Sug Lut!

[Ikkelektuell]

Nå er det ikke min oppgave å opplyse alle gjørmehull som tilfeldigvis krysser min vei, men jeg skal forklare.

 

En unge kan ha alskens diagnoser og traumer, og det kan strekke folks tålmodighet til et visst punkt, men dersom diagnosene resulterer i fremferd som er direkte plagsom for andre mennesker så vil man en eller annen gang nå et metningspunkt for hvor mye man kan strekke omgivelsenes tålmodighet. Det hjelper ikke hvor mye adhd lille Per har hvis han knuser kopper og slår lille Thea når han kommer på besøk.

 

HI spurte hva hun kunne si og gjøre for å ikke overhøvle folk som gir henne råd om hvordan håndtere sitt krevende barn, og sug lut sitt forslag var å unngå å putte barnet i situasjoner som fremprovoserte folks trang til å gi råd. Som sistnevnte sier, så har ikke omgivelsene den bufferen av kjærlighet til barnet som dets foreldre har, og har dermed lettere for å bli irriterte, noe som kan gi seg utslag i "rådgivning".

 

Jeg er enig i at det mest rettferdige, særlig ovenfor barnet, er å unngå situasjoner som fremprovoserer uønsket adferd.

 

Synes det er mildt sagt uforståelig at du kan se sug lut sine innlegg i den tråden for lite relevante og lite empatiske og kun et uttrykk for behov for å tråkke på andre - jeg ser det motsatte. Prøvd tilværelsen uten skylapper og svarte solbriller noen gang?

[Gjest]

Sug Lut gjorde ikke noe annet enn å påpeke hvordan omgivelser kan reagere på forskjellig oppførsel, enten det er diagnoser eller andre ting inne i bildet, og det å få et innblikk i hvordan en kan bli oppfattet utenfra burde egentlig bare bli godt mottatt!

 

Det er foreldrenes ansvar å få ting til å fungere. Omgivelsene har ikke ansvar for å reagere slik det passer foreldrene. Sånn er det bare, diagnoser eller ikke.

[ellen-propellen]

Nå har jeg lest tråden det refereres til 3 ganger.

HI spør:

Er det noen andre som har erfaringer og gode råd så denne mammaen ikke risikerer å miste hodet en dag å overhøvle fremmede mennesker?

 

Sug Lut svarer enkelt og greit at det er ikke "fremmede mennesker" som er problemet,men barnet. og om HI ikke vil ha råd fra disse fremmede så bør hun kanskje holde seg hjemme.(ikke ordrett,men det er slik jeg tolker svaret hennes) Uansett hva slags diagnose barnet har så er det like irriterende i rett setting for andre.

I sug lut sitt svar kl 9:43 er hun empatisk og forståelses full når hun forklarer hva hun mener.

Skjønner ikke hva feil som blir gjort her jeg:-S

[Anonym bruker]

Det er bare de overfølsomme her som forstår hva Luten har gjort galt.

[Anonym bruker]

Det er mulig du er særdeles treg, men det er temmelig usannsynlig at foreldre til et barn som har rukket å bli fire år ikke er klar over hvordan barnet påvirker omgivelsene sine.

[Anonym bruker]

Og det er dumhet å påstå at fremmedes dårlige oppførsel ikke er de fremmede sitt problem og ansvar. Enhver er ansvarlig for sin egen oppførsel, velger man å oppføre seg som en ubehøvlet tulling kan man ikke skyve ansvaret for seg selv over på et lite barn. Hvor dumme er folk egentlig?

[Odinsen, Gulle & Lillebror]

Skjønner ikke hva som er så galt med det Sug Lut svarer jeg...

[Ikkelektuell]

Det ubehøvlede ville være å kjefte på ungen eller foreldrene eller storme ut eller tilsvarende ukontrollert oppførsel (noe man kanskje ønsker etter en viss tid sammen med en fireåring som ikke lar seg kontrollere overhodet). Å gi råd er IKKE ubehøvlet, men det er en diskret måte å gi beskjed om at begeret holder på å renne over. Og det er faktisk greit. Man kan ikke kreve at folk skal holde ut med alt mulig bare fordi det er diagnoser med i bildet, og det har ingenting å gjøre med å skyve ansvar over på barnet.

[Gjest]

Ja, jeg er veldig treg siden jeg ikke forventer at omgivelsene skal ha full innsikt i andres situasjoner og dermed være overbærende med absolutt alt. Det stemmer helt perfekt. Jeg burde rett og slett fått uføretrygd så treg jeg er!

[Anonym bruker]

Herregud. I HI sitt innlegg står det at fremmede kommer med gode råd og slenger med leppa. På hvilken måte er de akseptert at fremmede slenger med leppa til en familie, og på hvilken måte er dette barnets ansvar?

[Anonym bruker]

Det er ingen som har sagt at folk ikke har ansvar for sin egen oppførsel, men det som er blitt sagt er at når barn oppfører seg slik at det blir sjenerende for omgivelsene, så er det opp til foreldrene å gjøre det som trengs for at barnet skal lære seg å fungere normalt i den situasjonen. Det er foreldrene som har ansvar for å gjøre sitt beste for at situasjonen skal fungere for alle, ikke vilt fremmede!

[Anonym bruker]

Igjen, herregud. Selvsagt er det foreldrene sitt ansvar. Derfor er der IKKE fremmede sin plass å slenge med leppa. Da er de ubehøvlede.

[Anonym bruker]

Som forelder til et krevende barn vet man utmerket vel hvordan andre reagerer på ens barn. Og nei, det er ikke gøy å høre igjen og igjen at det eneste man kan gjøre er å isolere barnet, eller godta stygge blikk og kommentarer.

[Anonym bruker]

Og SELVSAGT gjør foreldrene alt de kan! Men med visse funksjonshinder er det lettere sagt enn gjort. Det er derimot ekstremt lett å ha normalfungerende barn og tro at man vet hvordan det er å ikke ha det. Da er det virkelig lett å ha meninger om at man bare kan gjøre si eller så. Fremmede har ikke ansvaret for at en situasjon skal fungere, men det hjelper verken barnet eller familien at fremmede slenger med leppa. Hvordan hjelper det barnet? Så det virkelig for vite hvilken drittunge det er? Det er ikke akkurat at barna gjør dumme ting med mening. Og som forelder prøver man virkelig så godt man kan å unngå at alt skal skjære seg, hva tror du egentlig? At man VIL ha kaos og se sitt barn mislykkes? Nei...

[Anonym bruker]

Jeg har ikke ikke-fungerende barn. Og jeg har heller ikke behov for å ha andres ikke-fungerende barn som forstyrrelse i mitt liv. Det er vel egentlig essensen her.

[Anonym bruker]

Hva du har behov for, og hva du må tåle i det offentlige rom kan være veldig forskjellige ting. At det du må tåle ikke samsvarer med det du har behov for gir ikke deg noen rett til å være frekk mot fremmede mennesker. Det er essensen her.

[Anonym bruker]

Mhm, fin tanke (eller ikke), men de som har ikke-fungerende barn må også få lov til å bevege seg ute blant folk. Visse her ville vel gjerne hatt tilbake de gamle institusjonene der funksjonshemmede ble stengt inne og ingen normale mennesker trengte å bli forstyrret av dem. Det høres toppers ut!

[Ikkelektuell]

Nå er det strengt tatt milevid forskjell på "offentlig rom" og "besøk hos venninne", for eksempel. Det er jo ikke gitt at ungen kun er vanskelig i det offentlige rom.

 

Poenget har uansett gått dere hus forbi; hvorfor bruke energi på å styre omgivelsenes reaksjon, når man i rimelighetens navn ikke kan forvente at utenforstående har forståelse og tålmodighet herfra til evigheten? Selvsagt er det ufint å slenge med leppa, men jeg står ved at råd ikke er ufint. Irriterende, javisst, men ufint? Nei.

[Anonym bruker]

Men sjansen for at fremmede skal slenge med leppa mens man er på besøk hos en venninne er drasrtisk mindre enn i det offentlige rom.

 

Vi er enige om at råd er irriterende, men ikke ufint på dne måten å slenge med leppa er. Moren i nevnte tråd ba om råd til å beherske seg, slik at hun ikke brukte energi på å krangle med fremmede. Med andre ord, hun ønsket åpenbart konkrete tips til å klare ikke å bruke energi på den slags negativt vås.

[Gjest]

Ja der har du helt rett frøken Bærkorg, men det er jo ikke alle her som vil forstå det. Det er ingen tvil om at det er vanskelig å ha barn med spesielle behov, men hvordan en takler situasjonen og hvordan en venner barnet til de situasjonene som er vanskelige er alfa og omega når det kommer til hvordan alle fremtidige møter med offentligheten skal gå.

[Anonym bruker]

Ikke vil forstå? Det er blant annet du gutt&jente i vest som ikke forstår. Du presenterer selvfølgeligheter som om det er var revolusjonerende nyheter. Saken som ble diskutert, nemlig fremmedes uønskede innblanding og hvordan takle denne uten å koke over, det bare overser du. Det er et glitrende eksempel på høns i flokk som ikke egentlig forstår en tøddel av hva det hele dreier seg om.

[Gjest]

Det jeg snakker om er at folk overreagerer når det poengteres at de som er rundt ikke er synske og ikke automatisk kan vite hva som er grunnen. DET er det mange som ikke vil forstå! Så ikke kom til meg og snakk om høns i flokk, for jeg har vært tydelig på hva jeg har ment med det jeg har sagt. Her er det du som ikke har villet forstå hva jeg har sagt hvis du har tolket det på noen annen måte.

 

Og uansett så var det ikke HI i det innlegget det var snakk om akkurat her, det var snakk om hvorvidt Luten tok feil eller ikke, og det mener jeg bestemt at hun ikke gjorde.

[Anonym bruker]

Tok feil? I forhold til hva da?

 

Problemstillingen har dreid seg om evne til empati, hvorvidt luten sitt svar var relevant for spørsmålet, om fremmede mennesker har noen rett til å være ubehøvlede mot andre og til sist om barn og deres foreldre er ansvarlige for fremmede menneskers dårlige oppførsel. Det virker ikke som om du forstått et fnugg av dette.

[Gjest]

Jeg tror at vi egentlig er enige, men at formuleringene er forskjellige, derfor så blir det misforståelser.

Men du får ha en god kveld, nå skal jeg kose meg med kvalitetstid for oss voksne :-)

[Anonym bruker]

Bærkorga har som vanlig helt rett, for kjernen i diskusjonen er elementær årsak-virkning. Jeg ser heller ikke at svaret til Sug Lut som empatiløst. Om radioen står på for høyt og folk klager på det så skrur man ned volumet. Om volumknappen ikke virker får man ta med radioen og gå.