Jeg var utro mot mannen min i helga.

[=)mamsen=)]

Jeg vil anbefale deg å holde kjeft.

Etter som tiden går så vil nok samvittigheta di bli bedre. Nå er det så ferskt enda, men etterhvert vil du "glemme det"

 

Og er det noen som har mistanke om at du har vært utro- Så bare nekt!!

Tvilen vil da komme deg tilgode;-)

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Har et vennepar hvor mannen har vært utro mot flere av sine tidligere partnere.

For han betyr det ingenting annet enn sex. Det er som å ta en kaffe med en gammel venn, med noko attått.

 

Hun vet det og sa, dersom du er utro, så vil jeg ikke vite om det, så lenge du elsker meg og det er meg du vil være sammen med.

 

Skjønner jo at det er kjipt men..

 

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke sagt noe å gått vidre. Viss du forteller det, og dere bestemmer dere for å for å fortsette å være sammen kan det gå å irritere han hele tiden, og han vil sikkert ikke stole på deg noen gang når du er ute av huset. Å det vill garantert bli brakt opp under hver diskusjon.

 

Er en vanskelig situasjon, men håper det ordner seg for deg!

[Anonym bruker]

Hei,

Huff, for en trist sak egentlig..

Kan sette meg litt inn i situasjonen din - fordi jeg har gjort det selv .. ...altså vært utro .. og det er en helvetes følelse!

Det at man har bedratt partner (evt. familie) er jo grusomt i seg selv - men man har jo bedratt seg selv også .. Særlig fordi det ikke betydde noe, var i fylla - og man angrer som en hund etterpå

 

Jeg stoler IKKE på meg selv i fylla, alene lenger...

Sykt - men sant!

Derfor går jeg ALDRI ut alene og drikker.

Sånn må det bare være - fordi jeg ikke ønsker å havne i en sånn situasjon med mannen jeg elsker over alt/ far til mine barn.

(..har ikke vært utro mot ham)

 

Lykke til SL.

[Anonym bruker]

oi, synd at du glemte anonymknappen der.. Er det noen mulighet for at mannen din vet nicket ditt her inne, og kan finne ut at du har skrevet dette...??

[Anonym bruker]

Tror ikke et eneste sekund på at noen som velger å være utro, elsker mannen sin over alt på jord, og ønsker at de skal være sammen til evig tid. Sier seg selv at det er litt motsiende når man klarer å gjøre noe så tacky som å ligge rundt i fylla.

Å være utro er en ting, men å være så jævla svak som å påstå at "fylla har skylda" blir for dumt. Hva med å heller skaffe seg en smule selvkontroll, littegrann moral og så en ryggrad? En kan komme langt med bare det alene.

 

Gjør mannen din en tjeneste, fortell han sannheten, så kan han selv få bestemme om han vil leve livet sitt sammen med et kvinnfolk som ikke engang klarte å holde bena sammen på fest.

Du gjør direkte narr av livet som du lever med mannen din.

[Anonym bruker]

Er faktisk overrasket over hvor mange som ikke ville fortalt dette til patneren!! Det viser bare at kvinner kan være slu jævler, og ofte mer utspekulerte enn det menn ofte er. Dersom mannen din hadde vært utro, ville du ikke visst det???

Dersom man kjenner den man bor sammen men godt, tror jeg utroskap er veldig vanskelig å skjule. Min man var utro ( ons.) for ett år siden. Jeg har hatt dårlig magefølelse i ett år.... følt på meg at noe har vært galt og konfrontert han med det mange ganger. Han har nektet, og fått det verre med seg selv for hver gang. Til slutt sprakk boblen nå rett før jul. Selv om jeg ble lyn forbanna på mannen, følte jeg også en viss lettelse..... da var det ikke jeg som var gal likevel. Mannen føler også lettelse over å endelig få sannheten på bordet. Han følte seg syk til slutt. Null overskudd, irritabel og dårlig søvn.

Nå har vi mulighet til å starte med blanke ark, med alle fakta på bordet. At jeg velger å fortsette forholdet er et valg jeg kan stå inne for, fordi jeg nå har alle fakta på bordet og kan ta et eget valg ut i fra det. Jeg er også sikker på at mannen min ikke vil gjøre samme feilen igjen. Nå vet han hva det koster, både for sin egen del og for meg.

Fortell han sannheten i dag!

[Anonym bruker]

anonym 14:20

 

Pleier mannfolka å sømfare sidene her inne da? neppe...

[Anonym bruker]

enten har dere ike levd lenge nok eller så er dere utrolig naive dere som tror det ikke kan skje dere og at det er bare helt uforståelig at det skjer. Det beste HI er ikke å si noe. Jeg hadde ikke hatt det godt og ville slite veldig hvis jeg fikk vite at mannen min hadde vært utro. Så lenge han elsket meg og ikke ville gjøre det igjen ville det være best å ikke vite det. Sånn er det nok med de fleste.

[Anonym bruker]

Nå snakker ikke jeg om hva mannfolk generelt pleier å gjøre. Men det hender jo at det er menn her inne ja. Er ikke kun damer som har interesse av å diskutere barn og familie, og mye annet. Siden HI vurderer det som en mulighet å tie, burde hun være helt sikker på at han ikke finner det ut på andre måter. Min samboer vet om nicket jeg bruker og passordet mitt her, fordi han har vært inne og lest her selv, da jeg gikk gravid og man kunne lese om hver nye uke. Så ingen grunn til å bli spydig.

 

dersom mannen til hi fatter mistanke, kan det jo tenkes at han kommer til å undersøke litt rundt, inkl her på sidene. Dersom hi er en av dem som sitter på forumet her ofte, så vet jo sikkeret mannen det.

 

14.20

[Anonym bruker]

Det er faktisk ikke så veldig vanskelig å ikke være utro. Enten så har du lyst til det, eller så har du ikke. Det er selvkontroll, eller ikke selvkontroll. Ikke noe hokkus pokkus i det hele tatt.

At utroskap tydeligvis begynner å nærme seg normen enn heller unntaket får så være, men er absolutt ingen som tvinger et menneske til å være utro. Det er faktisk et valg som bare man selv som menneske kan ta, ingen andre kan ta det valget for deg, eller utføre seksuelle handlinger med andre for deg.

 

 

[Anonym bruker]

Psycho! Skaff deg en hobby!

[Anonym bruker]

For all del ikke fortell det!

 

Det er mye verre å få vite.

 

Når du angrer på det så vet du at det ikke vil skje igjen.

Bare tenk på hva du mest sannsynlig kommer til å miste viss du forteller det. Er det verdt det?

 

Du vil gå med en veldig vond følelse i noen måneder, men det går over, og da har du fått føle på hvor mye du elsker han og "uhellet" vil ikke skje igjen.

[Anonym bruker]

Jeg har selv vært utro, det var en bombesikker situasjon der ingen kunne finne ut av det. Men gjett hva som kom ut etterhvert. Kjæresten fikk høre det, og det ble slutt.

Vet faktisk ikke hva som var det verste for han, selve utroskapen eller at jeg hadde holdt det skjult for han!

 

Om du vil fortsette forholdet vil jeg råde deg til å fortelle det, slik at samboeren din kan ta en avgjørelse på hva han vil ut ifra situasjonen. For dette kommer sikkert til å sette spor i deg og din væremåte. X'n min fortalte i ettetid at han hadde skjønt at noe var galt, siden jeg brått ble forandet men kunne ikke skjønne hva det var for noe!

 

Vi var unge og hadde heldigvis ikke barn sammen!

[Anonym bruker]

Jeg er SJOKKERT over alle som svarer at du skal holde kjeft om dette. Feilen er allerede blitt gjort, av DEG. Derfor er det opp til mannen din å avgjøre om han vil leve med deg videre. Utroskapen forsvinner ikke selv om du skjuler det, du vil bare leve på en løgn! Det er menneskelig å gjøre feil, men å lyve er rett og slett simpelt. Jeg har vært sammen med en som var utro mot meg, og det kom fram uten at han fortalte det selv. Jeg har aldri noensinne følt meg så verdiløs, dum og lurt som da. Du latterliggjør mannen din ved å lyve for han, og ødelegger alt ett forhold skal handle om. Følelsen man får av å finne ut at man har blitt løyet for av den man stoler mest på er det vondeste jeg noen gang har opplevd, og unner ikke min verste fiende å føle det samme. Håper du har vett nok til å vite at ærlighet varer lengst, uansett!

[Anonym bruker]

Hvis du elsker mannen din, og vil leve resten av ditt liv med ham, så sier du det ikke. De som sier det, gjør det for å lette på samvittigheten sin. Men det gjør den andre parten verre. Hvis du vet at dette aldri kommer ut, så sier du det ikke.

 

[Anonym bruker]

Det der er verdens dårligste unnskyldning!! Man får ikke lettere samvittighet av å se den man elsker bli skuffet, tenk. Å man kan uansett aldri vite om det vil komme fram en eller annen gang. Skaden er allerede skjedd, da må man ta ansvar for sine handlinger. (Akkurat som man lærer sine barn)

[Anonym bruker]

Dersom du elsker mannen din så sier du sannheten til ham!!! Så enkelt og greit er det. Ikke hold ham for narr slik andre her inne råder deg til. Dersom det hadde vært han som hadde vært utro, ville ikke du likt å fått vite det nå istedet for om laaang tid??

[Anonym bruker]

Jeg har tidligere i livet vært en del innblandet i utroskap, både blitt bedratt, og bedratt selv. Det med at man letter samvittigheten ved å si det, og at det er så greit, er bare tull. Da må du i tillegg til dårlig samvittighet, måtte overbevise kjæresten om at det var en feil, og forklare og beklage gang på gang, slutte med byturer med venninnene o.l. Dersom man ikke forteller det, slipper man unna med mye, og det er bare samvittigheten man må leve med. Mener det er mangel på respekt for kjæresten, eller feighet som gjør at man evt tar dette valget. Man "sparer" ikke kjæresten for annet enn å se den virkelige deg. Om det DA kommer fram så har du et ENDA større forklaringsproblem, som gjør alt mye vanskeligere å tilgi.

[Anonym bruker]

Så mange feige mennesker det er her!! Stå for det du har gjort, la den som du deler livet med selv få bestemme om han vil fortsette sammen med deg eller ikke! Jeg er sjokka over moralen her inne.

Hilsen anonym som har postet to svar tidligere i tråden også.

[Gjest MMJ]

Du har jo drita på draget HI... Men, hadde jeg vært deg... og det stemmer at din mann aldri finner ut av det, så hadde jeg ikke sagt noe.

 

Du har feilet!!! Men synes ikke det skal ødelegge ekteskap og familie liv med barn og alt! Dette får du bare leve med alene.

 

Hadde min mann vært utro hadde jeg hevet han rett på dør, selv om jeg elsker. Ville faktisk heller ikke visst om det. Hadde jeg senere fått vite om det hadde jeg også kastet han på dør. Det er du som leve i anger for dette.

[Anonym bruker]

altså,det er noen løsninger på dette, men hvem av dem er den rette?

 

-Du kan la være å si noe, og leve med dårlig samvittighet resten av livet (eller kanskje det går over når du får litt tid)

-Om du sier det, så kan det være at han tilgir deg, nettopp fordi han elsker deg(men er det lurt å ta sjansen på det)

 

-MEN om han har ett sånn syn på utroskap som du sier, så burde du vel ikke si noe, for da blir du vel aldri tilgitt, du risikerer MASSE ved å si det:

-skilsmisse

-rettsak (om det blir uenighet om barna)

-krangling HVER gang dere møtes for å levere/hente barna

-usikre barn ikke minst

-mister felles venner

-om du bor på ett lite sted; rykter og øyekast

-ja jeg kommer ikke på mere i farta....

 

hva risikerer du ved å IKKE si det:

-at han kanskje en gang finner det ut...

-at du kan plumpe det ut neste gang du tar deg ett glass?

-at du må leve med dårlig samvittighet resdten av livet

 

Husk bare en ting,om du IKKE forteller nå,så må du aldri finne på å fortelle det senere! og i noen tilfeller så ;det man ikke vet har man ikke vondt av!!!!

du sliter jo nok med deg selv, du vil vel ikke at han skal få det like vondt om ikke verre,ved at du forteller det?

og å slite med sin egen samvittighet er jo en minstepris egentlig...

 

 

 

[Anonym bruker]

en annen ting som mange her har sagt : SÅ FEIGE dere er damer som IKKE vil si noe om det til mannen også videre! det har INGENTING med feighet å gjøre, vi skal leve ETT liv som vi vet om, og at anonym ikke forteller dette til mannen sin vil ikke si at hun er feig, men hun sparer han for å ha det vondt i løpet av edt korte livet vi er blitt tildelt, så får den som har vært utro leve med den feilen og straffen det var! og nå bli norsken min jæ""" dårlig,men jeg ble litt ivrig her.... eller irritert....

[Anonym bruker]

Jeg vet i alle fall en ting. Hver eneste gang du ser på mannen din, hver gang du kysser han, hver gang du har sex med han, hver gang du ser noen har sex på tv, ja da kommer du til å tenke på hva du har gjort. Hver eneste gang! Kan du takle det??? Jeg gjorde det IKKE. jeg holdt tett i 4 år! (jeg hadde bare klina en annen). Så når han fridde til meg, så klarte jeg ikke å holde på hemmeligheten lenger (fortalte det ikke akkurat når han fridde da..hehe). Han burde vite hvem han skulle gifte seg med. Han tilga meg og vi har aldri snakket om dette igjen. Jeg skal love deg jeg fikk straffa mi. 4 år med skikkelig dårlig samvittighet. Nå har jeg ikke den dårlige samvittigheten lenger. Så man kan spørre seg om jeg sa det til han på grunn av at jeg skulle få slippe å ha dårlig samvittighet eller om han fortjente å vite det. Det klarer jeg dessverre ikke å se selv!

Lykke til med valget.

PS. at du gjorde dette betyr ikke at du er et dårlig menneske. Alle kan gjøre feil, og jeg regner med at du har lært.

Å ha dårlig samvittighet i 4 år gjør at jeg ikke engang nå enser andre mannfolk rundt meg! Det er IKKE sannhet i en gang utro, alltid utro.

[Anonym bruker]

HI, LES DETTE!

 

Jeg har selv vært i HELT samme situasjon som deg. Det er veldig tøft! Da var det fler venner av meg som fikk det med seg tilogmed! Det begynte å gå noen rykter på bygda, men samboeren min fikk det ikke med seg. Dette skjedde da vi hadde vært sammen i nesten ett år. Jeg hadde utrolig store problemer med å vite hva jeg skulle si eller ikke. Jeg og sambo hadde snakket om dette før, hvor han selv sa han tror han hadde tilgitt et utroskap fordi jeg betydde veldig mye for han, osv. Selv har jeg ALLTID vært veldig imot utroskap, og hvordan jeg kunne selv havne i denne situasjonen, det forstår jeg enda ikke en dag i dag. Jeg var også full, og jeg husker bare små glimt av hva som skjedde..

Iallefall, jeg har valgt å holde kjeft, nå har vi vært ilag i 3 år! Jeg sleit mye i starten med dårlig samvittighet, og det hender innimellom at jeg tenker på det og hater meg selv. Men for meg så var det verdt å ikke si noe, for jeg har en så herlig og fantastisk mann, så selv om han hadde godtatt det eller ei, så ville jeg ikke ha såret han så høyt for en ting jeg ikke husker helt korrekt engang. Mange tenker det er stygt av meg å ikke ha sagt noe, men det er det beste til tider. Og vi har hatt det fantastisk siden, og er det en ting jeg har lært, så er det at jeg ALDRI kommer til å være utro igjen, og at jeg aldri vil drikke så mye alkohol så jeg ikke husker hva som har skjedd, uten at samboeren min er til stedet!

Nå lengere så tenker jeg knapt på det, jeg begynte å tenke på det da jeg leste innlegget ditt, eller så har jeg nok ikke tenkt på dette på et halvt år minst, over det også! Dette glemmer du, og går videre. Ikke si noe, da ødelegger du det flotteste du vil oppleve i livet. Og jeg tror, at selv om kjæresten din kanskje ville ønske å vite dette, så tror jeg han også kunne ønske han aldri hadde hørt det, hvis du først forteller det, Så mitt råd til deg; ikke si noe som helst, du kommer ikke til å bære en tung sorg lenge for det som skjedde, du og mannen din kommer til å gå videre og få det flott og fantastisk sammen! Snakker av erfaring.