Gå til innhold

Hvor mye har forholdet deres "overlevd"?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Min mann var spillavhengig og lånte penger av alle han kjente + kreditt-lån og lignende. Vi mistet alt vi eide, venner og mer.

Han fikk hjelp i dag er vi en lykkelig familie bestående av mine , hans barn og nå snart våre barn (venter tvillinger)

Tilgi kan man nok gjøre det meste, men man må starte med seg selv tror jeg og så må man ha ett ønske og vilje til å klare seg gjennom den tunge tiden. Det er lys i tunnelen, bare man vil se det.

 

 

Lykkeliten

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

inkassogjeld oppover ørene, jeg har behandlett han som dritt, han har flørtet med jenter online. Nå er alt ordnet!:D Inkassoen er borte ( noe jeg var sint og frustrert over- som resulterte i at jeg behandla han som dritt, han har ikke flørtet med jenter online etter jeg begynte å behandle han bedre:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

At mannen startet for seg selv, og ble jobbende 10-12 timer sju dager i uken.

 

At jeg fikk svangerskapsdepresjon.

 

At jeg ble alvorlig syk og utviklet ME etterpå.

 

Ingen planer om å gå fra hverandre enda ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min utroskap, to fødsler han ikke ble med på, utenlandstjeneste i afghanistan, brudd i 5 år hvor han hadde en annen samboer, utroskap fra hans side og MYE krangling. Den dag i dag er vi forlovet og har det bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.Har vært sammen med min mann i 18 år, vi har vært gift i 9 år. Rett før vi ble gravide var jeg utro, noe han fikk vite. Vi jobbet oss igjennom det, og så ble jeg gravid med vårt skjønne barn og vi giftet oss året etter barnet kom. Vi flyttet inn i et restaureringsobjekt i år 2002. Huset, og min manns jobb, har slitt veldig på oss. Han jobber mye, det er lite penger (pga. at han er selvstendig næringsdrivende) og huset blir aldri ferdig. Det begynte å gå på mine følelser om egenverd, at han kanskje ikke elsker meg når jeg uttrykker hvor viktig det er at huset blir ferdig så vi kan få tid sammen.

 

Så i år rotet jeg med en av det annet kjønn i et anfall av underernæring. Jeg visste at dette ikke kom til å gå videre, samtidlig setter jeg og min mann forholdet vårt på pause. Så fikk han vite om min utroskap

Vi klarte å jobbe oss gjennom det. I dag er vi lykkeligere en noen gang.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mann var også utro mange ganger mot meg. Det var ikke utroskapen til slutt som var problemet . Det var alt løgnen som fulgte med. Skulle på jobb møte, måtte jobbe overtid. Treffer kompiser og så videre.

Jeg tilgav ham og nå venter vi vårt første barn sammen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja, det er mulig å tilgi utroskap, men det tar tid, og det krever mye av dere begge. Han/Hun må vinne din tillitt igjen, vise seg den verdig. Akseptere at du trenger i vite hvor han eller hun er, hvem du er sammen med. Gjøre det du trenger for å bli trygg på henne igjen. Besvare spørsmålene du sitter med etc. Man må tørre å gi henne friheten igjen, på sikt. Man kan ikke kontrollere alt han/hun gjør, du kan ikke være med henne hele tiden. Man må også være villig til å glemme det som har skjedd, og ikke trekke det frem i hver eneste krangel dere har fremover. Dette er ikke enkelt, men hvis han/hun oppriktig angrer, og du er villig til å prøve, og kjærligheten er sterk nok, da er det mulig!

Jeg vet :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var begge fulle på en fest og havnet i sengen sammen, problemet var at dette skjedde flere ganger og jeg ble gravid og tok abort.

Jeg fortalte alt til min mann, da jeg knakk sammen tilslutt.

Jeg er gift med min man og han har tilgitt meg.

Jeg har verdens beste mann :-)

Min mann og min bror snakker ikke sammen i dag mer enn de "må"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flytting til hjemstedet hans, 20 prøverørsforsøk, adopsjonsprosess, utroskap osv. Mer enn nok, men vi har det bedre enn aldri før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mann var utro mot meg mange ganger, fant det ut forrige uke.

Jeg vil tilgi han.

En av grunnene til dette, er at jeg mest sannsynlig er gravid. I tillegg elsker jeg han av hele mitt hjerte. Jeg er villig til å tilgi og glemme. Det vil selvfølgelig ta tid før jeg kan stole på han 100% igjen, men jeg er villig til å ta den sjansen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Gjeldskrise, dvs jeg oppdaget hans forbruksgjeld da vi hadde vært sammen et par år. Heldigvis var det kun "gammel gjeld", han hadde ikke ervervet seg noe nytt på flere år. I motsatt fall hadde det blitt kroken på døra.

- Noe uklare grenser på hva som er greit mht til det motsatte kjønn

- Tap av to barn, et som døde rett før fødsel, et som var prematurt.

- Min fødselsdepresjon ved nytt barn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...