Dere gamle mødre!

[♥Nemi♥]

Seriøst. Jeg er 18, og ser ikke akkurat saken som "hvis du er 40, må du unngå å få barn!" Det er et dumt argument det med downs. De jeg kjenner som har barn med downs, var faktisk unge mødre den gang.

 

[HeltLykkelig ♥♥]

Har ikke lest alle innleggene, men sitter vel mest her og ler litt. Det er så mange grunner og situasjoner som gjør at folk får barn i forskjellige aldre. Jeg foreksempel har prøvd i 1,5 år tidligere og ikke fått det til. + at jeg har villet vente på en jeg virkelig elsker og vil ha barn me( og han selvfølgelig med meg). Nå er jeg kanskje hverken gammel eller ung med mine 29. Jeg har venner som fikk barn tidlig og venner som har valgt å få barn litt senere. Alle har greid seg veldig godt. Det jeg kanskje prøver å si er at alt kommer ann på så mye.. rett og slett. Men skjønner Hi er ute etter en diskusjon her. I mine øyne kan man kalle noen "gamle" når de er like gamle som foreldrene mine eller eldre. Så bare overskriften her sier jo litt om Hi.. *kremt-fy deg*

[Lissi♥♥♥♥]

Jeg levde et komplett "egoistisk" liv til jeg var 32 og fikk mitt første barn. Utdannet meg, reiste, hadde diverse kjærester før jeg traff den ene rette.

 

Siden har livet mitt vært barna, jobben, venner, familie, fritidssysler og litt politikk.

 

Jeg trives med livet mitt slik det er nå, og skal tilbake til jobb osv etter endt permisjon med minsten som jeg fikk som 44 åring.

 

Ser det som et kjempeprivelegium å ha fått laget to "friske", flotte barn etter at jeg passerte 40 år. Gleder meg stort over å være moden mamma, og vet at barna elsker meg selv om smilerynkende er på plass.

 

Forresten er barnas far 39 år, så han er "bare" 57 år når vår yngste er 18.

 

Jeg er vant til/kjenner både svært unge mødre/fedre og godt modne foreldre. Begge deler har sine fordeler og ulemper, men det viktigste er hvordan en selv takler forledrerollen gitt den alderen du nå engang har.