Har vært så heldig å blitt smittet av chlamydia.

[Anonym bruker]

Føler meg bare matt og helt tom nå. Vi har vært gift i over 7 år. Sammen i nesten 12. ( Jeg er 37, mannen 39)

Vi har hatt et supert forhold, trodde jeg. Føler meg så vanvittig sviktet nå.

Vi har to barn, hus, to biler og felles gjeld.

Noen som har vært gjennom et brudd og kan fortelle meg hvordan jeg skal gå frem?

Kan jo for ordens skyld nevne at jeg er smittet av mannen. Fikk vite det på torsdag som var. Jeg har ikke så mye som sett på en annen mann den tiden vi har vært sammen/gift. Har ikke hatt noe behov for det, for jeg hadde jo verdens snilleste, kjekkeste mann.

Han elsker å dra på byen med vennegjengen, og jeg har aldri hatt noe imot det. Før nå. Jeg har nok kanskje vært blind, men har heller aldri hatt noen grunn til å ikke stole på han. Gjensidig respekt, frihet "under ansvar" og det at man skal kunne stole på hverandre, er det viktigste for meg/oss i et forhold. Han har utnyttet det til det fulle tydeligvis!

Jeg må si jeg føler meg ferdig med mannfolk for resten av livet!

[Anonym bruker]

Har du tatt opp dette med han da? Hva har han å si til sitt forsvar?

 

 

Sender deg en klem!

[Anonym bruker]

Ja, jeg har det. Jeg viste han medisinene jeg måtte ta for å bli kvitt det. Doxycyclin.

Jeg ba han pent om å fortelle dette til den jenta han har ligget med, sånn at hun også kan få behandling. Men han visste ikke hvem han har fått det av, da det er 2 forskjellige på en kort stund. Helt utrolig at han innrømmet det, men han skjønte vel at det var liten vits i å lyve. Noe forsvar har han ikke. "Det bare skjedde fordi anledingen bydde seg"

Vi som har et godt samliv/sexliv. Jeg skjønner ingenting.

Jeg er på jobb, og drar rett hjem. Lager middag, tar meg av ungene, lekser, husarbeid osv. Eneste jeg er ute på, er trening 3 ganger i uka. Har vært på en vinkveld hos en venninne som også er min nærmeste nabo, og der var det bare jenter. Dette vet han veldig godt. Det er det eneste jeg har vært ute på siste 8 mnd faktisk.

Hvor henvender jeg meg nå? Er megling første skritt?

[Anonym bruker]

Bestem time til mekling i morgen tidelig, du må ha en time der og det kan være ganske lang ventetid noen ganger.

 

Jeg tror jeg hadde spurt mannen om han overhode ikke hadde hjerneaktivitet, ikke bare har han hatt sex med andre men han har hatt det ubeskyttet og derfor utsatt deg for faktisk livsfare. Du er heldig om du BARE har fått chlamydia.Om du ikke har gjort det så hus å ta en aids test også og alle andre mulige sykdommer

[Anonym bruker]

For det første, stor klem til deg! Dette må jo være en helt absurd situasjon å komme i. Jeg ble smittet av eksen min også, for han hadde funnet veien til eksen sin en natterstime. Men det gode i min situasjon, var at vi ikke var samboere eller hadde barn.

 

Hvordan oppfører mannen din seg nå, om jeg får lov til å spørre?

 

Ikke alle mannfolk er drit, men alle mennesker har svakheter. Man er ikke født monogame, men noen velger å være det, så det finnes mannfolk der ute som kan stoles på, selv om det er hardt!

[Anonym bruker]

Hjerneaktivitet er det nok lite av ja. Jeg har mistet all respekt for han. Er så skuffet at jeg har ikke ord! Han har ødelagt en familie. Barna kommer til å bli knust. Spesielt den eldste.

Jeg kommer ikke til å holde tilbake hva som er grunnen til bruddet, skult for noen. Hvis familien vår spør, så skal dem få greie på hvorfor vi skiller lag.

Han har gjort noen "utilgivelige" ting tidligere i forholdet, sånn jeg ser det, men utroskap er kroken på døra for min del. Det vet han veldig godt! Det er det eneste jeg ikke aksepterer. Snakk om svik!

Jeg har ny time til legen til uka. Fikk heldigvis time fort, og skal ta alle nødvendige tester. Jeg gruer meg til svarene

Må si det er vondt å holde seg ovenfor barna nå, men har ikke så mye valg

Dem skal få være uvitende en liten stund til. Takler ikke deres sorg og fortvilelse over at mamma og pappakal skilles, oppi alt det andre akkurat nå.

Han truer med både det ene og det andre nå, pr sms. Han dro ut i stad.

Han kan true med hva han vil. Jeg gidder ikke å svare engang. Det er han som har rotet det til. Ikke jeg eller barna.

[Anonym bruker]

Fy faen så respektløst av mannen din! Er han dum nok til å knulle rundt burde han vel vite å beskytte seg! Det der er bare umodent. I verste fall kunne han dratt med seg HIV hjem ...

 

Jeg hadde bedt ham finne seg et annet sted å bo til dette er avklart, og jeg tviler sterkt på at jeg hadde klart å stole på fyren igjen ... Du kan jo ikke akkurat holde ham i husarrest.

[Anonym bruker]

Nei, han kommer jeg aldri til å stole på igjen! Samme hvor vondt dette er, så er det slutt med oss. Han kan gjøre hva han vil nå. Meg får han aldri tilbake! Jeg trodde han var voksen nok til å i det minste beskytte seg når han først er så dum er utro, men dumhet har ingen alder desverre.

Jeg skal se barnetv med barna nå, så jeg kommer inn igjen senere.

Tusen takk for støttende ord. Det hjelper meg veldig på den hittil vondeste perioden i mitt liv.

Jeg skal ringe meglingskontoret i morgen. Tenkte meg vel egentlig at det er der jeg må starte. Blir en lang og vond prosess dette, men jeg kommer forhåpentlig styrket ut av den.

Nå truer han med å gjøre slutt på livet om jeg ødelegger familien. JEG ødelegge? Hvem har ødelagt her? Herregud så patetisk!!

HI.

[Anonym bruker]

Føler med deg, en skikkelig trasig situasjon! Jeg ble også smitta av en tidligere samboer for noen år siden, og han forsøkte til og med å nekte for at han hadde vært utro... Dust!

Jeg vil gjerne spørre om en ting som du ikke trenger å svare på hvis du ikke vil: Hvis du hadde fått velge, hadde du foretrukket at du ikke hadde oppdaget at han hadde vært utro slik at livet deres hadde fortsatt uforstyrret? Håper du ikke syns jeg er taktløs når jeg spør, det er ikke ment sånn...

Jeg syns personlig det var godt å få vite det, og så i ettertid ting som "skurret" med han. Det hjalp meg å se ting klarere, og det gjorde bruddet lettere enn om jeg hadde vært usikker. Men det var helt klart en helt annen situasjun enn den du er i - vi hadde verken barn eller var gift, og forholdet hadde bare vart noen få år.

 

Lykke til framover uansett - klem!

[Anonym bruker]

Det er faktisk DU som velger å gå da, ikke mannen din. Blir så matt av kvinner/menn som går grunnet utroskap, men så skal allikevel den andre parten få skylden for bruddet.

[Anonym bruker]

Til 18:08

 

Er du helt blåst?!? Dette er den dummeste uttalelsen jeg har hørt idag! Den tok kaka..

[Anonym bruker]

se der ja!enda en som legger skylden over på kvinnfolket!som om vi kvinner er noen jævla hekser likevel,så alt er vår skyld,samme faen hva mannen finner på.

så du legger virkelig skylden på HI?

 

du er bare et brødhode du 18:03!

 

om han ikke hadde tenkt med kuken sin så hadde de jo sluppet å gå ifra hverandre!

 

det er folk uten ryggrad som blir i slike forholde(deg?)om man har noen verdier og holdninger som strider mift imot utroskap så skal man ikke prøve å lappe sammen et forhold.utroskap er det verste sviket mange kan oppleve, og da går det ikke an å reparere fordi den grunnleggende tilliten er for alltid brutt og vil aldri bli den samm igjen.

 

 

[Anonym bruker]

Så du mener at HI ødelegger forholdet når hun velger å gå etter noe sånn? Du mener mannen har rett når han sier at hun ødelegger familien? Er ikke riktig klok du vel! Nek!

Han har valgt sine handlinger, og med det velger han konsekvenser!

Konsekvensen er (naturlig nok) at kona velger å flytte ut!

Hvis du med hånda på hjertet kan si at du hadde blitt hos en mann som påfører deg kjønnsykdommer og annnen fare, så deg om det. Da er du ikke riktig spikret sammen! Man holder ikke sammen for enhver pris! Troll anonym!

[Anonym bruker]

Idiot 18:08...

 

Hadde det ikke vært utroskap, hadde det heller ikke vært noe brudd. Ergo den utro sin skyld at bruddet skjer.

 

HI:

 

Stor klem til deg!

Håper alt ordner seg til det beste for deg og barna, du fortjener en ordentlig mann, husk det!

[Anonym bruker]

Bruddet kommer jo pga hans oppførsel han har ikke bare valgt å være utro men også valgt å gjøre det flere en en gang, to ganger på kort tid. men gud vet hvor mange ganger før det.

Selvfølgelig er det hans eil og ikke hennes.

 

Mener du virkelig at hun skal tilgi og glemme og bo med han selv om han har sex med den ene og andre og i tilegg faktisk kan sette hennes liv i fare da han ikke beskytter seg og de ikke bruker kondom hjemme noe som ikke er naturlig å gjøre i forhold som er lange.

 

Selv om det er hun som velger å gå så er det hans oppførsel som har gjort det slik. Derfor er det han som er skyldig i bruddet i den negative forstand.

Selvsagt ahr hun også gjort et valg her og har valgt å ikke la seg tråkke på på den måten.

[Anonym bruker]

...og lykke til HI!

DU skal ikke få dårlig sammvittighet,overhode!Selv om noe kunnet vært "din" feil her,så er det mannen din som går og puler rundt,ikke du!

 

faan,for en idiot!

la han bare holde på å beskylde deg,han vet sikkert så inderlig godt at dette er hans feil alene,men stoltheten hans er så sterk at han prøver å legge det over på deg.ikke la det gå innpå deg, det er han og han alene som er syndebukkern nå...

 

hoff sier jeg bare...

 

lykke til!

[Anonym bruker]

Har ikke noe med kjønnet å gjøre. Som du så skrev jeg kvinne/mann. Jeg syns det er hyklerisk. Greit at man velger å gå, men da er det ikke bare den utro part som har "skylden".

 

Hadde man brydd seg nok om mann og parter hadde man i det minste forsøkt å få det til å funke. Selv om partneren har vært utro.

18:08

[Anonym bruker]

"Hadde man brydd seg nok om mann og parter hadde man i det minste forsøkt å få det til å funke. Selv om partneren har vært utro."

 

herrejesus 18:08,er du fra 1800 tallet?

 

hva med at MANNEN kunne tatt litt ansvar og fått det til å funke om han var misfornøyd med noe,istedet for å gå rundt å pule på andre damer?

har du tenkt den tankern?

 

jeg velger å tro at du bare er ute etter å provosere.om ikke så er du så blåst at det er ikke mulig å finne liv mellom ørene dine

[Anonym bruker]

Nei, han har nå bidratt til bruddet han og;)

 

Poenget mitt er at hun TRENGER ikke å gå. Hun KAN kjempe for familien sin.

[Anonym bruker]

18.08:

Jeg måtte bare innom å sjekke om jeg har fått flere svar. Sitter her å ser på barnetv med barna, men får ikke med meg en dritt av noe.

Ja, jeg KAN velge å bli og kjempe for familien min, men jeg GJØR det ikke!

Mannen og jeg har kjent hverandre siden ungdomsskolen, og har en lang historie bak oss. Han var drømmemannen, og den jeg trodde ikke ville svikte meg.

Vi har ikke sovnet og vært uvenner en eneste kveld siden vi ble sammen. Vi krangler svært sjelden. Vi har vært på sydenturer, hytteturer, skiturer, hotelturer, til og med jobbturer sammen når det har passet sånn. Vi har alltid gitt hverandre oppmerksomhet, og han kunne finne på å gi meg en god klem/kyss på kinnet når jeg sto å laget mat etc. Vi har alltid gitt hverandre kjærtegn, oppmerksomhet, uansett hvor og når. Jeg har alltid vært trygg på at det var oss resten av livet.

Vi har alltid snakket om ting som har plaget oss, kommet til enighet, og lagt det bak oss. Vi har hatt et åpent og fint forhold/ekteskap.

Jeg kunne fortalt mye, men alt bunner og grunner ut i at dette er et kjempesvik. Jeg skulle kanskje (!) skjønt det om sexlivet vårt var borte, kommunikasjonen var borte, osv, men vi har ikke hatt problemer hverken på den ene eller andre måten. Ikke noe som er nevneverdig.

 

Vi har vært enig om oppdragelse, vi har delt på husarbeidet, nattevåk, og de fleste oppgaver som følger med i et hus og med små barn. Han har til dags dato aldri klaget, og har mer enn en gang bedt meg slappe av når jeg har vært sliten av jobb, hus og hjem. Dette har også gått den andre veien. Vi er i full jobb begge to, og vet godt at ting tar på.

Hadde han enda kommet til meg å sagt noe, så hadde vi kunnet fått klarhet i evnt problemer. Man går ikke utenfor forholdet/ekteskapet for å fikse det. Da har man misforstått litt.

 

Så at du skylder på meg, og mener at jeg ødelegger familien, får bli helt opp til deg. Det er meg revnende likegyldig. Jeg vil ha stoltheten og ryggraden min i behold. Jeg akter ikke å godta alt som faller i fanget på meg. Jeg finner meg ikke i å være en dørmatte. Forholdet vårt har alltid bygget på gjensidig respekt, men jeg synes kanskje ikke dette har noe med respekt å gjøre. Ikke bare har han vært utro, men han har påført meg en kjønnssykdom også. Og kanskje andre ting jeg ikke vet om enda. Hadde jeg gjort det samme mot han, så VET jeg at han hadde gått fra meg. Hvordan skal jeg stole på han når han er ute på heisatur med gutta, eller på byen med vennegjengen heretter? Det skjer ikke. Jeg hadde aldri klart å stole på han igjen. For alt jeg vet, har han flere svin på skogen. Dette er bare toppen av isfjellet tror jeg.

Noen menn er utro av natur, har det falt deg inn? Man kan gjøre alt så korrekt som mulig, og være så snill man kan, ha et så perfekt forhold som det går ann, men noen menn vil alltid dolke deg i ryggen. Noen er sånn hele livet. Min mann er en av dem. Jeg aksepterer det ikke. Hva andre gjør, er deres sak!

[Anonym bruker]

Og til dere andre, som jeg vil kalle normale, som har svart meg: Tusen tusen takk Det varmer mer enn dere aner!

[Anonym bruker]

Når han sendre trussler på sms så ikke slett de. ikke svar på de men ikke slett de du kan trenge de senere.

 

Og det sier jo sitt at han har gjort dette og ikke legger seg glat i håp om at du kan tilgi men istede bruker trussler.

 

Jeg skjønner godt at du har det fælt nå HI, sånt er alltid sjokk men når man tror at allt er bra i forholdet er vel også sjokket enda større.

[Anonym bruker]

Hva er du laget av 18:08??

papp og betong? Ikke hjerneceller iallefall!!!

[Aliena]

Jeg føler med deg, HI!

En ting å prøve å tilgi ett sidesprang, men når det har skjedd flere ganger skjønner jeg godt at tilliten er borte og at du drar fra han. Det er bra at du ikke faller for hans følelsesmessige utpressing. Han har gått inn i flere utenomekteskapelige forhold med åpne øyne, og det er hans skyld at situasjonen nå er slik den er, ikke din.

 

Ønsker deg alt godt videre!

 

Klem,

[Anonym bruker]

18.04:

Jeg vil vite det. Jeg vil ikke være den som sitter hjemme, dum som et nek, og blir gjort kav narr av. For det er det jeg føler skjer. Jeg er sikker på at flere av vennene hans vet om dette også. Dette er gutter jeg har kjent i mange år. Voksne menn på pluss/minus 40 år.

At ingen har sagt noe, synes jeg er ekstremt dårlig gjort. At det måtte gå så langt at jeg ble smittet av en kjønnssykdom før jeg oppdaget noe, er helt tragisk. Sånn skal det ikke være!

Men det er den som bør vite det først, som få vite det sist. Sånn er det jo alltid.

Hva er poenget med å være i et forhold hvis man har behov for å gå til sengs med andre?

 

Jeg kan forresten fortelle at han har hatt kontakt annonse på nettet, hvos han søkte etter diskret møter, i den hensikt å ha uforpliktet sex. Dette var før vi fikk minstemann. Jeg tilga den gangen, men kan vel kanskje angre nå. Hva vet jeg om han var utro den gangen? Ingenting.

Så det er ikke sånn at jeg gir opp lett. Jeg har tilgitt før. Men ikke denne gangen. Så du som sier at det er jeg som velger å gå, kan du skjønne at det ligger en grunn/flere grunner bak bruddet?

Jeg burde gått den gangen. Da fikk jeg et annet syn på han og forholdet, og etter det har det aldri vært det samme for min del, selv om ting har fungert bra, fordi jeg har bitt det i meg.

 

Han kommer hjem i kveld, og skal sove på gjesterommet til han finner noe annet. Jeg har ikke lyst til det, men kan jo ikke nekte han adgang i vårt felles hjem. Han er for flau til å fortelle dette til foreldrene sine, og vil derfor ikke være der. Han veksler fra fortvilelse på sms. Han vil fikse dette og ha meg tilbake, til å true med å gå til sak for å få full foreldrerett. Jeg tar det med knusende ro. Han må gjøre hva han vil. Det finnes ikke snev av omsorgssvikt fra min side når det gjelder barna. Det beste han kan få til, er 50/50, men det vil han nok ikke. Hverken det eller full rett. Til det er han for glad i å feste og være ute blandt venner. Jeg er vel heldig om jeg får han til å ha dem annenhver helg!

Dette skal ikke gå utover barna, og dems tid med pappa, og det håper jeg han skjønner.