Jeg hater ungen min..

[Anonym bruker]

Ja stygg overskrift men det er faktisk sant.

Vi har hatt problemer fra dag 1 med alt et småbarn kan få, har gått søvnløs i 2 år nå.

Er sliten, føler egentlig for å stikke av fra hele ungen.

Går til BUP men det hjelper ikke, ungen er og blir like ufyselig.

Kan du tenke deg den verste ufyselige drittungen du noen gang har vært borti? Gang dette med ti og der har du min unge.

Aner ikke hva som feiler barnet, har prøvd i 3 år og gi alt jeg har.

Men jeg har ikke mer å gi.

Lurer på å flytte avgårde og gi far ansvaret selv om han ikke er verdens beste far. Jeg kan hvertfall ikke gi barnet mitt det det trenger lenger.

Dette er det verste som har skjedd meg i livet.

Jeg er glad i barnet men jeg orker ikke mer.

BUP er siste instans vi får hjelp men det blir ikke bedre så hva gjør man da?

Klarer ikke følge opp jobben lenger. Har ikke følt noe glede siden barnet kom for 3 år siden. Dere tror sikkert det er fødselsdepresjon men dette kom 1 år etter barnet ble født pga søvnløshet.

Jeg ser blikkene til andre mødre som lurer på hva som feiler barnet mitt. Jeg ser hvordan barnehageansatte gruer seg når vi kommer inn døren.

Ingen ønsker å sitte barnevakt. Ingen ønsker å komme på besøk til oss. Vi blir ikke invitert noe sted fordi ingen holder ut. For et liv..

[Anonym bruker]

Ikke for å være slem, men jeg kommer til å rapportere inn dette innleget. Kanskje mod./adm. kan finne deg og se til at du får den hjelpen du trenger før du går til det skritt der du skader barnet ditt.

 

[Anonym bruker]

Trolletull!!!! Håper jeg

[Anonym bruker]

Merkelig, men du jeg vil gjerne passe han å se. Hvor i landet holder du til?

[Anonym bruker]

Å herregud, dette er jo helt forferdelig! Har du sagt akkurat dette til BUP eller andre instanser? Vet de hvor ille ting faktisk er? Jeg kan ikke forestille meg hvor ille det er siden du sier det verste noen kan si om sitt barn, men jeg føler med deg og håper inderlig at det finnes en løsning i form av diagnose eller noe.

[Anonym bruker]

Hva med å få hjelp til å søke om avlastningshjem?

[Anonym bruker]

Skader barnet mitt??

Er du helt dust eller?

Jeg snakker om å gi fra meg mesteparten av omsorgen til far fordi jeg ikke føler jeg kan gi han det han trenger og fortjener.

Jeg skader da ingen hverkan han, meg selv eller andre.

Jeg er bare frustrert. Skal fortsette hos BUP men føler det ikke hjelper enda.

HI

[Anonym bruker]

Jeg tror dette er ett trolleinnlegg og er det ikke det, så er vel ikke bup rette stedet, kanskje du trenger mer hjelp enn barnet ditt. Du må huske på at barnet "senser" stemmninger, så det kan godt være derfor barnet er så ekstremt.

Så sant det da ikke har en eller annen diagnose.

 

 

[Anonym bruker]

Ja det er nesten så jeg håper det er noe konkret slik at man kan jobbe i en spesiell retning.

Nå er alt på en måte bare kaos.

Skal til BUP til uken så skal prate mer om det da.

HI

[Anonym bruker]

hvis du er sliten psykisk å fysisk vil de bli slik at du ser på ungen som verre enn de barnet er. forstår fustrasjonen din.. kanskje på tide å gå til psykolog? knsje ha de slik at moren din passerbarnet slik at du får sovet ut å slappet av en hel dag, dmle litt energi igjen, for de høres at du trenger. lykke til, håper de ordner seg å at barnet roer seg

[Anonym bruker]

Første natten på barsel reagerte barnepleierne på han, han var umulig for dem å håndtere på vaktrommet.

Dette er første døgnet.

Jeg har virkelig jobbet hardt for å få det til.

Jeg hater ikke barnet mitt på den måte at jeg ikke blir lei meg hvis noe skjer osv.

Jeg får hjertet i halsen hvis han slår seg hardt osv.

Vi har fine stunder men de dårlige overskygger alt.

Jeg er glad i han, men hater ikke han men situasjonen.

HI

[Anonym bruker]

Jeg syns veldig synd i deg, Hi. Håper det bedrer seg for deg.

 

Og til dere som truer med å rapportere innlegget, gi faen. HI har det vanskelig nok om hun ikke skal få hitt og annet på døren.

 

[Anonym bruker]

HI: Flott at du tør å dele dine tanker, følelser og din håpløshet over situasjonen! Dette er første skritt i en laaang reise mot et bedre liv for familien din.

 

Jeg har en sønn som er hyperaktiv, men de ville utrede ham for ADHD når han var 1 år. Jeg nektet og sa at han bare var sta og hadde mye egenvilje. Men nå som han er snart 4 år har vi erkjent at han er hyperaktiv. Han har ikke ADHD, for han holder fokus, er flink til å konsenterer seg, kan sitte rolig osv, men når han først setter igang og har sine "urolige dager" som vi kaller det, da må vi jobbe som et team, vi deler opp dagen slik at den ene av oss kan slappe av på eget rom mens den andre aktiviserer og prøver å holde tritt med barnet. Han klarer ikke å roe seg ned, han bryter alle regler, motsier seg alt vi sier osv. HAn er regelrett umulius og alt vi sier preller av som vann på gåsa.

 

Jeg skjønner at du sliter, men det finnes flere muligheter! BUP kan være supert, men også helt elendig! Hør dere om etter gode barnepsykologer, få legen til å ordne med skikkelig utredning av flere fagpersoner. Få alt som er mulig inn på banen, slå ring rundt ditt urolige barn.

 

For å illustrere hvordan et barn med indre uro kan ha det: Tenk deg selv at alt du tar i har små nåler som stikker deg, at du konstant går med "white noise" (TV sus) i ørene, at alt du ser på tiltrekker seg all din oppmerksomhet, at du ikke får med deg alle ordene når folk snakker til deg, at du prøver å vøre morsom og søt for å få god oppmerksomhet, men alltid ender opp med kjeft. Slik er hverdagen til et barn som ikke får det til og som har indre uro. Dette er hva han lever i HVER DAG. Få all hjelp inn på banen, det vil bli bedre, men det tar tid.

 

God klem!

[Anonym bruker]

Ja får snart litt avlastning så håper å hente meg inn igjen.

Trenger bare litt peptalk noen ganger men dette forumet er ikke rette stedet..Skal kjempe videre, men det er det tyngste jeg har vært med på i livet.

HI

[Anonym bruker]

Det er bare å rapportere. Jeg har faktisk tatt kontakt med barnevernet selv for å få hjelp etter råd fra helsestasjonen som ikke visste sin arme råd.

Det var ikke rette stedet sa de, for jeg plager ikke eller mishandler barnet mitt. De kunne hjelpe oss på vei men BUP var bedre mente de.

Og derfor er vi på BUP nå, har dialog med barnevernet og er velkommen tilbake til dem hvis jeg trenger mer hjelp.

Faktisk hyggelige mennesker der så det gjør meg ingenting om de kommer på døren.

Men det er alltid noen "ekstreme" som hiver seg på knappen her uten at de kjenner til alt.

Men jeg er faktisk en voksen dame som håndterer problemer på en ordentlig måte.

HI

[Anonym bruker]

Høres fælt og slitsomt ut.

Fortell hvordan en dag er da? Hvordan er han?

[Anonym bruker]

Det vil ordne seg, HI. Jeg ville tenkte slik at det er ikke den ting jeg ikke ville gjort eller "krevd" av hjelp. Bare fortsett å være ærlig om hvordan du har det, det er kun du som vet det. Jeg ville også bedt om hjelp til det du tror vil hjelpe deg i situasjonen. Håper at det ordner seg for dere snart, ønsker deg lykke til.

[Anonym bruker]

Jeg er veldig åpen om hvordan vi har det så jeg er ikke redd for det.

Hvordan skal man ellers få hjel om man ikke snakker om det.

Takk for at du deler din opplevelse, kjenner meg igjen i det du skriver.

 

"Han klarer ikke å roe seg ned, han bryter alle regler, motsier seg alt vi sier osv. HAn er regelrett umulius og alt vi sier preller av som vann på gåsa."

 

Det du skriver der er veldig beskrivende for barnet mitt.

Jeg føler at BUP gjør det de kan men kan selvsagt sjekke opp andre muligheter også gjennom fastlegen.

Jeg tror ikke det er ADHD for barnet kan sitte og leke og konsentrere seg kjempelenge.

Men leger og helsesøstre har alle sagt at han sliter med indre uro.

 

HI

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for støttende ord.

Jeg trekker tilbake at jeg hater ungen min, jeg hater situasjonen vi er i.

Det blir riktigere å si.

HI

[Anonym bruker]

Hva er galt med barnet ditt da?

Må uansett være trist å hate sitt eget barn på den måten at du allefall ikke ser noe lysglimt i det hele tatt...

Synes veldig synd i barnet, tenk om han hadde kunnet lese og forstå det du skriver nå....tror nok han hadde følt seg ganske så mislykket tror du ikke? Det er da søren ikke hans feil at han er kommet til denne verden....

Og det er kanskje ikke noen trøst, men tenker på alle de som har multihandikappete barn som må stelle de 24/7 til de er voksne...osv...

DU trenger allefall en ting..og det er avlastning, fort som fy!

 

Og jeg lurer veldig på hva som er galt med barnet ditt siden du sier at allerde første dag så reagerte barnepleierne på han på barsel, og barnehageansatte GRUER seg til dere kommer??

Bare nysjerrig....

[Anonym bruker]

Fortell meg hvordan et nyfødt spedbarn kan gi vansker på barsel første døgnet. Slik at de som jobber der og ser nyfødte spedbarn hver eneste dag reagerer fordi de ikke klarer og hanskes med han.

 

Jeg tror, om dette ikke er et tulleinnlegg at problemet ligger på mor og far i en slik sitasjon. Et uskyldig barn på 3 år har ikke skylden.

[Anonym bruker]

Som jeg skrev over her så hater jeg han ikke, det trekker jeg tilbake. Men jeg hater situasjonen. Ønsker så mye bedre for både han og meg. At vi skal ha det fint sammen.

Barenhageansatte gruer seg vel ikke, de er lite bemannet og han slår seg totalt vrang hver dag ved levering. Det er belastende på dem og det forstår jeg.

HI

[Anonym bruker]

Altså,man kan ha adhd selvom man ikke henger i gardinene hele tiden..

 

Har det selv,og kan sitte i timesvis om det er noe som fenger meg,blir nesten fiksert på det.Jeg kan til tider konsentrere meg ganske godt og utad kan jeg virke helt motsatt til adhd for mange..Men jeg har en indre uro som kan kjennes ut som fysisk verk om jeg ikke får utløp for det,dette kan også komme av frustrasjon fordi jeg ikke klarer å uttrykke meg alltid:-/

[Anonym bruker]

Er det så rart at hun rapporterer innlegget da?? Hun sier jo faktisk at hun hater barnet sitt. Spiller ingen rolle om man har det vankelig nok fra av, barnet kan ikke ha det bra med en mor som hater det.

[Anonym bruker]

Jeg føler at dette ikke er særlig givende for min del å måtte diskutere det, ønsket egentlig erfaringer fra andre.

Kommer ikke til å svare mer her nå.

Takk til dere som leste. Var litt godt å skrive det ned faktisk. Takk til dere som oppmuntrer.

Er glad i barnet mitt og skal jobbe hardt fremover.

 

Det ordner seg nok til slutt men man blir sliten noen ganger.

Men jeg kom på at dette ikke er rette stedet å lufte frustrasjon.

 

HI