Utilgivelig?

[Anonym bruker]

Min mann har vært utro mot meg. Over en lang periode, samme dame.

 

Jeg vil gjerne fortsette med ham, og vi har jobbet oss gjennom det verste. Mitt store problem er at HAN ikke forstår at det er no go at han fremdeles snakker med henne. nesten daglig, dessuten.

 

Og JA, jeg kjenner henne. Hun er en flott dame, men akkurat dette har hun ikke klart for seg: At man lar andres menn i fred (hun er veldig ung).

 

Jeg har tatt kontakt med en tidligere elsker som responderer positivt og snakker søtt og hyggelig til meg, forteller meg hvor mye jeg er verdt. Ikke for å få et nytt forhold til ham, det er mer en form av terapi for å ikke miste all selvtillit. for faen. jeg vet jo at jeg er bra!! Men jeg trenger noen til å fortelle meg det.

 

jada, døm meg nå. Hører med til historien at jeg ikke har mulighet, eller lyst, til å treffe den andre, han er både gift, har barn og bor veldig langt fra meg (Og det siste jeg vil er å fucke opp noen annens forhold)

 

Jeg tar gjerne imot konstruktive råd, men forbeholder meg retten til å skite i umodne kommentarer.

[Anonym bruker]

Vet hvor du sitter, for å si det slik. Samboeren min hadde en afære med ei herlig, søt og snill dame, ei som er helt ok å snakke med egentlig, hun som "din manns" forstår bare ikke dette med å la andres menn være i fred. Etter at afæren ble kjent, beholdt han kontakten med henne, han forsto rett og slett ikke at det var et problem. Tillitten kan ikke bygges igjen, før mannen sier takk og farvell til sin elskerinne for godt.

Eneste som hjalp her, var at jeg etter flere mnd med parterapi osv, sa at jeg hadde fått nok, for han forsto jo tydeligvis ingenting, siden han fortsatt hadde kontakt med henne. Jeg ba han være stille, og bare høre på meg. Lot all frustrasjon, sinne og sårhet rase over han, lot han forstå hvor lite verdt jeg følte meg, fordi han FORTSATT hadde kontakt med henne. Joda, hun er snill og grei og i det heletatt, men det hjelper ikke, han har vært utro med henne, han har krysset en grense som utgjør at han ikke kan ha kontakt med henne, det holder med et høfelig hei når vi møtes i sosiale sammenheng, men utenom det fikk han holde seg for god for dette, om han hadde det minste respekt for meg, ikke bare som samboeren hans, men som kvinne og menneske.

 

Skal ikke lyve, det tok likevel nesten 3 mnd, men når han merket at jeg ble avvisende, og var like såret som da jeg først fant utav afæren, på nytt at han brøt kontakten med henne. Dette er nå 5 månder siden, og jeg vet nå at de ikke har kontakt, for etter ca 2 mnd med taushet mellom dem, tok hun kontakt med meg, spurte om han ikke ville ha kontakt med henne. Ga henne grei beskjed om at de ikke kunne ha kontakt lenger, han hadde valgt et liv med meg, oghun måtte respektere det.

 

Det er tøft Hi, men det lar seg gjøre, men som regel på man ripe opp i utroskapet igjen, for å nå frem.

[Anonym bruker]

Unnskyld, men om han ikke er smart nok til å skjønne at han ikke skal snakke med henne, så syns jeg du skal drite i det.

Og hvem er henne? Hun kjenner deg, men alikevel ligger hun med mannen din? Jeg syns du bør droppe han og bygge opp deg selv.

 

Fint at du ikke vil ødelegge andres forhold

[Anonym bruker]

Herregud, tuller du? Forsto hun ikke at hun ikke kunne ha kontakt med mannen din? Er hun en komplett idiot?

[Anonym bruker]

Takk. det er nok den prosessen jeg må inn i, selv om det gjør jævlig vondt og ripper opp i allting på nytt.

 

Og rent intellektuellt vet jeg nok at det egentlig ikke spiller noen rolle om han snakker med henne.

 

Men dette er ikke intellektuellt. Og jeg er så sliten...

 

Takk igjen. Jeg skal prøve å få tatt den striden. Må bare hvile meg litt først.

 

HI

[Anonym bruker]

Hun LIGGER ikke med ham lenger. Hun bare snakker med ham. Og det synes de begge må være ok. At de er VENNER. det er ikke ok for meg.

 

Men jeg forstår samtidig at hun er veldig ung og har lite livserfaring, så jeg vil ikke valse henne flat. Kunne lett ødelagt livet hennes hvis jeg ville, men det er heller ikke meg.

 

Forsøker å ha mitt eget, jeg :-)

[Anonym bruker]

17.43 var HI, om det var utydelig :-)

 

[Anonym bruker]

Vist mannen din elsker deg så dropper han ho andre jenta - å ho dropper han vist ho skjønner at ho ødelegger en familie ved og holde på slik. Eller så er ho så forelska at ho går igjennom fjell ved å få det ho vill ha......

[Anonym bruker]

17.48: det er nok det hun TROR hun er. Men ærlig talt så er hun for ung til å skjønne sitt eget beste. Og hennes eget beste er å finne seg en egen mann.

 

Altså, hva har hun nå?? Daglige (nesten da) samtaler med en mann hunaldri kan få? Og mer enn samtaler er det ikke, for det har jeg styring på.

 

Mannen min elsker meg, det vet jeg helt sikkert. Men han har også sine hang ups fra både barndom og oppvekst og trenger å kjenne seg trygg....

 

som sagt, jeg er bare sliten. Det er alltid jeg som må ta ansvar, og det koster.

[Anonym bruker]

17:48 her.. kanskje du skal få opp øynene hans,,ta med deg ungene og reise bort en stund og si at du kommer tilbake når han har bestemmt seg. Du kan ikke la han leke slik med deg....

[Anonym bruker]

Dere er sterke som er villig til og prøve og tilgi og jobbe med forholdet etter et utroskap..

 

Jeg hadde nok vært så såret og sint at jeg hadde ikke klart og tilgitt, jeg hadde bedt mannen komme seg til helvette vekk og hadde ikke hatt mer med han og gjøre enn når det kom til barnet.

 

Jeg kjenne at bare med tanken på om hvis min mann hadde vært utro mot meg så koker det litt.

 

Men det er vanskelig og tenke seg hva man hadde gjort før man stod oppi det selv.

 

Jeg håper du klarer og finne ut av det, og dere får det like bra som dere hadde det før denne utroskapen.

[Anonym bruker]

Kan jeg spørre om hvor ung hun er? Må desverre innrømme at jeg selv har vært den unge dumme elskerinnen for mange år siden. Det er noe jeg ikke er stolt av i dag og noe jeg gjerne skulle hatt ugjort.

 

Problemet var at på den tiden viste jeg rett og slett ikke bedre, slik som du sier. Jeg var ikke populær blant gutter på min egen alder og når jeg fant en som ville ha meg ble jeg nok litt blendet av det. Jeg trodde jeg var forelsket, noe jeg i ettertid med sikkerhet kan si at var feil.

 

Jeg synes det er kjempeflott at du hever deg over dette og er den voksne parten i det hele. Jeg skjønner det må være tungt for deg. Jeg er redd du kan måtte leve med henne i bakgrunnen en stund til men vær streng med mannen din.

 

Det eneste som vil hjelpe for å få slutt på kontakten er nok at han i en periode må ignorere henne fullstendig for å virkelig vise at nå er det slutt. Det vil nok i lengden gagne henne også. Da slipper hun å sette sitt liv på hold fordi hun fortsatt har et håp om at det skal bli de to. Hun er nok desverre så naiv at hun fortsatt har tro på det faktisk kan skje.

 

Lykke til og vær streng! Null kontakt er det beste for alle parter, kanskje bortsett fra mannen din men hans behov og ønsker teller faktisk ikke akkurat nå.

[Anonym bruker]

HI her: setter stor pris på dere jenter, dere går på dypet og forstår at ting ikke nødvendigvis er enkle....

 

Ja, jeg har vært, og er fremdeles såret og sint. I blandt. Det hjelper mye å se hvordan han jobber for å stabilisere forholdet vårt.

 

Jeg forstår også at han bare ble HELT vanvittig forelsket i henne på en måte han ikke klarte å kontrollere.

 

Seriøst: det var ikke den samme mannen som jeg giftet meg med, jeg kjente ham ikke igjen.

 

Nå ser han at han har behandlet både meg og henne helt jævlig, og forsøker å rette det opp.

 

Jeg ser det, respekterer det og tolererer det for såvidt også. MEN Jeg er så trett, og trenger å kjenne meg unik. Å være noen som det er verdt å droppe alt for. Å være den som er første prioritet.

 

For jeg HAR jo alltid vært den sterkeste, og det kjenner jeg også at er litt av problemet nå: Han regner med at jeg forstår og klarer meg (høres rått ut: Han stiller like vel opp for meg, må jeg bare presisere)

 

Jeg har ikke noe problem med å skulle klare meg selv. Rent faktisk skulle det være det enkleste. Men jeg har ikke lyst til det. Og i den situasjon ta med meg ungene og stikke, skulle kjennes som et svik mot dem: de elsker pappaen sin, og han elsker dem. Og, ja, faktisk: lille elskerinnen er nesten som et barn for meg også.

 

Syk, syk, situasjon, jeg vet det. Men hun ER et bra menneske, som bare ikke er helt voksen enda.

 

 

[Anonym bruker]

18.06: Hun er 18.

Godt å høre at det finnes flere.

 

Har faktisk snakket med henne om at det ikke er bra for HENNE med denne kontakten, og på sett og vis så forstår hun.

 

ja, jeg skal vel holde ut med å leve med henne i bakgrunnen. Belønningen blir når hun finner noen på sin egen alder og blir lykkelig....

 

Jeg tror seriøst at menns peniser trekker adskillige år fra alderen deres... Dette VET han egentlig!! Burde slått ham mye oftere enn jeg gjør :-)

 

 

Takk igjen! HI

[Anonym bruker]

Gå i terapi sett krav. be han kutte ut denne damen.

 

Jeg har selv vært i situasjonen så jeg vet hvordan dette er da min mann hadde sex med en kollega av meg. Står respekt av at du vi redde forholdet, men dere må gjøre noe med det nå!

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Høres ut som om det er enklere for deg å lage en historie om at han ble så forelsket i henne at han ikke KLARTE å styre seg, isteden for å se sannheten; Nemlig at han KUNNE ha styrt seg, men gjorde det ikke.

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg kommet meg langt unna. Du fortjener bedre.

[Anonym bruker]

Vi har gått i terapi, og fått mye godt ut av det. Absolutt å anbefale. Men når det gjelder det daglige, så må vi forholde oss til hverandre, snakke med hverandre. Det gjør vi stort sett veldig bra.

 

Jeg er ikke ute etter å redde forholdet til en hver pris, men det jeg tenker er at VI har så mye sammen, og det han eventuelt måtte ha med henne, skulle ta slutt i løpet av ett halvt år. Det er han heller ikke helt uenig i. Det er bare OVERGANGEN, som er så forbannet vabskelig!

[Anonym bruker]

Neida. Jeg har ikke laget en historie. Siden jeg er relativt voksen, og har begge beina på jorden, så VET jeg at det går an å styre seg.

 

Problemet er bare at jeg ikke kom inn i bildet her før han IKKE hadde styrt seg. OG det var en veldig reell fare for å skade et ungt, fint, menneske med en utmerket fremtid.

 

OM hanhar fått høre det?? Jada. jeg har spyttet, bannet og kastet ting på ham. Så han er ikke helt uten arr :-)

 

har vurdert det med langt unna, men ser ikke at det er til MITT beste. Og HELT cynisk og enkelt: Jeg tenker på mitt beste nå.

 

HI

[Anonym bruker]

Beklager, men jeg blir helt sjokkert over hva folk finner seg i.

 

Han har vært utro mot deg, og insisterer på å holde kontakt med hun han var utro med? Hva faen er det for noe? Å bryte kontakten med elsker/elskerinne er vel FØRSTE bud for at partneren skal få tilliten tilbake, og han klarer ikke det engang?

 

"Dere må jobe for forholdet", sier folk her. Hva skal HAN gjøre? Synes faktisk du har gjort mer enn nok når du har tilgitt faenskapet hans (som INGEN har tvunget ham inn i!). Og han gidder ikke engang bryte kontakten?

Sorry, her er det en som gir og en som tar...

 

Verden vil bedras sier jeg bare...

[Anonym bruker]

19.49: Vet hva du sier, er HELT på nett. Funker bare ikke i denne situasjonen.

 

JADA, første bud. Han gjør ikke det, men han har gjort det lett for meg å kontrollere hva han gjør, hvor han er osv.

 

Men på en "twisted" måte, så forstår jeg at risikoen for at hun faktisk blir skadet for livet finnes. Og jeg ønsker ikke det, fordi jeg synes hun er en bra jente... innerst inne, da. Synes hun har mye å lære seg. Holder på! :-)

 

Han? Merker at han sliter. Tror det hadde vært enklere for ham å bare forholde seg til meg. MEN det er nå litt av MIN hevn: 2x pms..... :-)

 

Tja, hva skulle man gjort uten galgenhumor?

[Anonym bruker]

Ok. Skjønner jeg deg rett når jeg leser deg dithen at det er noe spesielt ved denne jenta eller hennes situasjon som gjør det vanskeligere å bryte kontakten - enn om det skulle være en tilfeldig, annen jente?

Hvis han hadde vært utro med en kollega av ham for eksempel, hadde han brutt kontakten da?

[Anonym bruker]

Om han hadde vært utro med en tilfeldig jente/dame, så hadde han vært ute av huset for LENGE siden. Jeg tolererer ikke slikt.

 

takk fordi du forstår det, 20.10.

 

Og vi har vært sammen i veldig mange år uten at det har vært noen som helst grunn til uro: Han har vært MIN.

 

Han påstår fremdeles at han er min. Egentlig tror jeg på ham, MEN, det er ikke så enkelt, er det??

 

Trøtt...

[Anonym bruker]

Huff, skjønner at situasjonen er vanskelig for deg.

 

Han burde "kompensere" for kontakten han må ha med henne på andre måter i hvert fall. Være 100 % åpen, ikke la det være det minste SNEV av tvil om hva han driver med, eller hvor tankene og kjærligheten hans er.

Ikke minst burde han være deg evig takknemlig for forståelsen din!

 

Er han det?

[Anonym bruker]

HI her: Ja, det er han. Han gråter ofte. Han har latt meg trenge dypere inn i den kompliserte sjelen hans enn han noen gang har latt noen gjøre. Han legger seg flet, ha ber om unnskyldning, han sier at han ikke VET hva han skal gjøre for å betale meg tilbake.

 

Åpen? Ja, det er han. Helt. Men jeg skulle jo nesten ønske å splitte ham på midten for å se INNEI før jeg kunne tro på det....

 

Han sier at han absolutt ikke vet om han kunne ha klart å være like storsinnet om det var meg. Han sier at jeg er den mest fantastiske personen i hele verden.

 

Og jeg tror faktisk han mener det.

 

Faktum er at vi er nærmere hverandre enn noensinne. Et annet faktum er at jeg er utrolig sliten, og uansett kjenner meg lite verdt.....

 

Men håper det går over.

[Anonym bruker]

Hvor gammel er mannen din HI?

Han bør være under 30 hvis han har ligget med en ung jente.