Han ga sønnen vår en lusing.

[Anonym bruker]

sønnen vår på 5 år kan være ganske stri om dagen, veldig trassete og sinna.

I går kveld så toppet det seg da han skulle legge seg, han slo seg helt vrang, kastet alle bøker utrover gulvet og slo løs på både meg og pappa`n.

Jeg stod på badet, da jeg hørte en "smakk", og at sønnen vår begynte å hylgrine. Jeg gikk inn, så sjokket på mannen min og spurte om han hadde slått han. fikk dessverre til svar, at ja han smekket han litt på kinnet, så han skulle roe seg. Jeg bare så på mannen min og sa UT, og tok selvfølgelig sønnen vår på fanget og trøstet og roet han.

 

Jeg er rasende på min mann pga dette,og kjenner det skjærer i hjertet og tenke på hva han gjorde.

Han er til daglig verdens beste pappa, og sønen vår er en virkelig pappa gutt.

Jeg har alltid vært stolt over at mannen min tar seg så godt av sønnen vår og virkelig elsker han, men respekten for min mann dalte mange hakk nå.

Han har alltid sagt at folk som slår barn er noen idioter, men han mener at det han gjorde i går, vare bare for å vise sønnen vår at det faktisk er vondt å bli slått. (sønnen vår har vært veldig til å slå etter oss i det siste)

 

Måtte bare få det ut!

[Anonym bruker]

melder dette innlegget til moderator jeg, så finner de ip adressen deres, så får dere snart besøk..

[Anonym bruker]

Så fælt å høre. Han nådde nok bristepunktet, det kan skje med alle, men er INGEN unnskyldning. Han vil nok først og fremst prøve å dekke over det han gjorde med unnskyldninger, men etterhvert vil han nok innse at det han gjorde IKKE var greit. Og da kommer angeren og skyldfølelsen.

 

Husk han er bare et menneske som desverre gjorde en stor og grov feil, håper dere kommer gjennom dette og at du vil få tilliten og respekten tilbake.

 

 

[Anonym bruker]

Det kan nok toppe seg for de fleste og jeg kan tenke meg at mannen din har det vondt nå, men si meg:

Gikk han inn til sønnen deres selv og ba om unnskyldning?

HÅPER virkelig det! Dette er en ting man må sette seg ned og snakke om med gutten. Ikke du, men mannen din. I lange drag. Hva som ble gjort og hvor galt det er. Han er 5 år, så han skjønner jo hva som har skjedd. her er det viktig at pappa legger seg fullstendig flat og snakker med gutten.

 

Dette er et grovt overtramp, men desverre er vi bare mennesker og det er nok flere enn du tror som det har "toppet seg for" hvor de nok ærlig må innrømme at de har gjort noe som anses fra omverden å være uakseptabelt.

 

Jeg f.eks har blitt så sinna at jeg har tenkt den tanken på å slå og DET var ille nok for meg. Følte meg helt jæ**** i ukesvis!

[Anonym bruker]

Det var ikke bra. Men jeg tror du kan ta det helt med ro i forhold til idioten overfor her. De leter ikke opp ip-adressen deres på grunn av dette. Mannen din gikk langt over streken, men dersom det ikke har skjedd før og ikke skjer igjen, kommer ikke sønnen deres til å ta varig skade.

 

Argumentasjonen til mannen din er ikke god. Man lærer ikke respekt for andre ved å bli slått selv. Tvert imot lærer man å slå, barn følger voksnens eksempel. Ta en skikkelig prat, og gjør veldig, veldig klart at du ikke aksepterer at noe liknende skjer igjen noen sinne. Og blås i idioten som bare prøver å gjøre det verre for deg nå som du er fortvilet.

[Anonym bruker]

Dette må du ta på alvor og det må aldri skje igjen. Det er en krenkelse uten like når omsorgspersoner gjør slikt.

Det må du få mannen din til å forstå.

[Anonym bruker]

HI her!!

snakket med mannen min nå, og han har lagt seg helt flat overfor sønnen vår.

Han var skikkelig lei seg over hva han hadde gjort, og heldigvis fått snakket ut med gutten vår om at han hadde gjort noe galt, og var veldig lei seg over det.Så han har virkelig sagt unnskyld til gutten.

Snakket med gutten min også, og han er blid of fornøyd og akkurat like glad i pappa`n sin.

så dette var et engangstilfelle, og med den samvittighten mannen min har nå, så kommer han ikke til å gjøre noe sånt igjen !!!

[Anonym bruker]

Hadde han hatt samvittighet ville han ikke ha slått i første omgang. Hadde du latt deg slå en gang? Hvis svaret er nei, syntes jeg ikke du skal godta at andre blir slått heller. Du er nemlig ikke mere verdt en barnet ditt og du har faktisk frihet til å velge.

 

[Ravna]

Flott, HI! Da tror jeg dere kan føle dere trygge på at ingen skade er skjedd. Bare sørg for at det ikke er noe som blir trukket fram igjen, slik at det fremstår for gutten deres som helt ut av dimensjoner. La ham glemme det.

 

Jeg er selv helt og fullstendig imot alt av fysisk avstraffelse, men jeg forstår at det kan toppe seg og at man i frustrasjon og affekt kan komme til å gjøre noe man ikke skulle ha gjort. Og da tror jeg det riktige er å gjøre akkurat det dere har gjort, nemlig å forklare barnet at man har gjort noe galt og be om unnskyldning. Dette synes jeg dere klarte å håndtere bra.

[Anonym bruker]

herregud, folkens- det er bare sånt som dessverre kan skje når man er sliten og føler at strikket er tøyd til det ytterste. Det er galt, men vi er da mennesker med følelser. Ikke akkurat fin ting å gjøre mot et lite barn, og man statuerer et dårlig eksempel, men sånt skjer. Og så lenge man angrer seg, ber om unnskyldning og ikke gjør det igjen og fortsetter å være gode foreldre går det bra.

Jeg har heldigvis aldri slått mine barn selvom jeg kan bli sinnsykt lei til tider, men det har vært ganger jeg har snakket litt for høyt (les: kjeftet) og da føler jeg meg ille resten av dagen og blir veldig lei meg. Men noen ganger så er barn bare så innmari slitsomme.

[Anonym bruker]

Jeg hadde vært redd for at han nå var over den grensen hvor han lett kunne slå igjen. Og man slår ikke et barn for å vise at "det gjør vondt" å bli slått.... lar dere ungen ta på komfyren for at den skal lære seg at det er vondt å brenne seg og?

 

Det er ALDRI greit å slå barn og har man gjort det en gang bør mann raskt få hjelp til hvordan man skal unngå å gjøre det igjen.

[Anonym bruker]

Alvorlig talt, dette blir å dra det het ut av proposjoner. Man går ikke automatisk over en grense fordi man mister besinnelsen et øyeblikk. Man skal ta det på alvor når slike ting skjer, og spørre seg selv om hvorfor. Så får man heller ta seg en tur ut dersom man føler at man blir for frustrert. Men å begynne å hyle på profesjonell hjelp på grunn av dette blir i overkant hysterisk.

 

Ang. det å brenne barnet på ovnen: Min morfar gjorde det med onkelen min da han var barn. Han var gal etter fyrstikker og flammer, de var livredde for at han skulle komme til å sette fyr på noe. Til slutt holdt de fingeren hans på ovnen for å la ham oppleve hva som var farlig med flammer. Sier IKKE at det er veien å gå, ville ikke ha gjort det samme selv, men ting var litt annerledes for 60 år siden. Og onkelen min er et velfungerende menneske, tross alt.

[Anonym bruker]

Er det mere greit å slå barn en det er å slå voksene?

 

Nei.

 

Alle kan gjøre feil, men alle må også ta konsekvensene av sine feil. Vi har læring for at man ikke skal bruke dyriske instinkter. Mannen bør anmeldes.

[Anonym bruker]

å gud ........ er det mulig. a11.29

 

jeg syns det er skremmende

[Anonym bruker]

11.29 her.

 

Jaha? Var da ikke JEG som brant ham?? Fortate det bare fordi det var et spørsmål om det over. Og selv om jeg aldri i evigheten ville ha fått meg til å gjøre det samme, så ER altså onkelen min et velfungerende menneske uten traumer på grunn av den hendelsen.

[Anonym bruker]

Ja, det hadde sikkert vært til barnets beste! Å hausse det opp og lage en kjempesak med politiavhør og det hele, i stedet for å la det hele gli over. Tenk litt lenger enn nesa rekker!

[Anonym bruker]

Jeg blir skikkelig, skikkelig skremt av hva noen av dere skriver..

Håper virkelig ikke jeg kjenner dere i "the real life", for makan til dramaqueens skal man lete lenge etter..

Annmelde faren osv osv..Spore opp familien osv ???

 

Dere må jo bare elske bråk og spetakkel..!? Og leve noen fryktelig kjedelige liv- Endelig skjer det noe liksom.

Snakk om å tenke på barnets beste.

SKADEFRYD kalles dette.-TENK DERE OM!!!

[Anonym bruker]

Ja, dette er å dra ting altfor langt.... At han slo gutten sin var selvsagt feil, og han har lagt seg langflat. Gutten har fått unnskyldning og familien har ordnet seg selv... Høres overhode ikke ut som om dette er noe som vil skje igjen. Mange har mistet besinnelsen før, det er menneskelig om enn ikke rett.

 

"Gå over en grense"..."Spore opp og anmelde"... Jøje hatten for en overdrivelse...

 

Jeg har faktisk 3 eksempler på hmmm.... nå gjelder det å legge ordene riktig fram skjønner jeg.... på "vondt" tilført et barn som faktisk har funket... ( kler på seg en putedress og venter på fjær og tjære)...

 

1.Da jeg var liten elsket jeg stearinlys og skulle borti dem hele tiden. Mamma ble tussete av å passe på at jeg ikke brent meg og til slutt bestemte hun seg for å la meg kjenne.... Hun hentet et glass med kaldt vann, tente et t-lys...Og i kontrollerte former lot meg (såvidt) være borti flammen med en finger. Jeg lekte aldri med stearinlys igjen slik... Som sagt,det var såvidt og jeg brant meg ikke særlig,men nok til å få litt vondt. Helt godkjent barneoppdragelse spør du meg.

 

2. Der jeg bodde i mine første 3 leveår i Moss, for bilene forbi i ørti, motorveien forbi Moss... Ellers var det landlige omgivelser og jeg fikk løpe rundt en del ute. Etterhvert fikk jeg vanen med å gå ned til motorveien og stå i det lange gresset rett ved siden av veien og se bilene fyke forbi. Etter millionte gangen mamma hentet meg derfra, livredd for hva som ville skje en dag, så dro hun meg til side og sa,- "Vet du hvordan det føles om en av de bilene treffer deg??!" Så dunket hun til meg i magen...Igjen ikke hardthardt,men nok til å gi meg en støkk...Jeg gikk ikke ned igjen. Selvsagt,hun kunne sperret meg inne og aldri latt meg få gå ut alene etc etc...Men jeg syns denne måten også var helt grei.

 

3. En venninne av meg som er en fantastisk mor og har 4 barn, var på besøk hos en venninne. Venninnens sønn på godt under 10 år (husker ikke helt alderen exakt) slo moren rimelig hradt veldig veldig ofte. Og moren gjorde fint lite med det, bortsett fra fy og gi deg etc...Hun hadde gitt opp. Så gikk gutten truende bort til venninnen min og skulle slå henne også. "Slår du meg, så slår jeg tilbake,lille venn" sa venninnen min... Og gutten slo til henne hardt. Vel, hun slo ham rimelig hardt tilbake. Gutten ble paff,- og moren hans slapp flere blåmerker...

 

Jeg sier ikke at det er ok å slå ungene sine. SELVSAGT ikke. Men i nooooen få tilfeller så er det en forståelig reaksjon. Det hører med at jeg aldri har slått datteren min, har aldri tenkt tanken,- og vold løser ikke noe... Men jeg støtter de tre punktene over. Om det står om to onder hvor den ene er f.ex. å bli påkjørt på motorvei,- så er et magedunk bedre. Jeg sier ikke at det var noen riktig episode i hls eksempel, men jeg bare nevner dette for dere overhysteriske

 

*Gjør seg klar for angrep*

[Anonym bruker]

Det er noe som sier meg at dette nok ikke er første gang far har slått sin sønn!!!!!

Ikke gi han for mange sjanser da, for det er sønnen din mannen din ødelegger her...

[Anonym bruker]

Alle kan miste bsinnelsen en gang. Og dette er sikkert et engangstilfelle, så at det skal meldes fra om, det er bare tull. Dette er mellom far og sønn, og faren får sette seg ned med sønnen og ta en prat om både sønnens tullete oppførsel og farens reaksjon.

 

 

Og livet går deretter videre folkens. Faktisk så gjør det det.

[Anonym bruker]

Må minne om at vi faktisk lever i det 20 århundre og det er i dag FORBUDT å utsette barn for fysisk vold.

 

En ørefik er faktisk BARNEMISHANDLING og er FORBUDT ved LOV.

 

Stakkars barn sier nå jeg og jeg vet selv hvordan det er å bli slått av sine foreldre

[Anonym bruker]

Ok, så da er det sånn da at dersom gutten slår noen, for deretter å si unnskyld, så er det helt greit for han å slå også???

[Anonym bruker]

Herregud, ikke overdriv!

 

Sånt kan skje den beste! Jeg er imot å slå, både barn og voksne, men man kan vel skjønne at det tipper over i en slik setting du beskriver.

 

Det som er viktig er at du og mannen setter dere ned og forteller sønnen din at dette var feil.

 

 

Bruk hodet, lag det ikke til en verdenskrise. Unger skal lære forståelsen av unnskyld også. Dessuten skrev du at ungen hadde slått dere og. Spørs om dere ikke har litt å snakke om. Ungen bør også si unnskyld for dette.

[Anonym bruker]

Når ble det galt å si unnskyld når begeret rant over??!!

 

Det betyr da ikke at det er galt å slå for det.

 

 

Noen av dere som henger her inne må da være noen salige søte nonne-helgener i egne øyne.

 

 

 

[Anonym bruker]

Oh, the drama.

 

 

Gutten har allerede kommet over lusingen, og helt sikkert tenkt over sin egen oppførsel også.

 

Tenker de er like glade i hverandre fremdeles, far og sønn, og at dette ikke skjer igjen.

 

Trassalder er ikke lett. Og 5-6 årsalderen er tøff!