(S)TinkerBelle <3 Skrevet 20. januar 2009 #51 Skrevet 20. januar 2009 og hva om han virkelig mener alvor neste gang og neste gang og neste gang. i mine øyne er svaret ja du skal forlate han uansett. så får du heller se hvor han er 1 år fra nå, etter terapi og aa.
cherry coke Skrevet 20. januar 2009 #52 Skrevet 20. januar 2009 Uten at jeg er allvitende, så ja...jeg synes du bør gå! Og evt gå tilbake til han når han har fått livet sitt på stell. Det er ikke bare deg i dette forholdet...hva med barna dine?? De fortjener bedre. Og om han mener alvor...flott for han. Men vis deg som ei sterk dame og at du ogs kan mene alvor da. På meg virker det som han har full kontroll over deg og du danser etter hans pipe uansett. Og jeg gjentar...tenk på barna dine!!
sannamin* Skrevet 20. januar 2009 #53 Skrevet 20. januar 2009 Signerer Fisen og fisa her... Punktum finale.
Gjest Trollbundet Skrevet 20. januar 2009 #54 Skrevet 20. januar 2009 (S)Tinkerbelle: Jeg stoler ikke 100 % på det med hun kjerringa da! Det gjør jeg ikke! Men stoler mer på det enn før.. Han var ikke utro bare så det er sagt! De satt ut i lag.Kjørte drosje og allting..X `min var der og + en flokk andre.
(S)TinkerBelle <3 Skrevet 20. januar 2009 #55 Skrevet 20. januar 2009 Det ser ut til at alt du bryr deg om oppi dette er at han ikke skal forlate deg til fordel for denne damen og at du ikke kan leve uten han. At barna dine mest sansynlig "lider" under dette, både at han er alkis og at du er helt psykisk ute å kjører bryr du deg fint lite om virker det som. Iallefall er du godt i gang med å lage unnskyldninger for hvorfor du finner deg i det og hvorfor ting er som det er.Du kommer til å bruke resten av livet ditt på å unnskylde han og senere kanskje også barna dine! Synes du ikke de fortjener en bedre barndom? Våkne opp!!
Gjest Trollbundet Skrevet 20. januar 2009 #56 Skrevet 20. januar 2009 Jeg tenker da på barna mine! Men jeg elsker han og kvitter meg ikke med han vis han mener alvor!! Vi får se nå om han begynner på den gruppa jeg nevnte,og på AA.Gjør han det så mener han det! Og går på antabus. Jeg angrer på at jeg skrev om dette her..Jeg vet om det til en annen gang..Uff.. Kattemamman m/lita jente : Tusen takk for litt støtte! Du er i så fall den eneste.
(S)TinkerBelle <3 Skrevet 20. januar 2009 #57 Skrevet 20. januar 2009 så du skrev om det så alle skulle støtte deg og synes synd i deg? de eneste jeg syne synd på er barna dine!!
MissUnderCover Skrevet 20. januar 2009 #58 Skrevet 20. januar 2009 Lykke til kjære deg, håper at dette er den gangen det virkelig ordner seg for dere, og han tar tak! Stor klem fra meg!
sannamin* Skrevet 20. januar 2009 #59 Skrevet 20. januar 2009 Jeg hadde uansett ikke taklet et sånt forhold. Et lite barn skal ikke se foreldrene sine fulle mener no jeg. Redd eller ikke redd. Lukten av alkohol er der. Skal barn leve i sånt. Hva når de blir eldre? Jeg synes dette er håreisende. Sjokkert over at man tolererer sånt i det hele tatt. Jeg skal ikke være pessimist her, men jeg tror det skal mye til før han gjør noe med problemet sitt. Du kan nok bli skuffet ja. Mitt råd er at du tar tak i ting, nemlig bryter forholdet. Det høres jo helt forferdelig ut. Beklager at jeg virker kjempenegativ, håper for guds skyld det ordner seg for deg. Lykke til.
Let's hear it for the boys! Skrevet 20. januar 2009 #60 Skrevet 20. januar 2009 For meg ser det ut som alle, bortsett fra (S)Tinkerbelle og Cherry Coke, har støttet deg. Jeg er forøvrig helt enig med dem. Du må våkne opp!
luckypus Skrevet 20. januar 2009 #61 Skrevet 20. januar 2009 Hvor mange sjangser har du gitt han før? dette tviler jeg på er den første gangen. Og om mannen min satt og snakket sånn til meg,om hun andre,hadde det ikke kosta meg en kalori å reist det er helt sikkert. Det er ikke han som trenger hjelp,men du og ungene. hvorfor tror du din eldste gutt er snill,når mannen din er full?? jo,han er sikkert livredd for å gjøre noe galt, og han kan ikke vite om han blir like sint som sin far når han er full, så derfor er han på den sikre siden og er snill gutt. Og hun på 3 merker det nok hun også, bare vent til hun blir eldre. Jeg har hatt de samme problemene hjemme,og en gang jeg snakket med mine foreldre,fortalte jeg hva jeg husket fra min bardom,og de ble rett og slett skekkslagne,for jeg husket tilbake til jeg var rett over 2 år. Da satt min pappa og gråt når jeg fortelte dette.Hos oss var det mamma som drakk,men ikke nå lengre,heldighvis.Pappa var min klippe,og det er han enda,og nå er jeg over 40 år. Sa du ikke at barna ikke fikk vite,eller se at mannen din var full??? Nei, det er du som må ha hjelp. Du er egoistisk,som tenker på deg selv,før barna. Det kommer nok en dag at det er andre som ser dette,og du får hjelp av barneværnet.
cherry coke Skrevet 20. januar 2009 #62 Skrevet 20. januar 2009 Kjære Trollbundet Det er ingen som vil såre deg her inne, men av og til trengst det hard skyts for å få opp øynene. På meg virker du som et klassisk eksempel. Du kan gå selv om du elsker han? Du må jo ta hensyn til barna dine og deg selv! Han vet at du er der uansett, og det er nok derfor han vet at han kan slippe unna med alt. For du er der for han uansett. Er det virkelig slik et forhold skal være? Tror du at dette er et sunt miljø for barna dine? Synes du må være sterk for barna dine, jeg. For for dem er du tydeligvis den eneste klippen i livene deres... Et siste spm..: er du lykkelig?
Gjest Skrevet 20. januar 2009 #63 Skrevet 20. januar 2009 Generelt blir barn utrygge på berusede mennesker. Din datters klenging på sin fulle far kan like gjerne være et resultat av utrygghet som av kun kjærlighet. Jeg mener ikke at du nødvendigvis skal dumpe han tvert. Jeg synes du skal sette barna dine først og sørge for at de er i et miljø hvor de ikke ser far/stefar drita full.
Gjest Trollbundet Skrevet 20. januar 2009 #64 Skrevet 20. januar 2009 Sannamin' : Jeg tolererer IKKE at han drikker!!!!!! Dette er siste sjansen hans! Men jeg går ikke fra han vis han slutter å drikke!
Gjest Trollbundet Skrevet 20. januar 2009 #65 Skrevet 20. januar 2009 cherry coke : det var ikke det jeg mente,at jeg ikke skal gå fordi jeg elsker han! Det jeg mente var at jeg kaster han ikke ut vis han slutter å drikke! Jeg er ikke lykkelig når han ikke går på antabus nei! Da er jeg nervøs hele tiden..
Gjest Skrevet 20. januar 2009 #66 Skrevet 20. januar 2009 Rister på hodet av deg. Du virker utrolig lettlurt og vinglete... Tenk på ungene dine fremfor deg selv og den taperen! Tror du de hadde en god jul hvis han var full fra 19.. desember til ut i januar...?
sannamin* Skrevet 20. januar 2009 #67 Skrevet 20. januar 2009 Når vet du at han slutter? Jeg dømmer deg ikke, har vært involvert i forhold med rus og vet at det er sinnsykt!vanskelig å bryte. Og jeg kan tenke meg hvor hardt det er med barn involvert. Men derfor må du beskytte barna. Det er nok at du ikke tolererer drikkinga hans. da må du vise han at du mener alvor. Og reise din vei eller hive han ut. Hva med økonomien deres? Tenk på framtida di og barna. Han er et voksent menneske og har tatt sine valg- konsekvensene ser du nå. Ikke ta på deg rollen som skal fri han fra avhengigheten, det vil slite deg enda mer ut. Han må fysisk selv oppsøke hjelp.Legge seg inn på rehab eller noe. Han må selv ønske det og ville det. Men det er kun handling som teller her.
Gjest Trollbundet Skrevet 20. januar 2009 #68 Skrevet 20. januar 2009 De så det ikke så mye før.Men nå i helga så har de sett han mye dessverre. Som regel ser de ikke han full,han har pleid å dra til mora si.Stakkars henne! Og om sønnen min har spurt etter han har jeg sagt at han er hos sin mor og hjelper henne. Hun på 3 merker det nok når hun blir eldre ja,VIS HAN DRIKKER ENDA og er her,.
(S)TinkerBelle <3 Skrevet 20. januar 2009 #69 Skrevet 20. januar 2009 Og klart du tolererer drikkingen hans når han drakk av og på fra 14 desember, gjennom hele julen og til ut i januar... .. og det er vel ikke første gangen tenker jeg.. alt jeg ser her er unskyldinger for deg og ditt følelsesliv. forøvrig så kan du gå fra han med tanker om å komme tilbake når han har blitt edru og har vært edru en stund. (aa, terapi, rehab osv.) akkurat som han lover å forbedre seg så kan du love å komme tilbake med forbehold.
Gidder ikke! Skrevet 20. januar 2009 #70 Skrevet 20. januar 2009 Trollbundet, det gjør vondt å høre historien din. Men jeg må si meg helt enig i sTinkerbell her, du må sette ned foten!! Din jobb nå er å være mor, ikke hans terapeut/hjelpeapparat/dørmatte. Du kan støtte han, ja, men ikke hjelpe han. Hvis han virkelig mener at han skal ta et skikkelig tak i seg selv, så gi han den sjansen, men ikke på bekostning av deg selv. Eller barna ikke minst!! Jeg syns det er helt forferdelig at du lar han være full hjemme sammen med barna, samme hvor snill han er. Det er så vanvittig lett å angre dagen derpå for så å glemme det igjen så fort sjansen byr seg. Ikke la deg lure!!! Jeg håper du tar til vett og kommer deg bort fra denne mannen en periode, så han kan jobbe med seg selv uten å ødelegge tre andre liv.
Gjest Trollbundet Skrevet 20. januar 2009 #71 Skrevet 20. januar 2009 HAN VAR IKKE FULL FRA 19 DESEMBER OG UT I JANUAR! Jeg skrev jo det! Han drakk hver dag skrev jeg! Men for å være en alkoholiker så var han flink å drikke bare litt om dagen,men DESSVERRE så kunne det hende seg at han ble full! Men heldigvis ikke mange gangene,og da VAR DET IKKE EN GANG noen av ungene så han! Jeg forsvarer han ikke så mye som dere påstår!
Gjest Trollbundet Skrevet 20. januar 2009 #72 Skrevet 20. januar 2009 HALLO! jeg hadde det vanskelig og følte behov for å skrive litt om det,prate! Neste gang jeg føler behov for støtte går jeg ikke inn hit,det er sikkert! Da er jeg heller alene om det,sånn som jeg er vant til fra før!
Gjest Skrevet 20. januar 2009 #73 Skrevet 20. januar 2009 Neida, du forsvarer han jo ikke i det hele tatt... Bare behold han du, men da bør du jo innse at det ikke er noe å klage over for da har du valgt det selv. Du er voksen, og kan selv velge hvilket liv du vil ha - det kan ikke ungene dine. Du syns nok jeg er hard og slem, men jeg har vært borti flere barn som har vokst opp i sånne hjem, og syns det er tragisk.
(S)TinkerBelle <3 Skrevet 20. januar 2009 #74 Skrevet 20. januar 2009 nej vel, om du sier det så. VÅKNE OPP!!
Gjest Skrevet 20. januar 2009 #75 Skrevet 20. januar 2009 Trolbundet, slik jeg ser det så er du like avhengig av ham som han er av alkoholen, du skriver selv hvordan det er i et innlegg, og når folk kommer med GODE råd om hva du bør gjøre så forsvarer du ham og unnskylder både ham og deg selv. Jeg er enig i det Stinkerbell skriver om at det er barna det er synd på her, ikke deg og i hverfall ikke ham. Hvis ikke du selv tar ansvar så håper jeg noan andre griper inn, for selv om han er "snill" i fylla så er det ikke ok at barn vokser opp med et rusa voksent menneske rundt seg i dagliglivet, og at du er nedpsyka på toppen er heller ikke bra. Igjen og igjen vil han skuffe og svikte både deg og barna. Du er vel klar over det, og igjen og igjen vil han beklage seg og love bot og bedring. Slik er alkoholikere, og desverre så skal det stark ryggrad til å klare å omvende en, og siden din eks også er alkis så tror jeg helt ærlig at du langt fra er sterk nok. Jeg viste jeg ikke var sterk nok til å omvende min eks den gang, så jeg tok et valg, selv om det var vondt. Ungen var viktigst, tross alt. Kansje litt brutalt, men dette er rett fra levra og jeg tror du trenger å lese det.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå