Gå til innhold

Hvor mye har forholdet deres "overlevd"?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Vårt forhold har stor aldersforskjell, hvor jeg var 16 da vi møttes. Det gikk rykter over hele den nordlige halvkulen, føltes det som. Masse lyving fra hans side, og etterhvert en utroskapshistorie.

Etter det ble det utrolig mye lyving, fra hans side. Så jeg rømte inn i meg selv, og forelsket meg i en annen.

 

Men nå ser det ut som om fremtiden vår er lys.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ett veldig sykt barn, mye sykehus, fikk dødsdommen

Min depresjon pga av sykdommen

Hans spilling og missbruk av en god del penger pga sykdommen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var utro hele veien. Min mann lærte meg å elske.

Jeg må leve med det i dag at jeg var han utro, men det skal jeg klare, med hans og Guds hjelp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

sambo spiller dataspill døgnt rundt. jeg blir gal, og vurderer å gå.

Vært utro også, har ikke dårlig samvittighet en gang, kan være hjemme i mange timer før han merker jeg er hjemme.

Heldigvis ikke barn enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vårt ekteskap har overlevet utroskap, sykdom og løgn.

Nå har vi det utrolig bra sammen, og venter vårt første barn sammen til jul :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det verste var at han innrømmet å ha opparbeidet seg en kredittkortgjeld på nesten 900 000 kroner bak min rygg.

 

Jeg valgte å bli og kjempe for forholdet selv om jeg var knust og ikke klarte å føle noe glede på tre måneder. Vi har greid oss bra hittil. Snart ett år siden innrømmelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16.00 26.09

"Utroskap med medfølgende graviditet" - Sikkert meg du snakker om der ;)

Til alle dere som har opplevd utroskap og tilgitt. Tror dere virkelig at forholdet deres er sterkere, bedre? At han ikke er utro igjen? At han ikke har noe med elskerinnen sin å gjøre etter han har blitt tatt???? Dere legitimiserer at han kan være utro. Og han fortsetter. Dette er et spill han kan. Hvordan jeg vet dette? Jeg er selv en brikke i dette syke spillet. Jeg er elskerinnen. Det er ødeleggende, krenkende og slitsomt. Men jeg er nå her og velger set selv. Fanget i nettet til en mann som sier det samme til meg som han sier til kona. Forskjellen på meg og henne er at jeg ikke er så naiv at jeg tror på at han ikke "er" med henne. At jeg antar at alt han sier er løgn til det motsatte er bevist. For jeg har lært...på den harde måten. Likevel klarer jeg ikke å fjerne ham fra livet mitt. Ikke ennå....vente litt....alltid vente.

 

For å si det rett ut: Han kom tilbake til meg bare et par uker etter han ble avslørt. Han sa til kona at han hadde prøvd å gjøre det slutt. Hun tilgav ham, og han reiste rett til meg igjen. Nå har vi et forhold igjen bak hennes rygg. Hun tror han ikke har kontakt meg meg og barnet. Men: Feil! Han har alltid hatt kontakt med meg. Følelsesmessig og intimt.

Ja, skyt meg.... klarer ikke å fjerne han fra livet mitt ennå. Er ikke klar for det. Men det kommer til å skje en gang. Og da går kona lykkelig uvitende og stolt av seg selv for at hun klarte å tilgi ham. Det hun ikke vet er at han har fortsatt forholdet med meg hele tiden.

Når jeg har klart å komme ut av nettet hans, vil han erstatte meg med noen andre. Da skal jeg være glad for at jeg har klart å fjerne meg fra ham. For jeg vet at han lyver når han sier at han skal gå fra kona, elsker meg osv. Jeg lar han bare tro at jeg tror på ham. Lettere slik nå.

 

Vit alle dere som har tilgitt utroskap: Ikke tro at han ikke kommer til å gjøre det igjen. Gjør regning med at dere må alltid dele ham med en annen kvinne. Han fortsetter så lenge dere tillater det. Jeg må selv ta støyten av det jeg har gjort og gjør, det må dere også. Vi er vår egen lykkes smed. Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

WOW, må si jeg syns det er helt utrolig hva forholdene i denne tråden har overlevd! Jeg hadde nok ikke klart det.....

 

Vårt forhold har alltid vært sterkt, men vi hadde en tøff periode når vi begge var studenter og hadde ett barn samtidig. Vi var fattig, bodde langt unna familien vår og hadde aldri tid til å være kjærester. Enten var vi på skolen, sammen med datteren vår eller så satt vi med nesen i en bok på kveldene. Sexlivet skrantet, og vi kommuniserte dårlig. Men vi kom oss igjennom det, og er nå stolt over hva vi har oppnådd i livet. De årene var virkelig en investering i fremtiden, og livet har siden vært supert. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde vært sammen et par år. Vi hadde et heftig sexliv, 2-3 ganger pr døgn hele denne tiden. Vi kunne snakke om alt, le sammen, gjøre hyggelige ting. Jeg er noen år eldre enn ham, og har 2 barn.

Så etter en juleferie, han var i sin fødeby og jeg hjemme med min familie, synes jeg han forandrer seg. Han var bl.annet veldig ivrig på å dra hjem å besøke faren sin. Jeg hadde en dårlig magefølelse. Prøvde å prate med ham, men han skyldte på at han var slite. osv.

Så i et hysterisk anfall av sjalusi, sjekket jeg mobilen hans.

Ja det er dårlig gjort, men ihvertfall hadde det rent inn med mld. som ikke levnet tvil om hva han drev med.

Da jeg konfronterte ham, bare nektet han, sa det ikke var sånn det var, de var bare venner bla,bla.....

Vel, omsider kom jo ting fram. Det pågikk ikke lengre enn 3 uker, og ikke tror jeg det fungerte så bra sexuellt heller.

Det værste var alle løgnene, både før og etter. Jeg syntes han var så feig. Jeg ba han pakke og dra. Men så traff vi hverandre igjen etter noen uker.

Vi har holdt sammen i 7 år etter dette, og har det fantastisk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tilgitt utroskap, og min mann er en angrende synder selv den dag i dag tre år etter. Vi har det veldig bra sammen nå og jeg vet jeg elsker han og vil dele livet mitt med han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har skrevet er inne tidligere i tråden. Jeg har tilgitt både utroskap og store økonomiske ting påført av min samboer.

Det var utrolig tøft og jeg var langt nede i kjeller. Jeg var knust og ønsket han bare langt vekk. Jeg bygget en stor mur rundt meg, og spilte på en måte ett spill med omverdenen . Var blid glad med andre, egentlig var jeg bare trist. Ukene gikk og jeg savnet samboeren min, vi fikk ordnet opp i det økonomiske og vi gikk i samtaler hos familievernkontoret. Det var en lang prosesss, men jeg angrer ikke på mitt valg på noen måte.

Nå har han fridd og vi skal gifte oss neste år. Jeg er utrolig lykkelig og glad at jeg gav meg selv og oss denne sjansen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mann var medeier i ett firma som påførte oss enorm gjeld. Han holdt dette skjult helt til konkursen. Vi mistet absolutt alt vi eide da han ikke hadde fulgt lovene.

Den største knekken jeg har vært med på men vi kom styrket ut av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...