Anonym bruker Skrevet 29. september 2011 #201 Del Skrevet 29. september 2011 Medfølgende graviditet? Ble det et barn ut av utroskapet? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 29. september 2011 #202 Del Skrevet 29. september 2011 Jeg har ikke opplevet så myeselv,men har tro på tilgivelse og at mennesker kan endre seg. Det har jeg flere bevis på i min vennekrets. Mange trenger kanskje en push eller ligjende til å forstå. Det er mange grunner og mange sjebner. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 29. september 2011 #203 Del Skrevet 29. september 2011 Lever med at jeg har vært utro nå(1gang i fylla) ikke sagt noe til samboeren min. Tør ikke. Og det sliter veldig på meg. Tror ikke han takler det, om jeg sier det. Da blir det vell slutt. Jeg vil være med han hele livet. Og prøver å finne en vei å takle samvittigheten. Noen råd? -T- Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 29. september 2011 #204 Del Skrevet 29. september 2011 2254 Si det som det er . Lett hjertet ditt og fortell alt. Er tøft men sannheten lønner seg. Jeg var utro i en periode på 6 mnd. Jeg ble oppdaget og det var ikke bra. Sårte min samboer på det groveste. Han ga meg muligheten igjen og tilga og det er jeg såå glad for i dag. Ikke vent det blir bare værre, det vet jeg Lykke til Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 29. september 2011 #205 Del Skrevet 29. september 2011 Men jeg tror kanskje ikke min type,er som alle andre.Han er en som ikke viser følelser,men blir veldig fort såret.Han er virkelig verdens beste,og en superpappa til våre to barn. Vi har også sagt at om noen av oss er utro,så er det slutt,punktum. Vi er også midt i 20årene og har bare vært sammen i 5 år. Jeg har sagt til min samboer at jeg var så full at jeg ikke husker på en halvtime pluss minus den festen. Og han vet fra en annen fest at samme fyren prøvde å ta på meg.. Det er en i slekten min i tillegg,som gjør det litt mer komplisert(fyren jeg var utro med) -t- ps:jeg er redd .. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 29. september 2011 #206 Del Skrevet 29. september 2011 2323 Jeg måtte stå for det jeg hadde gjort. Fortelle alt. Løgner absolutt alt. Det var tøft for begge to, men jeg fikk sjansen og den vil jeg aldri misbruke på noen måte igjen. Synd å si det men har nok blitt ett bedre menneske av det som skjedde. Det var en "wake up call" som kunne endt i katastrofe. Jeg elsker min mann og jeg vet at han elsker meg. Så si det som det er. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 29. september 2011 #207 Del Skrevet 29. september 2011 Mine psykiske problemer. Verdens mest støttende mann, som blir utslitt av å være gift med meg. Vi har overlevd, jeg går jevnlig til psykolog og er i dag medikamentfri og frisk. Det er likevel en daglig kamp. Jeg er takknemlig og forundret over at mannen min elsker meg så høyt. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 29. september 2011 #208 Del Skrevet 29. september 2011 Hva er oddsen for at det vil gå bra til meg og? Føles ut som lik 0:( har ikke engang en jobb,om jeg blir hivd ut.. Må tenke på alt her. Jeg skjønner egentlig at ærlighet varer lengst. Men om han gjør det slutt da? Det takler jeg ikke. Seriøst! Sliter nok fra før og:/ og jeg vet jeg ALDRI kommer til å være utro igjen iallefall! Dette er jævlig! -T- Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 29. september 2011 #209 Del Skrevet 29. september 2011 Hmm...du kan faktisk ikke være så skråsikker på det der.... selvfølgelig er det mulig at menn er helt anderledes skrudd sammen enn damer, men jeg er nå ikke så sikker... Jeg klarte å miste mitt livs store kjærlighet (høres skikkelig klisje ut, men han er nå engang det) pga utroskap. Jeg var den utro parten og han vet til dags dato IKKE om det. Jeg valgte å gå fra han fordi han fortjente så jævlig mye bedre. Det er 6 år siden det bruddet og det sføles fortsatt som ett vakum, men nettopp pga den følelsen i meg vet jeg at sannsynligheten for gjenntagelse fra min side er veldig liten i mitt nåværende forhold. Jeg vil ikke gjøre noe for å føle meg så dårlig en gang til. Jeg var umoden og trodde jeg eide hele verden. Jeg har vært så heldig å få beholde eksen min som venn. Min aller beste venn (nest etter samboeren min får jeg vel si). Og selv om jeg har mistet han som livsparter har jeg med nåværende samboer fått ett fantastisk barn som tar fokuset vekk fra anger og "hva om"tanker. Jeg har full tro på at man kan forandre seg uansett om man er kvinne eller mann. Jeg er glad i samboeren min og vi har "overlevd" en langvarig dyp depresjon hos meg, store helseproblemer hos han og økonomisk trøbbel som endelig kan se ut til å løsne såvidt. Han må være supermann... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 29. september 2011 #210 Del Skrevet 29. september 2011 Ekteskapet vårt har tålt både alvorlig sykdom og min mann sin utroskap Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 30. september 2011 #211 Del Skrevet 30. september 2011 Utroskap over lang tid Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 30. september 2011 #212 Del Skrevet 30. september 2011 Du tilga mannen din, men ikke mora? Hvorfor??? Hvis mannen din er over 5 år så vet han like godt som mora di at det han gjorde var feil! Ærlig talt... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 30. september 2011 #213 Del Skrevet 30. september 2011 Veldig mye krangel om dårlig økonomi og utroskap Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 30. september 2011 #214 Del Skrevet 30. september 2011 Utroskap. Løgner og mye dritt. Jeg tilgav ham Er i dag gift fortsatt og har det faktisk veldig bra sammen Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 30. september 2011 #215 Del Skrevet 30. september 2011 Innlagt på Psykiatrisk og abort Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 30. september 2011 #216 Del Skrevet 30. september 2011 Løgner Gått bak ryggen min flere ganger Tap av barnet vårt Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 30. september 2011 #217 Del Skrevet 30. september 2011 Det verste som har skjedd i vårt ekteskap er løgner og utroskap. Var en tøff tid som jeg unner ingen andre, men vi klarte heldigvis å jobbe oss gjennom det. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 30. september 2011 #218 Del Skrevet 30. september 2011 Trist å lese om alt som har skjedd med mange her både utroskap, løgner og annet. Det som derimot gjør meg glad er at mange har klart å jobbe seg gjennom den vanskelige tiden og fått ett godt forhold. Jeg var dessverre ikke så heldig, og sitter her nå 2 år senere og har det like vondt og angrer på min utroskap og mine løgner. Gleder meg på deres vegne og all lykke i fremtiden O Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 30. september 2011 #219 Del Skrevet 30. september 2011 Jeg opplevet nesten det samme som 1415, men jeg og min mann fant tilbake til hverandre etter 6 mnd. Det er de verste mnd i mitt liv og jeg angrer den dag i dag på mine valg den gangen. Nå har vi det veldig bra, men lever enda med skyldfølelse ovenfor min mann. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 30. september 2011 #220 Del Skrevet 30. september 2011 Alvorlige økonomiske problemer Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 30. september 2011 #221 Del Skrevet 30. september 2011 Alt fra utroskap og svik til to ganger å spontanabortere Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 30. september 2011 #222 Del Skrevet 30. september 2011 Vi hadde en alvorlig krise, som gjorde at vi gled helt fra hverandre. Hadde ikke sex, var ikke hyggelige mot hverandre, stort sett bare surmuling. Det endte opp med at jeg var utro og hadde ett forhold på si en stund. Ikke noe kjekt i det hele tatt og jeg hadde veldig dårlig samvittighet. Dette ble oppdaget og det gjorde faktisk noe godt med forholdet vårt, da kom følelsene tilbake og jeg kan si i dag 2 år senere at jeg er stadig forelsket i samboeren min. Var en tøff tid men med oss gjorde dette godt og vi fikk en ny start som kjærester og samboere. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 30. september 2011 #223 Del Skrevet 30. september 2011 Samme her vi mistet bilen og nesten leiligheten men i dag har vi fått ordnet dette takket være snill familie og banken. Var min feil Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 30. september 2011 #224 Del Skrevet 30. september 2011 Uff nesten godt å se at det bare ikke er oss som har vært i denne situasjonen med utroskap og løgner. Når jeg valgte å tilgi var det faktisk nesten verre å si det til venninner som jeg hadde "gråtet" min nød til når det stod på som verst enn å få orden på forholdet. Glad vi fikk det til uansett. Til dere som sliter : Det nytter, men det må vilje og ønske til fra begge parter. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 30. september 2011 #225 Del Skrevet 30. september 2011 Vi mistet også nesten huset grunnet mannens elendige økonomiske sans og ikke ville innrømme noe til meg. Vi fikk heldigvis hjelp i tide og ser i dag lys i tunnelen sammen. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå