De aller siste minuttene...

[du og jeg og vi to]

Takk 2gutta+Elida okt/nov08 - det går seg nok til, når jeg finner ut av hverdagen min. Lærer å leve alene, det var godt sagt.

 

Uff, din situasjon høres jammen ikke noe bedre ut! Jeg sender masse klemmer og tanker tilbake og ønsker deg lykke til!

[Tøysetipp]

Ja, jeg skjønner. Og jeg skjønner hvordan du tenker iht. dette med at han også virker fremmed til deg.

 

Vær sterk! Og la tiden være god med deg/dere.

[ifie]

Uff, dette var trist lesing!

Jeg håper inderlig pappan kan holde på det gode forholdet til gutten sin, og at dere to kommer ut av dette som gode venner med godt samarbeid - uansett om dere fortsetter som kjærester eller ikke!

 

Mange varme tanker og en stor klem til deg!

[PAVEEL]

joda den er bedre:-) for når man ike har vært sammen så lenge så har man ikke så mange gode minner å bearbeide:-)

var sammen med gutta til de to gutta mine i 6 år, men måtte gå i fra han av mange grunner. men selv om det var litt valg så er det en periode av livet mitt jeg har mange gode minner i fra (er faktisk de som man sitter igjen med) med nyxn så er det bare hat å hente pga at vi ikke har noe "historie" bak oss...

 

tiden du har fremover kommer til å være steinhard, men livet kommer uten garantier og jeg har den oppfatning av livet at, alt har en mening....

 

when the going gets tuff. the tuff gets going:-)

 

det er utrolig hva vi klarer når vi har unger! vi kan velge å grave oss ned og bare se svart på alt, el vi kan gå på livet med krum hals, og prøve å se fremover uansett pokker! sånn har jeg valgt livet. nekter meg selv å tenke negativt. har hatt meg noen gråtekvelder der sjela får tømt seg, men ellers så er maska der, og den funker:-)

[mizz25]

Huff... måtte fell noen tåra for dæ nu :-( va virkelig trasig å les... Men dette klar du,å gutten din har en perfekt mamma =) varme klemmer =)

[du og jeg og vi to]

Ja, gå på med krum hals! Det er det som gjelder nå. Jeg pleier å være ganske god på det;) Og må ærlig innrømme at dette til nå ikke har vært så ille som jeg trodde. Det kommer nok til å bli tyngre dager, nå som han er ute av huset - men jeg har gutten min, og masse å leve for.

[Gjest]

Jeg synes synd på deg.

kan likevel ikke kvi meg for tanken på at din x er en umoden drittsekk. "Så var ikke livet så spennende likevel, og da gir vi opp". det at han har bedratt deg, at han ikke har de rette følelsene...Hvordan tror han det er å leve i et forhold?

tenker vel egentlig at du er for bra for han.skjønner godt du synes det er forferdelig at gutten din ikke skal oppleve familieidyllen - men om han komemr tilbake, klarer du da å legge alt det vonde bak dere? Eller vil du bli nervevrak for hver eneste bølgedal dere kommer gjennom de neste årene?

 

Uansett, en stor klem. Det sies at grasset ikke er grønnere på den andre siden, men ofte er det nettopp det --og det håper jeg du får oppleve. Så får han heller sitte der med skjegget i postkassen og vite hva han har mistet...

 

[Gjest hovedinnlegger]

Det høres ut som at dere trenger to ting:

 

1. en pause for å få ting litt på avstand

2. gode dialoger (med hjelp av rådgiver)

 

Det er bare så typisk at menn stikker av når det kommer barn og ansvar inn i bildet... og andre fristende damer som dukker opp og er mer tiltalende enn en sliten og pjuskete småbarnsmor... Dette er et helt klassisk tilfelle, noe mannen din bør konfronteres med (hvilket jeg regner med en rådgiver vil gjøre). Han rømmer i fra noe han kanskje ikke ennå er moden for å vite hva er... - kanskje den største lykken han kan få...

 

 

 

 

[du og jeg og vi to]

Ja hovedinnlegger, du har så rett. Vi har fått tips av noen venner om denne fam.terapeuten - og jeg vet fra venninnen min at hun er veldig direkte og tar ting veldig på kornet. Og det tror jeg virkelig vi trenger. Når mannen min sier at han ikke kjenner konsekvensene av valget han er i ferd med å ta, kan vi ikke ha en psykolog som sitter og ser ned i gulvet - men en som tar tak i det, og ber han utforske konsekvensene. Eller som i alle fall sier noe om det!

 

For det er jo typisk, selv om ting har vært litt på halv åtte lenge i følge han, at hele lasset velter etter at vi har fått vårt første barn. At han forelsker seg i en annen mens kona går hjemme med hennes nyfødte sønn. At han finner seg en 23-åring når alt han ønsker seg er mindre ansvar... Han har aldri prøvd, vi har aldri fått vært foreldre sammen.

[du og jeg og vi to]

Takk ifie - jeg håper virkelig det ja, at han klarer å være en god pappa midt oppi alt. At det ikke bare sklir ut til at han ikke stiller opp, og ikke er der for den lille gutten sin. Jeg tror jo det, heldigvis.

[du og jeg og vi to]

Tusen takk for gode ord mizz25.

 

Det gjør så godt mizz å vite at min situasjon berører noen. Og at dere har tatt dere tid til å lese det jeg har skrevet.

[Gjest det spirer og gror - FØDEKLAAR]

absolutt ingenting å takke for.. =) vi håper også ho kommer snart.. =)

[Tante Gustava]

Sender deg en god klem!

Nesten samme nicket vi jo...

[du og jeg og vi to]

Hei Kjipe-Laila (jeg har liksom aldri lyst til å kalle deg nettopp det når jeg svarer deg). Han er en umoden drittsekk, som må bli voksen hvis vi noengang skal kunne leve et liv sammen. Og han må virkelig endre seg. Og jeg vet ikke helt om han har det i seg. Jeg vil aldri forstå at han bare gikk, at han ikke ble for å kjempe, når ting ikke gikk vår vei. Men han mener at dette også er et slags forsøk, at han må ut for å kanskje innse hva han er i ferd med å gi slipp på.

 

Men det gjør jo noe med meg, og vi får bare se hvordan verden ser ut hvis han en dag skjønner hva han har mistet - kastet bort og tråkket på.

[du og jeg og vi to]

Ja, jeg har sett nicket ditt før, skvatt litt for det var så likt mitt;)

 

Takk for klem!

[PyttPytt]

Ville bare si at jeg har tenkt masse på deg i hele kveld!

 

En aldri så liten trøsteklem fra meg (som sikkert snart er i samme situasjon.. men det tar vi en annen dag!)

[du og jeg og vi to]

Takk PyttPytt - og uff. Håper ikke det! Men det er jo lov å ha et ørlite håp om at siste utvei kan bli siste mulighet. At det kan komme noe godt ut av dette. Jeg tror de mennene våre må kjenne litt på hva det er de slipper taket i...

 

Tusen takk for at du har tenkt på meg. Jeg tenker stadig vekk på deg også...

[mæjah]

huff..får klump i halsen av å lese dette!

stakkars deg...du fortjener ikke dette...ingen gjør det!

me be strong!! ikke la han knekke deg!

husk du har ett lite gull du må være dær for!

ønsker deg massemassemasse lykke til

go klem fra meg

[Gjest hovedinnlegger]

Håper bare det ordner seg for dere.... og at mannen din ikke er alt for forelsket i denne 23-åringen... - blendet fra å se hva han gir avkall på....

 

 

[du og jeg og vi to]

Takk mæjah - nei ingen fortjener dette. Han skal ikke få knekke meg, jeg er heldigvis ikke redd for at dette knuser meg helt. Det har nok mye med min lille gutt å gjøre, dette hadde på mange måter vært så mye verre hvis jeg ikke hadde han, og satt igjen helt alene.

[du og jeg og vi to]

Han har vært forelsket i ganske mange måneder, så jeg tror den verste blendingen har gitt seg. Han snakker om at han synes det er litt stress, å skulle bli kjent på nytt, og at det ikke er så spennende som alle skal ha det til, men heller litt styr å måtte ta alt fra bunnen av liksom. Men han er jo likevel ikke villig til å be henne ryke og reise, så det er jo absolutt noe der som gjør at han ikke ser klart. Hvis det ikke er nettopp det han gjør - ser klart, altså. Men så lenge han er så forvirra og har det så vondt, tror jeg liksom ikke det...

[Mazza**]

uff så trist at det var sånn det skulle ende Har jo fulgt litt med fra sidelinjen.... han finner nok ut at han er i ferd med å begå sitt livs største tabbe...at han ikke skjønner at det ikke er grønnnere på andre siden og at hverdagen innhenter han tilslutt! Mest sannsynlig finner han det vel ut når det er for sent.

Kos deg masse med gutten din , det er tungt nå , det vet jeg , men fremtiden din med han blir den aller beste.... stooor trøsteklem

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Så trist å lese (

 

Jeg kan jo fortelle at jeg også stakk av fra kjæresten, for å si det på den måten, for 3 år siden.

Av helt andre årsaker, men det var når jeg så hva jeg gikk glipp av - hva jeg ikke lenger HADDE i livet mitt at jeg angret.

Det er en feig måte å gjøre det på - men heldigvis fant jeg tilbake til han.

Bare flaksen gjorde at jeg fikk han tilbake. Han kunne valgt å holde sammen med ei ny han hadde blitt sammen med.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal si til deg, annet enn lykke til. Du vil ALLTID ha det største i livet ditt med deg uansett, og det er barnet ditt.

 

Da barnefar (regner med du har fått med deg sånn ca at jeg er alenemor, så samboeren jeg har nå er ikke barnets far) gikk fra meg når jeg var gravid, var det hardt. Men, godt å vite at inni magen min bodde dt en jeg ville ha for resten av livet.

De årene du har brukt på mannen din har ikke vært forgjeves, sånn midt oppi alt.

 

Det aller verste for meg var dette med at sønnen min aldri ville få sin egen familie, biologiske familie.

Men, jeg kan love deg at en snill stefar, som sønnen min har, er mye mer enn hva jeg og barnefar ville fått - hvis vi skulle holdt sammen kun for Daniels skyld.

Det er noe å ta med seg videre )

 

Lykke til!

Stor klem fra

[Gjest]

Da jeg leste dette innlegget istad begynte jeg faktisk å gråte. Det var så utrolig sterkt skrevet, og samtidig så utrolig trist! Vet ikke helt hva jeg skal si, men ville hvertfall sende deg en kjempestor klem!

[Gjest]

Så ufattelig trist....tenk å være så ego.... Og den lille kan jo ikke si noe.....

 

Sender deg en var klem og masse gode tanker...