Hund eller ikke? VIKTIG

[Sofiann]

Verken jeg eller hun aner hvor lenge de har vært sammen. Jeg antar at hun går utifra at hunden er 6 mnd, give or take, siden det er det de fleste forbinder med "valp". Da vil de ha vært sammen et par-tre-fire mnd, og ja. da har de gått fort frem i så tilfelle.

I såfall så er jeg enig i hennes spørsmål om prevensjon.

Hunden er ca 1 år og 5 mnd trur æ, vi har vært sammen siden starten nov 2010. Hunden hadde han ordnet måneder før at han skulle få gratis.

[Sofiann]

D e bare d at æ veit at han vil gjøre ka som helst for å beholde hunden, og æ skjønne han e gla i hunden. Har oxo hatt hund i min mors familie, men den rasen får meg til å føle meg trua. Vi har dårlig med plass kor vi bor, og æ e 100 prosent sikker på at hunden blir alikavel mitt ansvar når æ har fått babyen. Hate å såre samboeren men æ klare ikke å holde alt på stell alene, det e jo bare æ som gjør husarbeid hjemme. Og æ e lei av all stri pelshår som ligg i senga våres, gjesterommet, opp trappoppgang og overalt. æ like ikke tanken på at æ må holde alt allergi og pustevennlig for barnet, i tillegg til at æ må gå å ta etter en hund som ikke e min en gang. Vi får tilogmed hår i maten av å tell, aah e slitn. Hunden veier ca 50 kilo no og er veldig klossete, han springer pluttselig som en idiot inne. D skjønne æ e overbelasta energi, men vi har ikke store plassa. Og han bjeffe til alt av lyda, vi bor i todelthus og naboen veggivegg lage lyda. Bjeffe han til alt. Om folk kommer i døra bjeffe han kraftig helt til dem kommer inn, og kommer faren til samboeren inn døra så knurre han til håran står på ryggen. Han driv på å kaste sånn tyggebein i lufta sånn at det flyg... ah treng æ å skrive mer? æ e frustrert over at han faen ikke forstår meg og heller ikke vil høre på meg. Ende me at æ må fløtte hjem til mamma p.g.a. en hund, æ føle meg så slitn av det hær opplegget.

 

Altså, du visste om hunden (og hvilken rase den var) før du flyttet inn hos mannen. Du visste sikkert at han jobbet mye også. Så du burde regnet med at ansvaret for denne store hunden pluss husarbeid skal falle på deg ved eventuell samboerskap?

Overhodet aldri sett eller vært kjent med denne type rasen, fikk bare høre hos samboeren at han blir større. Bare vent å se, eller nei han blir endå større. Men i begynnelsen så tenkte vi ikke så tili på barn, dette var ikke før litt lenger ut i forholdet at vi diskurterte. Og begge følte seg trygg om d sku forekomme, samboeren min har ønsket seg barn leenge. Mn han har aldri hatt barn, ser for seg barnet fra den er 3 år og opp over. Han klarer ikke å se hva et spedbarn krever, siden det er hans første.

[Gjest Lykkeliggift_]

D e bare d at æ veit at han vil gjøre ka som helst for å beholde hunden, og æ skjønne han e gla i hunden. Har oxo hatt hund i min mors familie, men den rasen får meg til å føle meg trua. Vi har dårlig med plass kor vi bor, og æ e 100 prosent sikker på at hunden blir alikavel mitt ansvar når æ har fått babyen. Hate å såre samboeren men æ klare ikke å holde alt på stell alene, det e jo bare æ som gjør husarbeid hjemme. Og æ e lei av all stri pelshår som ligg i senga våres, gjesterommet, opp trappoppgang og overalt. æ like ikke tanken på at æ må holde alt allergi og pustevennlig for barnet, i tillegg til at æ må gå å ta etter en hund som ikke e min en gang. Vi får tilogmed hår i maten av å tell, aah e slitn. Hunden veier ca 50 kilo no og er veldig klossete, han springer pluttselig som en idiot inne. D skjønne æ e overbelasta energi, men vi har ikke store plassa. Og han bjeffe til alt av lyda, vi bor i todelthus og naboen veggivegg lage lyda. Bjeffe han til alt. Om folk kommer i døra bjeffe han kraftig helt til dem kommer inn, og kommer faren til samboeren inn døra så knurre han til håran står på ryggen. Han driv på å kaste sånn tyggebein i lufta sånn at det flyg... ah treng æ å skrive mer? æ e frustrert over at han faen ikke forstår meg og heller ikke vil høre på meg. Ende me at æ må fløtte hjem til mamma p.g.a. en hund, æ føle meg så slitn av det hær opplegget.

 

Altså, du visste om hunden (og hvilken rase den var) før du flyttet inn hos mannen. Du visste sikkert at han jobbet mye også. Så du burde regnet med at ansvaret for denne store hunden pluss husarbeid skal falle på deg ved eventuell samboerskap?

Overhodet aldri sett eller vært kjent med denne type rasen, fikk bare høre hos samboeren at han blir større. Bare vent å se, eller nei han blir endå større. Men i begynnelsen så tenkte vi ikke så tili på barn, dette var ikke før litt lenger ut i forholdet at vi diskurterte. Og begge følte seg trygg om d sku forekomme, samboeren min har ønsket seg barn leenge. Mn han har aldri hatt barn, ser for seg barnet fra den er 3 år og opp over. Han klarer ikke å se hva et spedbarn krever, siden det er hans første.

 

Men altså, selv om du ikke har vært borti denne rasen før, så vet du at det finnes internett? Med funksjoner so google, youtube der du kan få se videoen av slike hunder osv? Hvis det var så viktig for deg så hadde det tatt deg 2 minutter å søke opp rasen? Blir forundret over folk som sier "nei jeg vet ikke" og ikke gidder å gjøre noe med det.

[1down]

Har ikke lest alle svarene du har fått, men syns absolutt dere skal omplassere hunden. Den har det helt tydelig ikke godt hos dere, og virker på meg som en understimulert hund. Det er ikke hunden det er noe galt med, men det er klart at den vil "utagere" når den hverken får turer eller mental stimuli. Jeg har selv baby og hund, og det er til tider ganske slitsomt. Men hunden kom lenge før babyen, og vi valgte å skaffe oss hund - da tar vi konsekvensen av det! Hunden skal ikke lide fordi det er kommet en baby i hus.

[Sofiann]

Vi skal bli nybakte foreldre første gang, verken jeg eller min samboer har opplevd det å være sammen med et spedbarn. Og min samboer er ikke klar over hva som venter seg av søvn, mating o.s.v. Vi som er gravide vet litt mer etter mye info på nett eller annen kilder. Man må skjønne derfor at men"frike" litt ut når alt e nytt, spesielt det man føle kan være en fare.

[Sofiann]

D e bare d at æ veit at han vil gjøre ka som helst for å beholde hunden, og æ skjønne han e gla i hunden. Har oxo hatt hund i min mors familie, men den rasen får meg til å føle meg trua. Vi har dårlig med plass kor vi bor, og æ e 100 prosent sikker på at hunden blir alikavel mitt ansvar når æ har fått babyen. Hate å såre samboeren men æ klare ikke å holde alt på stell alene, det e jo bare æ som gjør husarbeid hjemme. Og æ e lei av all stri pelshår som ligg i senga våres, gjesterommet, opp trappoppgang og overalt. æ like ikke tanken på at æ må holde alt allergi og pustevennlig for barnet, i tillegg til at æ må gå å ta etter en hund som ikke e min en gang. Vi får tilogmed hår i maten av å tell, aah e slitn. Hunden veier ca 50 kilo no og er veldig klossete, han springer pluttselig som en idiot inne. D skjønne æ e overbelasta energi, men vi har ikke store plassa. Og han bjeffe til alt av lyda, vi bor i todelthus og naboen veggivegg lage lyda. Bjeffe han til alt. Om folk kommer i døra bjeffe han kraftig helt til dem kommer inn, og kommer faren til samboeren inn døra så knurre han til håran står på ryggen. Han driv på å kaste sånn tyggebein i lufta sånn at det flyg... ah treng æ å skrive mer? æ e frustrert over at han faen ikke forstår meg og heller ikke vil høre på meg. Ende me at æ må fløtte hjem til mamma p.g.a. en hund, æ føle meg så slitn av det hær opplegget.

 

Altså, du visste om hunden (og hvilken rase den var) før du flyttet inn hos mannen. Du visste sikkert at han jobbet mye også. Så du burde regnet med at ansvaret for denne store hunden pluss husarbeid skal falle på deg ved eventuell samboerskap?

Overhodet aldri sett eller vært kjent med denne type rasen, fikk bare høre hos samboeren at han blir større. Bare vent å se, eller nei han blir endå større. Men i begynnelsen så tenkte vi ikke så tili på barn, dette var ikke før litt lenger ut i forholdet at vi diskurterte. Og begge følte seg trygg om d sku forekomme, samboeren min har ønsket seg barn leenge. Mn han har aldri hatt barn, ser for seg barnet fra den er 3 år og opp over. Han klarer ikke å se hva et spedbarn krever, siden det er hans første.

 

Men altså, selv om du ikke har vært borti denne rasen før, så vet du at det finnes internett? Med funksjoner so google, youtube der du kan få se videoen av slike hunder osv? Hvis det var så viktig for deg så hadde det tatt deg 2 minutter å søke opp rasen? Blir forundret over folk som sier "nei jeg vet ikke" og ikke gidder å gjøre noe med det.

Har sett bilder av den på google ja, men ikke i virkeligheten før etter vi fikk bikkja. Og siden han hadde hatt denne rasen før, så hadde han ikke noe problem med å takle seg med den. Problemet ble at siden han jobber på skift, så ble hunden min.. skjønner. Bare jeg som mest har vært hjemme med den. Men han har sagt selv at rasevalget var FEIL i ettertid, nå.

[Anonym bruker]

D e bare d at æ veit at han vil gjøre ka som helst for å beholde hunden, og æ skjønne han e gla i hunden. Har oxo hatt hund i min mors familie, men den rasen får meg til å føle meg trua. Vi har dårlig med plass kor vi bor, og æ e 100 prosent sikker på at hunden blir alikavel mitt ansvar når æ har fått babyen. Hate å såre samboeren men æ klare ikke å holde alt på stell alene, det e jo bare æ som gjør husarbeid hjemme. Og æ e lei av all stri pelshår som ligg i senga våres, gjesterommet, opp trappoppgang og overalt. æ like ikke tanken på at æ må holde alt allergi og pustevennlig for barnet, i tillegg til at æ må gå å ta etter en hund som ikke e min en gang. Vi får tilogmed hår i maten av å tell, aah e slitn. Hunden veier ca 50 kilo no og er veldig klossete, han springer pluttselig som en idiot inne. D skjønne æ e overbelasta energi, men vi har ikke store plassa. Og han bjeffe til alt av lyda, vi bor i todelthus og naboen veggivegg lage lyda. Bjeffe han til alt. Om folk kommer i døra bjeffe han kraftig helt til dem kommer inn, og kommer faren til samboeren inn døra så knurre han til håran står på ryggen. Han driv på å kaste sånn tyggebein i lufta sånn at det flyg... ah treng æ å skrive mer? æ e frustrert over at han faen ikke forstår meg og heller ikke vil høre på meg. Ende me at æ må fløtte hjem til mamma p.g.a. en hund, æ føle meg så slitn av det hær opplegget.

 

Altså, du visste om hunden (og hvilken rase den var) før du flyttet inn hos mannen. Du visste sikkert at han jobbet mye også. Så du burde regnet med at ansvaret for denne store hunden pluss husarbeid skal falle på deg ved eventuell samboerskap?

Overhodet aldri sett eller vært kjent med denne type rasen, fikk bare høre hos samboeren at han blir større. Bare vent å se, eller nei han blir endå større. Men i begynnelsen så tenkte vi ikke så tili på barn, dette var ikke før litt lenger ut i forholdet at vi diskurterte. Og begge følte seg trygg om d sku forekomme, samboeren min har ønsket seg barn leenge. Mn han har aldri hatt barn, ser for seg barnet fra den er 3 år og opp over. Han klarer ikke å se hva et spedbarn krever, siden det er hans første.

 

Men altså, selv om du ikke har vært borti denne rasen før, så vet du at det finnes internett? Med funksjoner so google, youtube der du kan få se videoen av slike hunder osv? Hvis det var så viktig for deg så hadde det tatt deg 2 minutter å søke opp rasen? Blir forundret over folk som sier "nei jeg vet ikke" og ikke gidder å gjøre noe med det.

Har sett bilder av den på google ja, men ikke i virkeligheten før etter vi fikk bikkja. Og siden han hadde hatt denne rasen før, så hadde han ikke noe problem med å takle seg med den. Problemet ble at siden han jobber på skift, så ble hunden min.. skjønner. Bare jeg som mest har vært hjemme med den. Men han har sagt selv at rasevalget var FEIL i ettertid, nå.

 

Da har ingen av dere undersøkt godt nok. Blir skikkelig provosert av mange som skaffer seg dyr (hund, katt, hest, whatever) uten å sette seg GRUNDIG inn i hvordan dyret eller rasen fungerer og hva den krever/trenger. Og så plutselig ser man annonse på finn eller facebook der dyret må omplasseres kjapt for å ikke bli avlivet. Skikkelig trist at dyr skal være bruk og kast!

Vi skal ha oss hund ganske snart, og jeg og samboer hadde opphetet diskusjon om rasen, der han plutselig en dag ble enig med meg. Jeg har lest meg opp, snakket med folk om rasen pluss at far til samboeren har drevet med rasen i 20 år, og er til god hjelp hvis vi "sitter fast" i oppdragelsen av hunden. Pri 1 etter vi får hund er påmelding til valpekurs.

[julibebis12]

Dummeste jeg har lest!!!!

[Anonym bruker]

Vi har hund selv, ikke stor og ikke aggressiv. Var veldig mye styr da vi kom hjem fra klinikken, trodde ikke det skulle gå bra men det gjorde det Hadde hatt hunden i 7 år før baby kom og den var vår baby frem til det. Hunden får selvfølgelig kos, stell og turer, men det KREVER mye. I tillegg har vi stor hage den kan være i.

Slik du beskriver din situasjon, Må din sambo ta ansvar! Det var han som anskaffet hunden. Han må få kontroll på hunden FøR baby kommer. Han kan ikke vente at du skal ta deg av den og baby! Hvis ikke tror jeg det er best for dere og hunden at den blir omplassert slik at den får det den trenger

Jeg hadde ikke maktet en slik hund som du beskriver, at du skal gå rundt og være redd. Tenk når baby begynner å krype og gå....hva da?

Synes du skal stå på ditt og kreve at han tar ansvar eller det blir omplassering

Lykke til!

[Lea-Pea]

Hei Sofiann.

 

Jeg er selv instruktør på hundekurs, samt at jeg er eier av to Rottweilere, en på 3år og en valp på 5mnd. Både valp og barn er planlagt fra vår side. Men forskjellen her er at mine hunder er min hobby, de trenes og aktiviseres hver eneste dag. Jeg er ikke i det minste tvil om at dette kommer til å fungere, den dagen babyen vår kommer. Men mine hunder er ønsket og det høres ikke ut som om deres Dogo er det. Dette er en stor hund og en utrolig trivelig hund (om den får det den trenger). For meg høres det ut som om et kun er ett alternativ for dere, og det er å omplassere han. Han vil få det mye bedre hos noen som har tid og lyst til å ha han. Sett deg ned med din samboer og fortell han at du ikke ønsker å ta ansvaret for hans hund og gjør han oppmerksom på at hunden aldri får tur eller annen aktivisering. Han er sikkert kjempe glad i hunden og det kan man være, selvom man ikke gir hunden det han trenger. Men dere er på et stadie av livet hvor hund ikke passer inn. Men vær forsiktig, for du tråkker inn på hans følelser. Ikke krangle med han, men forsøk å appelere til hans samvittighet. Slik fortår jeg at dette er en Dogo Canario, du må ha mye trim for å få bygget rikelig med musklatur. Dette er for å støtte opp om sjelettet hans. Får han ikke dette, kan han rett og slett bli skadet. Mangel på aktivitet fører til problematferd, som bjeffing, utagering, gange på innventar etc. Masse lykke til!!!

[Anonym bruker]

Æ skal punktere at Æ skaffa ikke bikkja, samboeren e på jobb 24 t i døgnet. Så bikkja sitt og e bestandig mitt ansvar. Og vi har no alldeles ikke tid tell nåkka valpekurs eller peng til å begynne å dressere den no. Bikkja bit ved litt herjing. Så før dokker dømme meg som person, spør heller litt rundt det før dokker kjenne mer til saken.

 

Jeg blir skikkelig kvalm av sånn "dyr er noe man kvitter seg med når det blir kjedelig/vanskelig" holdning hos folk.

å anskaffe seg et kjÆledyr, spesielt hund, er et stort ansvar for mange år framover.

 

Syns du kan gi bort hunden til noen som vil behandle den bedre enn deg, og som skjønner hvilket svÆrt ansvar det er.

 

Videre lurer jeg nesten på om du er noe morsemne, eller om ungen også blir satt bort når du synd det blir for vanskelig...?

 

Hysterisk, uansvarlig uuuuuung mor lukter jeg...

[mamma3333]

har en tre årig selskapshund, ikke i livet om jeg har omplssert hunden min for at jeg er gravid, han bjeffer, men det må bli en del av miljøet til ungen, ungen må bli van med det:) håper virkelig at ungen vår ikke blir allergisk....det blir tragisk.....og har man mye hunde hår så må man bare støvsuge, til mer hundehår til mer støvsuging, sånne ting man må tenke igjenom når en skaffer seg hund.....

[mamma3333]

P.s håper dere greier og sette mer grenser for deres barn enn dere har gjort for hunden.......et barn uten grenser er et ulykklig barn og en hund uten grenser er en ulykkelig hund....

[Anonym bruker]

For guds skyld, omplasser den stakkars hunden.

Er det for sent med abort? -Virker som dere er svært dårlig rustet til å i det hele tatt takle et barn..

[Anonym bruker]

Men hunde er valp og du er gravid, enda samboeren din kjøpte valpen FøR dere ble sammen...? Wow, dere er jammen kjappe i avtrekkeren. Hørt om prevensjon?

 

Gå og gjør leksene dine istedet for å lese gammeldags husmorroman om at man skal vente med sex til man er gift Det er ikke sånn i virkeligheten, lille trollevenn

'

 

...Noe som heter abort også..

[Gjest Antarctica]

mamma 3333 og de siste innleggerne her: er dere blåst for dannnelse?

 

"bør ta abort" - hva slags kommentar er det? Fyren har en uoppdragen hund på halvannet år, som er svær, og som hun ikke ønska seg eller var med på å skaffe. Nå skal de ha barn - en naturlig utvikling i et forhold - og mannen tar ikke hennes bekymringer alvorlig, og passer heller ikke hunden overhodet. Er det Sofiann som har et "bruk-og-kast-" forhold til dyr?

 

Dere har åpenbart et "bruk-og-kast-" forhold til svangerskap, om dere syns man burde ta abort til fordel for ei bikkje. Skam dere.

[Mrs. Kaizer]

Forstår veldig godt hvordan du har det. Her i huset skaffet mannen seg en hund uten vi egentlig var enige om det. Vi hadde snakka om det, men jeg var egentlig ikke så veldig gira. Han tenkte det var lettere å få tilgivelse enn tillatelse. Vi hadde hunden i nesten 2 år før vi omplasserte den. Vi hadde to barn da vi fikk hunden og fikk to barn til mens vi hadde hunden (ikke helt planlagt) så hunden hadde vi ikke tid til lenger. Jeg var nok ganske barnslig, men bestemte meg tidlig for at hunden fikk være mannens ansvar, siden det var han som plent ville ha den. Det førte til mye krangling mellom oss og til slutt ble vi enige om å gi den vekk. Vi har i hvertfall lært at dersom vi skal ha hund, må begge ville ha den og være innstilt på ta like mye ansvar. Skal vi noen gang ha hund igjen, blir hvis begge vil og når barna er store.

[Anonym bruker]

Har to hunder selv og to små barn, det går helt supert. Og hadde gubben idag kommet å sagt at jeg måtte velge mellom han og hundene...så måtte han ha pakket kofferten ja. Hunda var her først og er nesten likeverdig som barna mine.

[Sofiann]

P.s håper dere greier og sette mer grenser for deres barn enn dere har gjort for hunden.......et barn uten grenser er et ulykklig barn og en hund uten grenser er en ulykkelig hund....

 

D e nåkka helt anna å ha barn enn hunda, æ ville heller hatt 10 barn enn 10 hunda. Hunda e bare dyr i mitt øye, e ikke nåkka hundemenneske. Og selvfølgelig e d nytt for meg som e førstegangsfødende, men æ skal love deg at det barnet kommer til å få all oppmerksomhet og kjærlighet og ikke minst dekt de behovan som trengs. Hunden e hans ansvar, har bestemt meg å overse bikkja heilt. Så får han se sjøll ka slags ansvar han sett med.

[Anonym bruker]

For guds skyld, omplasser den stakkars hunden.

Er det for sent med abort? -Virker som dere er svært dårlig rustet til å i det hele tatt takle et barn..

 

Hvis du trur abort e en løsning, så e ikke du lite menneskelig. DU burde aldri få deg gravid, skam deg.

[Sofiann]

mamma 3333 og de siste innleggerne her: er dere blåst for dannnelse?

 

"bør ta abort" - hva slags kommentar er det? Fyren har en uoppdragen hund på halvannet år, som er svær, og som hun ikke ønska seg eller var med på å skaffe. Nå skal de ha barn - en naturlig utvikling i et forhold - og mannen tar ikke hennes bekymringer alvorlig, og passer heller ikke hunden overhodet. Er det Sofiann som har et "bruk-og-kast-" forhold til dyr?

 

Dere har åpenbart et "bruk-og-kast-" forhold til svangerskap, om dere syns man burde ta abort til fordel for ei bikkje. Skam dere.

 

Du kunna ikke punktert og sagt det bedre vennen<3 takk.. Trur det e en av de beste svaran som e hær inne. Som oxo e vettig.

[Anonym bruker]

Vanskelig situasjon, forstår det ikke er lett for deg! Selv har jeg en Golden Retriever valp på 5 måneder, og jeg er 26 uker på vei. Nøye planlagt å få hund og baby så tett...

Ja, det er krevende å kombinere hund/valp og barn, men absolutt ingen umulighet! Vi har deltatt på valpekurs, hvor vi har lært masse,samt trent mye hverdagslydiget som feks innkalling, gå pent, sitte, ikke bjeffe, ikke være i senger/sofaer osv. Vår hund får daglig mosjon og hjernetrim, og dette er nødvendig for å få en rolig familiehund. All trening har resultert i en rolig og trygg familiehund som er veldig glad i barn. Det jeg forsøker å si med dette innlegget er at det går fint an å kombinere hund og barn, men det krever en god del mosjon og lydighetstrening!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Dette handler kun om en ting, holdningene til HI og bf/hundeeier. Det er ingen sak å holde hund og få barn samtidig dersom man er oppegående og dermed skikket for det. Synes det er drøyt å skaffe seg et hvilket som helst dyr, for så å være så lat og giddesløs at man ikke tar seg av det etterpå! Samme om det er en gullfisk man drøyer å bytte vann hos, eller en hund man ikke gidder å gå tur med. Begge deler er like jævlig og dyreplageri. Kjenner noen som har to store Schäfer-hanner samt nyfødt unge, og det går smertefritt selv om mannen er borte på jobb om dagene!

 

å ha så lite innsikt i hvor mye et dyr krever får meg til å spekulere i om hvordan det skal gå når ungen kommer, for samme hvor mye arbeid et dyr krever, så er faktisk en unge ti ganger mer krevende og er fullstendig hjelpesløst! Blir det like drøyet med mating og å skifte bleier og? Hunden går jo rundt og er full av hundeenergi og er aldri tilfredsstilt hverken med hjernestimuli eller tømming av tarm og blære. Skremmende hvor lett det er for enkelte å gi faen i et levende dyr! Jeg har selv Chihuahua og han er førsteprioritet uansett og er med meg overalt! Han får f.eks lufteturen sin med en gang jeg står opp, før jeg går hjem og ordner mat og friskt vann til han, og dusjer og drikker morgenkaffen min etterpå. Resultatet er en harmonisk og lykkelig hund som jeg er utrolig heldig for å få ha. Dyrene først, så deg selv!

 

Fy!!!

 

Dette Må være troll! Det går virkelig ikke an å være så retardert!

[Anonym bruker]

Dette handler kun om en ting, holdningene til HI og bf/hundeeier. Det er ingen sak å holde hund og få barn samtidig dersom man er oppegående og dermed skikket for det. Synes det er drøyt å skaffe seg et hvilket som helst dyr, for så å være så lat og giddesløs at man ikke tar seg av det etterpå! Samme om det er en gullfisk man drøyer å bytte vann hos, eller en hund man ikke gidder å gå tur med. Begge deler er like jævlig og dyreplageri. Kjenner noen som har to store Schäfer-hanner samt nyfødt unge, og det går smertefritt selv om mannen er borte på jobb om dagene!

 

å ha så lite innsikt i hvor mye et dyr krever får meg til å spekulere i om hvordan det skal gå når ungen kommer, for samme hvor mye arbeid et dyr krever, så er faktisk en unge ti ganger mer krevende og er fullstendig hjelpesløst! Blir det like drøyet med mating og å skifte bleier og? Hunden går jo rundt og er full av hundeenergi og er aldri tilfredsstilt hverken med hjernestimuli eller tømming av tarm og blære. Skremmende hvor lett det er for enkelte å gi faen i et levende dyr! Jeg har selv Chihuahua og han er førsteprioritet uansett og er med meg overalt! Han får f.eks lufteturen sin med en gang jeg står opp, før jeg går hjem og ordner mat og friskt vann til han, og dusjer og drikker morgenkaffen min etterpå. Resultatet er en harmonisk og lykkelig hund som jeg er utrolig heldig for å få ha. Dyrene først, så deg selv!

 

Fy!!!

 

Dette Må være troll! Det går virkelig ikke an å være så retardert!

 

Det er vel strengt tatt mannen hennes som er retardert.

[Anonym bruker]

når du skal ha dyr.. er ikke dette noe inpulskjøp. det komme like mye ansvar som med et barn..