Jeg kommer ikke til å overleve natta psykisk:(((((

[cherry coke]

Hva hadde du sagt om datteren di levde i et slikt forhold du lever i nå? Hadde du bedt henne om å bli?

Jeg må bare si at jeg skjønner deg ikke...Tror nok du er rundlurt og kuet. Beklager at jeg er så brysk nå...men jeg tror ikke det er bare mannen din som trenger hjelp...

[Gjest Trollbundet]

Hva mener du med at jeg er nedpsyka?? Det var et negativt ord..

Har det noe med Trondhjemsturen å gjøre,at jeg har angst for å reise langt uten ledsager???

[Gjest]

Du forsvarer han hele tiden, og det er forståelig sett i lys av at du er avhengig av ham, og desperat ønsker å tro at han kommer til å forandre seg nå. Det er ikke lurt. At han drikker hver dag er ikke ok, at han blir dritafull så ungene ser det er fullstendig uakseptabelt, at han kutter ut anatbus og ikke går i terapi er idiotisk. Det er tragisk at han har et alkoholproblem, men du SKAL IKKE la hans alkoholproblemer gå utover barna. Og det gjør de nå. Du kan prøve og lure deg selv med at barna har sett lite, men de vet mer enn du tror. Du sier selv at du er psykisk nedkjørt, det merker også barna dine. Situasjonen dine barn lever under akkura nå er IKKE ok. Det mp du innse, også må du ta valg som gjenspeiler at du setter barnas ve og vel foran deg selv og mannen din.

[luckypus]

Men jeg skjønner ikke....

hvis du har så snill svigermor,og at hun også har problemer med din manns drikking, hvorfor utsetter du henne for dette da? er det en lett løsning for deg og sende han dit,når han drikker og blir full??

 

Nei, vis han at du elsker han,og flytt fra han,og si at dere kan ta opp igjen forholdet når han har holdt seg edru en stund.

Han kommer til å holde på som dette i mange år,for han vet du kommer til å være der for han,og unnskylde han.

Egentlig synes jeg ikke synd på deg, det er du som har valgt å leve med han,for du har muligheten til å dra, men det har ikke de 2 stakkars bara dine.

du tenker ikke på de i det hele tatt, i mine øyne.

[Gjest]

Kan ikke si annet enn at jeg håper barnehage eller skole plukker opp situasjonen deres og gjør noe med det.

 

Jeg hadde sendt bekymringsmelding til barnevernet som lærer hvis jeg hadde sønnen din og visste om situsjonen. Såpass alvorlig vil jeg si det er.

[(S)TinkerBelle <3]

vel, overskriften din sier jo alt Trollbundet! Du kommer ikke til å overleve natten psykisk. Og ja, at du ikke greier å reise på en høyst nødvendig sykehustur med sønnen uten mannen din sier også litt.

 

Jeg har hatt både fødselsedepresjoner, moderat depresjon og angst men som alenemor MÅTTE jeg utføre de tingene jeg var redd for alikevel. Sånn er det når man har barn...

[Gjest Trollbundet]

Jeg kaster han ut om han fortsetter for jeg har fått nok nå! Jeg lar ham bli om han slutter å drikke!

[Gjest]

Les overskifta, les det du selv skriver. Det er ikke ordene til en menneske som har det bra. Du skriver selv at du sliter psykisk.

Og det har ikke med noen tur å gjøre, men det faktum at du faktisk lever med en rusmissbruker.

Du vet innerst inne hva du er nødt til å gjøre, en ting å gi ham en sjans, men vent med å gi ham en sjans til han har bevist at han har klart å holde seg unna alkohol i lengre tid, jeg vil si minst 6mnd på vannvogna uten EN eneste glipp, og at han i lengre tid føler et program og får profesjonell hjelp. Elsker han deg og barna mer enn alkoholen så klarer han det, hvis ikke så har han selv valgt. Når du selv skriver at han drikker, er full mens barna er der, roter med en annen kvinne....hvordan kan du finne deg i det?

Sørg for at NESTE JUl blir en fin og alkoholfri tid for barna dine....enten få gubben edru, eller hiv ham ut!

 

[Gidder ikke!]

Huff, Trollbundet, nå må du slutte å ta alt vi sier i verste mening!!

Du trenger ikke forsvare verken deg selv eller han, de aller aller fleste her inne vil det beste for deg og kommer bare med råd til deg, selv om noen råd er mindre pakket inn i silkepapir enn andre...

 

Men du trenger virkelig å få opp øynene dine! Jeg hadde egentlig tenkt å tilby deg å være med til trondheim, eller høre om noen andre ville det. Nå kan ikke jeg det av egne helseårsaker, men jeg håper du får med deg noen.

 

Jeg blir ytterst bekymra for barna dine:(

[Gjest]

Hadde ikke fått med meg dette med sønnen din og turen til sykehus, hvis du ikke klarer såpass engang så alvorlig talt..... SKJERP DEG!!! Har selv had mitt med angst og depresjoner, men det har ikke gått utover ting jeg har måtte gjøre med og for ungene mine. Rett og slett fordi jeg tar meg sammen og GJØR det bare, uten noe mer om og men.

 

 

[Gidder ikke!]

Det Ugla sier om å gi han en sjanse når han har holdt seg unna alkohol i minst 6 mnd, det er viktig syns jeg!!

Skjerm deg selv og barna dine for mer ustabilitet og gi han en sjanse NÅR han har bevisst at han klarer det!!

[cherry coke]

Vet du hva? Jeg føler virkelig med deg og skjønner at du ikke har det lett. Men nå må du våkne!! De som ikke støtter deg her inne, er jo de som faktisk vil hjelpe deg. Få opp øynene, og innse realiteten! Du kan ikke stole på en alkoholiker...for de sommer alkoholen alltid i første rekke. Og å ha en full mann ravende hjemme sammen med barna?? Vet du at fulle folk ikke er tilregnelige? Nei, jeg gir opp. Du vil ikke høre. Hadde du vært min mor, veninne eller datter hadde jeg ristet deg å vanvittig!

[Gjest]

Jeg sier bare 1 ting: TENKT PÅ BARNA DINE!!!!!

De kan lide uansett om DU ikke legger merke til det!!

Ingen mor kan ønske å la barna sine vokse opp med en alkoholiker. Legg dine følelser til side og tenk heller på barna dine sin oppvekst og barndom. Og er det ikke nok at sønnen din allerede har en far som er alkoholiker??

 

Beklager hvis jeg sier ting litt rett ut til deg nå, men du må våkne opp!

 

Hilsen ei som har vokst opp med en alkoholisert onkel.

[lamlim]

kjære HI

 

Skjønner at dette er vondt for deg.

 

Håper du tar deg tid til å lese denne linken og kanskje søke opp ordet

"medavhengig" Kanskje det gjør at du klarer å se hvorfor du tenker og handler som du gjør?

 

http://www.vangseter.no/index.php?option=com_content&task=view&id=24&Itemid=34

 

Lykke til

[Ane Rikke ♥]

Kjære Trollbundet

 

utifra hva du skriver høres det ut som du lever midt oppi et lite helvete,med barn blandet opp i dette i en grusom mix.

mange sier at du må skjerpe deg,våkne opp,og det er jeg helt enig i.

jeg har selv ingen erfaring med å leve med en rusmisbruker/alkoholiker,men jeg er såpass oppegående at jeg skjønner at dette ikke er sundt for barna dine.

hvordan kan du utsette de for dette?

stakkars små uskyldige mennesker,som har hjemmet sitt sammen med en far som drikker seg full...og ikke bryr seg om det!!!

 

og stakkars små barn som har en mor som ikke er sterk nok til å ta tak i situasjonen!!

 

hvorfor søker du ikke hjelp hos fagfolk?

 

når alt dette er sagt,syntes jeg faktisk veldig synd på deg.

 

ønsker deg alt godt

 

klem fra

 

 

[Dailis]

Jeg synes det er trist å høre at dine barn ikke reagerer på å se din samboer full. Og så full som du har beskrevet ham.

Hadde mine barn sett noen av oss slik aner jeg ikke hvordan de hadde reagert..... Ikke vil jeg oppleve det heller.

 

De må jo være utrolig vant med fyll...

 

Trist.

 

Og jo du forsvarer ham- så mye at det er ekkelt å lese.

 

Men jeg kan ikke vekke deg, du blir bare sint av det jeg skriver. Men du trenger å våkne akkurat like mye som han,

[Gjest]

Håper du kommer deg bort eller at barna dine blir tatt fra deg.,Har du tenkt å fortsette livet ditt slik.

 

Ingen barn har godt av å bo slik dere gjør nå, lull deg ikke inn i bomull og knip øynene sammen.

Det viktigste for deg er om han elsker ei dame, ikke at ungene dine har det godt.Jeg også var glad i pappaen min,jeg gjorde alt jeg kunne for å bli godtatt..Men når en er liten bør en slippe å gå og være redd for hva en gjør galt siden pappa drikker slik.

Håper noen i nær området ditt plukker dere opp så dere kan få hjelp.For slik du lever nå har ingen unger godt av å ha det.Ikke innbill meg at ungene dine har det bra.SØK hjelp både for deg og han.

[Gydamamma]

Hadde jeg hatt dere som nabo, vært lærer eller jobba i barnehagen til dattera di, hadde jeg sendt bekymringsmelding til barnevernet for lenge siden og flere ganger. Dette er helt og totalt uholdbart for barna dine! skal du "ofre" barna dine fordi du elsker denne mannen som tydeligvis ikke gjør noen av dere spesielt glade?!! Hvis du fortsetter dette samboerskapet, kan det istedet ende med at du ikke får ha barna dine boende hos deg. Tenk litt over det!! For alt du vet er det allerede sendt bekymringsmelding fra noen fordi de er sterkt bekymra for ungene dine og DEG.

Du glemmer deg selv oppi alt dette. Og jeg synes du er egoistisk som velger å bli...Er det viktigere at du får bo sammen med han enn at barna dine har det trygt og godt?

 

Jeg vil bare understreke at jeg skriver dette fordi jeg ønsker DEG og BARNA DINE alt godt og det beste for deres oppvekst.

 

Lykke til!!

[Piipii]

Må bare spørre om en ting, du skriver litt lengere opp her " Hun på 3 merker det nok når hun blir eldre ja,VIS HAN DRIKKER ENDA og er her,."

Men trodde du sa at du kom til å gå fra han hvis han ikke mente alvor nå jeg. Men der ser du jo, du kommer jo ikke til å gjøre det uansett!!!!!!

Skjønner ikke at det ikke går ann å ikke tenke på barna først og så seg selv. Selv om du elsker han er det ikke sikkert barna dine gjør det og mest sannsylig ikke når de blir eldre!!!!!! Eller ok, elsker kommer de vel mest sannsynlig å gjøre, men de kommer jo til å ta skade med å bo hos en pappa/stefar som drikker ihvertfall og det burde du tenke litt på....

[Gjest Sauen venter jente nummer 2 =)]

Nå har jeg lest litt mer av det du har skrevet, og du minner veldig om meg for noen år siden.

Når jeg var oppe i det så jeg ikke hvilke problemer dette egentlig skapte, og hvordan han behandlet meg. Jeg var glad til så lenge han lovet gull og grønne skoger, og ble hos meg - for han hadde jo lært meg at jeg ikke var verdt mye mer, og at han var eneste som brydde seg om meg.

 

Lovnadene om rusfrihet varte aldri lenge, og hver eneste gang tilga jeg ham og trodde det skulle bli bedre. Vel, sannheten er at det bare ble verre og verre. Hver fyllekule ble verre, måten han behandlet meg på ble verre og etterhvert begynte han å slå og kontrollere meg totalt. Men da hadde jeg allerede blitt "opplært" til at jeg ikke var verdt noe, at jeg skulle være glad for at han "tilga meg" og ble hos meg istedenfor å gå til andre damer, og jeg trodde alt var min feil.

 

Det er godt mulig mannen din ikke er slik, og kanskje kan han også komme seg ut av det, men jeg har erfart at disse plutselige "lysglimtene" deres med at NÅ skal jeg bli rusfri og alt skal bli fantastisk, bare er utopi. I min situasjon var det hans måte å kontrollere meg på, og få meg til å tilgi. Hver fyllekule ble avsluttet med at han strøk meg med hårene, og på den måten ble jeg hos ham altfor lenge. Jeg sliter med mye pga dette forholdet den dag i dag, og skjønner ikke nå hvorfor jeg ble der så lenge. Men midt oppi det er det kanskje vanskelig å forstå det.

 

Jeg sier ikke at mannen din er/blir sånn, men jeg syns det er en veldig stor risiko å ta. Når han allerede går så langt at han er drita foran barna sine (som er såpass store at de forstår hva som foregår) har han mistet all kontroll. Av hensyn til meg selv, og ikke minst barna, hadde jeg kommet meg bort fra ham så fort som fy, og KANSKJE gitt ham en sjanse igjen hvis han klarte å være rusfri under en LANG periode (KANSKJE).

 

Du tar en stor risiko mtp barna dine her. Selv om de ikke sier det eller vet det selv, kan dette påvirke dine barn på mange måter. Alkoholisme er både genetisk og kulturelt arvelig, og en barndom fylt av alkohol og intriger kan gi store skader.

 

Lykke til! Dette er ikke ment som "kjeft", men som erfaringer fra en som har kommet seg ut fra et slikt forhold, og kan se det fra avstand. For jeg var minst like godtroende som deg når jeg var der, men ser det nå i et helt annet perspektiv.

[amalie 10.08.07 og thea 12.10.]

hei!

ring politiet paa 02800, de vil nok hjelpe deg videre. De har nr til krisesenter i omraadet ditt. Sa kan du komme deg vekk fra han, der er det trygt a vere.

 

Har nettopp flyttet fra en samboer som misbruker medikamenter og er psykisk syk. jeg brukte 6 mnd pa oppgjoret med meg selv.

 

Allerede 1,5 uke etter jeg har flyttet med en datter pa 17 mnd og en pa 3 mnd har jeg det mye bedre bade meg og mine barn.

 

Sanne personer lover hele tiden, men det skjer ikke noe. Dessverre er det bare slik, det var en lang prosses for meg a innse det. Du far et mye bedre liv uten han. Det kan jeg garantere deg, ring til nav i morgen aa be dem sende deg de soknadsskjemaene du trenger som enslig forsorger, de hjelper deg pa vei.

 

Lykke til, livet ditt vil vere bedre uten han

 

beklager med de tre siste bokstavene i alfabete funker ikke paa maskinene i kveld.

[Jordmor Siri]

Hei! Jeg har tatt kontakt med Trollbundet og tilbudt henne hjelp. Så dere som er så snille og bryr dere trenger ikke å sende oss flere mailer. Vi er på saken. Men tusen takk, det er flott at folk bryr seg! Vennlig hilsen

[cherry coke]

Så bra!=)

[Gjest]

Godt å lese. Dib beviser at det finnes mennsker som virkelig bryr seg enda. Gir litt håp om at kansje samfunnet vårt ikke er så ille som mange vil ha det til.

 

Og til Trollbundet om du skulle lese på denne tråden:

 

Selv om det kansje har vært harde og tøffe ord, vi ønsker bare deg og dine alt godt. Det er ikke så lett når man sitter midt oppi situasjonen å se nøyansert på det og ta riktige valg helt alene, det er vanskelig og tøft, særlig i pressa situasjoner som din..

 

 

[Gjest]

Så flott at hun får hjelp,vondt å sitte å ikke kunne gjøre noe , når noen ber om hjelp.