Gå til innhold

Hund eller ikke? VIKTIG


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hæ, du kan ikke mene at du tenker på å omplassere hunden bare fordi du skal ha barn??!

-Hvorfor skaffet du deg hund i første omgang? Leketøy? bruk og kast?

 

Ja, kanskje det er like greit at du omplasserer hunden, når jeg tenker meg om -så kan den få eiere med litt bedre holdninger.

 

:/

 

...håper virkelig at dette er et troll innlegg for provokasjon...

 

Eh, HALLOOOOO...

Hvis en familie skal ha hund, må alle i familien være enige om det. Denne dama er uenig i at deres hjem er et sted der en hund bør bo, for hun ønsker seg ikke hund. Mannen vil heller ha bikkja enn familien???

Jeg håper barnet blir født inn i et hjem der man har bedre holdninger til MENNESKER. (I særdeleshet de menneskene man selv har valgt å sette til verden:)

 

Det er jo ikke sikkert at han heller vil ha bikkja enn familie. Men når man får en hund, så burde man regne 12år.

å han syns kanksje det er ekkelt, og at han nå ser at han ikke klarer å ta vare på hunden. Man blir glad i dyr, å da er det ikke bare bare å gi de ifra seg.

 

Men, jeg er enig i at dette virker ganske lite gjennomtenkt, å det å få en hund i hus, er noe alle burde være enig i. For det er ikke bare å gi hunden bort etter 1år, når det ikke er artig lengere. Så hvis HI er helt imot å få hund, så burde de ikke ha hund.

Men for ungen sin del, så er det akkurat hva man gjør det til. En unge har ikke noe fare av å bli født inn i et hus der det er en hund. Vi fikk hund sommeren 2008, å guttungen kom høsten 2008. Det går, å gikk veldig bra :)

 

Hvis man må velge mellom kona/ungen og hunden, og han seriøst er villig til å risikere forholdet (og dermed familielivet) - da er det noe alvorlig feil med fyren. Han kan ikke sitte og si at han er så glad i bikkja!

 

Hvordan skal han forsvare det overfor ungen når hun/han blir større? "Nei, du skjønner, pappa ville ikke gi bort valpen, og mamma trivdes ikke med hund, derfor beholdt jeg hunden, og mamma beholdt deg, lille venn."

 

Herre Gud.

 

Du er flink å sitte ting på spissen altså. Ikke overdramatiser!

Jeg mener også at de ikke burde ha hunden! å få den omplasert til noen som har giv og ønsker å ta vare på hunden.

Men det er da vitterlig lov av han å si at dette er egentlig ikke noe han ønsker, å at han er glad i hunden.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Gå og gjør leksene dine istedet for å lese gammeldags husmorroman om at man skal vente med sex til man er gift :) Det er ikke sånn i virkeligheten, lille trollevenn :)

 

Gå en annen plass med den nedverdigende tonen din, kjære deg.

 

Joa, svaret var helt saklig til ei som spør voksne mennesker om de har hørt om prevensjon, bare fordi de ikke gikk fram så sakte som hun kunne tenke seg selv...

Skrevet

Verken jeg eller hun aner hvor lenge de har vært sammen. Jeg antar at hun går utifra at hunden er 6 mnd, give or take, siden det er det de fleste forbinder med "valp". Da vil de ha vært sammen et par-tre-fire mnd, og ja. da har de gått fort frem i så tilfelle.

I såfall så er jeg enig i hennes spørsmål om prevensjon.

Skrevet

Verken jeg eller hun aner hvor lenge de har vært sammen. Jeg antar at hun går utifra at hunden er 6 mnd, give or take, siden det er det de fleste forbinder med "valp". Da vil de ha vært sammen et par-tre-fire mnd, og ja. da har de gått fort frem i så tilfelle.

I såfall så er jeg enig i hennes spørsmål om prevensjon.

 

Ok, da er du like trangsynt da. Ikke alle venter 10 år før de flytter sammen og får barn. Og ikke alltid det går verre med de som ikke venter enn de som venter. Har selv fått masse spørsmål om hvorfor jeg flyttet sammen med samboeren så fort, om jeg var desperat, blakk eller redd for å være alene (jeg er ingen av delene). Når folk har ovenfra-og-ned holdning til andre mennesker, så koker jeg.

Skrevet

Jeg flytta sammen med gubben etter 3 mnd. Vi fikk unge etter to år.

Så nei, jeg er ikke trangsynt :)

Men etter 4 mnd synes jeg det er tidlig å bli gravid. Enkelt og greit. Man rekker ikke kjenne hverandre på den tiden. Man rekker knapt å finne ut om man elsker vedkommende.

Men hey, jeg er jo trangsynt og har en ovenfra-og-ned holdning.

Skrevet

Jeg flytta sammen med gubben etter 3 mnd. Vi fikk unge etter to år.

Så nei, jeg er ikke trangsynt smile.png

Men etter 4 mnd synes jeg det er tidlig å bli gravid. Enkelt og greit. Man rekker ikke kjenne hverandre på den tiden. Man rekker knapt å finne ut om man elsker vedkommende.

Men hey, jeg er jo trangsynt og har en ovenfra-og-ned holdning.

 

Så hva mener du, at de som (tross prevensjon eller uforsiktighet) blir gravid etter 3-4 måneder, bør ta abort eller møte dømmende holdninger a la "hørt om prevensjon" fra de som sitter på sin høye hest? Og hva med parene på rundt 40 som gjerne vil ha barn, og derfor ikke har TID å vente? Min mor fikk meg, sitt eneste barn, da hun var 40. Hun hadde ingen tid å miste, ble gravid etter 5 måneders kjæresteforhold og giftet seg 4 måneder etter jeg ble født. De er gift den dag i dag...

Skrevet

D e bare d at æ veit at han vil gjøre ka som helst for å beholde hunden, og æ skjønne han e gla i hunden. Har oxo hatt hund i min mors familie, men den rasen får meg til å føle meg trua. Vi har dårlig med plass kor vi bor, og æ e 100 prosent sikker på at hunden blir alikavel mitt ansvar når æ har fått babyen. Hate å såre samboeren men æ klare ikke å holde alt på stell alene, det e jo bare æ som gjør husarbeid hjemme. Og æ e lei av all stri pelshår som ligg i senga våres, gjesterommet, opp trappoppgang og overalt. æ like ikke tanken på at æ må holde alt allergi og pustevennlig for barnet, i tillegg til at æ må gå å ta etter en hund som ikke e min en gang. Vi får tilogmed hår i maten av å tell, aah e slitn. Hunden veier ca 50 kilo no og er veldig klossete, han springer pluttselig som en idiot inne. D skjønne æ e overbelasta energi, men vi har ikke store plassa. Og han bjeffe til alt av lyda, vi bor i todelthus og naboen veggivegg lage lyda. Bjeffe han til alt. Om folk kommer i døra bjeffe han kraftig helt til dem kommer inn, og kommer faren til samboeren inn døra så knurre han til håran står på ryggen. Han driv på å kaste sånn tyggebein i lufta sånn at det flyg... ah treng æ å skrive mer? æ e frustrert over at han faen ikke forstår meg og heller ikke vil høre på meg. Ende me at æ må fløtte hjem til mamma p.g.a. en hund, æ føle meg så slitn av det hær opplegget.

Skrevet

Jeg flytta sammen med gubben etter 3 mnd. Vi fikk unge etter to år.

Så nei, jeg er ikke trangsynt smile.png

Men etter 4 mnd synes jeg det er tidlig å bli gravid. Enkelt og greit. Man rekker ikke kjenne hverandre på den tiden. Man rekker knapt å finne ut om man elsker vedkommende.

Men hey, jeg er jo trangsynt og har en ovenfra-og-ned holdning.

 

Lurer på hvorfor så mange her på forumet som har ventet i mange år og tatt det kjemperolig, plutselig 10 år ut i forholdet oppdager at mannen er utro eller en dott når det gjelder foreldrerollen og skiller seg/flytter ut? Er det ikke slik at de burde kjenne hverandre ut og inn etter så mange år sammen? Eller har de kanskje heller ikke hørt om prevensjon?

Skrevet

D e bare d at æ veit at han vil gjøre ka som helst for å beholde hunden, og æ skjønne han e gla i hunden. Har oxo hatt hund i min mors familie, men den rasen får meg til å føle meg trua. Vi har dårlig med plass kor vi bor, og æ e 100 prosent sikker på at hunden blir alikavel mitt ansvar når æ har fått babyen. Hate å såre samboeren men æ klare ikke å holde alt på stell alene, det e jo bare æ som gjør husarbeid hjemme. Og æ e lei av all stri pelshår som ligg i senga våres, gjesterommet, opp trappoppgang og overalt. æ like ikke tanken på at æ må holde alt allergi og pustevennlig for barnet, i tillegg til at æ må gå å ta etter en hund som ikke e min en gang. Vi får tilogmed hår i maten av å tell, aah e slitn. Hunden veier ca 50 kilo no og er veldig klossete, han springer pluttselig som en idiot inne. D skjønne æ e overbelasta energi, men vi har ikke store plassa. Og han bjeffe til alt av lyda, vi bor i todelthus og naboen veggivegg lage lyda. Bjeffe han til alt. Om folk kommer i døra bjeffe han kraftig helt til dem kommer inn, og kommer faren til samboeren inn døra så knurre han til håran står på ryggen. Han driv på å kaste sånn tyggebein i lufta sånn at det flyg... ah treng æ å skrive mer? æ e frustrert over at han faen ikke forstår meg og heller ikke vil høre på meg. Ende me at æ må fløtte hjem til mamma p.g.a. en hund, æ føle meg så slitn av det hær opplegget.

 

Altså, du visste om hunden (og hvilken rase den var) før du flyttet inn hos mannen. Du visste sikkert at han jobbet mye også. Så du burde regnet med at ansvaret for denne store hunden pluss husarbeid skal falle på deg ved eventuell samboerskap?

Skrevet

Så hva mener du, at de som (tross prevensjon eller uforsiktighet) blir gravid etter 3-4 måneder, bør ta abort eller møte dømmende holdninger a la "hørt om prevensjon" fra de som sitter på sin høye hest? Og hva med parene på rundt 40 som gjerne vil ha barn, og derfor ikke har TID å vente? Min mor fikk meg, sitt eneste barn, da hun var 40. Hun hadde ingen tid å miste, ble gravid etter 5 måneders kjæresteforhold og giftet seg 4 måneder etter jeg ble født. De er gift den dag i dag...

 

Ja, så klart, hva ellers?(.....)

Noen ganger klaffer det, noen ganger ikke. Når den "verste" forelskelsen har gitt seg, vises det alltid om det vil funke eller ikke.

 

Til anonym #58.

Folk forandrer seg, selv i forhold. Jeg aner ikke om jeg eller gubben kommer til å være utro en gang i fremtiden.

Jeg har lært å aldri si aldri.

Skrevet

At han får raptuser inne er jo ikke så rart,og dette er noe våre hunder får også.

Men som jeg sa tidligere så kan litt lette hjernetrim oppgaver for hunden roe han litt ned. Godbiter enten utover en plen eller du kan legge de under kopper ol og han må søke etter de.

Når en hund ikke får noe slags stimuli verken av tur eller annen aktivitet så er det jo ikke rart den blir rastløs :/

Det går Ann å avvende en hund å ligge i senga,men som sagt da må man jobbe litt for det. Du kan jo begynne med å lukke dørene til rommet og legge et pledd eller lignende på gulvet og lære den at det er hans plass :)

Skjønner at du ikke ville ha denne hunden,men som sagt så må du jo ha visst hva du gikk til også. Ang dette med hundehår og barn så kan jeg forstå hva du mener,jeg støvsuger annenhver dag så er det problemet ute av verden.

 

Og en ting jeg lurer på hva hadde din samboer gjort med hunden hvis dere ikke hadde blitt sammen? Har du spurt han om dette? For hvis han jobber så mye som du sier skjønner jeg ikke hvordan han skulle klart å ha hunden alene?!

 

Men det beste for hunden er å få et bra hjem for han,så press på med omplasseringen er mitt tips. Bedre å komme til noen som vil ha han enn å leve et liv som han gjør nå..

 

Håper det ordner seg for voffsen:)

Gjest Antarctica
Skrevet

D e bare d at æ veit at han vil gjøre ka som helst for å beholde hunden, og æ skjønne han e gla i hunden. Har oxo hatt hund i min mors familie, men den rasen får meg til å føle meg trua. Vi har dårlig med plass kor vi bor, og æ e 100 prosent sikker på at hunden blir alikavel mitt ansvar når æ har fått babyen. Hate å såre samboeren men æ klare ikke å holde alt på stell alene, det e jo bare æ som gjør husarbeid hjemme. Og æ e lei av all stri pelshår som ligg i senga våres, gjesterommet, opp trappoppgang og overalt. æ like ikke tanken på at æ må holde alt allergi og pustevennlig for barnet, i tillegg til at æ må gå å ta etter en hund som ikke e min en gang. Vi får tilogmed hår i maten av å tell, aah e slitn. Hunden veier ca 50 kilo no og er veldig klossete, han springer pluttselig som en idiot inne. D skjønne æ e overbelasta energi, men vi har ikke store plassa. Og han bjeffe til alt av lyda, vi bor i todelthus og naboen veggivegg lage lyda. Bjeffe han til alt. Om folk kommer i døra bjeffe han kraftig helt til dem kommer inn, og kommer faren til samboeren inn døra så knurre han til håran står på ryggen. Han driv på å kaste sånn tyggebein i lufta sånn at det flyg... ah treng æ å skrive mer? æ e frustrert over at han faen ikke forstår meg og heller ikke vil høre på meg. Ende me at æ må fløtte hjem til mamma p.g.a. en hund, æ føle meg så slitn av det hær opplegget.

 

Altså, du visste om hunden (og hvilken rase den var) før du flyttet inn hos mannen. Du visste sikkert at han jobbet mye også. Så du burde regnet med at ansvaret for denne store hunden pluss husarbeid skal falle på deg ved eventuell samboerskap?

 

Vel, foreldrerollen er jo blant de ting som burde endre litt på prioriteringene også hos en mann? Skal mor ta alle belastningene og gjøre alle endringene idet de kommer i en situasjon der de får familie?

 

Hvis han seriøst risikerer forholdet fordi han heller vil ha hunden, er det HANS følelsesliv det er noe feil på. Og det gjør han i følge HI som kjenner ham.

Skrevet

Kanskje han faktisk føler at forholdet er mer å satse på enn forholdet til HI? Jeg har dumpa en fyr til fordel for hesten min, og det er overhodet ikke noe galt med mine prioriteringer :)

Gjest Antarctica
Skrevet

Kanskje han faktisk føler at forholdet er mer å satse på enn forholdet til HI? Jeg har dumpa en fyr til fordel for hesten min, og det er overhodet ikke noe galt med mine prioriteringer :)

 

...skulle du ha barn med ham? For hvis ikke, så er det ikke sammenlignbart. Han skal bli FAR, men vil heller være eier av en hund han ikke går tur med en gang...???

Skrevet

Kanskje han faktisk føler at forholdet er mer å satse på enn forholdet til HI? Jeg har dumpa en fyr til fordel for hesten min, og det er overhodet ikke noe galt med mine prioriteringer smile.png

 

Signerer den, selv om jeg var uenig med deg på andre punkter :) Man skaffer seg ikke dyr for så å dumpe dem fordi dama man dater ikke vil ha dem! Har man dyr, så har man et ansvar. Og foreldrerollen er da høyst forenlig med det å være hundeeier? Jeg har 2 barn, og vi leter aktivt etter en hund til familien, siden mine barn går veldig bra overens med ungene, og både jeg og samboer er vokst opp med dyr og den holdning at dyr er berikelse under oppveksten. Hvorfor tror folk at barn og ungdom med problemer blir ofte sendt på gård der de kan jobbe med dyr? Det har nettopp vært program på TV Norge som het "hunder i arbeid", der ungdom med Tourettes, angst og andre problemer brukte arbeid med hund som mestringsterapi.

Skrevet

Sånn helt sett bort ifra alt annet- glem bikkja-;

 

Hvorfor i alle dager orker du å lage barn med en mann som jobber 24 timer i døgnet og aldri gjør husarbeid? Hvordan tror du du vil få det i fremtiden med denne mannen?

Og hvaslags far og ektemann tror du egentlig han vil bli?

 

Jeg spår at dette forholdet kommer til å- om ikke gå åt helvete- så iallefall knake kraftig i sammenføyningene.

Gjest Tullmusa83
Skrevet

Etter å ha lest denne tråden vilmjeg anta at Hi er gravid ved et uhell å er sammen med den vordende far fortsatt for å gjøre det beste ut av det. For en mann som skaffet seg en bikje han ikke har tid til å dressere kan umulig være noe å samle på. Vil derfor annbefale Hi å flytte fra dette vesnet. For en mann som verken gjør husarbeid eller tenker gjenom dyreholdet sitt kan umulig være noe å samle på.

Gjest Antarctica
Skrevet

Etter å ha lest denne tråden vilmjeg anta at Hi er gravid ved et uhell å er sammen med den vordende far fortsatt for å gjøre det beste ut av det. For en mann som skaffet seg en bikje han ikke har tid til å dressere kan umulig være noe å samle på. Vil derfor annbefale Hi å flytte fra dette vesnet. For en mann som verken gjør husarbeid eller tenker gjenom dyreholdet sitt kan umulig være noe å samle på.

 

Sannsynligvis riktig. Han kommer i alle fall ikke til å bli noen særlig engasjert og aktiv pappa.

Skrevet

Anntar det er dogo Canario dere har?

Skal han ommplaseres kan han komme hit =)

Men det er altså fult mulig å ha denne rasen med små barn i hus... Vi har ei dogo Canario tispe på 2 år, en jente på 3 og en på 4 mnd, går ganske knirkefritt=)

Skrevet

Kanskje han faktisk føler at forholdet er mer å satse på enn forholdet til HI? Jeg har dumpa en fyr til fordel for hesten min, og det er overhodet ikke noe galt med mine prioriteringer smile.png

Måtte le, for jeg dumpa en fyr til fordel for hunden min. Han kom og sa jeg måtte velge mellom han og hunden. Lett valg for meg, men tror fyren ble litt paff når jeg ba han pakke sakene sine...

Skrevet

Måtte le, for jeg dumpa en fyr til fordel for hunden min. Han kom og sa jeg måtte velge mellom han og hunden. Lett valg for meg, men tror fyren ble litt paff når jeg ba han pakke sakene sine...

 

Hehehe:D Fikk ikke noe direkte ultimatum, men fyren her tålte ikke at jeg var i stallen "heeeeele dagen og aldri hadde tid til ham", så... jeg sa jeg ikke kunne være med en som ikke lot meg leve livet mitt.

Nå var det dog ikke barn i bildet, men om mannen det er snakk om her heller vil ha barn fremfor hund, så burde de kanskje vært nøyere med prevensjonen. Han burde hvertfall vært det.

Gjest thricane
Skrevet

Ja, du har helt rett i at den burde omplasseres.

 

Punktum!

Skrevet

Når jeg fødte i fjor reagerte ikke minsten på bjeffing i det hele tatt. Har hadde nok blitt vant med det i magen. Og flokktendens er som oftest en positiv ting når det kommer til hunder og barn. Ellers er det bare å gi bikkja masse oppmerksomhet når babyen sover - da er mye gjort

Skrevet

Beklager, har ikke lest alle innleggene da det var så mange - så håper det ikke blir for mye repetisjon etc. I tillegg så har jeg jo ingen 'historisk' erfaring med dette... men har tenkt veldig mye over situasjonen med hund og baby..

 

Jeg reagerer først å fremst på at mannen din har skaffet seg en hund han ikke virker interessert/i stand til å ta seg av, og synes veldig synd på hunden. Hunden trenger trim og stimuli for å bli roligere, og skulle nok gått på dressurkurs.

 

Vi har selv en nokså vilter hund som jeg også er litt bekymret for når barnet kommer (han er veeeldig ivrig rundt besøkende og skeptisk til alt som er nytt). Vår plan er å 'tilvenne' hunden tanken på babyen og 'forbudte' områder i huset. Han har ikke lenger lov til å gå inn på noen av soverommene eller bad, og ikke lov til å hoppe opp i sofa/stoler. Vi har også tenkt å kjøpe inn babystol, vogn og lekegrind/gulvteppe tidlig og legge dette ut slik at hunden blir vant til de nye gjenstandene - samtidig som at vi håper å lære ham at han ikke skal gå 'uinvitert' bort til disse tingene. Har forresten også vent han til å bli dratt i ørene og halen, og klappet rundt om kring siden han var liten... i påvente av noen nysgjerrige barnehender :P Spennende å se om det funker!

 

MEN, alt dette kommer til å kreve dedikasjon fra vår side (begge to må ta del i også denne oppdragelsen) og masse tid må brukes på disiplin. Jeg har også brukt masse tid på å lære hunden til å gå fint i bånd slik at han kan gå på tur med meg og babyen i vogna.

 

Jeg synes hunden skal få en sjanse til å vise hva han kan hvis han får litt oppmerksomhet og oppdragelse!! Men, hvis ingen av dere er villige til å legge energien inni det burde dere nok ikke ha hund..

Skrevet

Hvordan hund en har, har ingenting å si. Så lenge bikkja vet at du er sjefen så funker det.

Hater sånn der rase-dømming.

Som å si at alle dobbere er mannevonde beist, og alle chihuahaer er bjeffende irriterende skapninger.

 

Tispa vår er forresten 13 måneder, og blanding av hummer og kanari, blant annet gjeterhund og jakthund pluss noe ukjent.

Noen raser trenger en sterkere sjef enn andre.Noe av dette ligger i gemyttet og noe i rasen.

En hund som er så stor at den veiver ting ned fra bordet trenger litt strengere regler for å fungere inne.

Men det er ikke noe vi trenger å kuppe denne tråden for å diskutere smile.png Vi har tydelig ulikt syn og ulik erfaring med dette. Jeg har aldri hatt tispe selv,men er vandt med store hannhunder av dominerende raser. Mine råd er basert på egne erfaringer,og det antar jeg dine og er smile.png

Dette er en hannhund, en dominerende rase.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...