Bekymringsmelding til bv, og det å angre..

[Anonym bruker]

Moren min satt på kne og tryglet politimennnene om å ikke si ifra, samt at foreldrene mine tok en løgn på avhør dagen etter politet arresterte faren min. Jeg syns uansett det er fryktelig dårlig, da jeg selv ser at ting hadde vært lettere om noen andre hadde gjort det, Tidligere.

 

Vi flyttet fra famillien vår, de vet at det er noe som har foregått, men ikke helt hva. Vi bor midt i skogen, uten omtrent noe dekning, noe som også betyr null naboer. Såklart er det naboer noen km bortenfor, men ingen har reagert.. Og knuste vinduer kan jo være fotballspilling etc..

 

Jeg snakket med en lærer men h*n holdt taushetsplikten.

Helsesøster har ikke reagert..

 

Min eldre søster kontaktet barnevernet for noen år siden, gjennom helsesøster. Men den ble så klart avsluttet, og de undersøkte ikke grunnene til hvorfor jeg var som jeg var (skulket osv osv. pga hjemmeforholdene)

 

Takk for klemmen!

[Anonym bruker]

Glemte å ta med at jeg aldri har fått pratet med barnvernsfolk før, bare da de har vært på besøk her hjemme 2. ganger. Og da skjønte jeg virkelig ikke hvor ille, og hvor galt det var.

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Nå har jeg skrevet 3. ganger etterhverandre.. Men trenger å få ut litt..

Humøret mitt svinger så fælt, noen minutter kan jeg være fast bestemt på at dette er BRA gjort.. Andre ganger tenker jeg på HVA i huleste har jeg gjort nå?! Hvorfor gjør jeg dette, hvorfor skader jeg søsteren min med dette..

 

Jeg har bare lyst til å gråte nå, og sitte å tenke.. Men problemet er at jeg må opp 06 imårra, og det er aldri en fin blanding..

Tårene triller nå, pratet med søsteren min.. Hun vil ikke bli tatt bort..

 

Jeg prøver så å forklare henne at det ikke kommer til å skje.. Jeg vil ta vare på henne, det er derfor jeg har gjort dette også.. Bv vil bare hjelpe sier jeg.. Men foreldrene mine har fått søsteren min inn i den " jeg hater barnevernet, og jeg hater meg selv for at jeg sa jeg ville ha hjelp."

Det svir, sterkt...

 

Også ender setningen med at jeg er glad i henne? Det høres helt dumt ut da jeg har meldt ifra..

 

Fader..

[Anonym bruker]

Du er glad i henne, men hun er ikke i stand til å se sitt eget beste akkurat nå Hun frykter det hun ikke kjenner. Det hun kjenner er "trygt og forutsigbart" selv om det ikke er trygt og forutsigbart for folk flest, og man vil gjerne være i de rammene man kjenner, for det ukjente er usikkertog uforutsigbart. (men helt sikkert til det bedre, selv om dere ikke ser det ennå. (om du får dette til å henge på greip;)

Vit at du har gjort det rette, og at hun også kommer til å se det i etterkant:)

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Du blir beskymret for sitvasjånen

[Anonym bruker]

Var den "sitvasjånen" bare for å holde noen til narr??

 

 

 

[Anonym bruker]

Ja.. Er nok sant det du sier.. Men er så vanskelig å tenke det nå..

Hater at humøret svinger sånn, og at jeg må prøve å trøste og roe ned samtidig som jeg er grunnen til at hun gråter :/

 

Takk..

[Anonym bruker]

Selvfølgelig vil ikke søsteren din bli tatt bort. Dette er jo en ukjent og skremmende situasjon for henne.

Allikevel er det helt garantert det beste som kan skje henne, utfra det du tidligere har skrevet om deres oppvekst.

Du skal ikke angre, du har gjort det eneste riktige og er tøff som få!

[Anonym bruker]

Nei, men hun frykter det.. Dette fordi foreldrene våres har sagt at barnevernet er der for å ødelegge..

 

Dette er nok det beste ja.. men veldig veldig vanskelig å innse ved det første.

Jeg kjenner jeg angrer litt fortsatt, men vet jo innerst inne at dette er riktig..

[Anonym bruker]

.

[Anonym bruker]

Til HI. Jeg har ikke lest alle innleggene her. Men hvorfor legger du dette inn til Barn i magen? Dette er sider for de som ønsker barn, er gravide, har barn... Du må finne noen å snakke med! Du kan sikkert få mye sympati her, men du trenger ordentlig hjelp. Vet ikke om det var riktig av deg å¨gå til barnevernet..... Kanskje du skulle prøvd å snakke med familien din istedet for? Vet du hva? Finn noen å snakke med!

[Anonym bruker]

I februar 2010 var jeg innom her og skrev om dette, jeg trengte tips og råd. Jeg fikk råd fra ei som har bruker her inne, og hun tilbydde meg hjelp, altså, jeg kunne prate med mannen hennes om jeg ville.

Jeg lagde en tråd for litt siden der jeg spurte om hun var her enda, og det var hun.

Det var meningen at jeg skulle snakke med mannen hennes, men ettersom flere kommenterte der så ga det meg mot, og 4 bekjente av meg så at dette ikke er bra, det er noe som må gjøres.

Og jeg har flere ganger sagt at det muligens er feil forum.. Men jeg har fått god hjelp her, det er foreldre her, jeg er ett "barn", og trengte tips, derfor spurte jeg foreldre her inne.. og beklager om du synes det ble feil.

 

I følge alle andre har jeg fått beskjed om at det er riktig.. men jeg vet ikke selv..

Jeg har prøvd så mange ganger å prate med famillien min, alt for mange ganger.. Jeg har sagt at jeg ikke gidder mer å leve under utrygge forhold.. Jeg orker ikke stikke fra hjemmet mitt, og orker ikke se på at søsteren min skal få problemer opp igjennom tenåra sine..

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Og om det var helt bakmål og melde til barnevernet så finner de jo ingenting feil heller? Er vel bedre med en for mange bekymringsmeldinger enn en for lite..? :/

[Anonym bruker]

Dette er ikke bare et forum for folk med barn i magen - det er et fellesforum for folk som har barn også.

Er det ikke flott at hun henvender seg her da, om det er noen som kan hjelpe henne?

Ikke vær så vanskelig. Man skal hjelpe folk som trenger hjelp.

[Anonym bruker]

Signerer 22:22

[Anonym bruker]

Helt utrolig at ikke politiet har varslet barnevernet. Uansett - det at du ikke har lydopptak/video lenger trenger ikke være noe problem. Det vil vel være registrert et sted hos politiet når de har hatt utrykninger til huset deres. Ønsker deg all mulig lykke til, du er tøff!

[Anonym bruker]

Takk!

 

Nå har møtet vært.. og må si jeg har litt blandede "følelser". Føler ikke dette går noen feil.... enda..

[Anonym bruker]

Fortell mer, da! Hvis du orker og vil

[Anonym bruker]

Er ikke så mye jeg vet, siden jeg og søsteren min ikke var med, og foreldrene mine vil ikke prate så mye om det.

 

Barnevernet skulle ha flere møter nå fremover med foreldrene mine, og deretter komme hjem til oss, så skal de prate med meg og søsteren min om hvordan vi har det hjemme.. Jeg spurte hva som hadde blitt sagt, og det hadde blitt tatt opp igjen disse episodene da faren min angrep med øks. Dette fortalte jeg ikke barnevernet om, så her må de muligens ha fått informasjon hos politi? Eller fått "fisket" ut av foreldrene mine i løpet av møte.

 

Jeg kom hjem idag, og begge foreldrene mine var veldig stille. Og moren min sa at de kom til å prate med meg og søsteren min, og at de hadde fått beskjed om at søsteren min ikke vil bli tatt om ting ikke er som det var. Og hun avsluttet med "for det er det jo ikke...? Det er viktig at dere sier ifra om det, at det fungerer greit her hjemme nå.."

 

Jeg spurte søsteren min om hvordan hun har det her hjemme, og at hun må si det slik som det er da bv møter opp her.. Men hun hadde det BRA! Sier hun. Uansett vi før 3 mnd siden måtte stikke og jeg så hun IKKE hadde det bra? og hun flere ganger har sagt hun vil ha hjelp.

 

Jeg sa at det er viktig at sannheten kommer opp, jeg har også sagt til moren min idag at søsteren min har flere ganger sagt hun vil ha hjelp.. Men moren min bare går.

 

Jeg kommer fortsatt til å stå på mitt og si jeg ikke føler meg trygg om kveldene da begge er tydelig beruset og ikke kan ta vare på oss om det skulle skje noe. Greit nok, vi er jo ganske "store".. Men vi er enda ikke voksne.

Jeg bare håper så inderlig at det blir gjort grundig.

 

Søsteren min skulle også prate med helsesøster en dag siden helsesøsteren spurte hvordan hun hadde det hjemme. Jeg pratet med læreren min og hun ristet på hodet idag da jeg fortalte om at både politi og ambulanse ikke hadde gjort noe, ikke sendt bekymringmelding eller noe.. Hun spurte også om jeg ville ha psykolog. Og sa at dette IKKE er bra. Jeg trives ikke hjemme. Men godt mulig søsteren min gjør det..

 

men hun fortjener ikke å måtte stå på egne ben pga foreldre som er beruset på kveldene da jeg flytter ut..

 

Håper bare det jeg har gjort HJELPER!

[Anonym bruker]

Stå på !

[Anonym bruker]

Takk for at du forteller. Søsteren din er redd. Hun er redd for det hun ikke kjenner, feks å måtte flytte. Dessuten har hun deg som passer litt på når foreldrene dine ikke strekker til. Det betyr ikke at hun har det bra, eller at det ikke er sant det du føler om hjemmeforholdene. Fortell alt dette til bvtj, og fortsett å snakke med læreren din. Hold oss oppdatert, jeg tenker ofte på deg og søsteren din.

[Anonym bruker]

Det er kjempeflott at du har sagt fra til skolen og til helsesøster!

Moren din har nok innsett alvoret, og vil nok skadebegrense litt. Hvordan er kveldene hos dere nå for tiden da? Drikker de fortsatt? Kun i helgene, eller i ukedagene også?

Det er bra at du sier det som det er - og OM de har skjerpet seg hjemme, så er det nok lurt at dere får fortsette samarbeidet med barnevernet - slik at OM det skulle skli ut igjen, så setter barnevernet igang strakstiltak.

Hilsen læreren som har svart deg før:)

[Anonym bruker]

Faren min var tydelig beruset igår kveld. og de begynner å drikke ganske tidlig uansett.. Ikveld har jeg ikke sett noe? Men så har jeg ikke vært inne på stua så ofte heller.

Det er både helgene og ukedagene, ja.

 

Nei, jeg håper egentlig søsteren min åpner seg litt, og forteller hvordan hun har følt ting har vært og slik, men frykter at det ikke vil skje..

 

Takk for svar, dere!

[Anonym bruker]

De fleste vil vel se med gru på å bli flyttet til en barnevernsinstitusjon, med mindre forholdene hjemme er virkelig, virkelig ille.