Sen abort

[Gjest]

I mors uke 18 er babyen 18 cm lang, øyne er kommet og suger på totten...barnets uke 16...

 

dette er fra barnimagen.com

[Gjest]

Når det gjelder senabort blir aborten gjerne utført fort som f. En venninne av meg som tok abort i uke 17 var hos legen, så til denne nemda dagen etter det, og dro direkte derifra for å ta abort.

[Anonym bruker]

Hvorfor velge?

Hva med å ta vare på begge to kanskje?

[Anonym bruker]

jada, men jeg er i MIN uke 15. vet det kan ta litt tid, derfor jeg skrev uke 16 i første innlegg.

[Gjest]

Men om situasjonen er slik at livet blir dårligere for nr. 1 om nr. 2 kommer (tenkte jeg på da)

[Gjest]

Hvorfor vil det bli dårligere for nr. 1? Fordi mor ikke har full oppmerksomhet pga. et nytt barn? Er ikke dette helt vanlig problematikk blant familier med flere barn da? Man må jo tilpasse seg da...

[Anonym bruker]

Er du ute og ror HI?

[Gerd-Johan]

Jeg mener man skal akseptere situasjonen man har kommet i, uten å ta lettvinte avgjørelser. Det er mitt svar.

 

Jeg skulle ikke lagd en diskusjon utav dette dersom det dreide seg om et valg i uke 5 eller noe, selv om jeg ikke helt er for det heller. Men synes det blir litt vel drøyt å ta abort i uke 16 fordi man ikke orker tanken på mer jobb.

[Anonym bruker]

Nei, det er jo det som er fakta her. Hvorfor det, trenger du noen 'gode' argumenter nå?

[Anonym bruker]

Huff, disse sidene florerer jo av Børre Knutsen "fan"

 

Til Hi

Dette ER ditt valg. Skjønner godt at du er i en vanskelig situasjon. Lukk ørene for alle nedlatende innlegg her. Ser og at barnet ditt nå krever ekstra omsorg, du er 21 år og har ikke noe nær familie i nærheten.

 

Vet du hva, jeg hadde ALDRI klart det i din situasjon. Jeg synes faktisk at du er voksen og ønsker å ta ansvar, ikke minst for barnet ditt på 14 mnd. I mine øyne ville dette føre til stor psykisk belastning og kunne gi innvilget abort. (Når man ser på hele din situasjon)

 

Jeg tok selv abort for noen år siden, riktignok i uke 12 (ca) anser det ikke som om jeg tok livet av et barn. Uansett hva Hetti, Netti og Letti her inne sier, så var det riktig for meg den gang.

 

Er 30 år nå, venter mitt første barn og føler meg mye mer KLAR for oppgaven.

 

Tenkt deg godt om, få time hos legen kjapt og gjør det som DU mener er riktig.

 

Ønsker deg uansett lykke til :-)

[Anonym bruker]

Er det INGEN som har tenkt å nevne at innen HI evt får tatt abort, så har hun kommet så langt som at det er tid for ordinær UL?? Synes dette er helt syk! Om jeg er imot abort? Ville aldri gjort det selv, men dette er bare SYKT og EGOISTISK! Hilsen alenemor som ville stått for at jeg hadde sex og ble gravid, samme om mannen var en idiot eller ikke.

[Anonym bruker]

Jeg blir nødt til å blande meg inn i denne debatten jeg også.....

 

Ser at noen er veldig imot abort og snakker om EGOSIME m.m. Da kan vi kanskje begynne å definere hva en legger i hva egoisme er.

 

Det kan klart defineres på flere måter og jeg ser tydlig hva dere mener, men egoisme kan også defineres med alle de som ønsker seg mange barn. Det blir satt barn til verden, som trolig hadde "hatt det bedre" om det ikke ble født. (Barna skal følges opp gjennom hele livet, og desverre så er det ikke alle som har de ressursene og evnene som skal til....)

 

Helt klart best om en slapp å komme i en situasjon der et nytt liv var begynt å vokse..., men det da er en inne på at kvinnfolk og mannfolk må kunne tenke seg litt mer om angående konsekvenser ved å ha samleie. Desverre så kan en ikke alltid stole 100% på prevensjonen, og da er abort et alternativ hvis "ulykken" skulle være ute....

 

I Norge har vi ytringsfrihet! Takk og lov for det! All respekt for meningene og valgene til alle her inne, men frekkheten og spydigheten for at andre mener noe annet en deg selv, burde vi holde oss gode for!

 

Med tanke på dette innlegget, så var det kun et seriøst spørsmål angånede sen abort i Norge, og desverre begynner motstanderene av abort og hakke på et "nytt offer".

 

Hilsen en som ikke har tatt abort.

[Gjest]

Fordi det blir det. (dette var ment som et hypotetisk spørsmål, i tilfelle du ikke forsto det;) )

[Anonym bruker]

Til Hovedinnlegger.

 

Jeg foretok en abort i uke 16 i 2001. På Fredrikstad sykehus. Dette fikk jeg innvilget av TUNGE grunner,og å få den innvilgelsen var ikke lett i seg selv. Jeg kunne ikke streife inn døra der under øynene av 2 fremmede personer og si "Jeg vil ikke ha det". Det holdt ikke. Jeg ble sittende der i over 1 time og forklare min livssituasjon for øyeblikket.

 

Innvilgelsen fant sted og her er det du evt må igjennom:

 

Jeg ble innkalt på fredag, fikk da 2 tabletter som iløpet av 48 timer skulle drepe babyen (Kaller det baby for det var det jeg fødte) Måtte være på sykehuset i 2 timer under OBSERVASJON etter dette så jeg ikke kastet opp (ergo puttet fingrene i halsen, hvis jeg så hadde gjort det hadde jeg født en levende baby på søndag) Dro så hjem og skulle komme tilbake søndag.

Lørdag lå jeg i sengen, tårene rant og jeg visste hva som var i ferd med å skje. Det var der og da det skjedde. Det eneste sparket jeg noensinne rakk å føle fra den lille gutten.

 

Søndag: Innleggelse og fikk piller i skjeden som skulle starte rier. disse riene var vonde, akkurat som en vanlig fødsel og til slutt 10 cm åpning. Da fødte jeg en liten gutt på 16 cm, jeg ville ikke se han.. orket ikke.

 

 

 

 

Det var det fysiske som skjedde, nå over til det psykiske:

 

 

 

Jeg gråter den dag i dag for valget jeg tok. Livet mitt på den tiden var et helvette, men jeg vet at jeg hadde klart meg.

- Jeg var sammen med en voldelig fyr på anabole steroider.

- Bodde 20 mil hjemmefra i en leilighet som ikke var rotter verdig.

- levde på sosialhjelp

- hadde politi flere ganger på besøk når han jeg var sammen med gikk berserk... OSV

 

Det var den gang..

 

I dag er jeg en lykelig gift kvinne bosatt på mine hjemmetrakter med mannen i mitt liv. Vi har en datter og skal ha ei jente til.

 

UANSETT hvor mange barn jeg får kommer jeg ALDRI til å glemme den lille gutten min, valget jeg tok og hvor ødelagt det har gjort meg som person. Alle tårene.. smertene.. takene og følelsene og spekuleringen om HVEM han vill blitt..

 

Så nå, uansett din situasjon synes jeg du skal sette deg ned og tenke nøye igjennom valgene du tar. Dette valget påvirker deg resten av livet, -uansett-

 

 

Og får å legge det til: Din lege kommer til å bekrefte ovenfor abortnemda at du VISSTE om graviditeten før uke 12. Dette er tungtveiende god grunn for å avslå søknaden din. I mitt tilfelle visste jeg ingenting før uke 14. Bare til informasjon.

 

Mvh M.

[Anonym bruker]

fytti helvette tusentakk for at du delte den kanskje hl ser hva hun evt må gjennom!!!!!!

[Anonym bruker]

Dette var vondt å lese M! Det kan ikke ha vært lett. Håper du kan kose deg med jentene dine, og prøve å se fremover nå! Klem

[Gjest]

For en utrolig vond opplevelse..

[Anonym bruker]

Fint av deg å dele denne historien med oss andre!

 

Godt du har det fint nå, selv om du har hatt det tøft og fremdeles har tunge stunder. Det du har vært igjennom er umulig for oss andre å forestille oss! MEN, igjen takk for at du ville dele denne historien med oss og kanskje den vil hjelpe andre kvinner til å ta et valg i fremtiden!

[Vilhaentil!]

Til HI: ser at du er i en vanskelig situasjon om er vanskelig å gi konkrete råd om. Ville kontaktet Amathea om jeg var deg. Uannsett, lykke til!

 

Til deg med senaborten: Helt latterlig å si at du hadde født en levende barn om du hadde kasta opp de pillene. Ett barn på 17-18 uker kan ALDRI overleve en fødsel.

[Anonym bruker]

Du sa:

 

Til HI: ser at du er i en vanskelig situasjon om er vanskelig å gi konkrete råd om. Ville kontaktet Amathea om jeg var deg. Uannsett, lykke til!

 

Til deg med senaborten: Helt latterlig å si at du hadde født en levende barn om du hadde kasta opp de pillene. Ett barn på 17-18 uker kan ALDRI overleve en fødsel.

 

Av: jegerdenperfektemorikkedu!

 

 

Svar fra meg: Jo faktisk. Dette fikk jeg beskjed om. Tro hva du vil, om det teoretisk er mulig vet jeg ikke. men de 2 pillene er en garanti for at fosteret/babyen er DØD når fødselen settes i gang.

 

Mvh M.

 

 

[Anonym bruker]

til jegerdenperfektemorikkedu!

 

toskete kjerring du er. jeg kjenner ei jente som gjorde dette i uke 14 og hun gjorde akkurat det samma som M skriver.

[Vilhaentil!]

Til M og det anonym neket litt nedenfor:

 

Sitat:Måtte være på sykehuset i 2 timer under OBSERVASJON etter dette så jeg ikke kastet opp (ergo puttet fingrene i halsen, hvis jeg så hadde gjort det hadde jeg født en levende baby på søndag)

 

Kan dere lese eller? Jeg sier ikke at fremgangsmåten du beskriver er feil. Jeg sier at det ikke stemmer at du hadde født en levende baby!

Babyen hadde levd frem til fødsel og dødt under fødsel. Bare gjentar jeg: Ett 17-18 uker gammelt foster kan ikke overleve en fødsel. Det er altså ingen teoretisk mulighet for at du hadde kunnet født ett levende barn fordi om du hadde kasta opp de pillene, så små barn kan ALDRI overleve en fødsel.

 

Trenger ikke smøre på for at ting skal høres mer dramatiske ut enn den er vettu!

[Anonym bruker]

jegerdenperfektemorikkedu!: er det mulig. åpne opp da får her får du det med teskje: hun skrev at den ikke skulle være i live når fødselen ble igangsatt! de 2 timene er en tid det vil ta sikkert for magen å fordøye pillene. fytti helvette at du kan pirke på noen KUN for å pirke når de forteller noe slikt: håper BIM sperrer hele jævla ip adressa di ute snart jævla snørrkjerring.

[Anonym bruker]

Jaja.. hvis det var det du ville kommentere "jegerdenperfektemorikkedu!"

så foreslår jeg at du leser litt mer om dette om ikke du selv har utført en senabort.

 

Jeg skrev ikke at den kom til å leve når den kom UT. Føde levende baby/ babyen lever når fødselen er igangsatt. Er det så mye å plukke på? Hva med å plukke i din egen lange nese som stikker så fint oppi skjermen der du sitter??

 

Delte bare min egen erfaring av en relativt sart og vond opplevelse. Fint at det fortsatt sitter 14 årige smågutter her og hrr det gøy mens mamma og pappa har lagt seg. Antar du er det.. for -ingen- kvinne eller mor hadde skrevet det du skriver.

 

 

M.

[Vilhaentil!]

Hun sier at "hvis ikke hadde jeg født en levende baby."

 

Jeg bare påpeker at det ikke ër mulig, for ett så lite barn vil dø under fødsel uannsett. Hvis hun mente at barnet ville levd frem til fødsel synes jeg hun ordla seg veldig dårlig i det første innlegget sitt. Ser nå at hun har skrevet noe annet i andre innlegget så da mente hun jo ikke det jeg trodde. For meg betyr å føde en levende baby at babyen faktisk lever når den er kommet igjenom fødselskanal, ikke at babyen lever frem til fødsel.

 

Jeg pirker ikke kun for å pirke, bare påpeker realiteter. Jeg har aldri tatt senabort, men jeg har opplevd en dødfødsel i uke 22 (barnet døde under fødsel) og vet derfor en del om når barnet er levedyktig eller ikke.

 

Og for all del, tviler ikke på at det var en vond opplevelse for deg, bare så det er sagt... Men det var jo ditt eget valg så uten at jeg vet hva som lå til grunn for det min medfølelse noe begrenset.