig det høres ut?

 

Kom ikke med "skam dere" kortet her, frøken! Jeg HAR faktisk hatt problemer med leggingen da jenta mi var liten, så jeg vet hva jeg snakker om. Med en mann som jobbet borte, så falt alt naturlig nok på meg. Jeg kom også dit at jeg vurderte ferber, for det anbefalte helsesøster. Makan til tullkjærring! Jeg er så sinnsykt glad jeg fant dette forumet på den tiden, og fikk servert informasjon om mulige skader. Hvis ikke hadde jeg nok mest sannsynlig fulgt helsesøsters råd og utført denne grusomme greia på jenta mi, for jeg hadde da ikke tenkt på muligheten for at det kunne være skadelig. Det kom jo fra helsesøster!

Derfor ønsker jeg sterkt å opplyse andre mødre om farene. Og jeg skammer meg IKKE!

 

Nei jeg synes ikke det er latterlig å forvente mer av barne jo eldre de blir. Jeg sender barna mine til bhg når det er ett år selv om de gråter i begynnelsen når jeg forlater dem. Jeg setter flere og flere krav om oppførsel og hva som er godtatt. Det kalles oppdragelse. Og det kommer med alderen. Og for meg føler jeg meg trygg på at ettåringen min har forståelse om at mamma er her i rommet og det er trygt. og det er greit at hun protesterer men nå er det på tide å lære noe nytt. å bysse en unge på 10 kilo i timesvis hver kveld til hun av seg selv bestemte at det var nok var ikke ett alternativ.

[2 hjertegull :)]

Finn andre metoder Jeg har aldri hatt problemer med å få min gutt til å sove. Mett i magen, kos og klem. Jeg sitter med han en god stund etter han har lagt seg, synger en sang, holder han i hånden og sier jeg er glad i han og går ut. Da er han trygg. Så kommer jeg inn igjen litt etterpå uten at han har grått, fordi han skal vite at jeg er der. Det skaper trygghet til å sove, trøtthet, og kveldsrutiner.

 

Men hvis du aldri har hatt problemer med å få barnet til å sove hvordan kan du egentlig uttale deg da? Tror du at foreldre som lar ungene gråte litt for ¨å lære og sove ikke har prøvd de fleste andre ting først?

 

Jeg har to barn og ingen av dem har roet seg ved at jeg har sittet inne, holdt i hånden, strøket osv. Jeg har hatt rutiner, gitt dem trygghet, vært rolig, passet på at de ikke har vært overtrøtte, men allikevel har begge to vært av typen som hverken har tatt smokk, kos, klut e.l og hylt med en gang de har truffet madrassen.

 

Så med begge to har jeg bysset og ammet i søvn det første året før jeg har bestemt at nå er det nok. Fordi jeg har bysset de i søvn har de som regel våknet flere ganger hver kveld og så er det på'n igjen. Så etter det første året har jeg rolig forklart at ikveld skal de lære å sove alene. Begynt først med å bare sitte stille på rommet og gradvis flyttet meg bort. Har blitt en del gråting, men etter en drøy uke har begge lagt seg fint ned og sovet hele kvelden og natten siden.

 

Og jeg er sammen dem hele dagen og koser og gir kjærlighet, så har liten tror på at de ti minuttene med skrik på slutten av dagen gir varige skader på hjernen til ungene mine. Skam på dere som skremmer usikre mammaer med å si sånt.

 

Men synes ikke at denne metoden egner seg før barnet har rundet året da. Mindre barn må heller få de stimuliene de trenger.

 

Skjønner ikke helt tankegangen din her.. Mindre barn, altså de under året, skal få de stimuliene de trenger, men ikke eldre barn? Ser du ikke hvor latterlig det høres ut?

 

Kom ikke med "skam dere" kortet her, frøken! Jeg HAR faktisk hatt problemer med leggingen da jenta mi var liten, så jeg vet hva jeg snakker om. Med en mann som jobbet borte, så falt alt naturlig nok på meg. Jeg kom også dit at jeg vurderte ferber, for det anbefalte helsesøster. Makan til tullkjærring! Jeg er så sinnsykt glad jeg fant dette forumet på den tiden, og fikk servert informasjon om mulige skader. Hvis ikke hadde jeg nok mest sannsynlig fulgt helsesøsters råd og utført denne grusomme greia på jenta mi, for jeg hadde da ikke tenkt på muligheten for at det kunne være skadelig. Det kom jo fra helsesøster!

Derfor ønsker jeg sterkt å opplyse andre mødre om farene. Og jeg skammer meg IKKE!

 

Nei jeg synes ikke det er latterlig å forvente mer av barne jo eldre de blir. Jeg sender barna mine til bhg når det er ett år selv om de gråter i begynnelsen når jeg forlater dem. Jeg setter flere og flere krav om oppførsel og hva som er godtatt. Det kalles oppdragelse. Og det kommer med alderen. Og for meg føler jeg meg trygg på at ettåringen min har forståelse om at mamma er her i rommet og det er trygt. og det er greit at hun protesterer men nå er det på tide å lære noe nytt. å bysse en unge på 10 kilo i timesvis hver kveld til hun av seg selv bestemte at det var nok var ikke ett alternativ.

 

Herregud, du kan ikke argumentere når du går glipp av hele poenget! Hvis du er i rommet, så er hun ikke alene, ergo det er ikke ferber. Det er gråting alene som er potensielt skadelig, og det blir helt teit å diskutere når man tydeligvis ikke diskuterer det samme!

[Tigerpote]

For noe tull og dilldall. Ferber er ikke skadelig å bruke. Jeg var nødt til å bruke det på jenta mi da hun var bortimot året og vi brukte 6 timer på legging og hundre oppvåkninger i løpet av en natt.

 

Når barnet belønnes med vugging, amming, bussing, sang, kyss og kos når det våkner er det såklart attraktivt å våkne igjen!

 

Allerede da hun var 5 mnd gammel mente helsesøster at jeg måtte bruke Ferber på henne, men jeg orket ikke å gjøre det siden hun var så liten enda. Vi flyttet, jenta var rundt et år, og også denne helsesøsteren sa at nå MåTTE jeg la henne skrike, ellers ville jeg sitte der med en 4-åring som var umilig å legge.

 

Det tok 2-3 kvelder, så var det gjort. Jenta har absolutt ikke tatt skade av det, hun er trygg, livlig, aktiv, sta og finner på masse sprell Så merkelig at fagfolk anbefaler Ferber hvis det er så grusomt da?

 

Dere som har barn som sovner av seg selv, kan bysses i 20 min og så sover de, "søvn uten gråt" osv - dere har faktisk ikke gjort en bedre jobb eller har en metode som fungerer, dere har bare barn som er enklere å legge. Det har med barnets personlighet å gjøre.

[2 hjertegull :)]

For noe tull og dilldall. Ferber er ikke skadelig å bruke. Jeg var nødt til å bruke det på jenta mi da hun var bortimot året og vi brukte 6 timer på legging og hundre oppvåkninger i løpet av en natt.

 

Når barnet belønnes med vugging, amming, bussing, sang, kyss og kos når det våkner er det såklart attraktivt å våkne igjen!

 

Allerede da hun var 5 mnd gammel mente helsesøster at jeg måtte bruke Ferber på henne, men jeg orket ikke å gjøre det siden hun var så liten enda. Vi flyttet, jenta var rundt et år, og også denne helsesøsteren sa at nå MåTTE jeg la henne skrike, ellers ville jeg sitte der med en 4-åring som var umilig å legge.

 

Det tok 2-3 kvelder, så var det gjort. Jenta har absolutt ikke tatt skade av det, hun er trygg, livlig, aktiv, sta og finner på masse sprell Så merkelig at fagfolk anbefaler Ferber hvis det er så grusomt da?

 

Dere som har barn som sovner av seg selv, kan bysses i 20 min og så sover de, "søvn uten gråt" osv - dere har faktisk ikke gjort en bedre jobb eller har en metode som fungerer, dere har bare barn som er enklere å legge. Det har med barnets personlighet å gjøre.

 

Ja, så la barnet skrike, det er ikke det som er poenget. Poenget er at du skal være der med henne/han når det pågår. De skal ikke overlates til seg selv. Sier ikke at du skal bysse, amme, osv osv.. Bare ikke la dem være alene..

Synes det er synd du har følt deg nødt til å bruke ferber, men kanskje hadde du ikke all informasjon tilgjengelig da. Kan jo håpe på det. Og kan videre håpe på at jenta di ikke har tatt skade av det. Det ser du ikke ennå, så du kan ikke påstå det..

 

Det er faktisk ikke mange igjen som anbefaler ferber. Joda, de anbefaler at barna kan skrike litt, men ikke alene.

Noen er det selvfølgelig, men de henger gjerne igjen fra "gamle dager", og har ikke kontroll på ny informasjon.

[Anonym bruker]

Finn andre metoder Jeg har aldri hatt problemer med å få min gutt til å sove. Mett i magen, kos og klem. Jeg sitter med han en god stund etter han har lagt seg, synger en sang, holder han i hånden og sier jeg er glad i han og går ut. Da er han trygg. Så kommer jeg inn igjen litt etterpå uten at han har grått, fordi han skal vite at jeg er der. Det skaper trygghet til å sove, trøtthet, og kveldsrutiner.

 

Men hvis du aldri har hatt problemer med å få barnet til å sove hvordan kan du egentlig uttale deg da? Tror du at foreldre som lar ungene gråte litt for ¨å lære og sove ikke har prøvd de fleste andre ting først?

 

Jeg har to barn og ingen av dem har roet seg ved at jeg har sittet inne, holdt i hånden, strøket osv. Jeg har hatt rutiner, gitt dem trygghet, vært rolig, passet på at de ikke har vært overtrøtte, men allikevel har begge to vært av typen som hverken har tatt smokk, kos, klut e.l og hylt med en gang de har truffet madrassen.

 

Så med begge to har jeg bysset og ammet i søvn det første året før jeg har bestemt at nå er det nok. Fordi jeg har bysset de i søvn har de som regel våknet flere ganger hver kveld og så er det på'n igjen. Så etter det første året har jeg rolig forklart at ikveld skal de lære å sove alene. Begynt først med å bare sitte stille på rommet og gradvis flyttet meg bort. Har blitt en del gråting, men etter en drøy uke har begge lagt seg fint ned og sovet hele kvelden og natten siden.

 

Og jeg er sammen dem hele dagen og koser og gir kjærlighet, så har liten tror på at de ti minuttene med skrik på slutten av dagen gir varige skader på hjernen til ungene mine. Skam på dere som skremmer usikre mammaer med å si sånt.

 

Men synes ikke at denne metoden egner seg før barnet har rundet året da. Mindre barn må heller få de stimuliene de trenger.

 

jeg hadde problemer de første mnd med å få han til å sovne, som alle andre. Ikke nå lengere. Nå har vi rutiner, og funnet at å ikke gi opp er det beste. Kos og kjærlighet. kveldstell og tør bleie. Det funker!

[Anonym bruker]

Finn andre metoder Jeg har aldri hatt problemer med å få min gutt til å sove. Mett i magen, kos og klem. Jeg sitter med han en god stund etter han har lagt seg, synger en sang, holder han i hånden og sier jeg er glad i han og går ut. Da er han trygg. Så kommer jeg inn igjen litt etterpå uten at han har grått, fordi han skal vite at jeg er der. Det skaper trygghet til å sove, trøtthet, og kveldsrutiner.

 

Men hvis du aldri har hatt problemer med å få barnet til å sove hvordan kan du egentlig uttale deg da? Tror du at foreldre som lar ungene gråte litt for ¨å lære og sove ikke har prøvd de fleste andre ting først?

 

Jeg har to barn og ingen av dem har roet seg ved at jeg har sittet inne, holdt i hånden, strøket osv. Jeg har hatt rutiner, gitt dem trygghet, vært rolig, passet på at de ikke har vært overtrøtte, men allikevel har begge to vært av typen som hverken har tatt smokk, kos, klut e.l og hylt med en gang de har truffet madrassen.

 

Så med begge to har jeg bysset og ammet i søvn det første året før jeg har bestemt at nå er det nok. Fordi jeg har bysset de i søvn har de som regel våknet flere ganger hver kveld og så er det på'n igjen. Så etter det første året har jeg rolig forklart at ikveld skal de lære å sove alene. Begynt først med å bare sitte stille på rommet og gradvis flyttet meg bort. Har blitt en del gråting, men etter en drøy uke har begge lagt seg fint ned og sovet hele kvelden og natten siden.

 

Og jeg er sammen dem hele dagen og koser og gir kjærlighet, så har liten tror på at de ti minuttene med skrik på slutten av dagen gir varige skader på hjernen til ungene mine. Skam på dere som skremmer usikre mammaer med å si sånt.

 

Men synes ikke at denne metoden egner seg før barnet har rundet året da. Mindre barn må heller få de stimuliene de trenger.

 

Skjønner ikke helt tankegangen din her.. Mindre barn, altså de under året, skal få de stimuliene de trenger, men ikke eldre barn? Ser du ikke hvor latterlig det høres ut?

 

Kom ikke med "skam dere" kortet her, frøken! Jeg HAR faktisk hatt problemer med leggingen da jenta mi var liten, så jeg vet hva jeg snakker om. Med en mann som jobbet borte, så falt alt naturlig nok på meg. Jeg kom også dit at jeg vurderte ferber, for det anbefalte helsesøster. Makan til tullkjærring! Jeg er så sinnsykt glad jeg fant dette forumet på den tiden, og fikk servert informasjon om mulige skader. Hvis ikke hadde jeg nok mest sannsynlig fulgt helsesøsters råd og utført denne grusomme greia på jenta mi, for jeg hadde da ikke tenkt på muligheten for at det kunne være skadelig. Det kom jo fra helsesøster!

Derfor ønsker jeg sterkt å opplyse andre mødre om farene. Og jeg skammer meg IKKE!

 

Nei jeg synes ikke det er latterlig å forvente mer av barne jo eldre de blir. Jeg sender barna mine til bhg når det er ett år selv om de gråter i begynnelsen når jeg forlater dem. Jeg setter flere og flere krav om oppførsel og hva som er godtatt. Det kalles oppdragelse. Og det kommer med alderen. Og for meg føler jeg meg trygg på at ettåringen min har forståelse om at mamma er her i rommet og det er trygt. og det er greit at hun protesterer men nå er det på tide å lære noe nytt. å bysse en unge på 10 kilo i timesvis hver kveld til hun av seg selv bestemte at det var nok var ikke ett alternativ.

 

Herregud, du kan ikke argumentere når du går glipp av hele poenget! Hvis du er i rommet, så er hun ikke alene, ergo det er ikke ferber. Det er gråting alene som er potensielt skadelig, og det blir helt teit å diskutere når man tydeligvis ikke diskuterer det samme!

 

Men da har du jo ikke lest det første innlegget mitt ordentlig. Jeg skrev helt tydelig at jeg begynte med å sitte inne hos de før jeg i løpet av noen kvelder flyttet med gradvis ut. Så jeg er i rommet til og begynne med å når jeg ser det går bedre begynner jeg å forlate rommet.

[Tigerpote]

For noe tull og dilldall. Ferber er ikke skadelig å bruke. Jeg var nødt til å bruke det på jenta mi da hun var bortimot året og vi brukte 6 timer på legging og hundre oppvåkninger i løpet av en natt.

 

Når barnet belønnes med vugging, amming, bussing, sang, kyss og kos når det våkner er det såklart attraktivt å våkne igjen!

 

Allerede da hun var 5 mnd gammel mente helsesøster at jeg måtte bruke Ferber på henne, men jeg orket ikke å gjøre det siden hun var så liten enda. Vi flyttet, jenta var rundt et år, og også denne helsesøsteren sa at nå MåTTE jeg la henne skrike, ellers ville jeg sitte der med en 4-åring som var umilig å legge.

 

Det tok 2-3 kvelder, så var det gjort. Jenta har absolutt ikke tatt skade av det, hun er trygg, livlig, aktiv, sta og finner på masse sprell Så merkelig at fagfolk anbefaler Ferber hvis det er så grusomt da?

 

Dere som har barn som sovner av seg selv, kan bysses i 20 min og så sover de, "søvn uten gråt" osv - dere har faktisk ikke gjort en bedre jobb eller har en metode som fungerer, dere har bare barn som er enklere å legge. Det har med barnets personlighet å gjøre.

 

Ja, så la barnet skrike, det er ikke det som er poenget. Poenget er at du skal være der med henne/han når det pågår. De skal ikke overlates til seg selv. Sier ikke at du skal bysse, amme, osv osv.. Bare ikke la dem være alene..

Synes det er synd du har følt deg nødt til å bruke ferber, men kanskje hadde du ikke all informasjon tilgjengelig da. Kan jo håpe på det. Og kan videre håpe på at jenta di ikke har tatt skade av det. Det ser du ikke ennå, så du kan ikke påstå det..

 

Det er faktisk ikke mange igjen som anbefaler ferber. Joda, de anbefaler at barna kan skrike litt, men ikke alene.

Noen er det selvfølgelig, men de henger gjerne igjen fra "gamle dager", og har ikke kontroll på ny informasjon.

 

å hjelpes.... Ja, stakkars dumme meg som sikkert ikke hadde alle fakta på bordet...? SYND at jeg brukte Ferber? Nei du, det er det beste rådet jeg noensinne har fått, og som jeg kommer til å bruke igjen du! Jenta mi brukte timesvis på å skulle klare å sove da jeg satt ved siden av sengen hennes med en hånd på magen. Det i seg selv er en belønning, at jeg sitter der sammen med henne. Barn skal sovne av seg selv. At de skriker litt alene går helt fint, og jenta mi har ikke tatt skade av det. Må nesten bare le av slike kommentarer som de du lirer ut av deg

 

Nå legger hun seg, jeg synger noen sanger for henne, så er det god natt. Kort prosess og hun sover godt hele natta dersom det ikke er noe spesielt som sykdom etc.

[Anonym bruker]

For noe tull og dilldall. Ferber er ikke skadelig å bruke. Jeg var nødt til å bruke det på jenta mi da hun var bortimot året og vi brukte 6 timer på legging og hundre oppvåkninger i løpet av en natt.

 

Når barnet belønnes med vugging, amming, bussing, sang, kyss og kos når det våkner er det såklart attraktivt å våkne igjen!

 

Allerede da hun var 5 mnd gammel mente helsesøster at jeg måtte bruke Ferber på henne, men jeg orket ikke å gjøre det siden hun var så liten enda. Vi flyttet, jenta var rundt et år, og også denne helsesøsteren sa at nå MåTTE jeg la henne skrike, ellers ville jeg sitte der med en 4-åring som var umilig å legge.

 

Det tok 2-3 kvelder, så var det gjort. Jenta har absolutt ikke tatt skade av det, hun er trygg, livlig, aktiv, sta og finner på masse sprell Så merkelig at fagfolk anbefaler Ferber hvis det er så grusomt da?

 

Dere som har barn som sovner av seg selv, kan bysses i 20 min og så sover de, "søvn uten gråt" osv - dere har faktisk ikke gjort en bedre jobb eller har en metode som fungerer, dere har bare barn som er enklere å legge. Det har med barnets personlighet å gjøre.

 

 

Feil, feil feil.. For det første, mener du at det bare er 2-3 kvelder barnet skriker, og resten av barndommen sovner trygt, lett og godt med en gang?

For det andre. Det har ikke bare med barnets personlighet. Det er en stor del. men ikke alt. Resten er KUN foreldrene. omgivelsene, tryggheten, metodene, rutinene..

 

Jeg ser heller at dere blir sliten det første eller andre året enn at et lite uskyldig barn som faktisk ikke SKJøNNER hvorfor mamma og pappa går i fra barnet, og lar barnet skrike.

 

Som hjertegull nevnte...

Hvordan liker dere å avslutte dagen selv?

Skrikende eller trygt og godt?

 

Skrikende, men med mannen ved din side hadde vært bedre enn helt alene, ensom, redd og lei deg?

 

jeg vet det kan høres overdramatisk ut, men jeg står fullt og helt på at barn ikke har godt av å skrive alene.

 

Jeg har en svigerfar som jobber som psykolog og kan utrolig mye om oppbyggning av mennesket. Du hadde blitt skremt om du virkelig visste skadene barnet får av febermetoden, og gennerelt barn som skriker mye alene og ikke blir tatt opp. Avvisning er noe av det mest skadlige i hele barndommen.

[2 hjertegull :)]

Jeg velger å ikke sitere, det blir så sinnsykt lange innlegg av det..

 

Jeg skjønner at de som har brukt ferber trenger å forsvare seg selv, og det er helt ok. Jeg har ikke egentlig noe behov for å overbevise dere om at dere har gjort noe feil, ja i mine øyne er det feil... Dere vil nok aldri innrømme det uansett.

MEN, hvis det at infoen kommer kan forhindre at bare ETT barn blir utsatt for ferber, så er det helt fantastisk!

[Anonym bruker]

For noe tull og dilldall. Ferber er ikke skadelig å bruke. Jeg var nødt til å bruke det på jenta mi da hun var bortimot året og vi brukte 6 timer på legging og hundre oppvåkninger i løpet av en natt.

 

Når barnet belønnes med vugging, amming, bussing, sang, kyss og kos når det våkner er det såklart attraktivt å våkne igjen!

 

Allerede da hun var 5 mnd gammel mente helsesøster at jeg måtte bruke Ferber på henne, men jeg orket ikke å gjøre det siden hun var så liten enda. Vi flyttet, jenta var rundt et år, og også denne helsesøsteren sa at nå MåTTE jeg la henne skrike, ellers ville jeg sitte der med en 4-åring som var umilig å legge.

 

Det tok 2-3 kvelder, så var det gjort. Jenta har absolutt ikke tatt skade av det, hun er trygg, livlig, aktiv, sta og finner på masse sprell Så merkelig at fagfolk anbefaler Ferber hvis det er så grusomt da?

 

Dere som har barn som sovner av seg selv, kan bysses i 20 min og så sover de, "søvn uten gråt" osv - dere har faktisk ikke gjort en bedre jobb eller har en metode som fungerer, dere har bare barn som er enklere å legge. Det har med barnets personlighet å gjøre.

 

Ja, så la barnet skrike, det er ikke det som er poenget. Poenget er at du skal være der med henne/han når det pågår. De skal ikke overlates til seg selv. Sier ikke at du skal bysse, amme, osv osv.. Bare ikke la dem være alene..

Synes det er synd du har følt deg nødt til å bruke ferber, men kanskje hadde du ikke all informasjon tilgjengelig da. Kan jo håpe på det. Og kan videre håpe på at jenta di ikke har tatt skade av det. Det ser du ikke ennå, så du kan ikke påstå det..

 

Det er faktisk ikke mange igjen som anbefaler ferber. Joda, de anbefaler at barna kan skrike litt, men ikke alene.

Noen er det selvfølgelig, men de henger gjerne igjen fra "gamle dager", og har ikke kontroll på ny informasjon.

 

å hjelpes.... Ja, stakkars dumme meg som sikkert ikke hadde alle fakta på bordet...? SYND at jeg brukte Ferber? Nei du, det er det beste rådet jeg noensinne har fått, og som jeg kommer til å bruke igjen du! Jenta mi brukte timesvis på å skulle klare å sove da jeg satt ved siden av sengen hennes med en hånd på magen. Det i seg selv er en belønning, at jeg sitter der sammen med henne. Barn skal sovne av seg selv. At de skriker litt alene går helt fint, og jenta mi har ikke tatt skade av det. Må nesten bare le av slike kommentarer som de du lirer ut av deg

 

Nå legger hun seg, jeg synger noen sanger for henne, så er det god natt. Kort prosess og hun sover godt hele natta dersom det ikke er noe spesielt som sykdom etc.

 

hvordan vet du at hun ikke har tatt skade av det? DET er en latterlig uttalelse. Du vet ikke hvordan jenta di hadde vært om du ikke hadde brukt ferbermetoden. De tar skade av det. Spør eksperter på menneskepsykologi, så kan du holde kjeften, for du vet jo faktisk..ingenting..om det

[Anonym bruker]

Hele norge enda? Sa jeg det? Snakker om egne erfaringer og de jeg kjenner andre enn det kan jeg ikke uttale meg om, så at jeg prater for hele norge for stå for din regning.

Om jeg vet 100 %...ja kan vel si det siden ingen av barna verken er utilpass eller usikker av seg, men kjernesunne unger.

Gamble på det? Synes jeg ikke gambler, som det står på stort sett alle sidene "nyere forskning viser". Jo takk jeg har lest masse om nyere forskning, og det blir både motbevist, samt går helt andre veier enn opprinnelig.

Det er da mange forskere som mener mye rart, skulle jeg hørt på alle hadde jeg blitt sprø, og min gravide samboer sier at skulle hun hørt på alt som står på nettet kan hun bare holde seg i sengen i 40 uker.

Som en fyr sa så bra der, hadde ferber vært skadelig er det ganske mange mennesker av forrige generasjon som ville gådd som psykiske kasuser.

Sier ikke at jeg har rett, men at jeg velger den veien for nyere forskning har jeg mistet mye av respekten for.

Kan sikkert finne mye forskning hvis jeg vil på at den nyere forskningen bare er tull

 

Handler ikke om å være totalskadet eller grønnsak etter i før i tidene å ha brukt metoden. Det trenger ikke legges merke til en gang. Men ALT gjør noe med en. Vit det. Og alle barn tar skade avd et. usynlig eller ikke.

[Tigerpote]

Jeg velger å melde meg ut av denne diskusjonen, det blir rett og slett latterlig Barnet mitt har alltid vært trygt, både før, under og etter Ferber. Og ja, Ferber tar faktisk bare noen kvelder, så skjønner barnet at det ikke nytter å tulle, men at natt er natt.

 

Men dere får leve i troen om at det er fordi dere er bedre foreldre, som gir så mye kjærlighet, at barnet rett og slett faller i søvn av seg selv av den grunn.

 

Kan godt nevne til sist at vi alltid har gitt barnet vårt både kjærlighet og trygghet og at rutinene alltid har vært gode.

[Tigerpote]

For noe tull og dilldall. Ferber er ikke skadelig å bruke. Jeg var nødt til å bruke det på jenta mi da hun var bortimot året og vi brukte 6 timer på legging og hundre oppvåkninger i løpet av en natt.

 

Når barnet belønnes med vugging, amming, bussing, sang, kyss og kos når det våkner er det såklart attraktivt å våkne igjen!

 

Allerede da hun var 5 mnd gammel mente helsesøster at jeg måtte bruke Ferber på henne, men jeg orket ikke å gjøre det siden hun var så liten enda. Vi flyttet, jenta var rundt et år, og også denne helsesøsteren sa at nå MåTTE jeg la henne skrike, ellers ville jeg sitte der med en 4-åring som var umilig å legge.

 

Det tok 2-3 kvelder, så var det gjort. Jenta har absolutt ikke tatt skade av det, hun er trygg, livlig, aktiv, sta og finner på masse sprell Så merkelig at fagfolk anbefaler Ferber hvis det er så grusomt da?

 

Dere som har barn som sovner av seg selv, kan bysses i 20 min og så sover de, "søvn uten gråt" osv - dere har faktisk ikke gjort en bedre jobb eller har en metode som fungerer, dere har bare barn som er enklere å legge. Det har med barnets personlighet å gjøre.

 

Ja, så la barnet skrike, det er ikke det som er poenget. Poenget er at du skal være der med henne/han når det pågår. De skal ikke overlates til seg selv. Sier ikke at du skal bysse, amme, osv osv.. Bare ikke la dem være alene..

Synes det er synd du har følt deg nødt til å bruke ferber, men kanskje hadde du ikke all informasjon tilgjengelig da. Kan jo håpe på det. Og kan videre håpe på at jenta di ikke har tatt skade av det. Det ser du ikke ennå, så du kan ikke påstå det..

 

Det er faktisk ikke mange igjen som anbefaler ferber. Joda, de anbefaler at barna kan skrike litt, men ikke alene.

Noen er det selvfølgelig, men de henger gjerne igjen fra "gamle dager", og har ikke kontroll på ny informasjon.

 

å hjelpes.... Ja, stakkars dumme meg som sikkert ikke hadde alle fakta på bordet...? SYND at jeg brukte Ferber? Nei du, det er det beste rådet jeg noensinne har fått, og som jeg kommer til å bruke igjen du! Jenta mi brukte timesvis på å skulle klare å sove da jeg satt ved siden av sengen hennes med en hånd på magen. Det i seg selv er en belønning, at jeg sitter der sammen med henne. Barn skal sovne av seg selv. At de skriker litt alene går helt fint, og jenta mi har ikke tatt skade av det. Må nesten bare le av slike kommentarer som de du lirer ut av deg

 

Nå legger hun seg, jeg synger noen sanger for henne, så er det god natt. Kort prosess og hun sover godt hele natta dersom det ikke er noe spesielt som sykdom etc.

 

hvordan vet du at hun ikke har tatt skade av det? DET er en latterlig uttalelse. Du vet ikke hvordan jenta di hadde vært om du ikke hadde brukt ferbermetoden. De tar skade av det. Spør eksperter på menneskepsykologi, så kan du holde kjeften, for du vet jo faktisk..ingenting..om det

 

Ja, for DU virket jo videre smart

[2 hjertegull :)]

Jeg velger å melde meg ut av denne diskusjonen, det blir rett og slett latterlig Barnet mitt har alltid vært trygt, både før, under og etter Ferber. Og ja, Ferber tar faktisk bare noen kvelder, så skjønner barnet at det ikke nytter å tulle, men at natt er natt.

 

Men dere får leve i troen om at det er fordi dere er bedre foreldre, som gir så mye kjærlighet, at barnet rett og slett faller i søvn av seg selv av den grunn.

 

Kan godt nevne til sist at vi alltid har gitt barnet vårt både kjærlighet og trygghet og at rutinene alltid har vært gode.

 

Ja barnet ditt er sikkert trygt nå. Det er senskader det er snakk om. Fremtidig psykisk helse. Du vet ingenting per dags dato om hvordan ditt barn blir når det blir eldre. Du driver et sjangsespill, men deg om det.

 

Vet ikke om du har lest alle innleggene, det ble jo en del av de etterhvert, men jeg har også slitt med legging, og følt meg som en elendig mor. Jeg har likevel fått informasjon, så jeg har valgt å ikke bruke ferber. Hun har ikke lagt seg uten problemer og sovnet av seg selv. Men jeg valgte likevel å ikke la henne gråte seg i søvn alene. så, nei, jeg sitter ikke å tror at jeg er en fantastisk forelder, det handler om at man må ha informasjonen for å ta et bevisst valg. Velger man likevel å bruke ferber, så driver man et sjangsespill.

Endret 4. mai 2012 av 1hjertegull+junispire

[Anonym bruker]

For noe tull og dilldall. Ferber er ikke skadelig å bruke. Jeg var nødt til å bruke det på jenta mi da hun var bortimot året og vi brukte 6 timer på legging og hundre oppvåkninger i løpet av en natt.

 

Når barnet belønnes med vugging, amming, bussing, sang, kyss og kos når det våkner er det såklart attraktivt å våkne igjen!

 

Allerede da hun var 5 mnd gammel mente helsesøster at jeg måtte bruke Ferber på henne, men jeg orket ikke å gjøre det siden hun var så liten enda. Vi flyttet, jenta var rundt et år, og også denne helsesøsteren sa at nå MåTTE jeg la henne skrike, ellers ville jeg sitte der med en 4-åring som var umilig å legge.

 

Det tok 2-3 kvelder, så var det gjort. Jenta har absolutt ikke tatt skade av det, hun er trygg, livlig, aktiv, sta og finner på masse sprell Så merkelig at fagfolk anbefaler Ferber hvis det er så grusomt da?

 

Dere som har barn som sovner av seg selv, kan bysses i 20 min og så sover de, "søvn uten gråt" osv - dere har faktisk ikke gjort en bedre jobb eller har en metode som fungerer, dere har bare barn som er enklere å legge. Det har med barnets personlighet å gjøre.

 

Ja, så la barnet skrike, det er ikke det som er poenget. Poenget er at du skal være der med henne/han når det pågår. De skal ikke overlates til seg selv. Sier ikke at du skal bysse, amme, osv osv.. Bare ikke la dem være alene..

Synes det er synd du har følt deg nødt til å bruke ferber, men kanskje hadde du ikke all informasjon tilgjengelig da. Kan jo håpe på det. Og kan videre håpe på at jenta di ikke har tatt skade av det. Det ser du ikke ennå, så du kan ikke påstå det..

 

Det er faktisk ikke mange igjen som anbefaler ferber. Joda, de anbefaler at barna kan skrike litt, men ikke alene.

Noen er det selvfølgelig, men de henger gjerne igjen fra "gamle dager", og har ikke kontroll på ny informasjon.

 

å hjelpes.... Ja, stakkars dumme meg som sikkert ikke hadde alle fakta på bordet...? SYND at jeg brukte Ferber? Nei du, det er det beste rådet jeg noensinne har fått, og som jeg kommer til å bruke igjen du! Jenta mi brukte timesvis på å skulle klare å sove da jeg satt ved siden av sengen hennes med en hånd på magen. Det i seg selv er en belønning, at jeg sitter der sammen med henne. Barn skal sovne av seg selv. At de skriker litt alene går helt fint, og jenta mi har ikke tatt skade av det. Må nesten bare le av slike kommentarer som de du lirer ut av deg

 

Nå legger hun seg, jeg synger noen sanger for henne, så er det god natt. Kort prosess og hun sover godt hele natta dersom det ikke er noe spesielt som sykdom etc.

 

hvordan vet du at hun ikke har tatt skade av det? DET er en latterlig uttalelse. Du vet ikke hvordan jenta di hadde vært om du ikke hadde brukt ferbermetoden. De tar skade av det. Spør eksperter på menneskepsykologi, så kan du holde kjeften, for du vet jo faktisk..ingenting..om det

 

Ja, for DU virket jo videre smart

 

Smart nok til å ikke la barnet mitt skrike seg i søvn stakkar utslitte deg.

 

Takk og farvell....

[Tigerpote]

Jeg velger å melde meg ut av denne diskusjonen, det blir rett og slett latterlig Barnet mitt har alltid vært trygt, både før, under og etter Ferber. Og ja, Ferber tar faktisk bare noen kvelder, så skjønner barnet at det ikke nytter å tulle, men at natt er natt.

 

Men dere får leve i troen om at det er fordi dere er bedre foreldre, som gir så mye kjærlighet, at barnet rett og slett faller i søvn av seg selv av den grunn.

 

Kan godt nevne til sist at vi alltid har gitt barnet vårt både kjærlighet og trygghet og at rutinene alltid har vært gode.

 

Ja barnet ditt er sikkert trygt nå. Det er senskader det er snakk om. Fremtidig psykisk helse. Du vet ingenting per dags dato om hvordan ditt barn blir når det blir eldre. Du driver et sjangsespill, men deg om det.

 

Vet ikke om du har lest alle innleggene, det ble jo en del av de etterhvert, men jeg har også slitt med legging, og følt meg som en elendig mor. Jeg har likevel fått informasjon, så jeg har valgt å ikke bruke ferber. Hun har ikke lagt seg uten problemer og sovnet av seg selv. Men jeg valgte likevel å ikke la henne gråte seg i søvn alene. så, nei, jeg sitter ikke å tror at jeg er en fantastisk forelder, det handler om at man må ha informasjonen for å ta et bevisst valg. Velger man likevel å bruke ferber, så driver man et sjangsespill.

 

Ok, klarer ikke å la være å svare:

 

Siden du og annie åpenbart vet mer enn helsesøtrene rundt omkring i dette land, får dere samle alle disse, og kurse/belære de om jobben deres Også får dere opprette krisehjem for de stakkars Ferber-barna som har blitt helt ødelagte i voksen alder. Lykke til

[Anonym bruker]

Hvorfor diller og daller norske mødre så veldig?

Det er så mange ufordragelige og bortskjemte barn nettopp fordi foreldre er så svake.Stakars barnet mitt gråter,stakar han må jo få velge klær,middag og aktiviteter helt selv.Så mange foreldre jeg vet om har mistet makten og respekten totalt.Min søster synes synd på jenta si hele tiden,uff hun blir så lei seg eller sint så hun må få gjøre som hun vil.Hvorfor kan man ikke være streng lenger og en tydelig voksenperson men samtidig være rettferdig og gi masse kjærlighet/omsorg.?

Må da være noe riv ruskende galt med vår generasjon. Jeg ble sendt på rommet mitt hvis jeg ikke oppførte meg,i dag er det nesten barnevernet hvis man gjør noe sånt,er ikke engang lov til å heve stemmen ovenfor sitt eget barn.

Barn av slike svake og feige mødre blir rett og slett små monstre.

Det er normalt at barn gråter,er lei seg,blir sinte osv.Er vi så redde for å bli``upopulære``ibarnas øyne så vi bare gir etter og synes så synd på de hele tiden? man må tørre og sette tydelige grenser,være streng til tider og ta tøffe valg.Ikke tro at barnet tar skade av hver eneste lille ting.Mange spesialpedagogiske metoder er tøffe, men IKKE nødvendigvis skadelige av den grunn.

[2 hjertegull :)]

Hvorfor diller og daller norske mødre så veldig?

Det er så mange ufordragelige og bortskjemte barn nettopp fordi foreldre er så svake.Stakars barnet mitt gråter,stakar han må jo få velge klær,middag og aktiviteter helt selv.Så mange foreldre jeg vet om har mistet makten og respekten totalt.Min søster synes synd på jenta si hele tiden,uff hun blir så lei seg eller sint så hun må få gjøre som hun vil.Hvorfor kan man ikke være streng lenger og en tydelig voksenperson men samtidig være rettferdig og gi masse kjærlighet/omsorg.?

Må da være noe riv ruskende galt med vår generasjon. Jeg ble sendt på rommet mitt hvis jeg ikke oppførte meg,i dag er det nesten barnevernet hvis man gjør noe sånt,er ikke engang lov til å heve stemmen ovenfor sitt eget barn.

Barn av slike svake og feige mødre blir rett og slett små monstre.

Det er normalt at barn gråter,er lei seg,blir sinte osv.Er vi så redde for å bli``upopulære``ibarnas øyne så vi bare gir etter og synes så synd på de hele tiden? man må tørre og sette tydelige grenser,være streng til tider og ta tøffe valg.Ikke tro at barnet tar skade av hver eneste lille ting.Mange spesialpedagogiske metoder er tøffe, men IKKE nødvendigvis skadelige av den grunn.

 

Haha

Nå var det vel en spesifikk metode det var snakk om her da, og ikke det at barn ikke kan gråte overhodet... Joda det er mange feige og svake foreldre som ikke tør å rett og slett oppdra barna sine, men at man velger å ikke bruke ferber gjør ikke at man automatisk er feig eller svak.

[Anonym bruker]

Moren min mistet meg ned en fjellside i pulk da jeg var liten fordi stroppene røyk.Jeg ble ikke skadet og husker ikke episoden da jeg bare var 8 mnd.Men at vi brukte ferber på sønnen vår 2 dager,DET kommer han til å ta skikkelig skade av? Er dere virkelig seriøse?

Vet ikke om jeg skal le eller grine her.Er dere typen mammaer som sitter med 6 åringen på fanget 1,5 time og trøster fordi han slo seg litt på lillefingeren?