4-åring traumatisert av legen

[Anonym bruker]

Hørt om angst før du eller? Om hvilke kroppslige reaksjoner en kan få? Mange som har oppført seg skamløst for et sprøytestikk før dette, det er jeg helt sikker på! Liten vits i fly rundt i Norges gater med legeangst, om man har mulighet til å la være, selv om barn i andre land blir traumatisert av krig og død og lemlestelser. Det var en ganske naturlig reaksjon fra et skremt barn, synes nå jeg da. Særlig med tanke på at hun aldri har gjort det før.

 

Så isteden for å bestille en ny time for å prøve å forhindre nye slike reaksjoner, så anbefaler du å...? Dra til Syria med henne for å vise henne hva virkelig smerte og frykt er? Eller? Seriøst?

[Anonym bruker]

Du har min fulle støtte og sympat hi.

 

Her deljer både fire og fem/seksåringen rundt, langer ut påde slag og spark.

Klart de vet de ikke skal, men blir de frustrerte nok så skjer det.

 

Synest synd på desse overbeherska små ungene. Mine unger er veloppdragne, flinke, snille. Men de er ikke helt i kontroll av alt enda.

 

Barn trenger omsorg, ikke å bli tatt hardt i. De trenger å forstå, ikke være redd for hård stemme.

 

Kødder du?! De vet de ikke skal men blir frustrerte så skjer det? Er det ok å gjøre ting en vet er feil fordi en ikke har selvkontroll?! Tipper mannen din også deljer rundt seg en gang i blandt, men mener nok sikkert ikke noe vondt med det..... Fem og seksåringer SKAL kunne beherske seg nok til å ikke slå og skade andre, hjelpes....

[Anonym bruker]

Jeg syns du får mye pepper her.

Vet du hva jeg sier til barn som slår magen? (jobber i b-hage og har en 4 åring som har prøvd å skade baby, fordi han er litt sjalu)

 

Slå det du vil, du slår nemmelig ikke babyen, han passer nemmelig jeg på, så den eneste som får vondt er jeg.

 

Og at hun slo magen, var en reaksjon som passet. spiller ingen rolle om det var hode eller magen hun slo, var fordi hun ville si hun var sint og følte seg utilpass.

Hva med å sette seg inn i barnas høyde?

Alt for få foreldre som klarer det.

 

Vel jeg jobber også i barnehage, som pedagog. Og det er overhode ikke greit at en 4åring slår! Uansett om det er en gravid mage eller noe annet. Hadde det vært min 4åring hadde han fått grei beskjed av en temmelig streng mamma, om at jeg forstår at du er redd og sint, men du får ikke lov å slå! Det kan være farlig for babyen at du slår meg i magen! For det kan det nemelig!

 

Jada, forberedelse og trygghet er viktig, men det er også viktig at barn for grenser, og lærer hva som er rett og galt. Det er galt å slå! Og barn må også se, lære og oppleve at mamma go pappa også er mennesker med følelser. Vi blir sinte, redde og ja vi kan kjefte.

 

Legen bürde holdt munn, men skjønner godt at han følte at han måtte oppdra barnet når mor ikke gjør det!

[Anonym bruker]

Jeg syns du får mye pepper her. Vet du hva jeg sier til barn som slår magen? (jobber i b-hage og har en 4 åring som har prøvd å skade baby, fordi han er litt sjalu) Slå det du vil, du slår nemmelig ikke babyen, han passer nemmelig jeg på, så den eneste som får vondt er jeg. Og at hun slo magen, var en reaksjon som passet. spiller ingen rolle om det var hode eller magen hun slo, var fordi hun ville si hun var sint og følte seg utilpass. Hva med å sette seg inn i barnas høyde? Alt for få foreldre som klarer det.

 

Må si jeg er temmelig uenig i din måte å håndtere barn som slår! Selv om barnet er sjalu og sint, redd, lei seg, er det ikke greit å slå! Og spesielt ikke med en baby i magen! Jobber som pedagogisk leder, og på samtale med jordmor og styrer fikk jeg grei beskjed om at barn som til tider kan slå og sparke, skal ikke jeg som gravid håndtere, her skal jeg bare veilede assistentene. For det kan faktisk skade barnet i magen! Barn har lov til å kjenne på alle føleslser, både sinne og redsel, men det er ikke lov å slå, spytte, sparke osv!

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet i mange år på legekontor, og det er ikke noe verre enn såpass store unger som slår seg vrange pga et stikk i fingeren. Ja, det gjør vondt, men det går over.

 

Dattra mi slår seg vrang hos legen, når det skal taes crp. Hun svartner helt, slår og sparker og er idiot! Nå er hun snart 8, og hvis du tror at jeg dulledaller med henne så tar du feil. Jeg tvilholder, mens helsesekretæren stikker. Noen ting må man bare gjøre, enten man vil eller ikke.

 

Den prøven du snakker om som skulle taes i nesa, ble den tatt? DEN er vond, den! Stikk i fingeren er ingenting i forhold. Jeg skreik høyt når jeg tok den hos min lege, for den var skikkelig smertefull. Men, man har ikke alltid et valg. Man bare må.

 

Nå skal det sies at jeg ikke er enig i måten legen reagerte på, men jeg er ikke så sikker på at dill og dall er det som skal til, heller

[Anonym bruker]

Det ble forøvrig aldri noe stikk i fingeren heller. Når ikke trøst og godsnakking hjalp, så sa jeg klart i fra at jeg da ble nødt til å holde henne fast. Datteren min skjønte det, men likte det dårlig, ja. Men da ga sykepleieren seg, og ba oss heller vente på legen, så fikk legen avgjøre det.

 

Og noen neseprøve hadde de visst ikke tenkt til å ta, selv om det var det de ga beskjed om på telefon i forkant av timen. Det var enda godt det, da. Jeg visste ikke at den var vond.

 

HI

[Gjest sug lut]

Jeg hadde bytta fastlege.

Jeg hadde bytta unge.

[Frenzia]

Jeg hadde bytta fastlege.

Jeg hadde bytta unge.

 

Tatt med deg legen hjem i steden?

[Gjest sug lut]

Jeg hadde bytta fastlege.

Jeg hadde bytta unge.

 

Tatt med deg legen hjem i steden?

Nei, jeg liker ikke menn som tror at myndighet følger kjønn.

[Frenzia]

Mange mødre og foreldre her med nulltoleranse for vanlige barnereaksjoner? Hvordan klarte dere å oppdra ungen før de ble 4 til å oppføre seg korrekt? Jeg vil gjerne vite det jeg altså, for jeg gruer meg sånn til mine jenter blir tenåringer... Har hørt at de ofte kan ha litt skamløs atferd...

[Frenzia]

Jeg hadde bytta fastlege.

Jeg hadde bytta unge.

 

Tatt med deg legen hjem i steden?

Nei, jeg liker ikke menn som tror at myndighet følger kjønn.

 

Var det ikke en kvinnelig lege da?

[midgard]

Hei

 

Har ikke lest alle svarene men må bare si: her er det mange som mener det er uakseptabelt av en fire/femåring å slå, men i denne situasjonen er maktfordelingen veeeeldig ulik og det er vanskelig får en fireåring å sette ord på det som oppleves som skummelt og farlig. Jeg mener at legen burde holdt seg unna (og jeg hadde nok satt denne legen på plass - men så er ikke jeg en ordfattig stum person...).

 

Med disse holdningene som dib-damene her forfekter så finner jeg det meget merkelig at det er tilnærmet akseptabelt at (små) skolebarn både slår og bruker munn (banning og annen ufin ordbruk).... når jeg som lærer tar kontakt med enkelte hjem, blir som regel denne oppførselen borforklart, og møtt med forståelse.... merkelig.... for det er jo i følge dib-damer heeeeeelt uakseptabelt...

 

Hi, si hva du mener til legen og få legen til å tilnærme seg baret på en annen måte - eller bytt lege. Lykke til:)

[Gjest sug lut]

Jeg hadde bytta fastlege.

Jeg hadde bytta unge.

 

Tatt med deg legen hjem i steden?

Nei, jeg liker ikke menn som tror at myndighet følger kjønn.

 

Var det ikke en kvinnelig lege da?

Likevel var forslaget at en myndig mannspersonpappa skulle ta over.

[Gjest sug lut]

Mange mødre og foreldre her med nulltoleranse for vanlige barnereaksjoner? Hvordan klarte dere å oppdra ungen før de ble 4 til å oppføre seg korrekt? Jeg vil gjerne vite det jeg altså, for jeg gruer meg sånn til mine jenter blir tenåringer... Har hørt at de ofte kan ha litt skamløs atferd...

Fireåringer er store nok til å ha forstått en masse og lært mye om oppførsel som går og ikke går. De er dessuten små nok til å holde fast, bære vekk og generelt få håndtert der det trengs, når ord ikke når gjennom.

[Frenzia]

Jeg hadde bytta fastlege.

Jeg hadde bytta unge.

 

Tatt med deg legen hjem i steden?

Nei, jeg liker ikke menn som tror at myndighet følger kjønn.

 

Var det ikke en kvinnelig lege da?

Likevel var forslaget at en myndig mannspersonpappa skulle ta over.

 

Åjo, riktig ja. Grumpf...

[Anonym bruker]

Det mange foreldre ikke forstår, er at når man dilledalller med barn i slike situasjoner, gjør man dem faktisk mer utrygge. Du gir et signal om at det trengs trøst, og barn assosierer trøst med "farlig", "vondt" eller "ubehagelig.

Du ser jo selv også at din framgangsmåte ikke hjalp henne.

Jeg er enig med dem som mener at du burde vært mer myndig og fast her - det ligger mye kjærlighet i det. Det beste hadde vært å fortelle henne klart og enkelt at det skulle stikkes i fingeren enten hun likte det eller ei, det ville være litt ubehagelig i et halvt sekund og så over. Fortelle henne at det var nødvendig og hvorfor.

Jeg reagerer også på at du ikke satte foten mer ned da hun slo. å forstå er ikke det samme som å akseptere.

Når det er sagt, synes jeg legen kunne taklet situasjonen på en bedre måte - han/hun kunne f.eks rett og slett bedt dere om å gå, fordi slik oppførsel var uakseptabel på legekontoret.

[Anonym bruker]

Jøss, etter å ha lest innlegget, er jeg glad for at ungen min er såpass rolig at ingen...hverken tannlege eller lege har noensinne trengt å snakke hardt til barnet mitt.

 

Ikke mitt heller, før legetimen her om dagen. Hun har aldri vært redd for leger, tannleger eller annet helsepersonell før, før hun møtte denne legen og dette legekontoret. Ingen andre enn meg og pappaen har noen gang trengt å snakke hardt til henne, for det har aldri vært nødvendig. Det var også derfor dette kom som et sjokk.

 

HI

 

....kanskje derfor hun tar ut alt på legen, hehe.

[Anonym bruker]

Jøss, etter å ha lest innlegget, er jeg glad for at ungen min er såpass rolig at ingen...hverken tannlege eller lege har noensinne trengt å snakke hardt til barnet mitt.

 

Ikke mitt heller, før legetimen her om dagen. Hun har aldri vært redd for leger, tannleger eller annet helsepersonell før, før hun møtte denne legen og dette legekontoret. Ingen andre enn meg og pappaen har noen gang trengt å snakke hardt til henne, for det har aldri vært nødvendig. Det var også derfor dette kom som et sjokk.

 

HI

 

....kanskje derfor hun tar ut alt på legen, hehe.

 

Den skjønte jeg ikke. Tar ut alt fordi at hva?

[Anonym bruker]

Legen skulle ikke ha blandet seg og du trenger å disiplinere datteren din. Grusom oppførsel av et så stort barn, og jeg skjønner jo hvorfor hun oppfører seg sånn når du diller sånn med henne! Hun tror vel at det er greit å oppføre seg sånn.

 

Hadde jeg vært legen og sett det minimonsteret, så hadde jeg antakelig byttet kontor for å slippe unna dere

[Anonym bruker]

Og igjen: Hun har aldri oppført seg slik før! Hun var redd! Og det ville ikke falt meg inn å skjenne på et barn, uannsett mitt eller ditt, dersom det var i en form for angsttilstand.

 

HI

[ღTyrkiskPepperღ]

Jeg hadde klikket og legen hadde begynt å kjefte på mitt barn! Greit at en 4 åring kanskje burde vite at man ikke skal slå, men herregud da. Jenten har vært syk i lang tid og er sikkert sliten og så blir hun redd og reagere på den måten.. So what? Når moren sitter å prøver å snakke rolig til hun og legen blander seg inn og begynner å kjefte? En lege skal ikke oppføre seg slik. Hadde byttet lege på flekken og sendt inn en klage!

[rosa og en blå]

Det var jeg som mente at 4 åringen oppførte seg normalt.

og at det er "lov" å slå.

 

Nei det er ikke lov å slå. Ingen har lov å slå for meg, verken i barnehagen (hvor jeg jobber) eller hjemme.

Det jeg mente var at en ser litt an hva det handler om. Handler det om å slå med vilje for å skade ol. eller handlet det om å slå litt rundt seg i fortvilelse over å mangle ord eller å bli hørt.

Mente at tror ikk jeg hadde tatt min 4 åring i handen, satt han på time out, så snakke om hva som hadde skjedd. der og da glemmer vi litt slåinga og må ro oss ned og finne pusten.

så snakke etterpå.

 

Skrev fort i sted hadde kake i ovnen, og to unga som ville ut og leke. (las no at jeg skrev dumt og ikke slik jeg ville fremstå)

[Anonym bruker]

Jeg hadde klikket og legen hadde begynt å kjefte på mitt barn! Greit at en 4 åring kanskje burde vite at man ikke skal slå, men herregud da. Jenten har vært syk i lang tid og er sikkert sliten og så blir hun redd og reagere på den måten.. So what? Når moren sitter å prøver å snakke rolig til hun og legen blander seg inn og begynner å kjefte? En lege skal ikke oppføre seg slik. Hadde byttet lege på flekken og sendt inn en klage!

 

Tror de fleste barna som går til legen har vært syk. Men ser ingen grunn til å oppfører seg sånn heller. Syns ikke det er normalt at en redd unge slår og sparker rundt seg. En redd unge søker trøst hos mor eller far, ikke legger seg langflat på gulvet og trasser.

 

SOm hun ene over her sier: høres mer ut som trass, ikke redsel.

[Anonym bruker]

Tenker at datteren din kanskje har adferdsproblemer.....soory altså, men det høres unormalt ut..og jeg har selv en datter i trassalder...

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke uttale meg om oppførselen, verken legens, din eller din datters, men som tannlege kan jeg på generelt grunnlag si at i alle fall innen tannhelse er det helt vanlig med tilvenning av engstelige barn. Dette er noe vi jobber mye med, da det er en fin investering for fremtidig samarbeid med barnet og familien og i barnets tannhelse resten av livet.

 

Engstelige barn kommer til klinikken, og man går ett steg videre for hvert besøk. Barnet vil oppleve mestring ved å sitte alene i stolen, ha speil og sonde i munnen, prøve suget etc. Første møte kan foregå ved at barnet får se seg om på klinikken. Se hva som er i skuffene og undersøke noen av instrumentene. For engstelige barn (og voksne forsåvidt) er kommunikasjonen svært viktig, og det er helt avgjørende med klare avtaler. Det aller værste man kan gjøre er å lyve til barnet ved for eksempel å si at dette kommer ikke til å gjøre vondt. Da er tilliten brutt. Jeg synes det var helt riktig av sekretæren å bruke ordet "stikke".

 

Erfarne helsearbeidere gjennomskuer fort om barnet virkelig er redd, eller om det er snakk om primadonnanykker. Ved redsel er det spesielt viktig å aldri lyve, men heller la barnet oppleve mestring når det har gått gjennom noe ubehagelig. De må dessverre pent lære seg at noen ting i livet må man bare gjennom. Dersom barnet bare gjør seg til, er det i alle fall dumt å trekke seg. Da opplever barnet en "seier". Det fikk viljen sin, men står igjen med makt over de voksne, noe det egentlig ikke ønsker seg, og som skaper utrygghet.

Det kan være vanskelig for foreldre selv å se om barnet virkelig er redd eller skaper seg. Vi er jo veldig følelsesmessig involvert i våre egne barn, selvfølgelig Er foreldrene selv ukomfortable i situasjonen, plukker ungene det opp med én gang.

 

Min minste på 18 mnd år ble redd helsearbeidere etter å ha fått albuen ut av ledd ved lek med storebrødrene. Legen var superflink da han manipulerte leddet på plass, men gutten assosierte allikevel helsearbeidere med smerte etter denne opplevelsen. Da vi et par mnd etterpå skulle til tannlegen med eldstemann, gråt minsten sårt med en gang vi kom inn på kontoret og han så tannlegen og sekretæren i helsetøy. Etter det tok vi turen innom kontoret mitt noen ganger til han forstod at dette er helt ufarlig.

 

Synes godt du kan ringe legekontoret og spørre om dere kan komme inn til en tilvenningstime. Hvis legen har veldig dårlig tid, kan dere kanskje forsøke det samme på helsestasjonen?