Jeg hater ungen min..

[Anonym bruker]

Herregud, du over her!

 

Forventer du at barna skal være TAKKNEMLIGE for sydentur og vise det ved å ikke være trassige og masete!?

 

Snakk om martyr- mor som synes synd på seg selv som har så utakknemlige barn som ikke setter pris på alt du ofrer...

 

Så lenge det ikke er langt utenfor normalen så blir sta og utfordrende barn ofte smarte, kreative og sterke personligheter som voksne.

[Anonym bruker]

Jeg orker ikke å lese alle svarene du har fått, ser at det er mange som henger seg opp i overskriften. Men jeg må skrive noe, for jeg har hørt mange lignende historier fra foreldre til barn med autisme og andre kompliserte problemstillinger, særlig i utredningsfasen - før problemet er identifisert og tiltak er satt i gang. Er det satt i gang en ordentlig utredning på bup? Får du foreldreveiledning i tillegg? Kan du evt be om dette?

[Anonym bruker]

Har ikke lest alt, men har selv et barn som får hjelp av PPT.

De sier at deres tjenestevej er PPT, BUP og til slutt barnehabliteringen.

Der er det psykologer, sosionomer, leger, fysio osv... De driver bla annet med å sette diagnoser.

Vi gikk rett fra PPT til habliteringen.

 

Hør med BUP om de kan henvise videre.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Hæ? Høres helt normalt ut spør du meg. Hva slags forventninger har dere til barna deres egentlig?

[Anonym bruker]

Kjære HI!

 

Jeg har ikke så mange råd å komme med, men jeg føler din fortvilelse, og du har min dypeste medfølelse! Mødre med sovebabyer som sovner bare du stikker smokken i de og legger de i vogga har INGEN ANELSE om hva du går gjennom, og setter seg heller på sin høye hest og kaller deg en gæren og dårlig mor. Tenk å SELV ta credit for at du har fått en rolig unge som sover 13 t + per døgn...

 

Har en krevende baby selv, men ingenting lik din. Likevel har jeg kalt ungen drittunge, demonunge osv når månedene går og jeg får 2-3 t søvn hver bidige natt, og ungen hylskriker om jeg legger henne fra meg... Jeg håper du får hjelp med din urolige unge, for dette går jo bare ikke. 3 år er LANG TID og jeg skjønner godt din frustrasjon og tydelige depresjon over å ha fått en unge som sluker deg fullstendig med hud og hår. Ingen uten en high need unge selv har rett til å dømme deg, rapportere innlegget, sette seg på sin høye hest og være besserwisser. De er noviser - med enkle babyer - de ANER ikke hva du går gjennom. Du har vært 1000 ganger mer mamma enn de noengang kan bli, fordi ungen din krever deg 1000 ganger mer enn det som er normalt.

 

Hva med avlasntingshjem? Dere må da VIRKELIG kvalifisere for dette? Det du helt tydelig trenger, er en uke eller to borte fra ungen din, slik at du for første gang på 4 år (inkl graviditeten) endelig kan få litt tid for deg selv. For jeg kan tenke meg at du ikke har fått vært et sekund borte fra en unge som er så ekstremt krevende, som du sier vil ingen passe, og til og med bhg gruer seg...

 

Håper inderlig at dette ordner seg for deg! Skal sende deg positive tanker.

[Anonym bruker]

Jeg bare tenker at hadde dette vært en far, så hadde han gitt omsorgen til mor og ingen hadde hakket på han.

 

Noen ganger må man redde seg selv for å klare å ha et forhold til barnet sitt. En så alvorlig situasjon kan føre til tilknytningsproblemer, og da blir det værre og værre jo eldre barnet blir.

 

Du står på for barnet ditt, du har bedt om hjelp og du ser situasjonen godt, HI.

Ønsker deg masse lykke til, og håper dere kommer fram til en løsning som er god for deg og barnet ditt, uansett hva det måtte være.

 

Stor klem

[Anonym bruker]

Ærlig talt 23:02

 

FOR et kjempeproblem - jentungen var ikke takknemlig for sydenturen, jenta ville til nabojenta og ble sur da hun ikke fikk lov????

 

Virkelig??? Du mener dette kvalifiserer til det samme HI snakker om?? At ungen trasser litt nå og da, noe vi alle opplever????

[Anonym bruker]

DET HAR IKKE NOE MED SAKEN Å GJØRE. Faan er dere tette eller dere som har bestemt dere for at verden er så forbanna jævlig og ungene deres er så innmari vanskelige og dere er så sliiitne.

 

Jeg er sliten jeg også, jeg har det faan ikke lett jeg heller. Jeg sliter, jeg strever, mitt mammahjerte bevrer hver dag, jeg vet hva det vil si å føle seg utilstrekkelig, jeg vet hva det vil si å ikke få sove om nettene, jeg vet hva det vil si å være livredd for at bedre dager ikke er noe som er myntet på meg!!!

 

Hva faen vet dere om meg??

 

Jeg forstår - likevel sier jeg og holder fast ved at man regulerer ordbruken sin uansett om barnet ikke leser, ord er makt og ord som uttales kan manifestere seg selv. Ord so uttales sier noe om personen bak ordene. Skjønner du ikke det????

 

Jeg sliter - jeg hater ikke og mitt barn sliter selv, mitt hjerte blør for mitt barn - jeg hater likevel ikke for hvor i helvete ville det ført meg??

[Anonym bruker]

Hei

Leser av hovedinnlegget ditt at du er UTSLITT!

Har ikke orket å lese alle svarene du har fått, så det er en stor sjanse for at noen allerede har skrevet ned dette:

 

Men du burde søke om et avlastningshjem, hvis du ikke allerede har det.

Det kan en søke etter på kommunens hjemmeside.

1. det finnes avlastning gjennom barnevernet - heter besøkshjem.

2. avlastning gjennom boveiledertjenesten (kan ha forskjellig navn fra kommune til kommune) -du kan søke pga at du har et barn under utredning/et barn med diagnose.

Du må søke etter behov. Feks 1 helg pr.mnd, annen hver helg - midt i uka, uansett bare du beskriver behovet.

Denne type avlastning går på at dere som familie trenger en pause fra en slitsom hverdag med daglig oppfølging av barn med spesielle behov.

 

Ville bare si det... for det høres ut som at du trenger en pause/tid til å sove ut/gjøre noe annet/være kjærester/være voksne mm - da får du innhentet deg, så får du mer energi som du kan bruke enda mer positivt på barnet.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Ta kontakt med ppt, barnevern, lege og helsestasjon og skaff deg hjelp og avlastning!! Vis at du er voksen og ta ansvar å få deg hjelp.

 

Du har valgt å sette et barn til verden og har ikke annet valg enn å brette opp armene å stå på for at ungen skal få den hjelp han trenger, en ting er sikkert, og det er at du ikke kan stikke fra og la noen andre ta oppgqaven for deg !!

 

Skjerp deg!

[Anonym bruker]

En venninne har fire barn. Jeg besøkte henne på sykehuset like etter at yngstejenten ble født. Hun så på meg med bekymring i blikket og sa at "denne er trøbbel", ungen roet seg nemlig ikke i det hele tatt. Og helt riktig, det lille sjarmtrollet, som nå snart er sju år, var og er trøbbel. Så ja, jeg har tro på at man kan merke det første døgnet på barsel.

[Anonym bruker]

Hva i huleste mener du med "skjerp deg"? Ser du ikke at hi allerede har kontaktet mange instanser? Tror du ikke nettopp det du skriver er det som gjør at hi er sliten og lei? Nemlig at man ikke kan rømme fra det, at man må stå på og ta ansvar.

 

Og jeg må kommentere at det er ikke så enkelt som du får det til å høres ut. Man kan ikke bare "skaffe seg hjelp". Selv har jeg (med et diagnosebarn) ringt alle de instanser du nevner + minst to til uten å få den minste lille hjelp. Og det blir man ufattelig lei og sliten av. Iblant føles det ganske mørkt da...

[Anonym bruker]

Hei HI..

 

Jeg forstår at dette må være utrolig vanskelig for deg. Og jeg håper dere får alle den hjelp dere trenger!

 

Én ting jeg reagerte på. Du skriver at han var trøbbel allerede første natten, og at din venninne så på sin datter og sa " Hun er trøbbel"

 

Det å bestemme seg for, etter å ha hatt sitt barn i bare noen timer, at dette barnet er trøbbel... for så å holde fast på det. Hvordan kan dere da forvente at barnet blir noe annet enn (nettopp) trøbbel?

[Anonym bruker]

akkurat slik var min lillebror. min mor hadde 4 små barn tetti tett. og han var riv ruskende gal. han fikk ingen medisiner og mine foreldre sprang etter han natt og dag. han sov ikke før han var en 4-5 år og var i tilegg ekstremt smart, alle barnesikkringer og alt var lett som bare det.

 

forstår godt at du sliter!!!

 

ser på familie bilder fra den tiden, mamma og pappa var alltid opphovned på øynene og såg dopa ut (av søvnmangel) og lillebror var alltid en makkete ål og vi har ikke et normalt bilde av han fra den tiden.

 

i dag holder han på med legestudier og har tatt dobbelt studie med max karakterer:)

[Anonym bruker]

Hvordan kan ei mor si at ho hater sin egen unge????? Uansett hvor vanskelig ungen er skal det ikke gå ann! Jeg skjønner derfor ikke hvorfor folk støtter innlegget hennes!! Helt sykt!!

[Anonym bruker]

Men du kan ikke ha lest annet enn første innlegg, har du vel?

[Anonym bruker]

Føler akkurat det samme om vårt første barn. Hun er ufyselig, hun er tverr og har alltid vært det.

 

Nr to er en drøm. Det er fælt å si, men jeg skulle ønske jeg tok abort med jenta, og kun fikk denne gutten.

De gode stundene veier ikke opp mot alle de jævlige stundene, som opptar mer enn 90% av dagen...

[Anonym bruker]

Unnskyld at jeg bryter inn her,!

Men hva Faen er det dere tenker med,dere som har tenkt å raportere og motsier denne mor?? Det å være Mor for et vanskligstilt barn er ikke bare bare,skal jeg si dere.Har vansklistilt barn selv,så jeg kjenner meg klart igjen i tankene og frustrasjonen til denne moren, Jeg forstår denne moren veldig godt,å når man har fått nok så er eneste løsning å få det ut. Selv om man ikke mener noe vondt med det som skrives i "frustrasjon utalelser".

Tror man at dere er så mye bedere skjøl som foreldre?

Eller har det seg så at dere har verdens snilleste barn selv?

 

Dere har mest sansynlig barn som er non "drittunger" til tider,dere også!!

dere har sikkert hatt deres periode,Eller har det seg så at dere som krenker denne moren ikke har noe erfaring om vanskligstilte barn.

Tror at dere er så mye bedere selv??

 

[Anonym bruker]

Fy søren, håper virkelig ikke ditt barn føler det samme som det du skriver om han. Stakkars.... Og ja jeg syns det er helt sinnsykt å skrive slik HI gjør. "han har vært et problem siden første natten på barsel"??????? Hva er det å si da?????

Hvis far er bedre sikket enn deg, som du skriver elv. Så syns jeg han heller burde bo hos han. For så mye stygge ting du sier om barnet ditt unner jeg ingen! Er forskjell på å ha en drittunge ( som du kaller det annonym 13.12) til tider, enn å si at barnet har vært et problem siden dagen det ble født!

[Anonym bruker]

Dere er så naive. Har det gått dere hus forbi at ikke alle har engleunger og at det florerer med psykiske lidelser og ikke minst at både mødre og fedre til alle tider har oppført seg som dritt mot ungene sine?? Tør jeg hviske incest f.eks?

Til Hi, søk hjelp og vit at du har menneskelige følelser som du er klok nok til å forstå at du må gjøre noe med. Og det er forskjell på å skrive anonymt på nettet at en hater sitt barn og å si det direkte til barnet. Alle tenker og føler ting de ikke er stolte av innimellom. Forhåpentligvis er Hi derprimert og utslitt og trenger å få hjelp til å se sakene i et nytt lys og gjenoppdage sitt barns gode sider.

Lykke til.

[Anonym bruker]

Til barnets mor.

Det å være forelder til vanskligstilte barn krever en god del av dagen

å man kjenner det på kroppen når man er kommet godt utpå ettermiddagen.Da har man bare lyst å gi opp. Noe jeg selv kan skrive under på som er mor til en vanskligstilt på 3 år.

Men om barnet ditt er som du beskriver,så trenger barnet ditt mer tilfredstillende tid sammen med deg,Noe som også kan beskrives at barnet ditt ikke har konfortabel trygghet til deg.Noe som er utrolig viktig for et slikt barn.Smør deg med tålmodighet og prøv å hindr hyl å skrik mot barnet, Gjør du det blir barnet vondt verre.da ender det med at barnet avskyr deg."noe du ikke ønsker" Selv om man tenker det innimellom.

Hadde jeg vært deg, hadde jeg prioritert "laget en plan,hvor barnet kan være i aktivitet" og fått gåt/løpt av seg agresjonen å bli stimulert.

Noe et vanskligstilt barn trenger,de har mere energi enn oss. Lek hjelper ofte,å være ute på lekeplass der barnet kan være sammen med deg å få noe ut av dagen. som gjør barnet utmattet så det blir rolig utpå kvelden.slike barn trenger opptil 7timer med aktivitet.

Det er noe slike barn krever mye tid på.det å være i aktivitet, har du barne i mye aktivitet så blir barnet sliten til slutt. å da har barnet fått ut energien i kroppen.Da blir det lettere å ha med barnet å gjøre. Det å sette grenser for barnet, er extra viktig for slike barn.

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke si annet enn at jeg føler med deg for hva det er verdt!!!!!!!!!!!!!!!!

 

Jeg vet så alt for godt hvordan man blir dømt av andre for å være ærlig og når jeg ser at folk skal rapportere deg pga dette innlegget..... Ja, jeg kjenner jeg blir rød i toppen og så inst inni helvete forrrbanna!!!!!!!!!

Og at de attpåtil kan si at de håper du får hjelp av å rapportere deg...... Jeg kan tenke meg du har gjort absolutt alt som står i din makt for å få den hjelpen du kan!!

 

Jeg kan ikke forestille meg hvor vondt du har det! Jeg synes det er fint at ikke alle har det rosenrødt og er sååå lykkelig med sine barn. (man ser jo nesten ikke annet), jeg har jo trodd det er noe galt med meg selv.

 

Selv om det overhodet ikke hjelper din situasjon, så synes jeg det er stort og flott av deg å skrive dette!!!!

 

 

[Anonym bruker]

Hei HI

 

Håper du leser dette.

 

Jeg forstår deg og har et råd.Sjekk denne linken:

 

www.npif.no

 

Les om symptomer og les historier om andre barn.

 

Dette er ikke humbug, men norsk helsevesen godkjenner ikke dette som en sykdom, så det er INGEN i helsevesenet som kjenner til dette. Jeg har hatt kontakt med helsestasjonen, ernæringslege, fastlege, PPT og BUP. De har ikke hørt om dette, men heldigvis har jeg blitt forstått.

 

Barnet mitt utredes nå og vi venter spent på svaret. Det kan testes og det er en enkel måte å bli frisk.

 

[Anonym bruker]

Hei fortvilet mamma som i et fortvilet øyeblikk skrev at du hater barnet ditt!

 

Det tror jeg ikke at du gjør og du har også understreket dette etterpå! Jeg er førskolelærer og kan ikke skjønne at de ansatte i barnehagen skal kvie seg for å passe barnet ditt! Det er utrolig uprofesjonell spør du meg. Hvert eneste barn skal bli møtt i barnehagen med respekt og toleranse og med en forståelse for at vi alle er forskjellig, det samme skal vi gjøre med foreldrene. Foreldrene skal føle seg trygge på at barnet får den samme omsorgen i bhg som alle de andre barna, spesiellt hvis dette er et barn med store tilpassningsproblemer. Hadde jeg vært deg så ville jeg ha byttet barnehage til en med større kompetanse på barn med spesielle behov! Jeg ville også krevet å bli henvist til barnehabilitering(ppt henviser til bup som henviser videre), hvor dere nok ville fått all den hjelp dere behøver. Her vil dere bli observert i normale hverdagssituasjoner og barnet vil bli observert i bhg. Dere som foreldre vil få veileding og kanskje behøver dere hjelp for å bevare forholdet! Det er heller ingen skam å søke avlastning fra barnevernet, da en helg i mnd og en ukedag vil være med på å pleie både deg selv og forholdet ditt!

 

Jeg synes ikke at dere har fått den hjelpen dere behøver, og synes dere skal jobbe for å få en henvisning høyere opp i systemet!

 

Jeg skjønner at du er sliten, men ser også at du elsker barnet ditt! Lykke til

 

Hilsen førskolelærer med erfaring!

[Anonym bruker]

Overskriften var kanskje vel tøff,men tror likevel at det er som hun skriver.. Hun hater situasjonen,er sliten og utmattet etter så lang tid uten søvn.. Hater er et sterkt ord som selvfølgelig mange vil reagere på.. Men til dere som dømmer så hardt: Tror dere virkelig at hun hater barnet når hun skriver om det her inne ? Et rop om hjelp og kanskje dele erfaringer er vel heller det rette her

 

Så HI: Håper virkelig at det blir litt fortgang i saken din og at du får avlastning under denne perioden også.. Det finnes jo mange beredskapshjem som BUP burde kunne hjelpe deg med.. Bare sånn at du fikk hjelp noen netter og hvile ut

 

Ønsker deg masse lykke til og håper det ordner seg til det beste for barnet og deg