Hvorfor velger noen å bli deprimerte?

[Moderator. Hannah]

Hmm....om du føler deg nærtagen av mye som blir postet her inne så burde du kanskje ta en pause. Ikke noe hets eller nick hets på noe som helst måte. Dokumenter gjerne dine påstander her...

 

Derimot du kommer med disse dokumenterte sitatene

 

"jeg kunne vel ALDRI I LIVET ha satt personer eller folk i grupper! Det du bedriver med i denne tråden er direkte angrep av en gruppe som er så svak at de ikke er i stand til å ta vare på seg selv! "

 

Så det du bedriver her er å sette deprimerte i en egen gruppe for seg selv, som du selv sier så er de så svake at de ikke kan ta vare på seg selv......hva ville du ha gjort med barna dems da? Siden DU mener de er for svake?

[Anonym bruker]

Du stiller spørsmålet på en nedlatende måte, defor får du mye forsvar tilbake. Man kan velge å være negativ,klagete,sutrete osv.men man kan ikke velge sine foreldre,sin oppvekst, vonde opplevelser og lignende som gir grobunn for depresjoner og andre psykiske lidelser.

Noen tror nok de er deprimert (uten å være virkelig deprimert) pga man er i en dårlig periode eller er litt utenfor, noe som er naturlig i peridoder.

Men depresjon er en sykdom, en sykdom som kan være veldig alvorlig.'

Og dersom man virkelig er deprimert er det svært tungt å lese det noen skriver her inne ( så håper de holder seg unna slike tråder)

Jeg er en oppegående,ressursterk, positiv jente som alltid har vært glad i livet. Et halvt år etter mitt andre barn ble født fikk jeg en fødselsdepresjon. Noe jeg absolutt ikke valgte da jeg hadde en god mann, to nydelige barn og familie og venner som er glad i meg.

På det verste kom jeg meg ikke opp av senga, jeg brekte meg om jeg prøvde spise eller drikke, gikk ned 13 kilo og gråt veldig mye uten jeg visste hvorfor. Etter jeg hadde pint meg gjennom et halvt år klarte legen å overtale meg til å prøve tabletter( noe jeg ikke hadde troen på og aldri hadde brukt tidligere, ville klare dette selv) Etter et par mnd med tabl.begynte ting å gå oppover igjen, ting ble gradvis bedre og jeg kunne begynne å smile til livet igjen, men det tok lang tid. Det er det verste mareritt jeg har vært med på, trodde aldri det skulle skje meg og trodde aldri en depresjon kunne følest så intenst og så hjelpesløst.

Etter et halvt år med tabletter trappet jeg ned, det har gått fint og nå er jeg frisk igjen. Jeg forstår at det er vanskelig å sette seg inn i det og vite hvordan det er når man ikke selv har kjent det på kroppen, jeg klarte det ikke selv før.

Hilsen ei som snart er ferdig som sosionom og vil jobbe i psykiatrien for å hjelpe mennesker til å kunne se lys i en mørk tunell

[Moderator. Hannah]

"Hva mener du med "virkelig deprimert?"

 

Altså mange som svarer her sier at de som ikke har tydd til pillen ikke kan ha vært deprimert, men da lurer jeg på hvordan de kan tolke det slik?

Du slriver "virkelig" deprimert og da lurer jeg på hva som er forekjellen på virkelig deprimert og deprimert?

 

For jeg tror at vi mennesker er såpass forskjellig at noe som kan være lett nedtur for enkelte kan være for andre noe helt ille. Så hvem kan skille hva som er virkelig deprimert?

[Anonym bruker]

du slappen???

[Anonym bruker]

Da tenker jeg på normal tristhet, lei, sliten osv.i perioder som går over eller som man kan jobbe seg ut av med å forandre og jobbe med tankene sine, gjøre ting som er positive.Altså at kroppen fungerer fysisk, man spiser, kommer seg ut på jobb med venner og lignende men er litt deppa for tiden liksom.

Men når man er så langt nede at man ikke klarer komme seg opp av senga, ikke klarer å spise,ta seg av ungene,gå på butikken, rett og slett ikke fungerer hverken fysisk eller psykisk over en lang periode da trenger man virkelig hjelp.

[Anonym bruker]

altså jeg personlig hadde aldri tatt tabletter om det ikke var helt nødvendig for å redde hele familien. Hadde jeg fungert i hverdagen og i familien men var deppa hadde jeg ikke tatt tabletter men prøvd andre ting som trening, gå turer, jobbet med meg selv for å komme over kneiken, men når du allerede er langt over den kneiken er det umulig å ta seg selv i nakken for å si det sånn

[Moderator. Hannah]

Men de som klarer å komme seg igjennom de periodene da? Er det kanskje ikke hardt nok rammet de da, bare for at de klarer det på egenhånd?

[Anonym bruker]

Det tror jeg nok, det er jo ulike typer depresjoner, noen blir hardere rammet. Men det er jo selvfølgelig ulike måter å håndtere en depresjon på og jeg hadde nok blitt frisk uten tabletter om jeg valgte det men det hadde tatt lenger tid, siden jeg har to barn og familie så var det rette valget for meg, jeg vile være der for dem. Men legen min sa til meg at dersom jeg var en annen hadde jeg vært lagt inn på psykiatrisk for lenge siden, så selvfølgelig er det ulike måter å håndtere på. Og noen mennesker er selfølgelig "svakere" enn andre uten at det gjør dem til dårligere mennesker. Og man kan få en depresjon selv om man er en optimist, det har jeg grundig erfart.

Håper du har fått svar på spørsmålene du stiller for nå går jeg å legger meg. hilsen x-deprimert:)

[Moderator. Hannah]

Ja så sannelig har jeg det.Mange også, noen itt mer sure enn andre, men alt i alt er jeg svært fornøyd:-)med svarene her ja.

Sov godt:-)

[Anonym bruker]

"kjøttpølsa"

 

Hvorfor lurer du på dette?

[LINEDRI]

Alltså, jag håller ärligt talat med TS för det är otroligt lätt att få piller utskrivna av fastlegen, man blir nästan rädd. Min fastlege förväntar sig av mig att jag ska äta piller i resten av mitt liv istället för att faktiskt ta tag i problemet. Det sjuka och skrämmande med piller är ju just att när man slutar äta piller, så får man faktiskt ABSTINENS precis som en alkoholist eller rökare får så man måste trappa ner på medicineringen försiktigt för att abstinensen inte ska göra att man faktiskt blir deprimerad igen. Jag har fått byta fastlege tre gånger för de ville inte sjukskriva mig om jag inte ville äta piller, det tycker jag är helt sjukt! De försökte alltså tvinga mig att äta piller, om jag inte skulle äta piller så fick jag INGEN sykmelding, så min fastlege tror att jag äter piller fast jag inte gör det, bara för att jag ska fortsätta vara sykmeldt, jag går som sagt till psykolog och det har hjälpt mig oerhört mycket, och då kommer jag faktiskt också att bearbeta det som gör mig deprimerad, jag ser piller som något som nog är riktigt dåligt att ta om inte vid akuta fall, vi är ju som sagt olika och kan hantera depressioner på olika sätt.

 

Att äta piller som påverkar min hjärna och mina känslor så jag inte kan bli riktigt glad eller riktigt ledsen hela livet känns som en enkel och feg lösning, jag känner folk som har ätit piller i 10 år och är nöjda med det, men sen hur bra det därför ens hjärna det överlåter jag till experter, men det spekuleras ju lite kring att de som äter piller har en större risk att få hjärn cancer, men eftersom piller är så pass nytt och så pass lite forskning till så kommer det förmodligen att dröja många år till, tills man får svar på det, ska man under dessa åren ta chansen och hoppas att de inte ökar risken för cancer?

[LINEDRI]

Jag kom på en sak till, vet ni om att fastlegen får provision för vissa piller som han skriver ut till sina patienter, det tycker jag också är riktigt sjukt. Men som sagt jag ser inte piller som ett första alternativ, men för vissa är det, det alternativet som passar dem bäst.

[Moderator. Hannah]

Elina........Tusen takk for utfyllende svar.

 

Jeg må si jeg er sjokkert over dette med sykemeldingen du ikke fikk og det med at leger får provisjon...?Herremin.......

 

[LINEDRI]

TS ja visst är det sjukt? Det finns kanske därför en anledning till att de s k lyckopillrena skrivs ut så lätt? Kanske därför min fastlege vill att jag ska äta piller, han ser mig som en slags investering, helt sjukt. Jag är svårt depressiv, men jag skulle aldrig äta piller, jag tror inte det är lösningen att påverka sin hjärna på detta viset. Och det är ingen långsiktig lösning heller, det är många som har ätit piller som efter några år slutat och har hamnat tillbaka i depressionen igen och måste börja med piller igen.

 

Men som sagt alla vi är olika ser detta på olika sätt.

Men TS man kan faktiskt nästan säga att piller har blivit som en trend och väldigt lätt att få. Och det är faktiskt bevisat att med en bra terapeut så är resultatet mycket mer långvarig och bättre mot depressionen än vad piller är, men självklart finns det även dem som behöver piller, men det skrivs ut alltför lätt, min fastlege berättade inte ens något om biverkningar av pillrena, såsom självmordstankar, ökad ångest, viktuppgång och många fler... i flera veckor innan pillrena börjar verka...

 

[Moderator. Hannah]

Jeg syntes det er flott at du har funnet din vei for å komme i mål her og det at du tar et valg av hva du selv føler og hva du klarer.

Det blir jo helt feil at en lege skal fortelle deg hva du MÅ ta når du selv vet at dette klarer du på egenhånd uten kjemisk virkning oppe i hode.

 

Som du sier så er det alltid en avenningsperiode med slike kjemikaler som kroppen venner seg til og en prosess ofte å komme ut av.

Takk igjen:-)

[Hyacinth Bucket]

Man velger i den forstand - at det blir ikke jævligere enn man gjør det til selv. Det er et flere ordtak som sier det samme - og ikke uten grunn: Enhver er sin egen lykkes smed, som man reder ligger man, man høster som man sår, osv...

 

Man kan si at andre ting, mennesker og hendelser er med på å ødlegge for en, men man velger selv om man komme seg videre eller ei og måten man vil gjøre det på. Jeg har ei nær venninne som lider av depresjon, manisk sådan og i tillegg har fått en anelse sosial angst. Er noe dritt det, ser at hun sliter, men også hun er jo enig at det er hun selv, - og bare henne som kan gjøre noe med det. Om hun velger å få hjelp til å takle problemene sine er det fortsatt hennes eget valg.

 

Jeg har selv hatt min del problemer i oppveksten, nok til å føre en person rett i kjelleren - men ikke pokker som det skulle knekke meg. Det har derimot gjort meg meget klar over hvordan jeg IKKE skal ha det og hva mine barn IKKE skal oppleve. Det var og er mitt valg!

 

 

[Anonym bruker]

Fordi det i dag er akseptert å bli deprimert. Hvis dere var alenemor med 8 unger i Mexico City hadde dere ikke kunnet legge dere hjemme. Da måtte dere bare gått på jobbb. ..... selv om humøret var elendig.

 

Vi lever i et samfunn der vi har råd til det.

[malingus]

Vel Beretta, man velger utfra hvike forutsetninger man har ikke sant?

Og forutsetningene er ikke like, even om man har opplevd de samme tingene. Det er bare en selv som til syvende og sist kan dra seg helt ut av gjørma. Men ofte trenger man at noen rekker ut en planke. Men denneplanken må bli strekt ut på riktig tidspunkt. Sett at du har havnet i en pøl med kvikksand. Rekker noen ut pinnen for tidlig, sier du kanskje nei takk, fordi du er sikker på at du klarer deg selv. Blir den rukket ut til deg litt senere, er det for sent.

Noen mennesker har ikke nevneverdig problemer med å ta i mot eller be om hjelp. For andre er dette veldig vanskelig. Noen har lettere for å se positivt på ting enn andre. Noen glass er så fulle at det bare skal en dråpe eller to til før de renner over. Andre har plass til en dl til!

Så du kan si man velger endel selv, men faktisk velger men svært lite selv. Mange valg blir tatt for en (foreldre, lærere, overgripere ect), som former livet ditt og bestemmer hva slags forutsetninger du velger utifra.

 

Jeg har gjor mye stygt i mitt liv (stjålet, løyet for de jeg elsker, vært utro bla bla bla). Men spørsmåleter HVORFOR jeg har blitt slik at jeg har gjort det! Jo, det har mye med tidligere opplevelser å gjøre. På samme måte som at erfrainer og oppvekst ofte avgjør om en bestemnt ting gjør deg deprimert eller ikke. I tillegg til at det handler om gener og personlighet!

[Moderator. Hannah]

Malingus

Siterer deg her.

"Jeg har gjor mye stygt i mitt liv (stjålet, løyet for de jeg elsker, vært utro bla bla bla). Men spørsmåleter HVORFOR jeg har blitt slik at jeg har gjort det! Jo, det har mye med tidligere opplevelser å gjøre"

 

For meg strider dette mot det jeg lærer til mine barn og co. Nettopp fordi at uansett hva man har opplevd så har man et valg.

Altså at du er utro, lyver, stjålet skyldes din oppvekst er bare tull, dette er et valg du har tatt og må ta konsekventene av, å skylde på noe annet er vel egentlig bare tull.

 

 

[malingus]

Kjøttpølsa, man velger ut ifra de forutsetningene man har!

Klart det mar masse å si hva du opplevde i oppveksten! Hvis du opplever at ingen bryr seg, ingen ser deg, klart det påvirker de valgene man gjør! Ingen har like forutsetninger!

Dette er en av mange fornuftige ting Gestaltterapi er bygd på!

[Cat.68]

Å si at man er deprimert og har en depressjon har helt klart blitt et missbrukt ord, som brukes til alt fra tungsinn, til at man er sliten. Det betyr ikke nødvendigvis at man valgt det selv, men at man kanskje ikke har støtte eller avlastning i hverdagen og man lar tungsinnet ta over. Dette er tross alt en tilstand de fleste vil komme over før eler siden nå situasjonene rundt oss letter.

 

Men en reell depressjon er det ingen som velger. Fordi det handler om en ubalans i vår biokjemi og den kan vi ikke selve styre. Den ubalansen kan utløses av at for langvarig (ta deg sammen syndrom og traumatiske hendelser) og/eller helt fysiske årsaker.

 

Lykkepille inneholder de stoffene som skaper ubalansen, men bør ølges opp med blodprøve for å se til at hver enkelt har rett dosering.

Der trur jeg det skorter litt i legestanden.