borte fra baby en hel uke.

[Anonym bruker]

jegskal til roma og moren min har tilbudt å passe ungen .hun er bare seks mnd.er det lenge å være bort fra babyen min??hva hadde dere gjort?innspill..

[Gjest Tale30]

Det hadde jeg ikke gjort nei, men jeg har jo ikke kommet meg en tur på byen en gang enda da..

 

Ville ha ventet til neste sommer jeg..

[Gjest Tale30]

Jenta mi er forresten også 6 mnd, og jeg kan ikke på noen måte tenke meg at hun er klar for å bli passet av en annen enn meg en hel uke!

[De tre gull]

Mannen min tar med seg alle tre barna til Danmark en uke når jeg begynner i jobb igjen i slutten av juli...Minsten er bare 9 mnd, men jeg må jo la dem få reise.. kan jo nesten ikke nekte dem da..Men jeg gruer meg fælt til det..

Tror ikke at jeg hadde reist bort en uke alene...Du må nok føle selv hva du vil.

[mamma til 2 små:=)]

Det hadde jeg ikke gjort.Kan dere ikke heller ta henne med? Jeg ville venta til barnet var minst 2 år før jeg hadde reist i fra en hel uke.

[Anonym bruker]

for tiden bor jeg hos min mor så ungen kjenner moren min veldig godt .jeg hadde aldri gjort det hvis det var noen andre..men jeg føler oxo at en uke er litt mye.uff.vanskelig

[Anonym bruker]

Galskap, fatter ikke en gang at du vurderer det..

[Anonym bruker]

så det er bare jeg her inne som vurderer noe sånn??hmm kan ikke nekte for at noen dager fri hadde vært godt.men ville savnet ungen min veldig.ingen her inne som har gjort noe lignede??

[Anonym bruker]

 

 

 

GALSKAP, ja det er galskap å være borte fra sin 6 mnd gamle baby i 1 hel uke.

Max 1 natt, men det er min mening.

 

 

 

 

 

[serin@]

Dra

 

Når får jeg sikkert shit, men men... Hun skal jo være hos mormoren, som dere bodde sammen med slik jeg forstod det??

 

I samme sit. så hadde nok jeg dratt, med god sanvittighet!

[Gjest Tale30]

Er du sikker på at du klarer å være borte en hel uke selv da?

 

Selv om jenta di kjenner moren din godt, så er nok du det tryggeste holdepunktet hennes så tidlig, og det kan være skremmende for henne at du forsvinner en hel uke.Tenk hvor lenge en uke er for henne i forhold til hvor lenge hun har levd.

[Anonym bruker]

og hvorfor er det galskap.jeg tar meg av ungen min hele tiden.24/7.. men å få noen dager fri det er galskap.jeg syns det er mye mer galskap om jeg rusa meg ,drakk meg dritings i helgene.og hadde barn. jeg elsker ungen min å kommer nok til å savne hun noe sinnsykt.mulig jeg vil oppdage at det er alt for lenge.

[Anonym bruker]

ungen stoler veldig på moren min.og vet hun vil få alll den pleie hun trenger.men jeg er nok den første i norge som kommer til å gjøre noe sånt eller som har tenkt på det..

[Småtorsk]

Det kommer an på hvor nært knytta hun er til mormora si, og på ungens personlighet osv. Så jeg kan jo ikke vurdere dette på nett, akkurat. Men om hun er nært tilknytta mormora, så kan det kanskje gå? Det må da være stor forskjell på å overlate henne til en hun omgås masse og til en hun knapt kjenner? Hvis man tenker seg at dattera di har et hierarki på folk hun er knytta til, er du på topp og mora di nummer to? I så fall er det ikke et veldig dramatisk bytte, tenker jeg.

 

Men du kjenner ungen din best, du må nesten vurdere det selv. Alt jeg vil fram til er egentlig at dette ikke AUTOMATISK er galt.

[Gjest Tale30]

Det høres jo ut som om at du allerede har bestemt deg.

 

Dersom det er riktig for deg så drar du. Det er du som kjenner jenta di, og som kjenner det forholdet hun har til din mor. Om folk her inne mener at det ikke er bra for jenta, så er ikke det et fasitsvar.

 

Jeg kunne bare svare ut ifra hvordan jeg opplever den tiknytningen min datter har til meg. Jeg var borte en ettermiddag i forrige uke, og hun var helt skiplet bare på grunn av det. På den andre side er det ikke sunt det heller, så min utfordring blir å være litt mer borte fra henne fremover.

[Anonym bruker]

akk ja takk for svar.jeg er nok den eneste som har tenkt sånn..at det kunne vært deilig å reist bort å fått litt annet å tenke på..er noen ganger møkk lei samtidig som jeg elsker ungen min..her inne er det vel ingen som har vært borte fra ungen en dag før hun /han er to år..

[Anonym bruker]

Barna husker samme antall dager som måneder de er gamle.. En 6 mnd gammel baby husker i 6 dager.. Dvs at hun har glemt mamman sin da du kommer tilbake. En stor risiko å ta synes jeg. Men jeg har jo aldri forstått meg på folk som vil ha fri fra egne barn jeg da. Den korte permisjonen vi har også vil man virkelig være borte fra den lille så lenge..

[Småtorsk]

Høh? Hvor har du det fra? Hukommelse hos små barn er nok mer komplisert en som så, du. Les mer F.eks. her:

 

http://www.babyverden.no/Tema/Temakategorier/Barnet-0-1-ar/Psykisk-utvikling/Slik-utvikles-hukommelsen/

[Gjest Tale30]

Jeg skjønner kjempegodt at du er lei til tider, og at du trenger litt tid borte. Men kunne du ikke forsøke å dra et sted bare for en natt da? Så slipper du å sitte i Roma med hjertet i magen fordi du skjønner at det var for tidlig?

 

Når det kommer til det med hukommelse så er det bare tull. Når jenta mi var 4 mnd var vi 3 uker borte fra pappaen hennes. Når han kom for å hente oss der vi var strålte hun som jeg aldri hadde sett henne stråle før. Det var ikke tvil i det hele tatt om at hun hadde savnet pappaen sin, og at hun fortsatt husket ham.

 

Jeg ville ikke ha vært så lenge borte fra barnet som en uke før jeg kunne snakke med barnet om det. Det er ikke bra, slik jeg ser det, at en nøkkelperson forsvinner uten at barnet har noen forutsetning for å skjønne hvorfor, og når/om denne personen kommer tilbake.

[Anonym bruker]

vet du hva! Barnet kommer sikkert til å kose seg sammen med mormoren, og være glad når du kommer hjem, med spennende gaver til henne som hun kan putte i munnen..

Har en vennine som fikk barn i veldig ung alder, og som ikke klarte å kombinere ungdomstid og foreldrerollen, og som måtte på institusjon gjennom BV når barnet var 5 mnd. Barnet ble boende hos mormor, og de så ikke hverandre for nesten en måned etterpå, og jeg var tilstede, og det var som om moren ikke hadde vært borte en time engang. De begge trengte bare den lille tiden til å komme over sjokket,sjenansen og skeptisen.

 

Det går bra. Mødre er utrolig overbeskyttende. Men av og til må man kunne gi slipp på barna, særlig når de vil kose seg med bestemor, mens du tar litt ferie. Går det ikke knirkefritt så vet du det til neste gang.

Men jeg tror og mener det kommer til å gå bare bra.

[Gjest Tale30]

Jeg syns det er for tidlig å begynne å snakke om å måtte gi slipp på barna når barnet er 6 mnd altså!

 

På den annen side, dersom denne turen er veldig viktig for HI, og det føles riktig for henne, så går det helt sikkert bra på alle måter å dra.

[Anonym bruker]

Hvorfor var faren borte fra barnet ditt i tre uker da? Er han ikke en nøkkelperson?

[nasse nøffen]

for guds skyld... reeeeeeeeeeeis... jeg dro til paris,disney land, når minsten var 8 mnd..

 

hadde en herlig tur..

 

hva med de som feks må ta en stor operasjon,reise bort en uke for rehabilitering.. næmmen, den ungen fikk ett dårlig grunnlag for ett godt liv..

[Anonym bruker]

Reis til Roma med god samvittighet!

 

Forutsatt at ungen får i seg mat. He he.

 

 

[Anonym bruker]

Makan til hysteri skal man lete lenge etter. Jeg ville ikke hatt noe problem med å reise fra barna mine en liten uke.

 

Ser noen sier noe om 2 år.. Kjære vene.. Jeg sendte datteren min på samvær fra hun var 8 mnd.

 

HI, du må ikke spørre disse besserwisserne om råd.. Ihvertfall ikke hvis du akter å ta rådene deres seriøst.

 

Jeg ville absolutt reist på tur. Mormor kjenner barnet godt og vice versa. Kan ikke se at dette overhodet skal bli et problem.