4-åring traumatisert av legen

[Gjest Tutt1-2-3!]

Hvor lang tid i forvegen må man egentlig forberede et barn på et stikk i fingeren da?

Jeg har 3 barn, og begge guttene mine (11 og 4 år) har hatt flere runder med forskjellige luftvegsinfeksjoner. De har hatt turene sine hos lege, og også tatt noen crp-prøver. Man får jo ikke ny time neste dag for å kunne forberede ungen, så da er det ikke mye annet å gjøre enn å fortelle barnet hva som skal skje, ta det på fanget og holde fast hånda til stikket er gjort!

Jeg har brukt å utføre selve stikket selv jeg da, og det har nok hjulpet mine. Eldsemann fikk lov av legen (en kjempeflink turnuskandidat i hadde i bygda her!), å stikke seg selv en gang da han var 8 år (sånn ca), og har gjort det selv de to-tre gangene han har måtte stikkes etter det!

[Anonym bruker]

Jeg synes legen gikk over streken, men samtidig er det IKKE en ok måte å oppføre seg på å slå og være så vrang. Hun er fire år, ikke to. Jeg tenker vel først og fremst at du ikke gjorde en god nok jobb med å forberede henne på legebesøket, og også at du burde grepet inn. Slå en gravid mamma-mage er IKKE greit, og det må jenta får klar beskjed om. Men fra deg, det skal ikke legen trenge å gjøre.

 

Når det er sagt - en lege bør vel være vant til trassige unger, og skal ikke bli SINT av den grunn.

[Anonym bruker]

Takk, kjære tannlege #76! Og 'engstelige barn' var vel egentlig et uttrykk jeg har lett etter. Frem til hun var tre år var hun aldri redd for helsepersonell, vi var faktisk en del i kontakt med lege og sykehus pga reflux, ørebetennelsen, lungebetennelse og beinbrudd, men nå etter en lang pause uten behov for noen lege, så har hun utviklet en veldig skepsis.

 

Men det har ikke vært noen problem på helsestasjonen. Og vi var hos ny tannlege også før jul, og det var heller ikke noe problem. Jeg har allerede bestilt time i håp om at legen vil ta seg tid til å møte henne og bli litt bedre kjent, og hjelpe henne over denne skepsisen.

 

Men jeg snakket akkurat med mannen min, og han fortalte at han og datteren vår hadde snakket sammen en kveld for ikke lenge siden, og han hadde fortalt en historie fra han var liten og hans hyggelige møter med en sykesøster. Han fortalte da om et slikt fingerstikk, og han fortalte nå at hun hadde reagert kraftig, og han hadde blitt så overrasket over dette, og ikke snakket noe mer om det etterpå. Jeg visste ikke om dette før nå.

 

I løpet av denne lege-pausen har hun kanskje utviklet en angst for blod og sprøyter, hva vet jeg. I alle fall trenger hun tilvenning til legekontor og legeundersøkelser igjen. Og jeg skjønner ikke at det skal være å dulle. Det er vel bare å ta hensyn. At noen velger å la barna sine lære seg å skamme seg for sin redsel med å være så strenge at de ville ha "byttet ut ungen" dersom de oppførte seg engstelig, så er noen andre av oss litt mer barnevennlige.

[Anonym bruker]

Å si til en unge at det ikke gjør vont er dumt som noen sier, men og si at det "kjennes ut som et myggstikk" (blodprøve) er like ille. Eller som "favoritten" med stikk i fingern, du kjenner bare et bitte lite stikk.

Har sprøyteskrekk, og mye av den er kommet av kommentarer som det, i tillegg til Å bli holdt fast ol. gjør ting bare verre!

 

Jeg har angst for helsesektoren generelt, og kjenner igjen jentungens reaksjon. Jeg hadde en lignende som barn, og jeg har hatt en slik som voksen under keisersnitt der jeg var pÅ vei ut av operasjons stuen.

 

Panikk kan komme av noe man rett og slett ikke kan sette ord pÅ, og den kan bare "plutselig" komme av et eller annet. Jeg kan ikke si hvorfor jeg er redd, hvorfor jeg har som barn prøvd Å bryte opp dører, gjemme meg, røske en borr ut av kjeften under borring hos tannlegen osv. Jeg er sikkert ennÅ en uoppdragen drittunge som ikke klarer og gÅ igjennom ting man mÅ som er ubehagelig...

 

HI fÅ ungen pÅ tilvenning, fÅ bukt med den panikken hun fikk sÅ den ikke følger henne livet ut

[Gjest Miryks]

Det mange foreldre ikke forstår, er at når man dilledalller med barn i slike situasjoner, gjør man dem faktisk mer utrygge. Du gir et signal om at det trengs trøst, og barn assosierer trøst med "farlig", "vondt" eller "ubehagelig.

 

Evt trygghet. Mammas armkrok og stemme er gjerne trøst, mens "desperat" ryggstryking, ekstreeeeem babystemme og dulledulledull (utviser selv nervøs/urolig energi) oppfattes hos barn som usikkert.

[Isola&Lille+julegave]

Jeg hadde blitt så inni h...(!!!) forbanna på legen om han hadde snakket sånn til mitt barn!!! Jeg hadde virkelig fortalt legen noen sannhetens ord og marsjet ut derifra og byttet lege tvert. Hører jo ingen steds hjemme å gjøre noe sånt! Ærlig talt!

[Anonym bruker]

Legen ble sikkert oppgitt over at mor godtok slag mot magen av en stor unge, noe som han og de fleste andre vet ikke er spesielt bra! Regner med at han ble engstelig, og følte at NOEN måtte sette en stopper for denne oppførselen. Tenkte kanskje at ungen styrte likens hjemme også. Hva sa du til ungen etterpå? "slemme doktoren" eller at oppførselen hennes ikke var akseptabel?

Har også fått noe negativ tilbakemelding fra f.eks. helsesøster. Ikke så morsomt der og da, men tenker over det de har sagt, og prøver gjerne å forbedre saker og ting. Det er ikke lett å være foreldre.

[Anonym bruker]

Legen ble sikkert oppgitt over at mor godtok slag mot magen av en stor unge, noe som han og de fleste andre vet ikke er spesielt bra! Regner med at han ble engstelig, og følte at NOEN måtte sette en stopper for denne oppførselen. Tenkte kanskje at ungen styrte likens hjemme også. Hva sa du til ungen etterpå? "slemme doktoren" eller at oppførselen hennes ikke var akseptabel?

Har også fått noe negativ tilbakemelding fra f.eks. helsesøster. Ikke så morsomt der og da, men tenker over det de har sagt, og prøver gjerne å forbedre saker og ting. Det er ikke lett å være foreldre.

 

Det var veldig bra skrevet.

[Anonym bruker]

Ærlig talt, du burde holdt fast ungen!! Det er jo trossalt viktig at ungen lÆrer seg å underkaste seg autoritetspersoner og vite at "alt er lov" for disse... sånn at neste gang, enten det er en lege eller en lÆrer som ber ungen om å ta nedi buksa til vedkommende og kjenne på det under så skal ungen bare la lÆrt at "man gjør det man får beskjed om"???? WTF, er det det vi ønsker å lÆre ungene våre??

[Anonym bruker]

Ærlig talt, du burde holdt fast ungen!! Det er jo trossalt viktig at ungen lÆrer seg å underkaste seg autoritetspersoner og vite at "alt er lov" for disse... sånn at neste gang, enten det er en lege eller en lÆrer som ber ungen om å ta nedi buksa til vedkommende og kjenne på det under så skal ungen bare la lÆrt at "man gjør det man får beskjed om"???? WTF, er det det vi ønsker å lÆre ungene våre??

 

HÆ? Hva er det du prater om da?

[Frenzia]

Ærlig talt, du burde holdt fast ungen!! Det er jo trossalt viktig at ungen lÆrer seg å underkaste seg autoritetspersoner og vite at "alt er lov" for disse... sånn at neste gang, enten det er en lege eller en lÆrer som ber ungen om å ta nedi buksa til vedkommende og kjenne på det under så skal ungen bare la lÆrt at "man gjør det man får beskjed om"???? WTF, er det det vi ønsker å lÆre ungene våre??

 

HÆ? Hva er det du prater om da?

 

Hahahe, den likte jeg! Reagerte nemlig også på noen av svarene om å holde fast ungen osv.

 

Man skal altså lÆre ungen å oppføre seg uten vold i sosiale sammenhenger og hos autoritetspersoner, ved å utøve fysisk makt. Knall bra. Man lÆrer ikke barn trygghet og integritet av slikt.

[Anonym bruker]

Legen ble sikkert oppgitt over at mor godtok slag mot magen av en stor unge, noe som han og de fleste andre vet ikke er spesielt bra! Regner med at han ble engstelig, og følte at NOEN måtte sette en stopper for denne oppførselen. Tenkte kanskje at ungen styrte likens hjemme også. Hva sa du til ungen etterpå? "slemme doktoren" eller at oppførselen hennes ikke var akseptabel?

Har også fått noe negativ tilbakemelding fra f.eks. helsesøster. Ikke så morsomt der og da, men tenker over det de har sagt, og prøver gjerne å forbedre saker og ting. Det er ikke lett å være foreldre.

 

Jeg liker egentlig innlegget ditt, men må bare påpeke noen ting, blant annet at den "store ungen" er en liten jentunge, foreløpig enebarn, på ca 102 cm og 16 kg, og jeg ser på det som unormalt dersom legen faktisk ble engstelig for et slag fra de små nevene der. Men ja, legen ble interessert i om dette var noe som skjedde hjemme, og hvor hun hadde plukket opp dette fra.

 

Men jeg vet ikke helt, hvor plukker man panikkangst-aktig oppførsel fra? Kan man i det hele tatt lære en 4-åring å få panikk, og deretter styre hvordan panikken og fortvilelsen deres skal forløpe?

 

Jeg har aldri fått noen negativ tilbakemelding fra hverken helsesøster, barnehage eller andre på oppførsel eller annet, for jenta mi er til vanlig en fornuftig, omsorgsfull, velresonnert og velformulert liten jente, men denne gangen var all fornuft og logikk forsvunnet, så jeg har ikke trengt å ta til meg noe som helst fra andre, annet enn skryt fordi de synes det virker som om vi så "pålogget" hverandre. Vi var nok ikke det denne dagen...

 

Og til hva jeg sa etterpå? Datteren min vil helst ikke prate om det, men jeg har sagt at jeg forstår at hun var redd, men at det ikke er greit å slå. Og jeg har gjort henne tydelig oppmerksom på at legen var streng fordi hun slo, og jeg har sagt at legen er der for å hjelpe både henne og lillesøster, og jeg har sagt at vi skal prate mer om det for å unngå at det skjer igjen når vi en gang må til legen igjen. Men jeg har også sagt at jeg er lei for at jeg lot legen snakke til henne slik, og at jeg ikke stoppet det ved å forklare legen at hun var redd.

 

Det var en teit situasjon. Jeg skal aldri bestille time til oss begge to noe mer, mens jeg selv har feber og er helt tåke i hodet.

 

HI

[Mrs. Bouquet]

Hovedgrunnen til at hun ble redd var mest sansynlig at du trøstet og godsnakket med henne. Din oppgave er å ufarliggjøre situasjonen, vise trygghet gjennom å være der, oppføre deg normalt, reagere som normalt på hennes oppførsel og reaksjoner. Det blir enda mer skummelt om mor sitter å trøster. Vær mer bestemt neste gang! Det vil nok få henne til å føle seg tryggere.

[Anonym bruker]

Det ble forøvrig aldri noe stikk i fingeren heller. Når ikke trøst og godsnakking hjalp, så sa jeg klart i fra at jeg da ble nødt til å holde henne fast. Datteren min skjønte det, men likte det dårlig, ja. Men da ga sykepleieren seg, og ba oss heller vente på legen, så fikk legen avgjøre det.

 

Og noen neseprøve hadde de visst ikke tenkt til å ta, selv om det var det de ga beskjed om på telefon i forkant av timen. Det var enda godt det, da. Jeg visste ikke at den var vond.

 

HI

Det ble ikke noe stikk i fingeren en gang - men allikevel gikk hun amok?

Da tror jeg du har litt problemer som oppdrager, sorry ass.

Da jeg leste tråden første gang trodde jeg faktisk hun var sjokkert fordi hun helt uforberedt måtte la seg stikke i fingeren.

 

Vet du hva, det eneste du har lært henne her, er at om man oppfører seg skikkelig, skikkelig dårlig, så slipper man alt det ubehagelige.

 

Når det er sagt: det er ikke legens jobb å kjefte. I så fall burde han ha kjefta på deg, og sagt at nå fikk du hæernfløttemeg stramme opp deg sjøl og ungen litt så han kunne få gjøre jobben sin.

[Anonym bruker]

Nå har jeg bestilt ny time hos legen for å avtraumatisere dattera mi! Håper legen blir med på å gjøre et nytt forsøk.

 

Vi var for første gang til vår nye fastlege her om dagen. I første omgang så var vi der pga meg, gravid i uke 23 med feber og influensa, men jeg ville også at legen skulle sjekke datteren min. Jeg håpet legen skulle si hun var frisk nok til å gå i barnehagen nå, etter to uker hjemme med influensa, da hun viser tydelige tegn til behov for lek og uteaktiviter igjen, men jeg mistenkte samtidig ny ørebetennelse. (Noe det forøvrig også var...)

 

Men hos legen var jeg ikke klar over at de trengte å ta stikk i fingeren hennes, og hadde ikke forberedet jenta mi på dette. Så hun slo seg først vrang på forkontoret. Deretter slo hun seg vrang inne hos legen, da legen ville lytte på henne og se i ørene. Datteren min snudde seg da mot meg og dæljet meg hardt i magen. Jeg forsto jo hvorfor hun gjorde det, hun var redd og sliten, skremt opp i et hjørnet hos ny lege, så jeg irettesatte henne ikke, men fortsatte bare å snakke beroligende med henne. Men legen satt i og kjefte på henne fordi hun slo meg, og tok tak i armen hennes. Jenta mi sparket uheldigvis, og uten vilje, til veska min så mobil og nøkler fløy, men fortsatt snakket jeg beroligende med henne. Men legen kjeftet igjen. Datteren min rømte mot døra og la seg langflat ned på gulvet da legen grep tak i armen hennes og fortalte henne hardt at slik skal ikke jenter på snart 5 år oppføre seg. Datteren min freste tilbake til legen at hun var jammen "bare 4 år ennå"! (Sorry, men jeg synes datteren min var litt kul akkurat da. Har aldri sett henne slik før. )

 

Men legen sa til meg at jeg var nødt til å kanskje la pappaen snakke hardt til henne, at hun trengte en myndig stemme, og jeg skjønte at legen syntes jeg var en svak pinglemamma. Jeg vet jo at datteren min ikke mente å slå meg for å skade, hun var bare forferdelig presset opp i en hjørne. Jeg reagerte ikke fordi jeg ønsket å prøve å få henne til å føle seg trygg hos legen isteden. Men nå, så har legen overtatt rollen som "det store stygge monsteret under senga" isteden.

 

Hva hadde dere gjort dersom deres 4-åring hadde dælja til dere i magen av ren og skjær frykt? Kjefta eller trøsta? Er jeg for soft, eller?

 

Jeg synes legen ikke har noe med å skulle oppdra barnet ditt eller fortelle deg hvordan du skal oppdra... hvertfall ikke hvis det er tilfelle at han oppførte seg slik mot dere.

 

Men når det er sagt så må jeg si at det er utrolig frustrerende med foreldre som sier "åh, må dere virkelig stikke i fingeren? Det er jo så vondt for lille...." Når man drar til legen med barnet sitt så må man regne med at det må foretaes undersøkelser. Og du sier jo selv at du mistenkte ørebetennelse, så at det skulle blitt tatt CRP og sjekk i ørene er vel kanskje ikke en overraskelse?

 

Men ta opp med legen at du synes han gikk over streken!

[ellen-propellen]

Det er så mange ting som bør kommenterer her at jeg blir svimmel.

Oppdra barnet ditt HI. Det er ikke lov å hverken slå eller sparke. Det får konsekvenser.

Bedre at legen lærer henne det, fremfor at andre barn virkelig gir henne juling.

 

Og angst? På en 4 åring?

 

OMG sier jeg bare * rister på hodet*

[Anonym bruker]

Sliter du med angst hi? Jeg syns en så stor jente burde greide uten problem. Det å slå og klikke som du beskriver er da virkelig ikke normalt. Skjønner godt at legen reagerer når ikke du som mor gjør det. Er du rolig og bestemt kommer du langt i slike situasjoner.

[Anonym bruker]

Det er så mange ting som bør kommenterer her at jeg blir svimmel.

Oppdra barnet ditt HI. Det er ikke lov å hverken slå eller sparke. Det får konsekvenser.

Bedre at legen lærer henne det, fremfor at andre barn virkelig gir henne juling.

 

Og angst? På en 4 åring?

 

OMG sier jeg bare * rister på hodet*

 

 

Gadd du virkelig å dra frem en ukes gammel tråd bare for å slenge ut litt mer galle til HI, bare fordi ungen hadde et trassanfall som kom overraskende på en febersjuk mor, dessverre på et mer upassende sted? OMG, lizzom, hvor gammel er'u a'? Ta deg en bolle, din surmugla gamle propell!

[Anonym bruker]

man skal ikke slå det er en ting..men at du ikke griper inn når en legen kjefter på ditt barn.... jeg hadde blitt mektig forbannet vis en lege hadde kjefta på min datter.hadde bytta lege øyeblikkelig å jeg hadde sagt noe der å da....