Jeg hater Audun Lysbakken!!!

[mammantilguttensin]

Hvordan permisjonen skal fordeles er ikke noe jeg kan vente med å ta standpunkt til. Det er altså noe enhver førstegangsfødende må ta stilling til uten å vite nøyaktig hvordan det er å bli mor. Eller hvordan det er å bli far for den saks skyld da jeg mener deling av FORELDREpermisjonen er noe mor og far bør diskutere sammen.

 

Det er også litt for enkelt å si at at vi førstegangsfødende må vente med å uttale oss til vi faktisk har født. På samme måte som jeg ikke kan skjønne hvordan man blir ekspert på alle andres opplevelser selv om man har barn selv.

 

Når det gjelder ammefri bør man ta det opp med verneombudet på jobben dersom arbeidsgiver ikke legger til rette for dette. Arbeidsmiljøloven er helt klar på dette punktet, så dette er ikke noe arbeidsgiver kan velge å se bort fra.

 

Når det gjelder å være attraktiv i arbeidsmarkedet mener jeg at kvinner i fertil alder er tjent med at også menn tar mye permisjon. Dersom de ved å ansette en mann i samme alder også risikerer at vedkommende blir borte fra jobben en lang periode kan vi kanskje slippe spørsmål om vi tenker å få barn. Dette da det vil være like stor risiko for lang permisjon uavhengig av om det ansettes en kvinne eller en mann.

[Liten2012]

Hehe, nei, nå må blir jeg litt lattermild, her! ((; Jeg må bare bøye meg i støvet fro deg, mitthjerteerditt, du er en sann optimist uten sidestykke. Hvilket jo i bunn og grunn er kjempebra. Men dette blir likevel litt komisk for min del. Fordi jeg - uten å mene å være stygg - synes at det har lite rot i det virkelige liv og arbeidsliv.

 

Du har ikke barn fra før, men du vet godt hvordan dette skal bli, både med amming og barseltiden. Check. Dersom det ikke er tilrettelagt for amming på jobben er det bare å snakke med verneombudet så fikser han eller henne dette. Okidoki. Har du opplevd dette i praksis? I min jobb må jeg innhente AML støtt og stadig, men så enkelt som du forespeiler det å etterleve loven, er det slett ikke i praksis. AML gir rom for en god del tolkning på de fleste områder, for utenom arbeidstid. og VO er så langt der i fra et oppkomme av løsninger og gjennomslagskraft.

 

VO kan ikke løse alle problem og utfordringer ved behov for aming på jobb, det skjønner du sikkert. En rekke arbeidssteder er ikke i praksis lagt opp for at amming skal kunne foregå i eller før arbeidsdagen, det vet vi fra et utall yrker og stillinger landet over. På tross av VO og "De fantastiske ordningene vi har i Norge". Igjen, ikke for å være sarkastisk, men det foresvever meg at du ikke har erfart dette i praksis.

 

Dersom det er slik at man etter et halvt år ikke er i fysisk stand til å jobbe (selv om jeg vil tro dette er en forsvinnende liten andel) har vi gode ordninger for dette også i Norge." Dette har du kanskje ikke så mye erfaring fra. Det har jeg. Og i fare for å gjenta meg selv; så enkelt er det ikke. Vi har noen ordninger, ja, men å kalle dem gode blir et riktig så dristig ordvalg, vil jeg hevde. Å kreve sine rettigheter i slike tilfeller går på ingen som helst smertefritt, raskt eller upåvirket hen. Du skal jammen ha tålmodighet, nerver av jern og helst oppsparte midler i påvente av en endelig beslutning i din, barnets og pappas favør. Dette har selvsagt ingenting med selve delingen av ukene i permisjonen å gjøre, jeg bare kommenterer det du ytrert om ordningene i seg selv.

 

Du bagateliserer i bunn og grunn noe du ikke grunnlag for å si noe om i praksis. Det du hevder er kun teori og vi som har erfaring fra både tidligere barnefødsler og barseltid, samt kanskje relativt lang arbeidserfaring, vet at teori og praksis er to ganske forskjellige ting, dessvere. Din vinkling på overnevnte virker for meg litt naivt og det tviler jeg på vil tjene verken deg, ditt barn eller din familie. Med tid og erfaring vil jeg tro at du får et litt anderledes perspektiv på ting og tang. Kanskje også på hva likestilling bør være og hvilken vei vi bør gå.

 

Ut over dèt er jeg enig i at kvinner i fertil alder er tjent med at også menn tar mye permisjon. Men så var det å dfinere hav en mener med "mye". En like stor del som mamma blir for meg feil, okke som. Dette betyr jo selvsagt ikke at mamma og pappa ikke skal diskutere dette sammen, og at mamma har veto på å ta dette valget ene og alene. Jeg har tro på at de kan bli enige om en god løsning for familien og barnet, jeg. Samtidig som mamma føler seg likestilt.

 

Jeg føler meg ikke likestilt når jeg må "forlate" en seks måneders baby som jeg til daglig ammern flere ganger om dagen og som vekker meg for amming om natta. Så langt der i fra. Min kropp og barnet fysiologiske behov henger veldig nært sammen, fortsatt etter f. eks. seks måneder, dette vil du trolig oppleve om ikke så altfor lang tid! (; Og så vil du oppleve at seks måneder går så utrolig mye raskere enn det du har forventet. Det er ting her du ikke bare kan bare "skru av" den dagen du skal på jobb.

 

Ellers aplauderer jeg din optimisme og ditt pågangsmot. Der er jeg også, men jeg har naturlig nok revidert teori etter praksis og nekter å bli mindre kvinne og mamma for å bli likestilt!

 

 

 

[mammantilguttensin]

Igjen blir jeg overrasket over hvordan du og andre i forumet vet hvordan jeg vil oppleve det å bli mor. Både fysisk og psykisk.

 

Basert på dine egne opplevelser med dine egne graviditeter, opplevelser med amming og dårlig behandling av arbeidsgiver setter du deg til doms over hvordan min opplevelse kommer til å bli.

 

Det eneste reelle argumentet jeg får fra dere i forumet er amming! Og dersom vi ser på statistikken er det godt under 10% som fullammer etter seks måneder. Langt under halvparten fullammer faktisk barnet ved fire måneder. Så igjen vil jeg si at mange bare bruker dette som en unnskyldning for å få være hjemme mest mulig.

 

Jeg argumenterer med hva som er best for barnet, men blir stadig møtt med hva som er best for mor. Logikken i argumentene kan jeg ikke se.

 

Men at vi alle er forskjellige er jeg selvfølgelig åpen for. Ikke alle har en mann som min, ikke alle har en arbeidsgiver som har gode ordninger selv om dette også er et valg man tar, ikke alle tør å ta valg som går mot flertallet. Men jeg tror flere kvinner har mye av dette allerede, men fokuset på egen person overskygger alt annet.

 

Men jeg må få si at jeg er utrolig stolt av det valget vi har tatt. Stolt av at jeg om mannen min har vurdert hva som er best for oss og den lille sønnen vår, og ikke bare fulgt strømmen. Og jeg er helt trygg på at jeg vil være like mye kvinne og mamma som enhver annen her.

 

Jeg vil utfordre flere til å snakke med mannen sin. La han få komme på banen med sine tanker før dere legger ned veto ved å trumfe igjennom deres eget ønske ut fra graviditet/fødsel og amming. Kanskje dere da blir tryggere på at det å gå ut i jobb etter et halvt år ikke vil si å "forlate" barnet, men å gi det en fantastisk mulighet til å knytte seg til den andre viktigste personen i livet sitt, nemlig pappaen.

 

PS: naiv er jeg neppe. Jeg vil tro jeg har tenkt igjennom denne beslutningen langt mer enn de som forholder seg til det vanligste, nemlig at "fedrekvoten" er det pappa skal ha og ikke mer.

 

 

[Liten2012]

Jeg har ikke på noe sted sagt at jeg har blitt dårlig behandlet av arb. giver, ei heller av NAV. Men jeg har livserfaring, arbeidsarefaring og god kunnskap om mye som foregår rundt i samfunnet via min tidligere og nåværende jobb. Ikke alt en refererer til trenger å være selvopplevd.

 

Du blir overrasket over at jeg og andre vet hvordan du vil oppleve det å bli mor. Det kan jeg da umulig vite, men det gjør vel i bunn og grunn ikke du heller siden dette er din nr. 1?! En del av oss har barn fra før og følgelig også diverse erfaring fra dette. Er det vanskelig å forholde seg til?

 

"Ikke alle har en mann som min." Du, hallo, er vi voksne, her, eller er vi fjortiser? Hvem er du til å vurdere din mann som bedre enn andre menn, og deres unike evne til kommunikasjon og felles forståelse for hva som er best for deres ufødte barn, som nok tangerer vår andres evne til nettopp det samme? Du går tydelig ut i fra at vi andre verken kommuniserer med hverandre, eller at vi "tør" å ta et annet valg enn dem vi har tatt. Det viser en veldig selvgod og snever holdning. Du utfordrer oss til å snakke med mennen våre og "la" dem komme på banen. Jisess. Det var store ord fra en som ennå ikke har erfart noe som helst ennå av hva temaet gjelder.

 

Men, ok, alle får ha sine egne medninger og tanker; dette er tydeligvis et rimelig følsomt tema.

 

P.S Definisjonen på naiv er godtroende og uerfaren, ikke å ikke ha tenkt gjennom ting og tang.

[mammantilguttensin]

Hva mener partneren din om permisjonsdeling?

[Liten2012]

Ups, det har jeg jammen glemt å spørre ham om, gitt...!

 

Neida, han har både blitt spurt og blitt hørt og det viser seg at vi er ganske så enige om at det ikke er ønskelig med f. eks. 50/50-deling. Han gleder seg til sine 12 uker, men føler det som helt naturlig at mamma tar resten. Uten at dèt gjør meg mindre likestilt, at han føler seg sidesatt, eller at barnet lider under det. Og det er vel nettopp dèt dette dreier seg om - å finne en løsning som familien selv velger ut i fra sine behov, ønsker og preferanser (: Uten at andre tar dette valget for dem.

 

[mammantilguttensin]

Han mener det er naturlig at du tar resten... Da så. Vanskelig å argumentere mot slik logikk

 

Takk for morsom diskusjon forresten. Og lykke til videre!

[Liten2012]

Takk og i like så, mye nytt i vente med nr. 1 (;

[Vårbarnet med to små]

Jeg er ikke mor ennå, jeg er heller ikke gravid ennå, men ser med gru på hvordan vi skal kunne få til denne pappapermisjonen.

Skal ikke komme å si at jeg har satt meg så veldig mye inn i det, men slik det ser ut så kan vi få en vanskelig hverdag når pappan skal være hjemme. Vi er bønder, men jeg har en full jobb utenom. Hvordan skal han kunne ta ut permisjon? Det koster for mye å leie inn noen til å ta jobben hans, og selv om vi hadde fått inn en ekstra avløser - da må uansett han bli lært opp. Først bli lært opp i rutinene i fjøset - det er så absolutt ikke gjort på en dag. Ikke hvis produksjonen skal opprettholdes. Og alt det andre, vedstabling, sprøyting, grøfting, kantklipping, gjødsling, osv. Jeg kan nevne i fleng.

Men som min mor sier, hun får bare gå av med pensjon hvis vi er så heldige å få oppleve å bli foreldre. Så kan jo pappa (min far) også stille opp. For hvis min mann skal ha permisjon, da er han helt avhengig av å få hjelp. For så å gjøre alt han ikke har rukket å gjøre på dagtid etter at jeg har kommet hjem fra jobb.

 

Nei, jeg mener at vi skal fordele ukene selv.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at dette kanskje gjør det vanskelig for enkelte familier med spesielle arbeidssituasjoner(feks gårdbruker over her). Jeg syns også det hadde vært viktigere at far har rett på permisjon uavhengig av mors arbeidspsosent e.l.

 

Jeg sysns likevel det er utrolig viktig med en viss fedrekvote. Hvor mange fedre tror dere hadde tatt ut perm om det ikke var for denne? Hvor mange arbeidsgivere tror dere hadde godtatt dette hvis det ikke var en lovfesta rett?

 

Det sies jo også at fedre i perm er bra for ekteskapet/ forholdet. Mannen får en større forståelse for hvor mye jobb det er med små barn og i mange tilfeller husarbeid. Jeg blir sjokkert over at noen ikke tør være hjemme med baby, eller som en sa: far må gå hjemme og kjede seg i 12 uker. Det er jo helt vanvittig! For det første har man ikke så mye tid til å kjede seg og for det andre er det jo helt utrolig at man ikke ser på det som et privilegie og et gode å få være sammen med barnet sitt!

 

Hvordan man skal fordele det kan jo diskuteres, men denne tråden viser jo at det er nødvendig med mild tvang for at enkelte menn skal ta ansvar.

[mammantilguttensin]

En stund siden jeg var veldig aktiv på denne tråden, men jeg ville bare komme inn igjen nå som jeg har født. Gutten min er nå to og en halv måned gammel og jeg er selvfølgelig helt betatt!

 

Og jeg kan berolige alle om at vår beslutning om 50/50 deling av permisjonen står ved lag.

 

Jeg har altså ikke endret holdning selv om jeg har blitt mor, noe mine meddebatanter forsikret meg om da jeg var gravid

 

 

 

[Anonym bruker]

1. Jeg slutter ikke å forundre meg over alle dere som faktisk velger å få barn med menn som ikke ønsker, eller enda værre; ikke tørr være sammen med barna sine alene!

 

2. Slutt å tenk på det som 12 mnd "mammapermisjon" og innse heller at det staten betaler for er 9 mnd "mammapermisjon" og 3 mnd "pappapermisjon", tilsammen 12 mnd "foreldrepermisjon"!

 

3. Det er fullt mulig for både mor og far og ta så lang permisjon de ønsker, men man må bære kostnaden selv. Det er vel ikke mer enn man må kunne forvente av voksne mennesker som velger å sette barn til verden, Det kalles å ta ansvar for eget liv og er vel det mange her roper så høyt om og etterlyser muligheten til! Jeg mistenker at det dere egentlig mener er at dere vil kunne gjøre som dere vil på statens regning!

 

[Anonym bruker]

Spørs om du har det samme synet på dette senere i livet, mitthjerteerditt.....

 

Ref denne artikkelen:

 

http://www.babyverden.no/Nyheter/Permisjon-med-darlig-samvittighet/?utm_source=newsletter&utm_medium=email&utm_campaign=BVN11W37&T=8950671315

 

Men som sagt du er jo en "rookie" på dette;)

[123SOL]

Dette temaet har jeg skrevet om tidligre. Godt å høre menge er engasjerte.

 

Problemet for mange ligger faktisk i at menn og kvinner faktisk ER utstyrt forskjellig fra naturen sin side. Den dagen far får bryster, kan produsere morsmelk og amme, da kan vi prate likestilling ved fødsel.

 

Alle vet at det beste for barnet er å få morsmelk minst et år. Det krever masse for kroppen å produsere denne melken. Ammetåke er ikke bare et fenomen, stress påvirker froduksjonen, du trenger mer søvn og ro og skal helst følge ditt nye barns rytme.

 

Alt dette passer veldig dårlig når du skal ut i jobb for at far ska sitte med flaskene du så iherdig har pumpet og satt i kjølen. Det er ikke bra for deg og ikke bra for baby. Melk på flaske gjør at barnet drikker opp melken for lett og fort som gjør at den trenger større mengder for å bli mett, får lettere kollik og blir ikke sliten på samme måte som når den må jobbe med brystet. Dessuten mister de den viktige kosen det er ved å amme!

 

Selv holdt jeg på å gå i dørken de to mnd. jeg måtte jobbe og amme. Kjempe stressende¨å få ut melk og klare dagens strabaser.

 

Denne gangen må far vente til slutten av permisjonen og vel så det. Beklager men sånn er det, menn og kvinner er og vil aldri kunne ta den andres plass.

[mammantilguttensin]

Likheten mellom meg og hun som ble intervjuet i artikkelen du viser til er vel bare at vi har såkalt "ledende" stillinger. Utover det har jeg i motsetning til henne vært helt klar på at jeg ikke er tilgjengelig i permisjonstiden. Dessuten vil min sønn være syv måneder når jeg går tilbake i jobb, og ikke to som i artikkelen.

 

Sønnen min er så heldig å ha to foreldre. Hvordan jeg skal angre på at jeg ikke tar den delen av permisjonen jeg ser på som min manns skjønner jeg ikke. Ville ikke min mann angre like mye om han ikke tok halvparten av permisjonen?

 

Det som kjennetegner en god mor i mine øyne er bl.a en som greier å sette andres behov foran sine egne. Noe som bør være et tankekors for flere av mine motdebatanter i denne tråden.

[Anonym bruker]

Syns egentlig det er litt drøyt at mødrene her inne blir helt på tuppa fordi de mister 1 uke av permisjonen? min samboer skal med glede få den uka mi altså, da er ungen så stor at han/hun ikke lider noen nød om ungen ikke blir full amma.

 

Men nå vet jeg jo at mange omtrent blir gravide for å få lov å sitte på cafè med venninnene i lengst mulig tid.

 

uten far blir det faktisk ikke noen barn!

 

Samboeren min gleder seg til sin permisjon og jeg føler at jeg ikke har noen mer rett til å sitte hjemme enn han, jeg skal være hjemme i 4 mnder før jeg jobber 2 dager i uka og han 3, siden vi begge blir gale av å gå hjemme for lenge men og når ungen er litt større il jeg få til å jobbe 2 dager og 1 kveld i uka så det blir minst mulig barnehage, men at jeg kutter ned på jobben har vi råd til..

[mammantilguttensin]

Og så er det ikke uka di heller, men uka deres

[Charlotte83]

Jeg ser på permisjonen som barnet sin tid med sine foreldre, da er det ikke mer enn rett og rimelig at barnet får lik mulighet til å bli kjent med begge sine foreldre.Vi deler så likt som det lar seg gjør rent praktisk med jobb osv. Det betydde litt mer på meg sist og litt mer på far denne gangen men ca 50/50. Ønsker veldig at mine to jenter skal ha et nært forhold til sin far og det skjer i de første barnet årene gjennom omsorg.Og ja, jeg fullammet i 6 månder månder sist, og ammet til over året. Det skal vi gjøre igjen. Og jeg syntes det er kult at ministre faktisk tar seg tiden til å være hjemme med barna sine. Så jeg heier både på Lysbakken og Storberget, som har så viktig jobber og likevel tar seg tida til barna sine.

pøh.. klart det er enkelt for de.. evig lange ferier,flexitid... goder herfra til evigheten.. dessuten er min jobb som sykepleier minst like viktig,men vi har ræva lønn og null goder. Spar meg.

[ulenissen]

mitthjerteerditt...kanskje du bør vente med de uttalelsene til du faktisk har fått føle det å bli mor på kroppen selv, på godt og vondt rett og slett...og flott at din jobb kan tilrettelegges med ammefri, men tenk så mange som ikke får benyttet seg av den muligheten da? de som har lang vei til jobb, reiser i jobben, nattevakter...for ikke å snakke om alle de arbeidsplassene der enn faktisk ikke bare kan komme sent og gå tidlig for amming.

Da ender vi igjen der hvor kvinner i "fertil alder" ikke er så attraktive på arbeidsmarkedet allikevel.

 

Vel jeg har allerede blitt mamma, og skal snart bli mamma igjen, og kunne ikke vert mer enig med noen andre her enn mitthjerteerditt! Synest de fleste argumentene for at staten ikke skal få lov til å sette betingelser ved foreldrepermisjon er dårlige. Når jeg ser holdningene deres angående mors og fars rolle, blir jeg bare enda mer overbevist om at økt pappa permisjon er det riktige!

[Anonym bruker]

Jeg er så enig!! Hater Lysbakken!

At man ikke skal få velge slikt selv.

Høres sikkert ego ut dette men, det er JEG som går gravid, spyr, sliter med migrene, bekkenløsning, utvider kroppen min, ødeegger den fine magen min og puppene mine, føder, ammer bruker av min lille energi i et år for at baby skal komme til verden for så å bruke resten av min energi til å amme så lenge som mulig. i tillegg til barn vi har fra før. Så skal pappan ha halvparten av permisjonen???

Neeeiii, tror ikke det....

 

Han preker om likestilling, den er grei den, hadde begge kjønn hatt samme muligheter og samme kropp. Nå er det en gang ikke slik!

 

Den dagen pappa kan ta halve svangerskapet, fødselen, ammingen og alt som følger med dette så skal han gladelig få halve permisjonen.

 

PS: Pappa her i huset er helt enig i dette!

[AnneEileen]

Å hate er kanskje et sterkt ord. Men Lysbakken klarer Å formidle sÅ mye rart at man skulle tro han var helt svimmel.

Tanken om permisjonsdelingen er god, i bunn og grunn.

Men teori og praksis er to forskjellige ting. Det finnes sÅ mange mÅter et slikt krav om deling kan være problematisk. Og disse sidene ved saken har regjeringen glatt oversett.

 

Nei, jeg synes de kunne begynt med Å gi far rett til permisjon uavhengig av om mor har opptjent permisjonsrettigheter eller ikke. GÅr mor pÅ skole har ikke far krav pÅ annet enn noen fÅ uker rundt fødsel. DET er tragisk det! I et land som vil likestille og gi like rettigheter til alle!

[Vårbarnet med to små]

Ser de fleste som klager på oss som er i mot denne likestillingen viser til at vi er egoister som kun ønsker fritiden til oss selv.

Ja, jeg forstår at å bli foreldre er å sette andres behov foran sine egne. Ja, jeg forstår at det må en far til for å få barn.

Men, så er det oss som er gift med den mannen som ikke har mulighet til å ta seg fri for å være sammen med barnet sitt. Vi er bønder, og min mann har derfor ingen mulighet til å bare sitte rolig med bylten og samtidig unngå konkurs. Vi har avløsere, men vi er allikevel nødt til å være til stedet. Det heter seg at man kan leie inn fler folk, men disse må læres opp. Da må uansett mannen gå etter og forklare hvordan ting gjøres.

Hvordan i all verden kan det være tid hvor barnet skal bli mer knyttet til sin far? Og far må ut å jobbe når mor kommer fra jobb. Da må han gjøre alt han ikke får gjort før på dagen. Mor blir utslitt, far blir utslitt, og barnet kan umulig få det noe bedre.

Nei, hadde det vært opp til oss så hadde mor tatt all permisjon. Så kunne vi besøkt far i fjøset, vi kunne besøkt far i skogen, vi kunne besøkt far i traktoren, vi kunne besøkt far i vedproduksjonen, vi kunne besøkt far mens han er på en gravejobb, vi kunne besøkt far mens han er på flishuggingsjobb, vi kunne besøkt far mens han var på brøytejobb, osv. Dette er også far i huset enig i.

 

Husk at det ikke er alle som har en 8 til 16 jobb her i landet!

[BABY-JENTE]

Det stemmer, som du sier. Den blir bare utvidet med 1 uke. Men det heter altså ikke mammapermisjon. Derfor så er det KUN 9 uker (3 uker før og 6 uker etter fødsel) som er forbeholdt mor. Grunnen til at jeg reagerer på innlegg rundt dette er at så utrolig mange mammaer mener at det er DERES permisjon. Det er det altså ikke. Så lenge man er TO foreldre, så er permisjonen til BEGGE!

 

MEN, du utelukker et viktig poeng, og det er nemlig det at det er mor som har gått gjennom et langt svangerskap og tilslutt født dette barnet. Det medfører at mor trenger tid hjemme til å komme seg fysisk og psykisk før hun skal ut i jobb. På dette generelle grunnlaget er 6 uker IKKE NOK.

Hva med amming, for de som praktiserer det? Skal mødre slutt å amme fordi de bare har 6 uker permisjon?

[prins2010+lilleprins2012]

det som provoserer meg mest med dette er att mor MÅ ta 9uker og far MÅ ta 12uker... er d´t likestilling a?

[Alice__ Prinsen kom 12.01-11]

Seriøst? Har enkelte SÅ lite tiltro til far, at man ikke unner ham 12 uker med barnet? Og grunnen til dette forslaget ligger jo i egoistiske damer som ikke vil dele permisjonen med far, som er akkurat like mye forelder som mor. Skjønner at folk blir grinete pÅ at far kan fÅ KRAV pÅ dobbelt sÅ mye som mor, men det diskuteres ogsÅ om Å øke mors KRAV pÅ permisjon. Vi lever i et likestillingssamfunn, sÅ det er rett og rimelig at far skal fÅ sind el av kaka. Som om det ikke er nok av mødre her som hyler og skriker om en amnn som ikke tar ansvar for barn, ikke hjelper itl i huset og sÅ videre. Og sÅ kommer de her og pÅstar at det ødelegger familier om far fÅr dette ansvaret i et par uker.. Og det er jo ikke sÅnn at det mÅ være tolv uker i slengen.. Man kan dele det opp i tre År, som vil bli fire uker i Året.. DEt er jo ikke sÅ ille, er det vel? Eventuelt gradere permisjonen med faste dager over lengre tid, sÅ blir man friere som mor til Å jobbe og disse smÅ slipper kanskje Å gÅ i bhg hver bidige dag fra de er et År.