Gå til innhold

Jeg kommer ikke til å overleve natta psykisk:(((((


Anbefalte innlegg

Gjest Trollbundet
Skrevet

Tviler på at det går! Hun er 75 år og er ikke helt frisk for tiden.Og tviler på at hun hadde greid å ta fly,for hun blir så veldig veldig lett svimmel..Greier knapt kjøre selv..Sambo har måtte kjøre henne på butikken og slikt..Og da MÅ han kjøre veldig forsiktig ellers får hun panikk og blir svimmel..

Hadde det ikke vært for det hadde det vært veldig koselig å hatt henne med.Beste svigermoren noen kunne finne seg..:(((

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det kan jo hende hun har en fridag? Hvis du har så få muligheter så bør du kanskje ta kontakt med barnevernet slik at du kan få litt hjelp? De hjelper familier som ikke har nettverk. Hva med å snakke med helsesøster om situasjonen?

 

Hva gjør du f.eks. hvis du blir så syk at du ikke kan ta vare på barna i noen dager? Havner på sykehus osv... fedrene her er jo ikke alternativer.... Du må jo finne en plan B, der kan nok barnevernet hjelpe deg :-)

 

 

Gjest Trollbundet
Skrevet

Hadde det blitt krise hadde min svigermor hatt datra mi ,og sønnen min kunne være hos sin bestefar + stebestemor.

 

 

Skrevet

Det ordner seg nok :-) Men nå må jeg prøve å sove. Håper at du ikke er like fortvila nå som for en time siden... Hvis du ikke klarer å roe deg kan du jo f.eks. ringe her.... klippet litt fra

http://www.kirkens-sos.no/Krisetelefonen/index.html

 

815 33 300

 

Kirkens SOS forsøker å lindre menneskelig nød som ensomhet, fortvilelse og depresjon. Kirkens SOS vil være til stede for dem som trenger noen å snakke med.

 

"Hvem kan ringe 815 33 300?".

 

 

Kirkens SOS tilbyr et menneske å snakke med - til enhver tid.

815 33 300 er en døgnåpen krisetelefon for mennesker som er i følelsesmessig eller eksistensiell krise, og for den som tenker på å ta sitt eget liv. Alle som ringer krisetelefonen vil bli møtt med forståelse og aksept.

 

 

Lykke til.

Gjest Trollbundet
Skrevet

Jeg har det akurat like jævlig som jeg hadde det i sted:(( Vis jeg føler meg bittelitt roligere sånn at jeg ikke griner ihvertfall,så kan jeg helt plutselig få et skikkelig sammenbrudd igjen..:(

Og dette er helt JEVLIG!

 

Den som har hatt kjærlighetssorg vet hva jeg snakker om,regner jeg med ihvertfall..

Hvorfor i hel.... skulle han si noe sånt da??? Etter 4 1/2 år???? Og etter vi har fått ei datter sammen???

 

Og spørre om vi skal være elskere da???? Herregud!!! Ja,ja han var full da..Sier mye rart da..Selv om jeg tror han mente det! Det virket sånn på ordene han sa.Han var ikke så full at han ravet,ikke drit full lenger,"bare" "vanlig"full..

 

Ville ha en klem og..Jeg greide ikke,bare satt og hulket..Det hørtes ut som han gråt selv,for han satt og snufset..

Spurte flere ganger om jeg ville ligge i lag med han (tror ikke han mente sex) siste natten som han sa..:(( Men jeg greide ikke det heller..:((

 

Hvordan i huleste skal jeg greie å holde ut uten han da???? Jeg må tenke på ungene var det noen av dere som sa FORDI jeg har kjærlighetssorg.HAR DERE IKKE HATT KJÆRLIGHETSSORG FØR DERE DA??? Må få lov å sørge over den mannen jeg har elsket høyest av alle menn! Den mannen som jeg har stelt for og elsket i 4 1/2 år.Den mannen jeg har støttet så godt jeg greide når han slet med angst og depresjon (som enda sliter med det)..Som jeg har slitt for å beholde..

 

Alkoholiker eller ikke : JEG ELSKER HAN! :(((

 

Det var ikke den formen for adskillelse jeg ønsket da:(( Det hadde vært JEVLIG med den andre formen for adskillelse også,men på en annen måte! Nå var det han som valgte å flytte selv,før jeg nevnte et ord om det,ikke hadde det vært krangling heller,han hadde akurat sove en god stund.La seg ca halv 9.Og han gjorde det for en annen kvinne!

Men det hadde vel noe med alkohol å gjøre også,tenker jeg.Det tviler jeg ikke på i det hele tatt:(( Han får jo lov å drikke av henne:(( Kunne få kutte ut antabusen når det passet han!

 

Hadde hun visst NØYAKTIG hvordan det er hadde hun nok sagt nei..Ja ja,nei..Jeg vet ikke.Hun vet jo mye da..Men kan være hun var full da..Da tenker man jo ikke klart.

Men hadde hun visst hvor GRISETE han er i fylla,ja,da blir det noe annet! Han vasker ikke hendene når han driter da når han er full,og det verste av alt: han tørker seg ikke i ræva når han driter når han er full!! Gris sier jeg bare! Jeg greier ikke ta i han når han er full..Det lukter av han også..:(((

Skrevet

Huff, Trollbundet.. Våken ennå? Forferdelig att du skal ha det sånn.. Skjønner att hjertet ditt er knust, rart med det.. uansett hvor drittsekk, så elsker man dem fordet.. Kjærlighet kan virkelig gjøre en blind, og iallefall ALTFOR for tålmodig..! Kan skjønne veldig godt situvasjoen din.. Mamma var selv forlova med en dranker.. Og jeg er bare nødt til å si, det gikk like mye inn på oss barna.. De har heldigvis ingen felles barn, men mamma hadde tre jenter, og han to sønner, oh vi måtte stadig være vitne til att ble full og ufin.. truet med å drepe lillesøsteren min, som lå i sengen sammen med mamma fordi hun var redd, fordi hun lå i sengen deres.. Skulle stadig ut og henge seg, kutte strupen, skyte seg.. Og GUD som jeg skulle ønske han hadde gjort det!

Å se disse innleggende dine bringer tilbake mye minner, ting som var glemt, ting jeg virkelig kunne vært foruten! Tok mamma tre år å bryte det helvetes-forholdet.. Det værste er att de ikke bodde sammen engang, så så han kun i helgene og ferien, aldri edru da.. iallefall veldig sjeldent.. Og enda vi ikke bodde fast sammen med han, kjenner jeg att det har satt dype spor i meg.. (jeg var ni den gangen de ble sammen, og er eldste av tre, minste var bare fire, og allikevel!) Satt større en jeg trodde.. ser det også på søstrene mine som har ett panisk forhold til alkohol.. Hun på 17 begynner nesten gråte bare noen tar mer enn ett glass vin.. Og det er egentlig en kjempe oppegående jente, sosial og kjempe smart! Men når det kommer til dette med alkohol... Huff..

 

Grunnen til att jeg forteller deg alt dette, er fordi jeg ønsker att du skal tenke deg nøye gjennom.. Tenk på de stakkars barna..

Kanskje han egentlig gjorde deg en skikkelig bjørnetjeneste ved å dra? Skjønner veldig godt att det ikke føles sånn nå.. Men det er ikke alltid nok att man elsker en person... Du fortjener gjennsidig respekt, det har du virkelig krav på--

 

Jeg er sikker på att mannen din elsker deg jeg.. Han kan bare ikke se det oppe i all rusen! Nekt han treffe datteren sin, han hadde en sønn og? Få til en ordning med moren hans, slik att han ikke heller reiser til faren før han er på bedre tanker..

 

Så lenge du ikke handler, setter ned grensene, sier NOK ER NOK kommer han fortsette å styre på,, Så lenge du ikke gjør noe, så sier du att det er greit... Iallefall føler han det sånn...

 

Det er håp for han.. Men han trenger MASSE hjelp, AA, operere inn antabus, kanskje psykolog? Tydelig att det er noe han sliter med! All den hjelpen han kan få.. Men det vil nokm ta litt tid før han skjønner det.. Og han kommer ikke til å skjønne det før den dagen han inser att han har mista ALLE som han er glad i og som er glad i han pga alkoholen.. Han må bare være villig til å få hjelp, ellers kommer han ikke til klare det.. Dessverre.. men tydelig att han så sterkt preget av denne livsstilen, så han vil slite.. benytt første edru annlednign du får til å forklare alvoret.. men du må være steng! For han kommer til å komme krypende tilbake, det gjør de alltid.. Vær streng, men ikke avvisende.. Si att jo du kan komme hjem, men ikke før vi har dratt til legen og skaffa deg ordentlig hjelp.. Han kan ikke drikke rundt barna!

 

Nå vil jeg avslutte med å si att det finnes håp.. Xen til mamma klarte mange år senere endelig å legge flaska på hylla, dessverre var det altfor sent til å redde forholdet til noen av sønnene sine.. De har dag kun ett plikt-forhold til sin svar, og tar innimellom telefonen for å være hyggelig.. Kun ett høflighetsforhold, mer eller mindre, bare fordi de føler de må..

Er det dette du ønsker for datteren din?

 

Skjønner jeg kan kanskje virke litt hard, er ikke meningen å gjøre deg lei deg.. Vil bare åpne øynene litt, og se hvordan dette har innvirkning på dette rundt deg... Han er sikkert verdens beste, snilleste mann når han ikke er på flaska.. Men det er nettopp det.. Så lenge han stadig føler trang til flaska, vil han bare ødelegge for deg og datteren din..

 

Sender deg en stortrøsteklem på morningen.. Og selv om du kanskje ikke følte det sånn, ønsker jeg deg bare alt vell! Håper att tingene ordener seg for dere, men det krever att du er sterk, for deg og barnas skyld..

 

Send meg en pm hvis det skulle være noe... er ikke alltid like gøy å brette ut i offenlige forum, så dan får du heller fyre litt av hos meg =)

Skrevet

Tenk på ungene dine, flytt bort og ta deg sammen. Du blir aldri å få det bedre i nærheten av en sånn gris av en man. han blir å ødelegge deg.

håper det går bra med deg. klem

Skrevet

Jeg vet hvordan det er å bli forelska i og elske en rusmissbruker, det er tøft. Heldivis for min del så hadde jeg styrke til å kutte ham ut før det ble barn av det. Han var den mest intense kjærligheten jeg har opplevd på godt og vondt. Sommerfugler i magen hver gang han så på meg og hver gang jeg tenkte på ham.

Han var og er den mest sexy og deiligste mannen jeg har sett...helt herlig....og verdens snilleste og mest romantiske når han var edru. Men så var det alkoholen og kannabisen da....som ødela... Han rota med penger, hadde gjeld over alt, vi flytta aldri sammen pga sønnen min, jeg kunne ikke utsette guttungen for det ustabile livet, jeg måtte ta ansvar rett og slett.

 

DU må nå ta det ansvaret også, si stopp! NOK ER NOK! Og jeg er redd det i mange tilfeller ikke er mulig å vende dem om, de må komme på dette selv, det er voksne mennesker som selv må velge sitt liv. Han er ikke verdt tårene dine, faktisk. Og har ikke du styrke nok, hvordan skal du da klare å ta deg av barna dine? Du er et voksent og ansvarlig menneske, ta deg sammen kvinne! Dette klarer du!!! Ikke vær så stakkarslig og avhengig av kjærligheten til en drittsekk av en dranker. Det finnes faktisk andre menn vet du......fant en jeg til slutt, og selv om det aldri har vært eller vil bli like brennende hett følelsesmessig så er det helt ok, for jeg elsker ham og han elsker meg. Det er som en lun deilig flamme, følelsen av trygghet, vite at han ikke vil svikte...det er mer varig i lengden det, enn den følelsen av å være "trollbundet"....for det er akkurat det du er Trollbundet...

 

klem fra

Skrevet

Hei, jeg håper du har det bedre i dag. Og at du ser det er ungene som betyr mest, selv om du har kjærlighetssorg. Hvis du ikke klarer å sette barna først må du la andre hjelpe deg i en periode, mors kjærlighet til en mann som skader ungenes følelsesliv må komme sist.

 

Les alle historiene til de som har vokst opp med alkoholikere, og åpne øynene for hva du utsetter ungene for.

 

Skrevet

Uff av meg. Jeg sender all min styrke til deg, og masse klemmer!

 

Du skriver at i krisetilfeller så kan datteren din være hos svigermor. Dette er et krisetilfelle! Og stebestemor kan være med. Nå må du slutte og tenke på alle andre, og konsentrere deg om deg selv og barna deres. Denne turen til Trondheim er et stort stressmoment. Hva med å snakke med svigermor og stebestemor, forklare situasjonen og høre om de kan hjelpe deg i denne utrolig vanskelige situasjonen! Hadde det vært meg som ble spurt, hadde jeg blitt takknemlig for å kunne gjøre noe, og syntes det var utrolig tøft og modig av deg å spørre. Du snakker om å ødelegge sykedagene til stebestemoren - det er EN dag dette gjelder, du ødelegger ingenting av den grunn. Hun har mange egenmeldingsdager, og kan gå til legen og få sykemelding om hun trenger flere. Kan du ikke lene deg litt til noen andre? Og ikke bære alt alene? Dette er ikke lett for deg, og det er utrolig mye verre å risikere at du får panikk underveis, enn at to andre personer bruker noen få timer av sitt liv på å hjelpe deg og ikke minst barnebarna sine!

 

Lykke, lykke til. Det virker mørkt nå, men du kommer til å klare det.

Skrevet

Denne mannen kan da ikke väre NOE å samle på! Hvordan kan du ta så lite hensyn til deg selv og ha så lite respekt for deg selv at du tar til takke med en slik IDIOT! Gjör det du kan for å ta deg bort fra dette destruktive forholdet, både for deg selv og for barna dine (ikke minst for dem!!!!!).

 

Hvir du ikke klarer dette på egen hånd så oppsök hjelp!

 

Vet at dette er harde ord, men jeg önsker det alt vel. Og vet du hva, jeg tror det er DU SOM MÅ VÅKNE!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

 

Skrevet

Signerer Fisen og fisa

 

 

Skrevet

Signerer Fisen og fisa!!

 

Ta deg sammen!!! Vet det er hardt, men dette er for ille!! Tenk på barna dine, du og barna må bort fra denne mannen!!!!!!!

Skrevet

Du kommer til å få det mye bedre uten ham.

Du er kanskje glad i ham, men du burde være mer glad i deg selv enn i ham. Jeg ville ha rømt for livet fra en slik mann. Du fortjener mye bedre. Ikke rart du er dårlig. Ikke deg det er noe gale med.

Skrevet

Uff dette hørtes vanskelig ut!

Jeg får si som Dr. Phil: Vet du hva som er verre enn å være i et dårlig forhold i ett år? Det er å være i et dårlig forhold i ett år og én dag!

 

Og husk: Du får utdelt en sjanse, ett liv! Hva vil du gjøre med det?

Du skal ta vare på deg selv og dine små. Og gi dem de beste forutsetninger for å få et fantastisk liv!

 

Jeg gikk ut av et forhold etter 7 år og det var forferdelig tøft, selv uten barn! Men jeg hadde utrolig godt av det, og livet mitt har blitt MYE bedre etter det! Jeg fikk en depresjon og gikk heldigvis til legen for å få hjelp. Fikk snakket med psykolog og fikk satt ting i litt mer perspektiv.

 

 

Jeg håper du finner ut av det og at du vil føle deg bedre etterhvert! :-)

Gjest Trollbundet
Skrevet

Hei alle sammen! Jeg følte jeg skulle oppdatere litt..

Jeg har det bedre nå! Han dro ikke:).

Da vi stod opp i går morres var jeg veldig lei meg,men gråt ikke.Bare trist..

Han fortalte meg da at han drar ikke."Men er det noen vits i å være her når du ikke elsker meg da? Det er jo henne du vil ha! " Sa jeg til han."Jeg elsker deg!" Sa han."Det er jo ikke sikkert jeg vil ha henne.." Sa han.

 

Om natten da han satt her på stua og snakket om at han skulle dra dagen etter (altså i dag) sa han at "Nå når hun først sier ja,så er jeg redd". Jeg skjønte ikke helt de ordene.Kansje han mente at når hun først sa ja så Våknet han på en måte?? At han skjønte da at det er MEG han vil ha??

 

Jeg spurte han i går : " Nå må du være 100 % ærlig mot meg i det jeg nå skal spørre deg om! Skjønner du at du har et alkoholproblem??" Ja,sa han.Det vet jeg at jeg har."Du må vel skjønne at det ikke går å gå på antabus og så kutte den ut akurat når DU vil!" Sa jeg.Ja,det var han fullt enig i.At det ikke gikk.

Et par timer senere sa HAN at han ville begynne med antabus igjen! Så nå har han endelig begynt på igjen:=).

 

Og han var enig i at det ikke var nok å bare gå på antabus,at han ikke fikk hjelp av den grunn!

Jeg ser mere postivt på livet nå når han har innrømt problemet sitt,og jeg tror han ønsker hjelp:).

Så nå må vi bestille oss en time hos legen så snart som mulig.Og så kan han gå på en slags gruppe (altså ikke på rusklinikk men noe mye bedre) som han skal på møte i hver dag og få hjelp,+ AA i tillegg.Regner med det er slik det blir.

 

Og til deg som ikke hadde det så bra da du og søstrene dine var små og moren deres var forlovet med en alkis : UNNSKYLD at dette innlegget fikk minnene i gang! Beklager.Tenkte ikke slik da jeg skrev det..Måtte bare få ut av meg noen tanker og "snakke"litt når jeg var så deprimert..

Samboeren min er HELDIGVIS ikke slik du beskriver i fylla! Han er veldig snill da og,det er ikke alle som forvandler seg slik!

Vår felles datter på 3 år er ikke redd han i det hele tatt når han er full heldigvis! Hun klenger like mye på han da som før! Og vil oppi fanget og kose.Og det er det JEG som ikke liker eller aksepterer! Hun vil også ligge i senga og kose med han da og..Og det får hun ingen mulighet til engang! Hun prøver å gå inn på rommet til han og sier "Lalle pappa".Men da tar jeg henne og sier "det må du vente med til i morgen! Nå skal pappa sove".

 

Sønnen min på 11 er heller ikke redd han,langt ifra! Det eneste er at han er mye snillere da,men det kan ha seg at sambo er ikke så kjeftete på han da som når han er edru.Og så får sønnen min penger av sambo da,og det er jo kjekt for han! Og han prater med han MYE,og trekker seg ikke vekk fra han! MEN han har selv sagt det sønnen min,at han vil likevel ikke at han skal drikke seg full!

 

Det er ikke sambo sin sønn,jeg har han fra et tidligere forhold.Og bare så det er sagt,d er helt uaktuellt i at sønnen min skal bo hos faren,han kan ikke overnatte der engang.Fordi faren har alkoholproblemer også,og har et fryktelig sinne i tillegg når han er full! Han har svært lite kontakt med han.

Gjest Sauen venter jente nummer 2 =)
Skrevet

Kjære deg.

Så flott at det ser ut til å ordne seg, men nå må du ikke gi ham flere sjanser!

Jeg har selv bodd med en alkoholiker og vet hvor vanskelig det er med alle løftene om bedring, og så er det påan igjen...

Han MÅ få mer hjelp, og du må gi han et ultimatum. For du og barna har ikke godt av å leve midt oppi dette.

 

Lykke til!

Skrevet

Signerer Sauen! Har selv vært sammen med en rusmisbruker, og han fikk hundre sjangser! Da jeg fant ut at jeg var gravid, bestemte jeg meg for at ikke pokker om mitt barn skal vokse opp med en sånn type! Og du sier at barna dine ikke merker noe...det er tull!! Skjønner at du elsker han og at du vil gi han nok en sjangse, men er du lur nå så bør dette være siste. Tenk på barna dine og vær sterk.

Skrevet

Har du sett på alternativene dette samboerskapet gir til barna dine? Hans far var alkoholiker, han er alkoholiker og om du blir hos han med barna hvor stor er sjansen da for at dine barn blir alkoholikere? Ikke vet jeg, men risken hadde vært alt for stor til at jeg hadde tatt den.

 

Hva lærer sønnen din av at samboeren din er snillere når han er full og gir han penger?

 

Nå skal jeg være forbausende ufin og ærlig her.. han er "dead weight" og det bør du ærlig talt kvitte deg med...Forøvirg tror jeg kanskje du forveksler det å TRENGE noen med det å ELSKE noen.

 

Våkne opp!

Gjest Trollbundet
Skrevet

Ja,han må få mer hjelp! Så ut som han mente det,så trist ut..Jeg tror han mente det! Blir VELDIG skuffa vis det er vas! Men rart vis det er det..

Skrevet

Så BRA at ting ser ut til å ordne seg!

Jeg ønsker dere lykke til fremover! :-)

Skrevet

også sitter du der som et nek og finner deg i at han egentlig vil være hos ei anna dame som drikker med han når hun har barnefri! han har redusert det til en skjelvende ting uten selvtilitt og egne meninger.

 

og der sitter du lykkelig for at han ikke dro til henne. vedder 100 kr på at han gjentar samme leksa når kontoen er full igjen og antabusen ikke inntas!

 

 

Gjest Trollbundet
Skrevet

Skal jeg kvitte meg med han uansett da???? Hvis han virkelig mener alvor da??? Herregud...

Skrevet

en x jeg hadde så også veldig trist ut etter at han hadde slått meg så jeg ikke kunne gå ut blandt folk på en uke og lovet bot og bedring!

 

han så forøvrig like trist ut neste gang og neste gang og neste gang.

 

han så ikke like trist ut når jeg tok sakene mine og dro. merkelig det der.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...