Skrek du da du fødte?

[Trultemora er presseklar!!]

Nei skrek ikke, men brumma som en brunbjørn!!!

 

Hadde ikke stemme i timene etterpå, hviska kun! hehe......

[Piken på landet]

Nei

[Gjest]

Skrek ikke, lagde vel heller et par gummittynegrimaser . Tror jeg sa litt stille AUAUAU når sistemann var på vei ut med rompen først og ble sittende litt fast...

[♥ Miss Fat ™ ♂ + ♀]

Jeg brølte også, høyt. Hele sykehuset hørte meg sikkert.... Synes å huske noe om at en jordmor sa jeg kunne konsentrere meg om riene istedet for å skrike. Men synes det hjalp å brøle, så da fortsatte jeg med det til ungen var ute....

[Nyseryllikberta]

Nei.

[Banshee]

Nei

[OhMyGod!!!]

under riene gjorde jeg ikke det, fokuserte kun på pusten (å var veldig fasinert av at tærne mine krøka seg sånn at de knakte i dem) under riene.

når pressiene kom så blei det hyling da, mista litt kontrollen der.... kroppen pressa når jeg ikke hadde pressrier så jeg blei litt sånn småpanikkete i grunn......

 

 

[Gjest]

Under pressriene ja. Følte jeg fikk tatt enda mer i da

[Tøysetipp]

Det gjorde så vondt synes jeg, at jeg ikke fikk frem et pip..

Da de begynte å dabbe av kom det noen saftige gloser i en streng tone.

[Gjest]

Hehe, hadde egentlig ikke noe behov for å skrike, men tenkte med meg selv at jeg går faen meg ikke gjennom dette uten å prøve ut stemmen min! Så ja, jeg lagde en høylytt lyd, men mannen har aldri klart å bestemme seg for hvilken kategori det gikk under;hyl eller brøl...

[Gjest]

Jeg skrek ikke sånne kvinnelige, höye skrik, men jeg brölte inn i lystgassmasken på hver pressrie. Det var deilig og befriende og hjalp meg til å ta ordentlig i. JM reagerte på ingen måte på dette!

[Eve Dallas]

Nei jeg gjorde ikke det.

Lå godt og sov oppå fødestolen/benken da jeg brått våknet av et primalskrik fra et annet rom.

Husker jeg tenkte " gi nå den damen noe da for faen!"

Så sov jeg videre inntil jeg måtte fortelle jordmoren at nå kom det...

Måtte snakke til henne to ganger før hun kom, men da fikk hun også fart på seg. Hodet var allerede på vei ut. He he.

[Sabina og gjengen]

skrek ikke under noen av fødslene, med førstemann kom jeg inn på sjukehuset med 10cm og pressrier og nekta å reise meg fra rullestolen (ble kjørt i rullestol fra døra til føden, det er LANGT på riksen) før jeg fikk smertestillende. Men jeg ble først vist inn på et undersøkelsesrom så skjønte de hvor langt ute i fødselen jeg var, så var det rett inn på fødestua og presse.. Lagde bittelid presslyd (nnnnggg), men fikk beskjed om å ikke bruke lufta mi på noe annet enn å presse pga jeg hadde så lite og svake pressrier..

 

Med minsta så sutra jeg MYe pga jeg hadde nesten ingen effekt av riene og de prøvde alt for å få fart på sakene. Brukte 12 timer fra 3-6 cm, men så gikk det unna, lagde ganske greie presslyder, men ikkeno skriking eller brøling.. Er ikke den typen, var EKSTREMT konsentrert under riene og hadde ikke fått det med meg om sjukehuset hadde falt sammen jeg var langt inne i min egen verden hvor jeg pustet GODT ned i magen og rolig ut igjen...

 

 

[Manhattan skyline]

Nei, jeg ville følt meg teit om jeg gjorde det. Følte ikke det var noe å skrike for. Men jeg sa et par lave gloser for meg selv mellom pressriene.

 

Ærlig talt skjønner jeg ikke hva den sinnssyke skrikinga er for noe. Men folk er jo forskjellige :-)

[Twintipp og himmelblå]

Nei, hadde epidural så kjente ingenting jeg.. Før han måtte fort ut med vakuum, og den første ikke funka, og jeg bare synes jeg så albuen på den legen, så skrek jeg noe sånt som: Kan du se til *piip* å få ut den *piip* ungen, hvis ikke så *piiiiiiiiiiiiiiiiper* jeg med dere hardt opp i *pip* hele gjengen for *piiip*.

Så kasta jeg en klut jeg fikk tak i så det sang i motsatt ende av rommet og hardt inn i speilet!!

[Shabby Cheap Chic]

Nei

[Gjest]

Mine smerter var langt forbi "slappe av", "puste" og "avspent"

Jeg hadde hatt masse pusteøvelser før fødselen, yoga og det hele, men etter 12 t rier hadde jeg alt av smertestillende og likevel problemer med å puste. Skrek bare på siste trykket, sånn ca.

 

 

[UnePune äntligen hemma!]

Nr 1: Kom ikke en lyd

Nr 2: Uffa meg endel på slutten

Nr 3: Brølte litt...hehe!

 

Slapp meg visst mer og mer løs =P Blei bare sånn, trudde egentlig ikke jeg var typen, så var helt rart å høre meg selv. Følte ikke at jeg "brukte" energi, det bare blei sånn. Følte kanskje heller at jeg anspente meg mer med nr. 1 fordi jeg beit tenna sammen og ikke skulle "klage".

[Alba44]

Under pressriene skrek jeg nok,ja.

Eller stønneropte. Hehe..

[☆:*´¨`*snuppa*´¨`*:☆]

Skrek hele tida jeh.. AU!

Er dette nye episoder av jordmødrene?

[Den heldige eier av ett barn]

Skrek ikke nei. Kunne ikke falle meg inn å skrike mens jeg hadde andre fødene i rom ved siden av;)

Lo litt derimot, tror ikke medisinstudenten som var med, følte seg helt vel der han satt:)

[Solbollatilmamma]

Jeg skrek ikke, jeg brølte. Var fryktelig hes etter fødselen, men det var igrunn greit nok for jeg var ellers i veldig god form. Det fungerte avspennende for meg - må sies at jeg imellom brølene og pressingen lå og sang klissete 80-talls kjærlighetssanger. Jeg har ingen tro på at det finnes en "føde-mal", mine fødsler har vært vidt forskjellige - alt fra "konsentrerte meg om å slappe av og puste rolig", til "panikk fordi det gikk altfor fort" og så til denne brølingen.

[ifie]

Da pressriene satte i gang skreik jeg ja! Da riene ble svakere og gullklumpen satt fast, gråt jeg...

[¤ my precious ¤]

Jeg ga ikke fra meg en lyd..., men hun som var på rommet ved siden av meg hylt og skrek så fælt at jordmoren som tok imot min sønn kommenterte at; hun i nabo-rommet skriker visst for dere begge...hehe

[mammadalten :)]

svaret på spm er : JAAAAA , skrek som bare det under press riene..

til dere som ikke skrek eller "sa et pip", hadde dere smertestillende??

synes det er litt relevant..

jeg ble nemlig nektet smerte stillende under hele fødselen..

så jeg som sa under åpning riene når jeg hørte andre skrek"er ikke typen som skriker jeg" men det skal jeg love dere jeg gjorde under pressinga,,