4-åring traumatisert av legen

[Anonym bruker]

Slik som datteren din reagerte Hi, så burde du ha tatt henne med deg og si at dere kan bestille ny time og komme tilbake en annen dag. På den måten har du tid til å forberede henne og da er det muligens at hun oppfører seg.

 

Men slik som hun oppførte seg hos legen er ikke greit. å slå og sparker mens du bare sitter der og "godsnakke"? Du ser jo at det ikke hjelper, da må du gjøre noe annet.

[Anonym bruker]

Trodde først det var snakk om et lite barn her, ikke et barn på snart fem! Har en 2 og en 3-åring. Forbereder de så godt jeg kan før lege og tannlegebesøk. Og min erfaring da er at de faktisk gleder seg, og det blir en positiv opplevelse. Synes legen var snill som tok seg tid til å se på datteren din. Vanligvis må man bestille egen time til barnet. Synes det er rart barnet slo deg i magen etter å ha vært med på svangerskapskontroll... Sjalusi?

[Gjest Miryks]

Dere som er "mot" HI, dere kan da umulig forstå dere på barn?

De tåler mindre psykisk, og det å bli snakket hardt til av en fremmed på den måten er tøft for en unge!

Er helt enig i at hun skulle fått sjans til å forberede ungen.

Hardhendte leger og tannleger er største grunnen til at det skapes skrekk for dem.

 

I stedet for å ta seg tid til å snakke med ungen og fortelle at dette ikke er farlig så er det "Sitt ned, ti still, gap opp og godta at jeg nå skal stikke deg uten at du får vite hvorfor!"

 

Vi brukte 2 mnd på å forberede jenta på tannlege, og hun satt på venterommet på selve dagen og var forferdelig utålmodig på å få komme inn.

Vi fikk ei brutal kjerring som overhodet ikke burde vært i nærheten av barn i det store og hele, men siden jenta her var såpass forberedt, gikk det greit. Hun visste hva som skulle skje og hvorfor.

 

Så forberedelser har MASSE å si.

 

Det med slåing: Frustrerte små barn klarer ikke å formulere setninger. Da går frustrasjonen ut i kroppen og da er det fort gjort at de slår med en arm eller sparker. De er BARN, og det er lov å vise følelser!

Vi voksne har lov å slå i bordet når vi er sint, barn må også få vise følelser. Man kan heller si at "du får vise at du er sint, men du får ikke slå folk".

 

 

HI: Bruk masse tid på å fortelle hva legen gjør, hvorfor og hvordan. Si at av og til stikker de, men det er for å finne ut om man er syk eller ikke, og at det ikke er farlig. Fortell om at de stikker deg også

Håper du får en annen lege neste gang, slike leger skulle fått inndratt lisensen....

[Anonym bruker]

Overrasker meg at flere av dere har barn som slår, og i tillegg mener at det er greit?!? At "de må jo få lov å uttrykke følelsene sine"... What?? Hadde datteren min på 4 år slått meg i magen (eller en annen plass for den saks skyld) hadde det ikke vært snakk om dulling.

Det er lov å være sint, lei seg osv, men man skal da ikke slå!

[Anonym bruker]

Jeg syns du får mye pepper her.

Vet du hva jeg sier til barn som slår magen? (jobber i b-hage og har en 4 åring som har prøvd å skade baby, fordi han er litt sjalu)

 

Slå det du vil, du slår nemmelig ikke babyen, han passer nemmelig jeg på, så den eneste som får vondt er jeg.

 

Og at hun slo magen, var en reaksjon som passet. spiller ingen rolle om det var hode eller magen hun slo, var fordi hun ville si hun var sint og følte seg utilpass.

Hva med å sette seg inn i barnas høyde?

Alt for få foreldre som klarer det.

[Anonym bruker]

Jeg syns du virker en smule tafatt og "overpedagogisk". Hadde aldri tolerert at min unge slo på den måten. Og jeg skjønner virkelig ikke at undersøkelsen skulle komme så plutselig på jenta di. Det er snakk om å titte i øret hennes, virkelig ingen big deal.

Høres ut som om ungen din har en tendens til å få viljen sin.

 

Ikke enig at legen skulle tatt så hardt i (hvis det var slikt du fremstiler det da) Men hallo, mine barn får pent beskjed om hva som skal skje, de får trøst etterpå, og så er vi ferdig med det.

 

Du som mor skal ta kontroll over situasjonen, at hun utagerer både på forværelset og inne hos legen tyder jo på at du har lite å stille opp med.....

[Anonym bruker]

Hvorfor tok du ikke med ungen din og gikk da hun slo seg vrang HI? Du så at hun var utilpasset, du så at legen snakket hardt til henne, du så at hun ble enda sintere og enda mer frustrert. Du burde ikke ha sittet på ræva og godsnakke til henne. Det du burde ha gjort da hun la seg på gulvet og skrek og sparket, var å ta henne med deg og gå.

[Anonym bruker]

Tror heller det var legen som ble traumatisert av din 4-åring. Makan til oppførsel!!

 

Enig her gitt.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke helt? Var hun allerede blitt stukket i fingeren når hun tok av sånn? For det du skriver er at hun ble hysterisk når han skulle titte henne i øret. Og du visste at dere skulle til legen, du visste at du hadde tenkt om å be legen om å sjekke henne for ørebetennelse, men allikevel klarte du ikke å forberede henne på at hun kom til å bli tittet inn i øret....??? Neste gang foreslår jeg at når du ringer og bestiller legetime så kan du samtidig be dem sende en utskrift over hva de gjør når de undersøker (korte trekk: titte i halsen, titte i øret, høre på pusten, blodprøve i fingeren) siden du tydeligvis ikke klarer å tenke det ut selv.

 

Og en fireåring som slår moren i magen fordi legen vil titte henne i øret og ingen har sagt fra på forhånd høres litt ute av kontroll ut for meg.....

[Anonym bruker]

Det handler da ikke om at reaksjonen til barnet ikke var forståelig, derimot om at slik oppførsel må korrigeres. Når moren ikke er i stand til å være mor i denne situasjonen ble det legen som måtte si fra at det ikke var akseptabel oppførsel.

 

Tror kanskje mor må gå litt i seg selv her, hun applauderer oppførselen sin i stedet for å gjøre barnet den tjenesten at hun lærer det forskjellen på akseptable og uakseptable protester.

[Anonym bruker]

Hvorvidt slik oppførsel er forståelig eller ikke spiller egentlig mindre rolle.

 

Man håndterer uansett ikke et barn slik som denne legen gjorde. Det kaller jeg et grovt overtramp.

[Anonym bruker]

Lurer på om hi er like dullete den dagen jenta står og slår på babyen i vugga.

[Anonym bruker]

Hvorvidt slik oppførsel er forståelig eller ikke spiller egentlig mindre rolle.

 

Man håndterer uansett ikke et barn slik som denne legen gjorde. Det kaller jeg et grovt overtramp.

 

Legen måtte jo gjøre det mor ikke klarte å gjøre. Nemlig å oppdra barnet istedenfor å dulle med henne.

[Anonym bruker]

Forter meg å svare på noe her:

 

Jeg visste at hun ikke slo meg i magen for å skade verken meg eller lillesøsteren, det var bare frustrasjonen som kom ut helt feil sted. Hun er en særdeles omsorgsfull og mild jente til vanlig.

 

Og jeg pleier alltid å forberede best mulig, derfor spurte jeg også på telefonen før vi kom hvilke tester de måtte ta, og de skulle ta en test fra nesen. Ingen nevnte noe om stikking i fingrene. Og jenta mi så på at jeg fikk ble stukket først, men hun var ikke helt med hun sykepleieren heller, for hun la så trykk på orde _stikke_ at jeg måtte be henne bruke uttrykket "låne fingeren litt" isteden. Det ble så brutalt. Og jeg prøvde å godsnakke med å friste med tur på lekebutikken og premie fra premieboksen, men ingenting hjalp.

 

Og hun svarte ikke legen "frekt" ved å si at hun faktisk ikke var 5 ennå, bare 4 år fortsatt, og det var måten hun forsvarte seg selv på som gjorde meg stolt.

 

Og hun skal bli storesøster for første gang om noen måneder, og har hatt feber i to uker, og er dermed litt "baby" akkurat nå, ja. Jeg trengte ikke en travel lege til å få datteren min til å brutalt "snappe" ut av det, og få virkeligheten slengt i trynet på den måten der.

 

Og ja, jeg burde virkelig ha tatt med meg jenta mi og gått, for INGEN skal få lov til å snakke slik til datteren min igjen, det er helt klart. Men pokker ta, jeg var helt ullen i hue av feber og influensa selv, bekkenløsning og diverse gravidplager, og var nødt dit for ordne med sykemelding.

 

Men det beste jeg har lest hittil er ordet: Overpedagogisk. Hehe, må innrømme at jeg tok til meg den...

[Anonym bruker]

Du skriver at du ikke trenger en travel lege for å snappe henne ut av det...vel...det er noe du bare må godta når dere skal dele en time.

 

En legetime er ikke mange minutter og siden dere måtte dele, så må du bare godta at legen faktisk ikke har så god tid. Det er andre pasienter enn bare dere, vettu.

[Tauriel]

HI jeg forstår reaksjonene til jentungen din, jeg har angst selv og har reagert på lignende måte selv som voksen.

 

Snakk med legen og få tilvenning, for den skrekken blir bare verre med årene.

 

Jeg hadde klikket på legen hvis det var min unge...

[Anonym bruker]

Synes det er mange her som mener du burde "irettesatt" ungen din, slik som legen, og at de forstår legen... jeg er absolutt uenig.

 

For det første synes jeg legen trår feil. Dersom noen gjør en selv noe (f.eks. slår, sparker e.l.) synes jeg den som er "truffet" må få komme med en reaksjon. Om en fremmet unge hadde dratt meg i håret, så kan det godt hende jeg hadde reagert direkte til ungen, og hadde blitt kraftig fornærmet om foreldrene hadde svart "slik snakker du ikke til min unge". Jeg hadde jo gjort det samme om det var en voksen som hadde dratt meg i håret. Denne reaksjonen kan du snakke med barne om i etterkant, og forklare. I en arbeidssituasjon hadde jeg nok heller sagt noe slikt som at "dette går bare ikke slik det er nå, roer hun seg ikke nå så får dere komme tilbake en gang jenta er roligere" eller noe...

 

Men slik du beskriver det så er jo legen både inngripende i barneoppdragelsen og i tillegg irettesettende til både deg og barnet, det synes jeg er å vise disrespekt for noen. Vi må kunne respektere at vi gjør ting på ulike måter, nettopp fordi det ikke finnes noen fasitsvar på oppdragelse.

 

I det syne jeg har på oppdragelse så mener jeg at man bør sette grenser for barn, men man skal ikke snakke til dem på en måte som er nedverdigende for barnet (slik som legen gjorde). Man kan si "jeg vil at du sitter helt i ro så legen får sett på deg, selv om jeg vet at du ikke har lyst, det er over på et lite minutt" og stå på sitt, men ikke å begynne med å friste/true "du får en is hvis du er flink"/"sitter du ikke i ro så blir det ikke lørdagsgodt". Heller ikke gå til personlig angrep på ungen "du din lille drittunge, nå sitter du i ro, du burde skamme deg, du er altfor stor til å oppføre deg slik". Man kunne aldri funnet på å si noe slikt til en voksen som oppfører seg "uoppdragent", og da synes jeg heller ikke man kan tillatte seg å være så nedverdigende til et barn heller. Barn er også mennesker, med følelser. Merkelig nok så klarer jeg å huske div episoder fra jeg var ganske lita, og jeg husker følelsen. Jeg følte meg akkurat like krenket ved sjenn da som nå. Man skal jo trossalt bygge opp selvfølelsen til barna, ikke høvle den ned. Uansett mener jeg man må prøve å finne andre metoder enn det legen gjorde.

 

Jeg ville vært "streng" til ungen i den forstand at jeg fortalte hva jeg forventet av barnet, og hvorfor. Kanskje undersøke litt på forhånd hva ungen tenker om legebesøket, hvorfor gruer ungen seg. Og jeg kunne godt sagt at jeg ikke likte "oppførselen", men aldri at jeg ikke likte "barnet".

[Anonym bruker]

Forter meg å svare på noe her:

 

Og jeg pleier alltid å forberede best mulig, derfor spurte jeg også på telefonen før vi kom hvilke tester de måtte ta, og de skulle ta en test fra nesen. Ingen nevnte noe om stikking i fingrene. Og jenta mi så på at jeg fikk ble stukket først, men hun var ikke helt med hun sykepleieren heller, for hun la så trykk på orde _stikke_ at jeg måtte be henne bruke uttrykket "låne fingeren litt" isteden. Det ble så brutalt. Og jeg prøvde å godsnakke med å friste med tur på lekebutikken og premie fra premieboksen, men ingenting hjalp.

 

 

Du kan ikke forvente at en sykepleier skal dille og dulle med barnet ditt slik som du gjør og det å bruke "låne fingeren" er fanktisk å lure barnet når realiteten er at sykepleieren skal stikke, slik som hun sa.

 

Med barn lønner det seg å være ærlig. Man forteller at det kan gjøre vondt hos tannlegen så barnet ikke får sjokk når det faktisk gjør litt vondt. Man sier å stikke i fingeren slik at barnet ikke får sjokk når de oppdager at "å låne fingeren" betyr å stikke.

 

Det er overhodet ikke rart at datteren din blir sint når du bevisst lurer henne istedenfor å fortelle henne sannheten.

[Anonym bruker]

Jøss, etter å ha lest innlegget, er jeg glad for at ungen min er såpass rolig at ingen...hverken tannlege eller lege har noensinne trengt å snakke hardt til barnet mitt.

[Anonym bruker]

Legen reagerte helt klart feil her. Hun hadde ingen rett til å kjefte på barnet ditt, syns nesten hun oppførte seg uprofesjonelt.

 

Men du har en 4åring, en 4åring som kan få vite sannheten. Det blir helt feil å pakke henne inn i bomull. Visse ting må man bare igjennom, og dulling hjelper ikke. Er jo ikke rart at hun slo seg vrang. Hva som er rett å feil i den situasjonen du kom oppi er ikke lett å vite, men syns du burde ha gjort noe med dette på forhånd. Du må lære deg å si sannheten til barnet ditt, og forbrede henne på virkeligheten. En av de viktigste oppgavene man som foreldrer har er å lære barnet hvordan verden funker. Og slik dulling og bomullspakking som du gjør, er med på å gjøre henne til en sart bortskjemt drittunge som ikke tør en dritt. Det blir bare verre og verre med årene.

[2 hjertegull :)]

Oi oi oi. Her var det mange forskjellige meninger, og egentlig ganske gøy å lese...

 

Jeg er enig i at hele legebesøket ble ganske feil. Du gjør ikke jobben din som mor, og legen gjør heller ikke sin jobb.

 

Uansett er det ikke akseptabelt å slå, selv om man forstår hvorfor. Det at man forstår hvorfor kan jo gjøre det lettere å snakke om det.

[Anonym bruker]

Forter meg å svare på noe her: Og jeg pleier alltid å forberede best mulig, derfor spurte jeg også på telefonen før vi kom hvilke tester de måtte ta, og de skulle ta en test fra nesen. Ingen nevnte noe om stikking i fingrene. Og jenta mi så på at jeg fikk ble stukket først, men hun var ikke helt med hun sykepleieren heller, for hun la så trykk på orde _stikke_ at jeg måtte be henne bruke uttrykket "låne fingeren litt" isteden. Det ble så brutalt. Og jeg prøvde å godsnakke med å friste med tur på lekebutikken og premie fra premieboksen, men ingenting hjalp.

Du kan ikke forvente at en sykepleier skal dille og dulle med barnet ditt slik som du gjør og det å bruke "låne fingeren" er fanktisk å lure barnet når realiteten er at sykepleieren skal stikke, slik som hun sa. Med barn lønner det seg å være ærlig. Man forteller at det kan gjøre vondt hos tannlegen så barnet ikke får sjokk når det faktisk gjør litt vondt. Man sier å stikke i fingeren slik at barnet ikke får sjokk når de oppdager at "å låne fingeren" betyr å stikke. Det er overhodet ikke rart at datteren din blir sint når du bevisst lurer henne istedenfor å fortelle henne sannheten.

 

Jeg er veldig enig i denne.. Du gjør datteren din en bjørnetjeneste ved å "pakke inn" sannheten.. Som helsepersonell selv som har tatt hundrevis av blodprøver og venefloner på barn vet jeg at man må være 100% ærlig.. For det ER jo et stikk hun skal gjøre, og det GJøR vondt.. Men det går fort over og det er nødvendig og det er her du som mor skal støtte datteren din.. Jeg har opplevd mange forskjellige foreldre og de som selv er redde eller ikke klarer å være "bestemte" og støttende nok med barna sine - det er barna deres som blir hysteriske og slår seg vrang under undersøkelser/blodprøver..

Jeg har selv en 3,5 åring som har vært til lege mange ganger i sitt korte liv. Jeg har ikke alltid på forhånd visst hvilke undersøkelser legen vil gjøre men jeg har sagt til han at "dette må legen gjøre, det er ikke farlig men det kan gjøre bittelitt vondt" når det har vært ubehagelige undersøkelser.. Sønnen min har selvsagt ikke alltid likt det men vi har fått gjennomført alle undersøkelser uten alt for mye protest og tårer... Den viktigste jobben for meg som mor er å være rolig, sikker og bestemt...

Når det er sagt så overreagerte legen og gikk utenfor sitt "område", og det kan du godt gi tilbakemelding til legen på.. I fremtiden får du bare snakke med jenta di på forhånd og forberede med det du kan, men du må også være forberedt på at undersøkelser/prøver du IKKE vet om kan bli aktuelle og da må du ha en strategi på hvordan du skal håndtere det...

[Anonym bruker]

Jøss, etter å ha lest innlegget, er jeg glad for at ungen min er såpass rolig at ingen...hverken tannlege eller lege har noensinne trengt å snakke hardt til barnet mitt.

 

Ikke mitt heller, før legetimen her om dagen. Hun har aldri vært redd for leger, tannleger eller annet helsepersonell før, før hun møtte denne legen og dette legekontoret. Ingen andre enn meg og pappaen har noen gang trengt å snakke hardt til henne, for det har aldri vært nødvendig. Det var også derfor dette kom som et sjokk.

 

HI

[Anonym bruker]

Og jeg pleier sjeldent å pakke inn noe som helst for jenta mi, for jeg vet at det er å gjøre henne en bjørnetjeneste. Men når du ser at et ord har negativ virkning for å oppnå en ønsket handling og oppførsel, så ser jeg kun nytten i å endre ord og uttrykk. Det er ikke bjørnetjenester, det er en vanlig benyttet strategi, som også blir benyttet overfor voksne.

 

Men jeg har tenkt litt, og jeg har nok dullet litt med henne i det siste. Hun har vært inne i en "prinsesse-periode", i tillegg til feber og sykdom. Og jeg har nok vært litt ekstra dullete, fordi jeg på en måte må "gi slipp på den første babyen min", når jeg vet at nestemann kommer. Mulig vi på et vis har levd oss litt inn i et slags underlig rollespill, uten å være helt klar over det.

 

Men jeg synes nå likevel legen var i overkant streng mot "prinsessa" min jeg da! Håper bare vi får rettet opp i dette på den nye timen jeg bestilte spesielt for å rette opp i dette igjen.

 

Takk for alle innspill!

[Twintipp og himmelblå]

Jeg overgir meg til myndighetene over dagens curling foreldre.

 

Synes datteren din oppførte seg helt ekstremt og synes legen var kul som faktisk sa i fra.

 

Ja, barn trenger forutsigbarhet ifht. til hva som skal skje, men ikke ned til hver bestanddel.

Barn med atferdsproblemer trenger dette, ikke normaltfungerende barn.

 

Jeg hadde muligens omkommet av skam dersom barnet mitt hadde oppført seg på denne måten. Og jeg håper det aldri skjer!

 

Vi har forøvrig også vært hos leger og blitt lyttet på, tatt blodprøver, stikk i fingre og tær, uten et knyst fra arvingen.

 

Det å reagere så sterkt og med så makaløs oppførsel for et lite stikk i fingeren synes jeg er forbausende for å være ærlig.

 

Ny legetime for å avtraumatisere ungen?? Nå står ikke verda` til påske!!

Har du sett de siste rullende nyhetene fra Syria? Hvor barn ligger døde på åpen gate uten lemmer og med søsken som tilskuere? DA snakker vi traumatisering.

 

Jeg er sjokkert.