Foreldrene mine prøver å oppdra meg.

[Anonym bruker]

Jeg har nå skrevet at foreldrene mine har en LITEN betydning i oppførselen min.. Det er ikke bare MIN skyld.. Er ikke bare JEG som er problemet.

 

Jeg har sikkert gjort ting, men fra starten av så er alt pga behandlingen/oppdragelsen jeg (ikke) har fått fra de.. Trur dere jeg har gjort slike ting jeg har foralt bare fordi jeg syns det er morro? Jeg syns ikke det er noe morro.

Jeg "vil" være slik som "alle" andre, og ikke en som ikke VET (omtrent) hva det vil si å få konsekvenser etter å ha "gått over streken".. eller i det heletatt få en positiv tilbakemelding fra sine egne foreldre?

 

Fra skolen begynte, har jeg skulket 2 timer. Dette fordi jeg tar med meg den uroen og irritasjoen jeg får hjemme, med meg. Og klarer ikke konsentrere meg, jeg klarer ikke alltid la andre få viljen sin, slik som om en lærer ber meg ta opp matteboka.. Jeg gjorde det ikke, og ble derfor sendt ut.

Ellers har ikke skolen reagert så mye annet om jeg får spørsmål om hvordan det er hjemme, siden jeg er så rastløs. Det er det eneste, samt at jeg ble sendt ut.

 

Etter en del slappe år så har jeg heller ikke mottatt så mye motgang her, og har jeg møtt motgang borte, har jeg unngått situasjonen.

Nå skal jeg plutselig det? Og takle det bra? Det funker bare ikke..

 

Flere ganger hender det at jeg ligger i senga, hele kroppen rister på en måte, "gapet" skjelver, hodet koker og jeg har lyst å rive av meg håret.. Grunnen er forandringer som plutselig skal komme inn nå.. Jeg skal lære meg å leve med ting som ikke har vært her før, plutselig, uten forvarsel, uten ett eneste hint, så begynner det? Skal jeg hoppe på skinnene og late som ingenting?

[Anonym bruker]

Hei HI.

Jeg ser at veldig mange kritiserer deg og støtter foreldrene dine. Det synes jeg er litt rart, men er vel fordi de fleste her inne jo er foreldre selv. jeg er selv mor til to tenåringer. På meg virker det som om dine foreldre ikke har gitt deg nok trygghet på at de er glad i deg (for det ER de garantert!), og kanskje ikke har hørt nok på deg og vært klare nok når deg gjelder regler og grenser.

Det er jo på en måte bra at de har begynt med dette nå - kanskje de plutselig ser at det er sånn man skaper strygge barn/ungdommer - selv om du synes det kommer for sent.

 

Det er først og fremst foreldres ansvar å ha et gpdt forhold og god kommunikasjon med sine barn. Men du kan jo i det minste PRØVE å følge de reglene de nå kommer med, samtidig som du snakker ordentlig med dem og ber dem høre på hvorfor du synes dette er vanskelig. Hva om du prøve rå nærme deg moren din litt? Snakk litt med henne om hverdagen din, vennene dine, hva dere gjør, hvem du liker osv. Selv blir jeg ihvertfall alltid veldig glad over sånne stunder der jentene mine åpner seg litt og snakker om sånne ting. kanksje dere kan ta en tur sammen en helg, bare du og morne din (er ikke du eøldst, sa du?). Shoppetur til London eller København?

 

Man må heller ikke glemme at du er i puberteten, så det er mange hormoner og mye kjemi som foregår i kroppen og sinnet ditt akkurat disse årene, og det er vanskelig nok stri med.

 

Lykke til videre, du virker som en flott jente med masse egen vilje og mange tanker(og som skriver godt).

[Anonym bruker]

Jeg tenker det er derfor ja..

Jeg ser liksom ikke helt at det er bra nå da, jeg klarer ikke se før meg at ting kan ordnes nå pga noen regler som har kommet nå..

 

Takk!

[MrsMilla]

Kanskje bra at de prøver nå så godt de kan?

 

For å være helt ærlig så kan verden være en brutal plass innimellom, og selv om du føler deg voksen/ ansvarlig og ønsker å ta egne avgjørelser, så skal jeg love deg at det ikke alltid er spesielt lurt.

 

Du kommer til å se dette etterhvert - ja, kjedelig sagt, men heldigvis riktig :-)

 

Men ikke nødvendigvis slik at de har rett i alle avgjørelsene de gjør heller! Voksne er langt fra feilfrie, men noen har lært noe gjennom årenes løp.

 

Spør foreldrene dine rett ut hvorfor de har endret seg, og hva som har ført til at de endret seg - og spør de heller om råd (selv om ikke alle rådene er gode, så får du kanskje sett saken fra et annet hold?)

 

Allikevel skal det sies at du har rett til å gjøre litt opprør - man skal gjøre litt opprør, det er en del av oss sånn omtrentlig i den alderen du er. Om ingen hadde gjort opprør innimellom hadde verden stått helt stille - og iallefall ikke kommet dit vi er nå.

 

Men pass opp for avgjørelser som ikke kan reverseres!!

Det er som å klatre i trær - skal du klatre opp, må du vite hvordan du skal klatre ned!

 

Lykke til med fremtiden din - og tenk smart og langsiktig, for livet er lengre enn til 25....

[Anonym bruker]

Er det jeg må ha gjort før, ta egne avgjørelser osv osv.. Ihvertfall passe på ting og gjøre, som ikke er mine oppgaver.

 

Ja, det er da jeg er veldig irritert at jeg har lyst å gjøre skikkelig opprør.. Øyene mine blir røde og jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg..har bare lyst å stikke før å få de til å kjenne litt, men ikke det lureste det heller..

 

takk

[Anonym bruker]

Skal si deg en ting jeg.. foreldre er forskjellige.. men min mor oppdrar meg fortsatt.. det er så ille at da vi flyttet inn i nytt hus, kom hun å prøvde å fortelle meg hvor jeg skulle sette plantene mine, hvor jeg måtte intsallere flere stikkontakter og fortelle meg hva jeg skal prioritere først! for å ikke nevne at vi må ha ny dørmatte!!!!! gruer meg til å fortelle henne at jeg er gravid (nærmer meg 30), redd det er feil å!!!

Men... jeg er glad i min mor, jeg vet hun bare vil meg det beste..

 

konklusjonen er: foreldre vil aldri slutte å oppdra sine barn (i mindre og større grad)

[Anonym bruker]

Foreldrene mine gjorde det samme, mest fordi det var skoledag dagen etter. Også ble datan min flyttet opp til stuen, sånn at de fikk se hva jeg gjorde og bruke datan de også.

 

På dem tiden følte jeg det veldig urettferdig, følte meg nesten "kriminell".

 

Men må du slå av før 23 i helgen også?

 

[Anonym bruker]

Må le litt av denne tråden..

[Anonym bruker]

Ja, en ser glatt hvem som er foreldre til tenåringer, og hvem som nettopp har vært tenåring

[Anonym bruker]

Sannheten kom frem også.. Var det en han eller hun?

[Anonym bruker]

Hva mener du at sannheten kom fram?

[Anonym bruker]

Sannheten om hvordan ting virkelig er, og at foreldrene bestemmer..?

[Anonym bruker]

Ja, bare sjønte ikke helt hva du mente...

[Anonym bruker]

Hva skjønte du ikke? Så kan jeg prøve å "formulere" meg bedre! (:

[Anonym bruker]

Jeg gjetter på at de ønsker at du skal komme deg opp om morgnen for å gå på skolen og at du ikke klarer å la pc-en ligge om du har tilgang til nett?

Da hadde jeg gjort nøyaktig det samme.

 

Det er jo ille om de har gitt faen før som du skriver, men det er flott at de prøver å hjelpe deg til å gjennomføre skolegangen ved å sørge for at du ikke er stuptrøtt. Etter min mening burde du klare det helt fint selv, du er snart voksen, men om du ikke klarer det, så er det veldig bra at du får hjelp.

 

En 16-åring skal kunne fikse alt selv, men få litt støtte og hjelp til de tingene man ikke er så god på. Å fikse alt selv er bl.a. å stå opp om morgnen, sørge for egen personlig hygiene, ta seg av rommet sitt, hjelpe med resten av huset, sørge for sine egne avtaler, gjøre lekser osv uten at noen må be om det.

[Anonym bruker]

 

Ingen grenser?

[Anonym bruker]

Ikke dårlig at det fortsatt er "liv" her.

 

Tenåringen her igjen. Jeg klarer å komme meg opp om mårran uansett når jeg legger meg. Legger jeg meg kl 22, eller 05 spille ingen rolle, jeg kommer meg opp. Jeg sørger for egen hygiene, rommet er ok, og lekser har jeg ingenting av.

 

Skjønner fortsatt ikke tankegangen dems..

[Anonym bruker]

haha

[Anonym bruker]

Litt merkelig å lese slike tråder med vanskelige tenåringer...