Gå til innhold

De aller siste minuttene...


Anbefalte innlegg

Skrevet

...av ni år med min kjæreste, og ektemann. De aller siste. Han legger gutten vår, og så tar han med seg tingene og går. For de som har fulgt med, så var jeg hun med den utro mannen som ikke visste helt hva han ville. Og han vet vel fortsatt ikke helt, så nå flytter han ut. Han prøver å være optimistisk, og sier at vi kanskje finner tilbake til hverandre igjen - men jeg klarer ikke legge bort tanken på at dette kanskje er siste gangen min lille familie er samlet - de aller siste minuttene av en epoke. Det er trist, vemodig... og helt nødvendig slik ting er nå. Så får vi se. Akkurat nå er det bare litt tungt - vite at gutten vår kanskje aldri skal bo sammen med pappaen sin igjen, at de to kanskje aldri skal kjenne hverandre så godt som de gjør nå.

 

Det var ikke slik jeg så for meg vårt første år med barn. Vårt barn, vår nydelige lille gutt som han flytter fra. Dette kjennes så veldig endelig, selv om ingenting er avgjort hundre prosent...

 

Send meg gjerne gode tanker, dere som har noen til overs. For jeg trenger dem virkelig. Og ta vare på det dere har...

 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Sender deg en VARM klem på en kald høstkveld!!

Skrevet

fy søren så trist!

 

Det er grusomt å bli forlatt, og grusomt å være så alene! Jeg kan ikke si noe som trøster deg, men jeg kan gi deg en klem og si at jeg blir trist på dine vegne. Men å klare seg alene med en liten venn, det vet jeg at går helt fint. både økonomisk og praktisk og psykisk. Uff a meg...

 

har du koselige mennesker å snakke med i kveld og i morgen?

 

Skrevet

Tusen takk.

Skrevet

Tenker på deg.... jeg har hatt den tøffeste perioden i mitt liv fra februar til nå. Har begynt å komme meg til hektene, men en runde med cipralex mått til. Håper du klarer å takle det bedre enn meg.

 

I dag fikk jeg vite at han vurderte å ikke feiere jul med oss. Ble så lei meg. Håper han ombestemmer seg.

 

Men livet går videre selv om du ikke tror det nå - jeg har fått en ny venn i mitt liv og det føles spennende, rart og litt skummelt.Veldig skummelt. Han var her for første gang når gutten la seg i går, og han krøp opp på fanget hans før han skulle legge seg. Så de har funnet tonen. Det er godt.

 

Ta godt vare på deg selv....

Skrevet

Kjære vene, jeg får så vondt av deg!

 

Sender en kjempegod klem,

 

Har ikke vært i din situasjon, men måten du beskriver det på får meg til å føle det på innsiden og, jeg håper du finner styrke til å komme deg gjennom dette, og ikke minst til å være der for gutten din!

 

klemmer

Skrevet

Takk for støtte, og trøst - det er godt at noen forteller meg at det kommer til å gå bra. Jeg vet det jo, men godt å høre likevel.

 

Koselige mennesker har jeg absolutt i nærheten, men vet ikke om jeg orker... Men de er der hvis jeg trenger det i alle fall.

Gjest Sauen er på tjukka igjen=)
Skrevet

Det er virkelig vondt å lese at det endte sånn=(

Håper at dere finner frem til en løsning som er til det beste for dere alle.

Sender deg masse tanker og klemmer =)

Skrevet

Har ingen trøstende ord, man en kjempe god, stor og varm klem =))

Skrevet

håper også du har noen som kan støtte deg de nærmeste dagene. De er tøffe.... men ta tiden til hjelp. Alt ordner seg.

 

Men et lite arr vil du nok få.

 

Mange sa til meg da jeg stod mitd oppi det. Dette gjør deg sterk. Jeg svarte "da vil jeg heller være svak, om dette er det jeg skal gjennomgå for å bli sterk!"

Men desverre skjer det noen av oss.... men livet er verdt å leve har jeg funnet ut.....

Skrevet

Uff, det hørtes trist ut:-(

Sender deg en god klem, og håper du har noen å prate med.

MAsse lykke til"!!!!!

Skrevet

Det ordner seg alltid for snille piker - og deg er det ingenting vondt i i det hele tatt :-) Ta dag for dag, bit for bit, du har gjort det du kan - nå er det opp til han..

 

Sender deg tretten tusen varme klemmer :) Og husk: Ingenting er avgjort ennå! Alt er ennå mulig...!

Skrevet

det tristeste med å være alene er å ikke dele alt det gode med noen. når ungene sier små søte ting, eller smiler det lure smilet eller bare er så skjønne at man vil si det til noen som er minst like begeistret.... det er da det er trist... Men sånn til vanlig så tenker jeg det er deilig å være en??? Jeg var alene fre jeg ble gravid til gutten min var fire og et halvt år, og det gikk helt fint. Jeg mener ikke at fordi jeg hadde det sånn og slik så skal du automatisk føle det samme, men jeg ville fortelle deg en gang til at det kommer til å gå helt fint! sørg for at alt det økonomiske ordner seg med en gang, så u slipper å bekymre deg for penger, da kan du bruke energen på å lære deg nye hverdagsrutiner, og på å gi deg selv lov til å være sliten og litt trist.

Gjest det spirer og gror - FØDEKLAAR
Skrevet

måtte felle en tåre jeg nå.. så utrolig leit når det blir sånn... =(

sender mange gode tanker og klemmer til deg og gutten din!!

Skrevet

Tenker på deg, det går bra! Hold ut og kos deg med gutten din.

Skrevet

Varme tanker og stor klem sendes herved:) Har dere vært en tur på familievernkontoret? Hvis ikke kan jeg anbefale det.

Skrevet

Ja, det er sant. Det er det jeg har gledet meg sånn over, at var to til å glede oss over gutten vår. Og nå blir vi liksom bare en og en.

 

Det økonomiske er allerede i boks, så det er i alle fall en bekymring mindre. Og det er godt å tenke på at en dag, vil det vonde være borte, og kun gleden igjen. Det er mye glede nå også, jeg er så glad for at jeg har gutten min til atspredelse, han gjør meg virkelig lykkelig - men det er noe vondt der også, selvfølgelig. En sorg jeg må igjennom. En stor kjærlighetssorg, men også en sorg over at livet mitt, og gutten min sitt, ikke ble slik jeg ønsket. En dag blir det kanskje et bedre liv enn jeg håpet på, men akkurat nå føles mine drømmer så langt unna.

 

Men drømmen om et barn har jeg allerede fått oppfylt, og det gjør livet bedre enn det noen gang har vært!

Skrevet

Hjertet mitt blør litt for dere i kveld.

 

Jeg har vært gjennom et brudd med barn, og vet (selv om det den gangen var jeg som gikk) at det er trist å begrave noen drømmer og det man har satset så mye på.

 

Men noen ganger vil alle få det bedre hvis man er i fra hverandre. Og jeg har stor tro på at du kommer godt ut av dette - på sikt. Du virker som en reflektert jente. Du skal fortsatt være den beste mor for barnet ditt, og faren skal (hvis han er mann nok) fortsatt være den beste faren for barnet sitt. Dere skal bare ikke bo i samme hus.

 

Den beste mor og den beste far er de som har det godt med seg selv. så bruk litt tid og ressurser på å få det godt i din nye tilværelse. Det vinner barnet ditt på i neste omgang.

 

Veldig trist at det gikk slik med dere, men nå er det viktigere enn noen gang å være realist. Ikke bli hengende igjen i alt som kunne vært, men gjøre det beste ut av det dere har. Lykke til med den jobben.

 

All verdens varme klemmer fra ei som ser at det kan komme noe godt ut av noe leit.

Skrevet

Tusen takk for det, nickoline 150406 - så trist å høre at du har hatt det vanskelig også. Men veldig godt at ting begynner å ordne seg! Det fortjener du.

 

Det er vel bare å ta tiden til hjelp...

Skrevet

Vet så altfor godt hvordan du har det..så uendelig trist, drømmen som ikke lenger er virkelig.. vi og har nesten 10 år sammen, og så skjer det som aldri skulle skje oss.

Lykke lykke til! Kanskje disse mannfolkene vil snu når de ser hva de mister? Kanskje de kommer for sent..?

Ta godt vare på den lille gutten, det er det som er mest sårt i en tid som dette, Pappan som ikke kommer hjem etter jobb..

Skrevet

Så ikke at du hadde skrevet et innlegg til. Jeg har mange som støtter meg, både venner og familie som vil meg alt godt og som er der for meg.

 

Jeg har vært igjennom noe liknende med foreldrene mine først, og så en runde til med pappa - så jeg føler meg litt forberedt på det som kommer. Det er nok også derfor jeg synes dette er ekstra trist for gutten min, jeg ønsket at han skulle få det jeg aldri hadde - en pappa som bodde sammen med han. Men sånn ble det ikke, og det er bare å akseptere.

 

Jeg skal nok få noen arr til ja, når dette er over. Vi kan jo ikke velge hvilke sorgr som skal berøre oss gjennom livet, og må bare karre oss igjennom det.

Skrevet

Der fekk eg skikkelig klump i halsen. Det var så ømt skrecet i forhold til gutten din. Ta godt vare på deg sjølv og guten.

Skrevet

Takk Regnbuens barn™ , tusen takk. Jeg kjenner allerede at jeg har masse styrke, og at dette ikke tar knekken på meg - og mye er nok takket være gutten min. Jeg har funnet meningen med livet - og den ligger i han - så jeg skal karre meg opp hver dag, og gjøre det jeg kan for at han og jeg skal få en bra dag. Vi har hatt det veldig fint til nå, midt i den verste tiden - så jeg føler meg trygg på at jeg vil klare å gi han vanlige hverdager videre også. Det er bare synd at pappaen hans skulle vise seg å være en sånn tulling...

 

Takk igjen...

Skrevet

Dette var leit å lese... Sender deg en varm klem i ei vanskelig tid.

Skrevet

Takk for tanker og klemmer Sauen er på tjukka igjen=)

 

Ja, det er som om jeg ikke har innsett at han faktisk flytter - selv om jeg ikke har sett noen annen løsning. Vi finner nok frem til en god løsning til slutt, men akkurat nå kjennes alt litt tomt og tung.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...