Jeg var utro mot mannen min i helga.

[Anonym bruker]

Hvorfor dytter dere opp dette innlegget igjen?

[Anonym bruker]

HI, LES DETTE!

 

Jeg har selv vært i HELT samme situasjon som deg. Det er veldig tøft! Da var det fler venner av meg som fikk det med seg tilogmed! Det begynte å gå noen rykter på bygda, men samboeren min fikk det ikke med seg. Dette skjedde da vi hadde vært sammen i nesten ett år. Jeg hadde utrolig store problemer med å vite hva jeg skulle si eller ikke. Jeg og sambo hadde snakket om dette før, hvor han selv sa han tror han hadde tilgitt et utroskap fordi jeg betydde veldig mye for han, osv. Selv har jeg ALLTID vært veldig imot utroskap, og hvordan jeg kunne selv havne i denne situasjonen, det forstår jeg enda ikke en dag i dag. Jeg var også full, og jeg husker bare små glimt av hva som skjedde..

Iallefall, jeg har valgt å holde kjeft, nå har vi vært ilag i 3 år! Jeg sleit mye i starten med dårlig samvittighet, og det hender innimellom at jeg tenker på det og hater meg selv. Men for meg så var det verdt å ikke si noe, for jeg har en så herlig og fantastisk mann, så selv om han hadde godtatt det eller ei, så ville jeg ikke ha såret han så høyt for en ting jeg ikke husker helt korrekt engang. Mange tenker det er stygt av meg å ikke ha sagt noe, men det er det beste til tider. Og vi har hatt det fantastisk siden, og er det en ting jeg har lært, så er det at jeg ALDRI kommer til å være utro igjen, og at jeg aldri vil drikke så mye alkohol så jeg ikke husker hva som har skjedd, uten at samboeren min er til stedet!

Nå lengere så tenker jeg knapt på det, jeg begynte å tenke på det da jeg leste innlegget ditt, eller så har jeg nok ikke tenkt på dette på et halvt år minst, over det også! Dette glemmer du, og går videre. Ikke si noe, da ødelegger du det flotteste du vil oppleve i livet. Og jeg tror, at selv om kjæresten din kanskje ville ønske å vite dette, så tror jeg han også kunne ønske han aldri hadde hørt det, hvis du først forteller det, Så mitt råd til deg; ikke si noe som helst, du kommer ikke til å bære en tung sorg lenge for det som skjedde, du og mannen din kommer til å gå videre og få det flott og fantastisk sammen! Snakker av erfaring.

 

Og en ting til; noen her skriver at du kommer til å tenke på dette hver gang dere kysser og har sex.. DET ER TULL! Ja, jeg tenkte over det første gangen vi hadde sex igjen etter det skjedde, og første gangen han sa han elsket meg etter det skjedde. Men etter det, så tenker du ikke noe mer over det. Du får dårlig samvittighet der og da, men den har du ikke konstant resten av livet. Drit i de negative folkene her inne! De snakker ut ifra sitt syn, ikke hva de selv har erfart.

[Anonym bruker]

HI, LES DETTE!

 

Jeg har selv vært i HELT samme situasjon som deg. Det er veldig tøft! Da var det fler venner av meg som fikk det med seg tilogmed! Det begynte å gå noen rykter på bygda, men samboeren min fikk det ikke med seg. Dette skjedde da vi hadde vært sammen i nesten ett år. Jeg hadde utrolig store problemer med å vite hva jeg skulle si eller ikke. Jeg og sambo hadde snakket om dette før, hvor han selv sa han tror han hadde tilgitt et utroskap fordi jeg betydde veldig mye for han, osv. Selv har jeg ALLTID vært veldig imot utroskap, og hvordan jeg kunne selv havne i denne situasjonen, det forstår jeg enda ikke en dag i dag. Jeg var også full, og jeg husker bare små glimt av hva som skjedde..

Iallefall, jeg har valgt å holde kjeft, nå har vi vært ilag i 3 år! Jeg sleit mye i starten med dårlig samvittighet, og det hender innimellom at jeg tenker på det og hater meg selv. Men for meg så var det verdt å ikke si noe, for jeg har en så herlig og fantastisk mann, så selv om han hadde godtatt det eller ei, så ville jeg ikke ha såret han så høyt for en ting jeg ikke husker helt korrekt engang. Mange tenker det er stygt av meg å ikke ha sagt noe, men det er det beste til tider. Og vi har hatt det fantastisk siden, og er det en ting jeg har lært, så er det at jeg ALDRI kommer til å være utro igjen, og at jeg aldri vil drikke så mye alkohol så jeg ikke husker hva som har skjedd, uten at samboeren min er til stedet!

Nå lengere så tenker jeg knapt på det, jeg begynte å tenke på det da jeg leste innlegget ditt, eller så har jeg nok ikke tenkt på dette på et halvt år minst, over det også! Dette glemmer du, og går videre. Ikke si noe, da ødelegger du det flotteste du vil oppleve i livet. Og jeg tror, at selv om kjæresten din kanskje ville ønske å vite dette, så tror jeg han også kunne ønske han aldri hadde hørt det, hvis du først forteller det, Så mitt råd til deg; ikke si noe som helst, du kommer ikke til å bære en tung sorg lenge for det som skjedde, du og mannen din kommer til å gå videre og få det flott og fantastisk sammen! Snakker av erfaring.

 

Og en ting til; noen her skriver at du kommer til å tenke på dette hver gang dere kysser og har sex.. DET ER TULL! Ja, jeg tenkte over det første gangen vi hadde sex igjen etter det skjedde, og første gangen han sa han elsket meg etter det skjedde. Men etter det, så tenker du ikke noe mer over det. Du får dårlig samvittighet der og da, men den har du ikke konstant resten av livet. Drit i de negative folkene her inne! De snakker ut ifra sitt syn, ikke hva de selv har erfart.

 

OG NEI; er man en gang utro, er man ikke alltids alltid utro! Dette er ingen regel altså! Idioter! Jeg har lært leksa mi! Men finnes de som fortsatt er utro fordi de er svake!

[Anonym bruker]

Hvorfor dytter dere dette innlegget opp igjen? Tror ikke HI blir så glad for det siden hun misset anonymknappen som de fleste fikk med seg.. la det nå være.

[Anonym bruker]

HI, LES DETTE!

 

Jeg har selv vært i HELT samme situasjon som deg. Det er veldig tøft! Da var det fler venner av meg som fikk det med seg tilogmed! Det begynte å gå noen rykter på bygda, men samboeren min fikk det ikke med seg. Dette skjedde da vi hadde vært sammen i nesten ett år. Jeg hadde utrolig store problemer med å vite hva jeg skulle si eller ikke. Jeg og sambo hadde snakket om dette før, hvor han selv sa han tror han hadde tilgitt et utroskap fordi jeg betydde veldig mye for han, osv. Selv har jeg ALLTID vært veldig imot utroskap, og hvordan jeg kunne selv havne i denne situasjonen, det forstår jeg enda ikke en dag i dag. Jeg var også full, og jeg husker bare små glimt av hva som skjedde..

Iallefall, jeg har valgt å holde kjeft, nå har vi vært ilag i 3 år! Jeg sleit mye i starten med dårlig samvittighet, og det hender innimellom at jeg tenker på det og hater meg selv. Men for meg så var det verdt å ikke si noe, for jeg har en så herlig og fantastisk mann, så selv om han hadde godtatt det eller ei, så ville jeg ikke ha såret han så høyt for en ting jeg ikke husker helt korrekt engang. Mange tenker det er stygt av meg å ikke ha sagt noe, men det er det beste til tider. Og vi har hatt det fantastisk siden, og er det en ting jeg har lært, så er det at jeg ALDRI kommer til å være utro igjen, og at jeg aldri vil drikke så mye alkohol så jeg ikke husker hva som har skjedd, uten at samboeren min er til stedet!

Nå lengere så tenker jeg knapt på det, jeg begynte å tenke på det da jeg leste innlegget ditt, eller så har jeg nok ikke tenkt på dette på et halvt år minst, over det også! Dette glemmer du, og går videre. Ikke si noe, da ødelegger du det flotteste du vil oppleve i livet. Og jeg tror, at selv om kjæresten din kanskje ville ønske å vite dette, så tror jeg han også kunne ønske han aldri hadde hørt det, hvis du først forteller det, Så mitt råd til deg; ikke si noe som helst, du kommer ikke til å bære en tung sorg lenge for det som skjedde, du og mannen din kommer til å gå videre og få det flott og fantastisk sammen! Snakker av erfaring.

 

Og en ting til; noen her skriver at du kommer til å tenke på dette hver gang dere kysser og har sex.. DET ER TULL! Ja, jeg tenkte over det første gangen vi hadde sex igjen etter det skjedde, og første gangen han sa han elsket meg etter det skjedde. Men etter det, så tenker du ikke noe mer over det. Du får dårlig samvittighet der og da, men den har du ikke konstant resten av livet. Drit i de negative folkene her inne! De snakker ut ifra sitt syn, ikke hva de selv har erfart.

[Anonym bruker]

"De snakker ut ifra sitt syn, ikke hva de selv har erfart. "

Javel..?? Jeg har opplevd det samme, men med helt andre erfaringer av hvordan jeg taklet det etterpå. Så utrolig sneversynt at du tror at det bare er èn måte å reagere på..

 

Folk er faktisk forskjellige, noen klarer fint å leve med hemmeligheten, andre klarer det ikke. Noen er glad de fortalte det, andre angrer. Det er jo nettopp fordi det ikke finnes noe fasitsvar her, på hva som er det rette å gjøre, eller på hvordan folk reagerer, som gjør dette til en så vanskelig situasjon! Ingen her kan fortelle HI at hun gjør det riktige, hvis hun gjør det ene eller det andre, det kommer helt an på hvordan hun og samboeren er som personer, som avgjør utfallet av hennes valg.

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal holde munn med mindre dere har felles bekjente eller liknende slik at det er en reel fare for at han finner det ut uansett.

Du må da aldri nevne dette for noen, ikke en veninne, ikke mor eller søster. Dette må du bære alene resten av livet.

 

Du må selvfølgelig også sjekke deg selv for alle kjønnssykdomer. Heldig vis har legen taushetsplikt.

[Lady lovely locks]

Jeg vil gjerne snu dette spørsmålet. Fra hva er best for deg, til hva er best for mannen din.

Jeg har selv vært i et forhold hvor typen min var utro. Heldigvis fikk jeg vite det. Mannen din fortjener å vite dette. Også må han ta det valge som blir riktig for han.