Gå til innhold

Hvor mye har forholdet deres "overlevd"?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

  • 2 år senere...

Fortsetter under...

Mistet to barn etter de ble født! Også har han overlevd med meg gjennom 3 graviditeter, noe som egentlig ikke skal være mulig! :P



Anonymous poster hash: d6b06...39a
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et brudd, en graviditet, depresjon, angst, tvangstanker, krangling, innleggelser på Radiumhospitalet og altfor mange dødsfall (4 nære familiemedlemmer og 3 i vennekretsen)

 

But still going strong :D

 

Blir ikke vi gamle sammen, veit ikke jeg ;)

 

Anonymous poster hash: 533a7...31f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ekstrem OCD, og det er et under at han holder ut med meg.

Også bodd langt fra hverandre over lenger tid.



Anonymous poster hash: 9e40c...45b
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 graviditeter. 1 endte i senabort uke 22.

2 og 3 gikk flott:-)

 

En krangel som endte i vold. (hvor det gikk mest utover meg fysisk og han psykisk)

 

Økonomiske problemer..

 

Personlige problemer hos begge..

 

Vi er sammen i tykt og.tynt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Typen min har overlevd rykter om meg,klaging og sutring fra meg  og  at jeg på starten av forholdet hadde barn med exen min som var hans fiende på en måte. Mine psykiske problemer, tvangstankene mine og traumene mine. Sjalusi og vært mye borte fra hverandre..



Anonymous poster hash: a8036...9ca
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 graviditeter, 1 spontanabort, 1 dødfødsel, 3 sprell levende friske barn (i aktive aldre nå), depresjon (begge to, men til forskjellige tider), eiere av et gårdsbruk i 15 år og derfor en meget ustabil økonomi....... vært maaange diskusjoner/krangler ifht økonomi........

 

MEN nå har alt gått på skinner et par år, så satser på at siste halvdel av 30-åra (og videre) går like bra <3 <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utroskap fra min side. Han tilga. Etter 8 år og 2 små barn sammen gikk vi fra hverandre, ikke pga. det, men pga. at jeg ikke orket det livet vi hadde mens han var ukespendler og jeg satt med barn, gård og jobb. Vi hadde begge nye kjærester, var innimellom litt av og på med hverandre (ikke innimellom kjærester, men innimellom den tiden vi var fra hverandre).

Vi fant tilbake til hverandre igjen etter ca. 2år. Fikk gjennomgå av hans familie en stund. Han var utro, jeg tilga. Vi kjøpte hus så var han utro igjen. Jeg har lovt at jeg skal prøve. VI har vært hos familievernkontoret, men hun sa nå sist gang at hun ikke kan hjelpe oss (meg) siden jeg ikke vil bare uten videre nå velge å stole på han igjen.

 

Jeg sa første gangen at han ikke fikk noen ny sjanse. Men når jeg var oppi det klarte jeg ikke å gå. Hodet sa jeg burde, hjertet sa jeg ikke kunne. Både pga. at jeg elsker han, men også pga. de stakkars barna har vært gjennom nok så jeg skylder dem i alle fall å prøve. Tenker så masse på hvem faen som vil familien sin og barna sine så vondt at de ofrer hele familien pga. slikt tull? Han har alltid villet hatt meg tilbake og elsket meg hele tiden vi ikke var sammen. Og så var jeg så masse verdt? Han fikk alt han ville, og mens jeg planla bryllup og slet med sykdom så driver han å leter etter andre damer?? Nei det sliter meg!

 

Ingen av oss hadde sex med noen andre da, men for meg gjør det ikke saken bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han mistet datteren sin. Det var tøft, særlig fordi han i endel tilfeller valgte å tilbringe tid med meg (f.eks. jul) i stedet for henne. Lett å tenke at "det ordner seg neste år".. Av og til gjør det ikke det.

 

Depresjon hos meg. Depresjon hos ham.

Endret av Fero
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han fikk en depresjon under min graviditet og behandlet meg som dritt hele graviditeten på grunn av det. Da ungen var noen få måneder ble han forelsket i en annen dame og de hadde kortvarig forhold bak min rygg, han vurderte å ditche meg til fordel for denne andre dama. Så tok han til fornuft og begynte å satse på familien. Har ikke vært noe tull siden, men det gikk veldig hardt psykisk utover meg hele greia.



Anonymous poster hash: 8237b...9d8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utroskap. Avstansforhold i fire år. Løgn. Generelle ulikheter i personlighet som skapee trøbbel.

 

Anonymous poster hash: a890e...358

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Masse flytting, arbeidsløshet, dårlig økonomi, masse gjeld , miste hundene, depresjon,variabel sexlyst, dårlig selvtillit og bestevenn med X'n. men vi har fått lagt det bak Oss, hjulpet hverandre og vet ikke idag hvordan vi skulle klart Oss uten hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Utroskap. Avstansforhold i fire år. Løgn. Generelle ulikheter i personlighet som skapee trøbbel.

 

Anonymous poster hash: a890e...358

Hadde du vært mann (kanskje du er det) ville jeg trodd du var min mann. Legg til psykisk og fysisk vold, og løgner. Thats us!

 

Anonymous poster hash: 8fd79...f16

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må vel være mine tre graviditeter som har vært ett rent helvette,første mistet vi i uke 32, andre med medfødt sykdom og tredje med bekkenløsning fra en anna verden så har sitti i rullestol i 6 av 9 mnd. samt svangerskapsforgiftning og prematurfødt barn i uke 28, inn og ut av sykehuset pga barnet i 4 mnder, + eldste barnet har en alvorlig diagnose som har ført til mange oprasjoner og usikkerthet om det kommer til å gå bra.

Innimellom alt dette har jeg hatt fødselsdepresjon og mannen har jobbet mye i utlandet (en uke hjemme, 3 uker på reise gjennom 16 mnd), men vi har nå klart oss fint til nå og håper at alt skal gå bra videre også.



Anonymous poster hash: 6e41d...cfa
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt forrige forhold overlevde i ni år med et krevende autismebarn, sykdom og død blant foreldrene våre og to flyttinger til et annet land og tilbake. Jo, og det viktigste; Mine sterke depresjoner og ptsd. Når alt begynte å bli bra med alt rundt og vi begynte å få "orden" på barnet og jeg på meg selv, så skar forholdet seg. 



Anonymous poster hash: da061...bba
Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Mangel på sexlyst fra hans side (vedvarende) 

 

- Runker til porno. Noe jeg sliter skikkelig med, siden han er så lite gira på sex med meg. (han er latest i verden) 

 

- Tok han på fersken i å runke til bildet av ei veninne av meg (denne tror jeg er det som har svidd mest) Glemmer det aldri!

 

- Meldte seg inn i "deiligst.no" (Har snakket om det, og han sier det var for spenningen sin del) Slettet profilen rett etter han opprettet den. 

 

- Flørtet med ei som bodde i samme borettslag som oss på fb, i fylla. Skrev at hun var så fin osv. (han var så flau over det, at vi flyttet ikke så lenge etter det) Og jeg har aldri vært så nære ved å avslutte forrholdet. 

 

Ellers er det bare småtteri.  Han har aldri vært utro, og er en fantastisk mann på alle måter ellers :) 



Anonymous poster hash: d8d24...af4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vårt forhold har heldigvis ikke blitt utsatt for utroskap (som jeg vet). Jeg har i tidligere forhold vært utro og blitt bedratt, og lovet meg selv at dette er jeg ferdig med. Men; vi har: 0 kommunikasjon fra hans side, viser ingen følelser eller uoppfordret oppmerksomhet. Vi har ei helt enestående xdame, med de utroligste påfunn, som gammel gjeld hun har pådratt dem som vi betaler ned nå, snakk om 3-4 hundre tusen totalt. Hun har blitt dømt for mishandling av sitt eget barn, noe som medførte at hans særkullsbarn ble flyttet til oss. Vi blir aldri godkjente omsorgspersoner i hennes øyne, så hun er alltid en herlig "cup of tea" for vårt forhold. Det har vært påfølgende rettssak ifht saken om mishandling og deretter fengselsopphold. Vi har takket være henne vært under BV og hatt hjemmebesøk osv. Ble heldigvis avsluttet innen kort tid og det ble en positiv opplevelse. Kunne skrevet en bok om dette kjenner jeg.

Ellers, en spontanabort og mitt temperament og sterke meninger om at jeg "alltid" vet best og tar lederrollen umiddelbart.... Tror det kveler han innimellom...

 

*huske på anonymknappen*

 

Anonymous poster hash: 96908...46a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest <3Barn&Engler<3

mistet tvillinger midt i svangerskapet, han har hatt stor gjeld bak min rygg, han har vært mentalt utro, og jeg har brukt hans svik mot han alt for mye, bær stort nag til han for det han har gjort. Endelig følt det gikk rett vei, men nå har deler av hans familie bestemt seg for å eliminere meg, ved å fortelle han usanne rykter, som han tydeligvis stoler blindt på, noe som sliter på forholdet og min psyke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, her var det mye utroskap og andre fæle saker. Jeg får inntrykk av at det er minst like mange av damene som er utro som mennene. Det stemmer dårlig med andre tråder om utroskap her inne. De fleste som svarer der har aldri vært utro mot nåværende partner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tøffeste var vel at tre mnd etter at vi ble sammen startet jeg min læretid i forsvart, på den andre siden av landet, avstandsforhold med turnus går nok litt greiere enn om jeg bare kunne ha sett han helger, men en turnus i forsvaret er ikke alltid lik. Også må det være hans vrange x-kjærste som har datteren. Dette har bedre seg, men hun er fortsat veldig vanskelig til tider. Dette plager meg veldig, da jeg ikke har noe å si. Men nå planlegger vi vårt første barn å da trur jeg det blir lettere for meg å få tankene på noe annet enn bare bonusdatteren min. :)



Anonymous poster hash: fa4eb...663
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt for mye:/ Det begynner å bli ett veldig stusslig forhold=( Det gikk opp for meg at vi burde ha gått fra hverandre for lengst nå som vi venter nr 2.!!



Anonymous poster hash: 93947...bf3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har overlevd snart 3 år med nesten ingen økonomi å snakke om...

Har også overlevd konstant trakassering av x'n hans og et stebarn som prøver hardt å få pappa for seg selv igjen og svigerforeldre som er på x'ns side istedenfor min..

Har vært advokater, rettsaker osvosv..har vært nærepå mange ganger, men har så langt klart å stå idet. Har mistet mye verdifull tid med mine barn pga dette...er det som føles mest bittert å vanskelig nå...så hvis noe får meg til å gi opp tror jeg det blir den bitterheten som knekker meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...