Sen abort

[Anonym bruker]

Det er mange mennesker som står i kø for å adoptere et norsk barn, og spesielt en baby. Hvofor så få norske barn blir adoptert er fordi foreldrene ikke ønsker det. De sier ikke fra seg foreldreretten. Det tar ofte en mnd før alt er klart etter barnet er født, men det er for å få det formelle igjennom. En kan få barnet rett etter fødsel, og om ikke alt er klart vil barnet kommer til en familie som er spesialisert på spebarn. Selv om adopsjonen kan ta tid formellt vil fosterhjemmet være den familien barnet fåt. Det er absolutt en mulighet. Nabojenta har vært fosterbarn i 12 år, men de får ikke adoptere henne fordi en far som ikke ønsker kontakt heller ikke vil signere. De skal adoptere henne når hun fyller 18 år. Hun kom direkte fra sykehuset.

[Anonym bruker]

Selv om barnet ikke ville overlevd en fødsel går det kanskje på at det vil være smertefullt for barnet å dø på det viset, altså dø under fødsel, enn når man tar livet av barnet før fødselen settes i gang. Barnet vil jo leve mens fødselen pågår, selv om det vil dø før det kommer ut.

[Anonym bruker]

Fødte også i uke 22. Babyen så død ut, og jeg fikk ikke holde den. Ble bare slengt på et bord. Senere, i journalen min, leste jeg at barnet levde i 5 min. Ubeskrivelig vondt at jeg ikke fikk holde barnet mitt de minuttene...er bitter for det.

[Anonym bruker]

Har fått mange svar i løpet av natten ser jeg. Til alle dere som synes det er så grusomt: Jeg bryr meg ikke om hva dere synes. Jeg er ingen kald og hjerteløs person, men jeg er realistisk og jeg tenker først og fremst på det 14 mnd gamle barnet jeg har i dag. H*n vil i mange, mange år kreve mye mer enn det dere kan forestille dere. Og det å være alene med h*n og en til, det blir for mye for meg. Fint om dere klarer det,men min eldste hadde da lidd av omsorgsvikt. Jeg har fått time hos legen min i dag, dette er mitt siste innlegg i denne saken. HI

[Anonym bruker]

Tror nok adopsjon er beste alternativet, ja. Men tror aldri jeg hadde klart det. Og hva tror du barna da vil tenke som voksne, om at du beholdt en og adopterte bort en? Det er ting du må tenke på, som sikkert er vanskelige nå i din situasjon. Ser at eldste har handicap, om jeg ikke helt har misforstått.

 

Jeg har jobbet på gynekologisk avdeling, og sett resultater av senaborter. Du føder fosteret normalt, og det hender at det er i live når det kommer ut(også helt ned til uke 15). Da blir det ikke satt igang behandling, men en venter bare til det dør. Det kan lange lyd mens det kjemper. Reglene for å få abort invilget er ikke så veldig strenge, en må bare gjennom nemda, og det kan være en tilleggspåkjenning.

 

Og så tenker jeg at økonomisk så har du andre retter enn de med friske barn. Siden du har et barn med handicap, er der stønader som alle har rett på, ikke bare enslige foreldre. Hjelpestønad og grunnstønad er to av disse. Omsorgslønn er en annen stønad, eller lønn, da. Og får barnet forhøyet hjelpestønad, har du som enslig mor rett på utvidet overgangsstønadstid. Faktisk helt til barnet er 18 år om det er nødvendig. Og da får du også 3 pensjonspoeng hvert år i tillegg, som et minimum, like lenge.

 

Og både etter sosialtjenesteloven og barnevernsloven har du minimum rett på avlastning hver 4. helg, med handicapet barn. En kan få mer hjelp enn dette, også.

 

Og dette er ikke snylting, men barna har rett på en mor som klarer å ha overskudd til å ta seg best mulig av dem. En skal tenke på barna, ikke hva "alle andre" tenker om at en "lever på det offentlige". Jeg mener det er mer stolthet i å ta seg godt av barna, enn det er stolthet i å klare seg økonomisk selv.

 

Jeg har vært og er i omtrent samme situasjon som deg, HI. Bare med litt større aldersforskjell mellom barna, og andre diagnoser. Det går utrolig bra, faktisk. Og ja, for barnas del så tar jeg imot de stønader jeg kan, og har rett på.

[Anonym bruker]

Om du velger å adobtere bort ditt barn synes jeg du er UTROLIG "uselfisk" (??) og en GOD mor,- somfaktisk tenker ditt barns beste...Og i forhold til å holde søsken fra hverandr,- er det ikke mulig med "Åpen adopsjon" her til lands??? Vet at i f.eks USA kan man velge om man vil ha en åpen eller hemmelig adopsjon. Ved åpen adopsjon kan foreldrene få "følge" med barna sine og ha kontakt med adopsojnsfamilien. HEr i Norge hvor man heller får mødre til å ta abvort enn å anbefale å adobetere bort barna (Fordi de tror jenter ikke vil greie å gi bort barna etter fødsleen) ,- og hvor foreldre som har misbrukt barn får de tilbake etter år i fosterhjem, så vil jeg anta at mulighet for åpan adopsjon er til stede...MEn du har jo allerede fått masse gode henvisninger så renger med du er LAAANGT foran meg i min tankegang nå)

 

Lykke til, kanskje skaffer du deg en "ny familie" ved å adoptere bort spiren din?

[Anonym bruker]

Venninen min var 15 år, ikke sammen med barnefaren og ønsket sterkt abort i uke 16. Hun fikk det ikke!

 

Jeg ville født barnet og adoptert det bort. Jeg forstår veldig godt situasjonen din, og selv om jeg tidligere var imot abort så hadde jeg selv tatt det dersom jeg hadde blitt gravid nå. Men på grunn av alt jeg vet om fosterutviklingen hadde jeg sprunget til legen den dagen testen var positiv, og tatt aborten så snart som overhodet mulig!

 

Jeg hadde aldri tatt abort i uke 16. Da hadde jeg "gitt" det bort.

[Pappalille]

Hvorfor i alle dager kommer dere med slike synspunkter her? HI spurte ikke om noen synes dette er greit eller ei. Hun spurte om noe helt annet. Hold dere til saken, og til den delen av forumet der noen spør om deres generelle meninger om abort, eller la være å si noe som helst.

 

Ønsker deg lykke til HI. Dette høres vondt og vanskelig ut.

[Anonym bruker]

Ta ansvar for det lille nurket du har i magen.... Slutt å vær egoistisk.... Å om du ikke vil ha ungen så kan du adopter den bort te noen som e litt mere oppegåanes enn det du nok sikkert e.....

[Gjest]

Hva med å gi BF foreldreretten på barnet da?

Selvom han var utro regner jeg med at han ikke dermed sagt er uegnet som far.

Jeg ville diskutert dette med han hvertfall.

 

Tror sannsynligheten for så sen abort for deg nå er ganske liten.

Skjønner at det er tungt og vanskelig, men du tok allerede sjangsen på å bære frem barnet tidlig i sv.skapet selvom det ikke var ønsket.

At far til barnet var utro er noe som kunne skjedd når barnet var født, man har aldri noen garanti for noe slikt. Desverre (

 

Sett deg ned å snakk med far til barnet om dette og la han delta på ul osv.

Du har sikkert lyst å kvele han bare du tenker på han, men akkurat nå tror jeg du skal prøve å dytte vekk alt hat for han å få han til å ta sitt ansvar for dette barnet.

Snakk med svigerforeldre også, dem hjelper deg nok skal du se.

[Anonym bruker]

Hmm.. Sårt tema.. Er selv ung, og har tatt abort en gang. Men det var i uke 10, så det er jo veeldig mye forskjell på det og uke 16. Å få abort innvilget nå blir kanskje vanskelig, siden du visste om graviditeten og planla å ta abort men så ble det bare aldri noe av. Da jeg nå i sommer var 16 uker på vei gledet jeg meg sånn til ultralyd, og var kjempestolt over det lille vidunderet jeg har i magen. Du bør og vurderere om det ikke er bedre å adoptere vekk barnet ditt til noen andre etter det er født.. Selv om ikke du ønsker deg barn er det mange andre som gjør det og ikke kan få det. Forstår livssituajonen din er vanskelig, men du må tenke på at det faktisk finnes folk som har det enda verre. Uansett, ønsker jeg deg masse lykke tilmed det som skjer videre..