Jeg var utro mot mannen min i helga.

[Anonym bruker]

Sannheten kommer alltid for en dag! Bedre å høre det fra deg!

[Anonym bruker]

For en forbanna klisjè, anonym!

 

 

Hvis hun ikke vil gå fra mannen sin, bør hun ikke si noe. Hvorfor såre han når han kan leve lykkelig uvitende videre!

[Anonym bruker]

Ja, dette beviser bare at det bare er piss å gi råd om noe du ikke har opplevd selv. Her har du altså rådet andre i hytt og pine, og nå sitter du i suppa selv. Selv vil jeg råde deg til å følge din egen samvittighet for hva du bør eller ikke bør gjøre. Jeg aner nemlig ikke, har ikke vært der selv. Ikke dermed sagt at jeg dømmer deg på noen som helst måte, er helt sikkert ikke noe bedre menneske enn deg. Alle gjør feil i løpet av livet.

[Gjest]

Kanskje man skal slutte å svare på dette innlegget nå, i og med at hun glemte anonymknappen, og selv om man bytter nick, så byttes vel bare underskriften til det nye nicket? Men HI kan jo slette hele kontoen og lage en ny..

 

Dette er vel et av innleggene som er greiest å bare la gå i glemmeboken.. x)

 

Ellers er alkohol en godt brukt unskyldning, men det er alltid like teit Det er DU som gjør feilen, ikke alkoholen.. Men det er greit å ha noe å skylde på da, man lyger til seg selv til man tror på det man sier

Håper du går inn i et rusfritt liv da, slik at du ikke finner nye situasjoner der du kan tillate deg å gjøre tabben om igjen

[Anonym bruker]

hvis du alltid har hatt kontroll tidligere når du har drukket, så kan du jo ikke skylde på fylla, den gangen du gjør noe galt da! Du burde fortelle det, mannen din vil kanskje ikke ha tillit til deg lenger, men hvorfor skulle han det? Du har jo sviktet han, selv om det bare har skjedd en gang. Det er noe dere begge skal forholde dere til. Men det letteste er jo å ikke fortelle noe, så kan du slippe skjennepreknen fra han, og fortsette å leve det gode liv, uten å ta noe ekstra hensyn eller ansvar for dine handlinger

[Anonym bruker]

Når du skifter nick, skifter det ikke bakover i tid. Bare innlegg som skrives i ettertid får det nye nicket.

[Anonym bruker]

Jeg var utro mot eksen min, og turte ikke å fortelle det. Ble skikkelig deprimert for jeg hadde så dårlig samvittighet. Etter et halvt år fortalte han at han hadde visst det lenge, og gått og venta og venta på at jeg skulle fortelle det selv. (Aner ikke hvordan han fant det ut, var utro i syden, med en norsk fyr fra andre kanten av landet, som jeg aldri prata med igjen...) Forholdet ble dårligere og dårligere etter dette, og til slutt kasta han meg på dør, fordi han ikke kunne stole på meg lenger.

 

Som han sa: alle kan gjøre en feil en kveld, men du gjorde samme feilen hver dag i et halvt år etterpå også, ved å ikke fortelle meg om det..

 

Angrer jævlig på hvordan jeg takla dette, og at jeg ikke bare stod for det jeg hadde gjort med en gang, og vise han den tillitten han fortjente. Så mitt råd er bare å fortelle det..

[Anonym bruker]

Jeg har også vært utro for flere år siden,var noen mld og ett kyss skjedde aldri noe mer.Dette skjedde i en periode hvor vi hadde d kjempe dårlig,jg savnet oppmersomheten.Fikk den ett annet sted og vips følte man seg plutslig forelsket.... jg angrer som en hund enda... jeg krøyp til korset og fortalte mannen hele sannheten,han var veldig storsinna og tilga meg feil trinnet. Og vi har d kjempe fint i dag og jg lærte en god ting den gangen å d var å ta vare på d man har ;0)

 

Dette er en annen historie enn din og hvordan din mann kommer til å reagere er ikke godt å si,kommer jo an på hvor langt d gikk også.

Men jg er ihverfall helt sikker på en ting,og d er at sannheten kommer for en dag. Mannen min hadde ikke reagert å samme måte hvis han hadde hørt d av noen. For d om d bare var dere 2 så kan d fort komme frem v at du forteller d til ei veninne eller han til en kamerat også er ballen igang....

D finnes ingen unnskyldninger for utroskap,men vi er bare mennesker og alle kan gjøre feil! D viktigste er å lære av sine feil og d eneste rette er å krype til korset og fortelle han sannheten.Ett forhold skal baseres på ærlighet ikke løgn!!! Så må du bare håpe han kan tilgi deg for d m tia!

Lykke til!!!

[Anonym bruker]

Jeg ville hvertfall fortalt det nå, tilfelle moralpolitiet her inne tar saken i egne hender, og sammenligner alle dine tidligere innlegg, for å finne ut hvem du er, og forteller mannen din det..:-/

Syns synd på deg, må føles forferdelig å ha sviktet den du elsker høyest. (Og jo, det går an å gjøre feil, uten at man er en kynisk person av den grunn)

 

Ærlighet varer uansett lengst, i de aller fleste tilfeller. Jeg ville definitivt ha fortalt det til mannen min, hvis jeg var deg..

[Anonym bruker]

Sett deg selv i mannens situasjon: hvis han er utro mot deg, en stor feil gjort i fylla, han kommer ikke til å gjøre det igjen, han har ikke hatt en langvarig affære, vil du han skal si det til deg?

 

Personlig vil jeg ikke høre det. Hvis det skjer en gang og bare da, og han vil fortelle det til meg for å lette sin samvittighet, så vil jegi kke det. Jeg vil ikke høre om det dersom det skulle skje, for det jeg ikke vet har jegi kke vondt av.

Når det er sagt: dersom det finnes en eneste liten mulighet for at han får vite det av noen andre, så MÅ du si det. Finnes ingenting så grusomt som å få høre sånne ting av andre (tro meg, jeg har opplevd det. Min nåværende samboer hadde et tvilstilfelle, dagen før vi ble sammen, offisielle dato, lå han med ei anna dame. Jeg fikk ikke vite det før flere måneder etterpå, og den svei. Ville nok heller ha hørt det med en gang).

 

Ikke si det for å lette samvittigheten din, du sårer bare den du elsker. Isåfall skal du si det fordi han skal høre det fra deg og ikke som slarv fra venner.

[Anonym bruker]

Jeg beklager, men når du velger å fortelle noe som det der her inne må du regne med at vi kommer med litt moral også..

 

Fylla har ALDRI skylla. Da burde du i så fall ikke valgt å drikke så mye. I alle fall siden du er i stand til å gjøre slike ting. Det er slemt å si det, men ingen fortjener en kjærste som er utro mot seg. Mannen din fortjener deg ikke om du foretar deg slikt! Stakkars. Ikke skjønner jeg hvordan du skal klare å leve med en slik hemmelighet?! Dette er virkelig et sånn tilfelle hvor man skulle ønske man bare kunne trylle. Jeg har desverre ingen gode råd annet enn at du må følge hjertet ditt. (får håpe det er andre her som kommer med bedre råd enn meg)

 

Når du selv har satt deg i denne situasjon kommer du bare ikke unna de følelsene du sitter igjen med nå. Samme hvor dritt jeg kan tenke meg at det er, så får du ikke forandret på noe. Det burde du ha tenkt på før du lå med en annen. (SELVOM DU VAR FULL!)

[Anonym bruker]

Hmmm..dette er jo en forferdelig vanskelig situasjon, og vanskelig å vite hva som er best å gjøre.

Tror du at du vil kunne glemme (så godt det lar seg gjøre) og leve med samvittigheten?

Føler du at dere har et sterkt og bra forhold som kan vare livet ut?

Er du HELT sikker på at dette ikke kan lekke ut?

Hvis du kan svare ja på dette, så er jeg tilbøyelig til å mene at det kan være best å tie. Jeg hater utroskap og har en liten frykt for å bli bedratt uten å vite om det, men ser likevel at i noen tilfeller kan det være best å ikke vite.

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Til dere som legger fram innlegg fra santalucia, for å "ta" henne for noe.. Syns de heller bare vitner om at hun ikke er så kynisk som dere skal ha det til, at hun har et like "negativt" syn på utroskap som dere selv. Og allikevel kan man faktisk havne i en slik situasjon. Så gå heller inn i dere selv, dere som tror at dere aaaldri kunne vært utro, og utroskap er bare for de umoralske. Plutselig sitter du der selv.

 

Sier ikke at utroskap er greit, jeg er selv helt paranoid på det området, livredd for at kjæresten så mye som flørter med andre. Og tenker jo selvsagt at jeg aaaldri kommer til å være utro selv.. Men jeg sparker ikke en som allerede ligger nede og har det vanskelig, selv om hun handler annerledes enn jeg tror jeg ville gjort.

 

 

[Anonym bruker]

Hold kjeft!

Du har allerede såret og skuffet deg sjøl alvorlig. Ikke involver mannen din i dette.

Elsk ham desto høyere og vær god mot ham. Og ikke sett deg selv i en situasjon hvor du mister kontrollen igjen. Ta det som en lærepenge.

Straffen er at du må leve med denne vissheten om deg selv hele livet, og vise måtehold.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Var ikke fordi noen var ute etter å ta henne, men fordi hun mente at man ikke kunne finne ut hvem hun var her inne. Det kunne man altså. Vet både hvor hun bor og andre ting om henne som hun har skrevet i tidligere innlegg, så om "feil" person leser denne tråden, så er det altså flere enn bare hun og denne sexmaskinen hun var på i helga som vet om det. Ergo: best å inrømme det for mannen før han hører det på byen. (om Namsos kan regnes som by da)

[Anonym bruker]

Signerer den over her om at:

 

ALLE KAN GJØRE FEIL ÈN KVELD, MEN DU GJØR SAMME FEILEN HVER DAG DU IKKE FORTELLER HAN OM DET ETTERPÅ

 

Det blir vanskeligere å tilgi deg, jo lenger du venter. Og hvis han i tillegg får vite det av noen andre, så tror jeg forholdet deres har liten sjangs.. Du sier at han ikke får vite det av noen andre, fordi fyren har samboer. Men det har jo du også, og du vurderer å fortelle det. Da kan det likegjerne hende at han også vil fortelle det på sin side, om ikke til dama så hvertfall til en venn.

 

Du forhører deg her inne etter råd! Tviler på at han har et anonymforum å støtte seg til, så han kommer til å fortelle det til NOEN hvertfall. Og "DET 3 VET, VET ALLE"

[Anonym bruker]

Jeg var i samme situasjon som deg, HI, for noen år siden. Jeg var utro mot mannen min i en situasjon hvor mannen min aldri kunne funnet ut av ded, med mindre jeg sa noe selv. Jeg var også langt fra edru, men har vel erkjent ovenfor meg selv at jeg på sett og vis antakeligvis "ville" være utro, ellers hadde jeg aldri gjort det. Nå hadde vi aldri samleie, men allikevel. Jeg hadde så sårlig samvittighet at jeg ikke klarte å la være å fortelle det til min mann. Han tok det forholdsvis "bra", men han hadde det jo fryktelig vondt lenge etterpå. Dessuten tok det lang tid før han følte at han kunne stole på meg igjen.

 

Jeg fant ut for min egen del etter utroskapen at jeg ALDRI kommer til å gjøre noe lignende igjen, fordi jeg klarte omtrent ikke leve med meg selv etterpå. Jeg raste ned i vekt og hadde virkelig problemer med det jeg hadde gjort i lang tid.

 

Mitt råd til deg HI, etter å ha vært i samme situasjon er å IKKE si det til mannen din. Han har ikke gjort noe galt, og han fortjener ikke å lide for noe du har gjort fordi du vil lette din dårlige samvittighet. Da får du lide alene! Men du må være 100% sikker på at han ikke får vite det av noen andre, for da gjøre du bare vondt verre ved å ikke si det til ham selv. Jeg håper du har lært, og at du ikke gjør det igjen.

[Anonym bruker]

Men tror du mannen din ville ha taklet det bedre hvis du ikke sa noe? Da hadde du sannsynligvis ha slitt enda sterkere med samvittigheten, han ville sett at du ble innesluttet, syk, mager, deprimert og en annen person, uten å ANE hva som plaget deg..! DET tror jeg virkelig kan få en mann til å lide.

[Anonym bruker]

det er jeg helt enig i at hun burde si noe før noen andre gjør det.. Men tenket mest på de kommentarene som "Her er det du som burde vært hevet på dør som du så fint skriver!", og "snakk om å kaste stein i glasshus".

[Anonym bruker]

Skadefryd, antar jeg. Nå vet hun ihvertfall sikkert at hun har lagt igjen flere spor her inne, så regner med hun sitter med temmelig mye nerver og angst for å bli avslørt.

Utrolig kjipt for henne, hun har det sikkert vondt, men; som man reder, ligger man.

[Anonym bruker]

Nå har mannen min og jeg snakket om dette mye i ettertid, og han har faktisk sagt til meg at han helst ikke ville ha visst det, ettersom jeg overhodet ikke hadde noen følelser for vedkommende jeg var utro mot ham med. Grunnen til at jeg ble såpass deprimert som jeg ble, er fordi jeg så at mannen min slet med det. Jeg hadde dårlig samvittighet for at jeg i det hele tatt hadde vært utro, og fikk enda dårligere samvittighet når jeg så hva det gjorde med ham å vite det.

Men alle er forskjellige. Nå er jeg og mannen min såpass realister at vi innser at vi faktisk bare er mennesker alle sammen, og mennesker kan gjøre feil. Når det er sagt har jeg alltid sagt at jeg ALDRI ville være utro, og at jeg aldri ville tilgitt noen som hadde vært det mot meg. Det har mannen min alltid sagt også. Men verden er ikke så svart/hvitt som man tror før man får familie og barn.

 

[Anonym bruker]

Har ei venninen som sier: "Han kan være utro men jeg vil ikke vite om det. Det får bli han som får ta det på sin samvittighet!" Og det er ikke så dumt sagt. På den andre siden så forstår jeg også de som ikek vil være de uvitende og ikke kunen ta et valg om de vil bli eller ikke i et forhold med utroskap. Men det er forskjell på en gang i fylla og flere ganger, evt et forhold....

 

Jeg tror jeg hadde holdt tett om en slik sak, dersom ingen kan fortelle han om det og du ikke kan smitte han med noe. Det er typsik feilgrep å skulle rette på sin egen dårlige samvittighet ved å fortelle, men da ødelegger man så utrolig mye mye mer, tenk på nærmeste familie, alle felles venner, barn osv. Nå er det du som må lide og det er det du som "fortjener", og du kan redde ekteskapet og familien. Jeg tror faktisk det er bedre enn å lette samvittigheten...

 

 

Men du, kanskje det der med deg og alkohol ute på byen alene ikke er så lurt?? Lykke til! :-)

[Anonym bruker]

ok. Ja vi er jo forskjellige.. Men av egen erfaring, hvor jeg ikke fortalte det, så plaget det omtrent livet av eksen min, vi ble deprimerte begge to og forholdet gikk i dass, fordi jeg ikke klarte å verken fortelle, eller takle å tie om det.. Så av mine erfaringer ville jeg ha lagt med flat og sagt det med en gang. Så uansett hva man gjør kan det slå helt feil, eller gå greit... Det er vel det som gjør det så vanskelig, at det ikke er svart hvitt.

[Anonym bruker]

Er du her inne enda, HI? Hva skal du gjøre?

[Anonym bruker]

hold kjeft om det.. det er feigt å si det om man tenker å gå videre..

klarer du ikke leve med det eller skulle finne på å gjøre det igjen... så går du fra han og tar skylden for det..