Jeg var utro mot mannen min i helga.

[Anonym bruker]

Og du er en ond bitch som er så nysgjerrig at du bare MÅTTE sjekke det opp.

Glad du ikke er naboen min, snoken!

[Anonym bruker]

Ja, vær glad jeg ikke er din nabo, ellers hadde jeg nok avslørt dine hemmeligheter også.

[Anonym bruker]

Står ikke noe info om meg hvis du trykker på nicket mitt, for jeg har ikke noen profil ;-) Så nei, du vet ikke hvor jeg bor "og andre detaljer".

 

HI.

[Anonym bruker]

Nå er de hemmelighetene jeg har ting som fint tåler dagslys om det skulle skje at de kom ut.

 

 

[Anonym bruker]

Man kan søke på nicket ditt i "debatter", der fant jeg et par ting som jeg lett hadde kjent deg igjen på om jeg kom fra samme sted som deg og visste hvem du var. Bl.a noe om hunden du hadde.

 

Sier ikke det for å være slem mot deg, men for å vise deg at du allerede har avslørt ting som kan felle deg, og derfor blir mitt argument for at du bør fortelle hva du har gjort til din mann, for er det ei som kjenner deg her, så kan du banne på at hun sladrer om dette til venninnene sine.

[Anonym bruker]

Regne Tore på sporet du!*imponert*

[Anonym bruker]

Ikke si noe, hvis du VET med 100 % sikkerhet at du elsker din mann, og ikke kommer til å være utro flere ganger.. La din dårlige samvittighet resten av livet være din straff. Av og til er det faktisk slik at det du ikke vet har du ikke godt av å vite. Dersom dette var en engangsforetreelse er det synd å ødelegge en uskyldig familie (dersom dere har barn) -Men hold deg unna situasjoner hvor dette kan skje igjen!

 

Lykke til.

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Snakker om å sitte i glasshus å kaste stein http://www.dinbaby.com/forum/thread/141122114

[Anonym bruker]

Snakk for deg selv, 10:19!

 

Jeg har blitt bedratt tidligere, og fikk vite det leeeeenge etterpå. Det var mye mer ødeleggende enn om han hadde sagt det rett etter at det hadde skjedd.

 

Utroskapet var én ting, men at han i tillegg hadde gjort sitt beste i å forsøke å skjule det for meg i så lang tid etterpå, gjorde at det hele ble ødeleggende for vårt forhold.

 

Vi er ikke sammen i dag. Jeg klarte aldri å stole på ham igjen.

[Anonym bruker]

(dette var ikke meg som er andre anonym som vet hvor hun bor og litt annet)

[Anonym bruker]

Her har du ett fint svar som du selv har postet da ei anna her inne var i samme situasjon som det du er i nå;

 

"Si det til ham! Tenk deg hvor nedverdigerende det er overfor mannen din, som går rundt å tror at alt er i skjønneste orden- og STOLER på DEG!

Hva om han får høre det av noen andre? Du sier at da hadde du benektet det? Så ikke nok med å være utro, men du skal lyve for mannen du "elsker" også?

 

Gjør han den tjenesten å si det til han- slik at han kan gå fra deg- og få det bedre med noen andre- som ikke bryter tillit på den måten!

 

Det er ikke DEG det er synd på her, det er mannen din!

Håper for Guds skyld ikke dere har barn- for hvilket forbilde er du?"

[ellen-propellen]

Herregud, er dere 14 år eller??

Sladre til mannen hennes? Hva med å respektere andres liv? Selv om HI velger å dele sin historie på bim.Dette er superbarnslig.Og true med det. Ærlig talt,dette er bare stygt gjort.

 

HI, har du og din mann pratet om utroskap før? Har han sagt at han ønsker å vite det eller ikke.

Om jeg skulle vært utro ønsker ikke min mann å vite om det.Men jeg har sagt at jeg ønsker å vite det om han hadde vært.

Om dere har diskutert dette syns jeg du skal respektere hans ønsker.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Jada SantaLucia, fylla har skylda... Synes synd på mannen din jeg. Si det, sånn at han kan finne seg ei som er mye bedre.

[Anonym bruker]

Her er det du som burde vært hevet på dør som du så fint skriver!

http://www.dinbaby.com/forum/thread/141093201

[Anonym bruker]

Jada, hvilket forbilde er HI!

Og ikke minst; hvilket forbilde er moren som sitter på nett og snoker rundt og graver opp dritt om et menneske hun ikke kjenner?

 

[Anonym bruker]

Ei som føler sympati med den uskyldige mannen som hun "elsker".

[Anonym bruker]

Om det er meg, aa 10.46 du mener, så gir jeg vel bare HI hennes eget svar på hvordan hun selv ville løst en slik situasjon før hun havnet oppe i den selv. Min hensikt er abolutt ikke å rippe opp i noe, men kanskje minne henne på hennes eget standpunkt. Man har lett for å glemme det når man pluttselig står mist oppe i det selv tenker jeg.

 

 

[Anonym bruker]

Fortell det til han, så kan han selv få bestemme om han vil fortsette i forholdet. Dersom du ikke sier noe har han ikke alle fakta på bordet, og blir dermed ført bak lyset.

 

Hilsen ei som selv har tilgitt

[Anonym bruker]

Fy flate for noen vettløse KJERRINGER mange av dere er!! Simpelthen elsker å slenge dritt om andre hva? Dere sier mye stygt, men er verre selv jo!!

 

HI: Jeg syns du skal ta deg en real tenkepause, koble ut fra dette forumet her og FØL deg frem til hva du vil gjøre. Føler du at du ikke kan leve med denne hemmeligheten så må du bare si det til han. Du skal ikke ofre deg selv heller.

 

Lykke til!

 

Klem

 

 

[Anonym bruker]

Har ikke planer om å informere hverken barnehagebarna eller skoleungdommen når jeg kommer hjem fra jobb!

[OsloMor]

Herregud, hold nå kjeft om dette. Er det din egen samvittighet du vil lette, eller mener du at det er best for han at han får vite?

Når du vet at du ikke vil gjøre dette igjen, så gå videre og husk på samvittigheten om du skulle falle for fristelsen en gang til.

[Anonym bruker]

Han er sikkert utro mot deg også, move on =D

[Anonym bruker]

Signerer anonym 10:58

 

Mormor hadde en god setning som hun lærte meg.

PRØV DET PÅ DEG SELV!

 

Så i mange situasjoner tenker jeg alltid på det. Det hjelper til med å bli ett bedre menneske faktisk

[Anonym bruker]

Synes du skal snakke med ham jeg, joda, du risikerer mye, men nå er det faktisk pga denne tråden en økt fare for at han får vite via andre kilder. Desverre finnes det mennesker som er så jævlige her inne at de faktisk ikke er umulig at noen finner ut hvem du/ dere er.

Ikke sikkert forholdes deres tåler at han får vite om det, men da kan du spørre deg selv om det tåler at du går med dette på samvittigheten i lengda, med angsten om at han en eller annen gang skal få vite noe? Det kommer garantert til å gnage.

 

Skal fortelle om noe som skjedde her tidlig i forholdet vårt, vi hadde en krangel, jeg var gravid og vi holdt på å pusse opp før vi skulle flytte sammen. Han var på jobb, skulle komme rett hjem men bestemte seg for å bli igjen og dra på festival med kompisene, jeg hadde ikke sett ham på et par uker pga jobben, gravid, hormonell osv ba jeg ham dra til h....han drakk seg full, rota med ei kompisen hadde med seg, ble styr i vennegjengen, han sa ingenting da vi ordna opp. Jeg merka det var noe rart med ham, det var trykka på en måte. Han prøvde for hardt rett og slett. Etter 2 mnd så sprakk demningen hans, han rant over og fortalte alt. Vi grein begge to, jeg kjefta, var jo nesten høygravid, hadde akkurat flytta inn i huset vi hadde pussa opp sammen.

Det var ikke lett, jeg var rasende lenge. Han måtte flytte på gjesterommet i flere uker, tok lang tid før tillita var på plass igjen. Joda, det ligger av og til i bakhodet enda, men jeg stoler på ham, samtidig er det noe han aldri kan gjøre om. Men jeg vet at hvis det hadde kommet ut via noen andre så hadde jeg aldri kunne tilgitt eller gitt ham en ny sjans, da hadde det vært slutt med en gang uansett.

 

 

[Anonym bruker]

Tier du straffer du deg selv enda høyere. sier du det,straffer du han like mye...