Anonym bruker Skrevet 30. november 2008 #1 Skrevet 30. november 2008 Jeg er alene med to små barn, og har i en tid hatt en elsker eller fb som det så fint heter. Han er engelsk og bor i London, så vi har møttes når vi har kunnet. Vi har begge vært enige om at dette skal være kun sex, ikke et forhold utover det, selv om jeg nok tror begge har følelser utover kun sexen. Men det ville blitt for komplisert for oss å innlede et ordentlig forhold av flere grunner. Han er singel, så ingen av oss er utro, bare så det er sagt, før noen hugger hodet av meg... Nå har jeg ikke sett han på nesten èn måned, og har oppdaget at jeg er gravid!!! Jeg har ikke hatt sex med noen andre, så jeg vet han er faren. Jeg vet også at han ikke er så veldig interessert i få barn ennå, men for meg er det ikke aktuelt med abort (dette vet han også, for det har jeg sagt tydelig fra om). Hva skal jeg gjøre?? Jeg har nesten ikke sovet på to netter:( Jeg oppdrar barnet alene om jeg må, og kommer ikke til å kreve bidrag eller noe fra ham.
Anonym bruker Skrevet 30. november 2008 #2 Skrevet 30. november 2008 Du svarte vel på det selv da du sier at abort ikke er aktuelt....! Såh hva er det egentlig du vil at vi skal fortelle deg at du skal gjøre?....hmm...
Gjest Skrevet 30. november 2008 #3 Skrevet 30. november 2008 er ikke det veldig klart da? han hadde sex med deg med viten om at du ikke kom til å ta abort.. det er fullt mulig å bli gravid med prevansjon så dette er jo en "konsekvens" han må følge opp (syns nå jeg) er du i tvil om du vil beholde eller ikke? han må hvertfall få vite dette da.. Gratulerer
Anonym bruker Skrevet 30. november 2008 #4 Skrevet 30. november 2008 Hva står "fb" for?? *bare nygjerrig* Hvis du ikke ønsker abort, så er vel saken egentlig klar. Hvilke følelser dere begge har rundt det hele får dere heller snakke om de kommende ni månedene, men i første omgang må du ganske enkelt fortelle ham at det vil komme en baby. Det kan jo forresten gå bra med dere som par også You never know:) Uansett; gratulerer! (Selv om omstendighetene ikke er optimale. Men det er de sjelden likevel.)
Anonym bruker Skrevet 30. november 2008 #5 Skrevet 30. november 2008 Men hvordan skal jeg fortelle ham det. Er livredd for å ta den telefonen. Vil jo ikke miste ham heller.
Anonym bruker Skrevet 30. november 2008 #6 Skrevet 30. november 2008 Du har to valg. Behold eller abort. Valget er det du alene som står for,med vet du med 100% at han ikke vil ha barnet? Fikser du å få et 3 barn som alenemor?
Anonym bruker Skrevet 30. november 2008 #7 Skrevet 30. november 2008 fb="fuck buddy" (knullkompis) Jeg tror jeg bare er helt livredd for miste ham. For meg er han langt mer enn en elsker, men det vet han ikke. Jeg er så redd for at han ikke vil ha mer med meg å gjøre, føle at jeg ødelegger livet hans osv.
Anonym bruker Skrevet 30. november 2008 #8 Skrevet 30. november 2008 Nei, jeg vet ikke 100%, men jeg vet jo at han ville at vi skal ha et elskeforhold, i og med at han har en jobb som umuliggjør å flytte hit og jeg kan jo ikke flytte fra barna mine.
Anonym bruker Skrevet 30. november 2008 #9 Skrevet 30. november 2008 Hvorfor i all verden skal du ikke kreve bidrag?? Det er jo like mye hans unge. Unger koster ,de lever ikke på luft og kjærlighet!!!! Er det for at du skal være snill mot han at du ikke krever bidrag? Isåfall er du naiv og veldig dumsnill..
Anonym bruker Skrevet 30. november 2008 #10 Skrevet 30. november 2008 Vil ikke miste han heller, hva er det for ting å si, enten mister du han eller så beholder du han, tar du abort ettersom du mister han eller beholder han?
Anonym bruker Skrevet 30. november 2008 #11 Skrevet 30. november 2008 Takk forresten. Har litt hetta akkurat nå..
Gjest Skrevet 30. november 2008 #12 Skrevet 30. november 2008 har han planer om å komme nedover snart? eller treffes i det hele tatt ? en eller anna måte må du jo si det på.. så jeg syns du skal ta det som det kommer.. kan han bli sur når han vet hva som skjer når en har sex? hvordan har du oppfattet han ellers? kort lunte? impulsiv? litt sånn som ikke vet at det kommer konsekvenser ut av handlinger? du som kjenner han best. bedre enn oss hvertfall kansje så enkelt som mulig. bare si at: jeg er gravid.
Anonym bruker Skrevet 30. november 2008 #13 Skrevet 30. november 2008 Jeg beholder barnet uansett. Jeg kunne aldri greid å ta abort. Ikke aktuelt. Men jeg er livredd for å miste ham..
Anonym bruker Skrevet 30. november 2008 #14 Skrevet 30. november 2008 Jeg greier meg fint uten bidrag fra ham, og vil jo ikke at han skal måtte betale bidrag om han egentlig ikke vil ha barnet en gang...
Anonym bruker Skrevet 30. november 2008 #15 Skrevet 30. november 2008 Planen var at jeg skal til London nå til helgen fra fredag-tirsdag.... Men det er planlagt for lenge siden, og var ikke ment som en "drop-the-bomb-trip"..... Kort lunte har han ikke. Han vet at handlingene har konsekvenser. Han vet hvordan jeg står i forhold til abort, og han vet at jeg ikke var på BC.
Anonym bruker Skrevet 30. november 2008 #16 Skrevet 30. november 2008 Jeg tror nok du er foreeeeelske-he-he-heeeet i denne mannen:) Joda, du risikerer kanskje at han syns det er kjempedumt at det skjedde og ting vil uansett forandre seg totalt mellom dere, men det kan også hende at det ordner seg! Ikke ta hans første reaksjon som fellende dom over noe som helst, la ham få tid til å summe seg. Og sånn mtp fremtiden; London er vel ikke det verste stedet å bo..?
Anonym bruker Skrevet 30. november 2008 #17 Skrevet 30. november 2008 Jeg har bodd mange år i London før, og hadde flyttet tilbake på dagen om jeg hadde kunnet. Det vet han, og han sier at hadde jeg kunnet det, hadde vi vært et gift par nå.. Men jeg har jo barn, og kan ikke flytte dem ut av landet sånn uten videre. Ja, ting vil nok forandre seg totalt for oss, jeg bare håper han ikke kutter all kontakt og aldri vil ha noe mer med meg å gjøre:( Er så redd for det, jeg. Og ja, jeg er nok forelsket. Huff..
Anonym bruker Skrevet 30. november 2008 #18 Skrevet 30. november 2008 Hvorfor brukte dere ikke BC hvis det var så viktig å unngå konsekvensene av sex..... Herregud, du er mor til 2, du burde ta litt mer ansvar for handlingene dine og ikke sitte her på nettet og syte!
Anonym bruker Skrevet 30. november 2008 #19 Skrevet 30. november 2008 Jeg måtte slutte på pillen, og hadde ikke rukket å begynne med noe annet. Kanskje jeg var dum som hadde ubeskyttet sex (han hoppet av i svingen), men jeg tar jo konsekvensene av det! Sier jo at jeg kunne aldri tatt abort. Jeg måtte bare lufte tankene litt, er det så ille da? Alle kan vel gjøre en feil?
Anonym bruker Skrevet 30. november 2008 #20 Skrevet 30. november 2008 Hallo?? "....hadde vi vært et gift par nå.." Jeg er ingen synsk person, men dette tegner BRA! Et par hinder i veien skal det visst alltid være. Jeg mistenker at du innerst inne er glad for denne graviditeten, i hvert fall hvis mannen ikke blir sint. Stemmer det? Jeg tror virkelig dette går bra!
Anonym bruker Skrevet 30. november 2008 #21 Skrevet 30. november 2008 Dette høres jo sykt ut, men innerst inne så føles det helt fantastisk å vite at jeg bærer hans barn i magen, så ja, jeg er vel egentlig glad for spiren. Hvis han ikke blir sint, og vi kunne funnet en løsning, er det ingenting som kunne gjort meg mer lykkelig. Samtidig vet jeg at jobben betyr mye for ham:(
Anonym bruker Skrevet 30. november 2008 #23 Skrevet 30. november 2008 Kom igjen, ring ham i kveld! (Med mindre han kommer til landet i nærmeste framtid.) Si at du har noe viktig, vanskelig og fantastisk å fortelle ham. Så sier du som det er, men at du ikke trenger noen reaksjon fra ham før om en dag eller tre. Så venter du. (This is the hard part:) Og så må du bare ta det derfra, og det går helt sikkert kjempefint! Og etterpå logger du deg på dib og forteller, for dette må jeg vite slutten på, ellers kommer jeg til å lure resten av livet! Masse lykke til:))
Anonym bruker Skrevet 30. november 2008 #24 Skrevet 30. november 2008 Egentlig har jeg bare lyst til å ringe ham med en gang, men føler at det kanskje er lurt å svelge det hele selv først? Så er det jo litt sent, men klokka er bare 10.40 i London da:) Jeg skulle som sagt dit til helgen, også skulle han komme hit og feire nyttårsaften her, så han kommer nok ikke før det, mye å gjøre på jobb osv. Gud, nå blir jeg helt sippete også.. Sitter og hører på sanger som minner meg om oss osv. It´s a bit overwhelming..:-o Vet du, jeg lover å fortelle deg slutten! Jeg kommer til å daue om jeg forteller og han sier han trenger tid for seg selv til å tenke osv.
Anonym bruker Skrevet 30. november 2008 #25 Skrevet 30. november 2008 Neida, det er ikke sent i England, bare ring! Du kommer ikke til å få hodet ordentlig rundt dette før du er en 5-6 måneder på vei uansett, og da er det vel i seneste laget å fortelle det:) Men om han trenger litt tid på seg så må du ikke daue, for da får jo hverken du eller jeg vite slutten! Nå er jeg spent på dine vegne, altså. Tenk positivt!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå