Skrek du da du fødte?

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Tja litt au au au lyder, myyyye banning, noe smertestønn, knurring, noen kraftbrøl og en hel del mmmmmMMMMHHHFP på slutten av hver pressrie. Ifølge min mor synes hun jeg var ganske stille på brøle fronten, men bannet som en sjømann, jeg derimot lå å lurte på hvem faen som bråkte så jævlig før det gikk opp for meg at eeeeh det var jo meg

Ett par ganger grein jeg som en unge også

[Monajenten]

For deg var det nok bedre.

For meg hjalp det å skrike. Ingen fødsler er like, syns nesten det er litt dårlig gjort å si at det må være mye bedre sånn og sånn. Du har jo kun opplevd dine egne fødsler og ikke noen andres.

[mamma-til-4]

Nei,har ikke skreket når jeg har født.

Jeg skrek :HOLD KEFT,JEG SKAL FØDE I FRED, til ei som kom nedover korridoren skrikende,gapende og bråkende når jeg var på den mest intense delen i fødselen

Dette var min første fødsel og jeg var ganske så sliten etter over 20 timer hehehehe.......

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

Jeg PRØVDE faktisk å skrike litt på slutten, for å se om det funka.. Men jeg følte meg bare dum så slutta igjen

[Lykkeliten - mamma til 2]

JAAAAAAA!!!! Huff, får fremdeles vonde følelser når jeg tenker på det!! Skrek i mange timer (tror jeg!) Jordmora hysja på meg!! Var såååå vooondt!!! Det tok fra meg alt som hette tro på meg selv og ga meg en fryktelig opplevelse rundt selve innspurten. Kommer til å velge et annet sykehus i frykt for å få samme jordmora igjen!!

 

Hadde 3 ulike jordmødre (natt, dag, kveldsskift) og de to første var SÅÅÅ fantastiske og oppmuntrende! Men såååå! Huff, nei... Gruer meg skikkelig til neste fødsel (forutsatt at vi klarer å få til en fulltreffer)! Fødte i tillegg midt i ferieavviklingen på sykehuset - IKKE gunstig. Så takk og lov at jeg jobber i helsevesenet selv, ellers hadde jeg følt meg hjelpesløs...

[Koseklompen]

Tja..

Skrek, Kjeftet, Trua, Knurra..U name it...

[Simbasa]

Jeg skrek under de første pressriene. Deretter fikk jeg beskjed om å konsentrere meg om å puste siden barnet viste tegn på for lite oksygen. Så da supa jeg luft fra oksygenmaska i stedet.

 

Jeg følte det var lettest å presse når jeg skrek.

[Bunnies by night]

Jeg var stille - var mer fokusert på å puste og presse:) For meg var pressriene fantastiske - som å endelig komme seg på do hvis man virkelig virkelig må *ler*

[PyttPytt]

Jeg skreik så høyt at de sikkert hørte meg i kjelleren. Men jeg hadde ikke mulighet til å la være, å ikke skrike var liksom ikke et alternativ..

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Skrek, brølte, auet og gråt de siste 3-5 timene. Hadde en jm som jeg hadde et kommunikasjonsproblem med (hun snakket bare ikke i det hele tatt) så jeg "låste" meg nok litt. Gubben ble tilnærmet halvdøv på ene øret siden ejg hang rundt halsen hans - tror ikke øresuset hans ble noe bedre for å si det sånn... Spent på hva jeg går til denne gangen.

 

Og det verste er at jeg er ikke noen brøleape til vanlig - da er jeg stille og sjenert og åpner knapt kjeften.

[Gjest]

Nei, mer tung pusting og pesing. Tror hysterisk skriking er å kaste bort energi.

[elize m/3 prinsesser & 1 prins]

ikke et pip. Hadde nok med spyinga..

 

Føler og at jeg sparer kreftene hvis jeg ikke skriker

 

Hadde noen tanker om at jeg bare ville dø når det sto på som verst da..

[brooklyn]

1mann da bare sutret jeg og klagde (veldig sjarmerende)!

2mann- jeg gråt au au au når de snudde han inni magen min, og jeg hadde noen lave dype gutturale brøl når jeg hadde pressrier. Det synes jeg var tøft.

[mamma sin kompis]

1. gangen vart det såvitt det kom noe lyd ut av meg. Litt klynk og stønn under pressriene. Åpningsfasen var vi stille. Eneste pusten man kunne høre

 

2.gangen. Ja, da skremte jeg meg selv. Ante ikke at jeg hadde slike brølekunnskaper. Du verden hvor vi brølte. Hehe. Og hadde ikke kontroll på de heller. Dette under pressriene. Og det funket, han kom nokså fort Beklaget meg så mye etterpå - men de bare lo av meg, og sa at det skulle jeg da altså ikke tenke på...de hadde hørt verre enn d der. Trodde hele sykehuset hørte meg, iallefall de to førstegangsfødende som lå på rommene ved siden av og holdt på selv. hehe lite skremt de da...

 

[h2lita]

Nei:)

[Mamma til Leon Aleksander<3]

Under pressriene, ja..

Eller, skrek å skrek, brølte?

 

[Gjest]

Nei, jeg klynket vel litt, og sa auauauau akkurat når de røsket ham ut med sugekoppen (ikke noe tid til å la ting utvide seg, nei...).

 

Så jordmødrene "sammen med" gubben i går (han satt vedsiden av og leste avisen). Og undervegs sa han "Jeg synes du var kjempetøff da du fødte, du hylte og skrek jo ikke selv om det var vondt".

Søtingen min :-)

[mamma søker barn-har fått 2]

Nei, jeg blir unormalt stille når jeg har smerter:-)

[Gjest]

Første gangen gjorde jeg omtrent ikke annet enn å hyle og bære meg.... Det som er rart er at jeg trodde det meste skulle gå "av seg selv" siden ingen snakket med meg på svangserskapskontroller eller under fødsel om hva man burde gjøre, hvordan man motvirker smertene og hvordan man gjør de værre.

 

Siste gangen gikk jeg på gravideyoga under svangerskapet og lærte mye om avspenningsteknikk og hvordan det gjør smertene mer til å holde ut. Brukte også noen få, gode yogastillinger som hjalp på smertene. Var for opptatt med det til å kaste bort energien på hyl og skrik

[Gjest]

Nei, jeg konsentrerte meg om å puste meg gjennom riene, og slappe av i pausene. under pressriene pressa jeg det jeg kunne, og så tok jeg noen dype magedrag i pausene.

Hadde ikke smertestillende. Men det skal være sagt at jeg kom inn på sykehuset med 9 cm åpning, og en time etter, var lillegutt ute.

[majsenna™]

Jeg brølte og presset så hardt at benstøttene løsnet hele tiden. Til slutt måtte de tilkalle to ekstra personer til å holde bena mine da skruene i benstøttene ikke klarte å holde bena mine fast:) Jordmora ropte til barnelegen : "Hun er sterk som en bjørn!". Samboeren ble veldig imponert siden jeg egentlig går for å være en spinkel liten pingle. Det var helt sinnsykt vondt, så det var nok urinstinktene mine som satte inn

[La Perla]

Nei, ikke første og andre gang. da var jeg helt stille.

Regnet meg selv som en "stille føder".

Men tredje gang, da sto jeg i badekaret idet åpningsriene gikk over til pressrier, og det føltes som om jeg fikk en brennende påle stukket rett opp gjennom kroppen. DA kom det noen ul, hehe, og jordmødrene , som var ute i heisen, hørte det helt ut dit.

Heldigvis gikk de over til bare pressrier, og da gjenvant jeg kontrollen over stemmen.

[Galskapens overhode]

Kun født nr 2 vaginalt, gikk fra 7 cm til ferdig fødsel på 12 minutter. De mistet pulsen på ham så det ble klipp og sugekopp. Så det gikk fra rolige pust til et"Å FYYYYY FAAAAAAEN!!!" så var han ute..

 

Hadde noen brøl under modningsriene når jeg bikket 28 timer, men mye fordi jeg var så utrolig trøtt også.. Ville bare sove. Hadde lest tileksamen nettene i forveien, så det skortet på søvn

[Gjest Sauen ruger for harde livet]

På slutten av åpningsriene grein jeg masse og slo i bordet under riene, hehe...

Under pressriene holdt jeg pusten for hver gang jeg pressa, hadde nemlig sett på et eller annet program at det tar lengre tid hvis du skriker istedenfor å presse=)

Så jeg lagde vel bare skikkelig "dritelyder"... =P

[solei]

Nei,men har hatt kjappe og greie fødsler.

Vondt selvsagt men klarte å unngå skriking.