Babyer i barnehage ..?

[Ungmamma21]

les innlegget før du svarer a!!!

her snakker jeg fakta om de som setter ungen i barnehage før permen er slutt!!! alså når ungen er 7mnd og sånn....

og om at folk fakta kan ha andre til å passe barnet enn å ha det i barna hage! men så klart det velger hver og en selv, men det er så egoistisk tenkt!! jeg personlig syns det er for tidlig etter et år!

[lille spira]

Kjære deg - det er ingenting og bli så hissig for! Skjønner at du enten har en mann med usedvanlig høy lønn eller så leier dere kjellerleiligheten hos foreldrene deres for en symbolsk sum. Dere kan heller ikke ha veldig mye ekstrautgifter som kommunale utgifter, strøm, ved, mobil, internett, for ikke å snakke om lån!

 

Du kan heller ikke ha en veldig "bra" jobb - hvis det er fint mulig og gå ned i prosenter og jobbe helg og kveldsvakter. Du skjønner - det er liksom ikke mulig i flertallet av yrkene som finnes i Norge. Og når man har en godt betalt jobb så går man ikke plutselig ned på karrierestigen og blir nattevakt på et kjøpesenter eller gamlehjem (ikke at det er noe galt i disse yrkene - men ALLE kan jo ikke jobbe i den sektoren heller!)

 

Nei - jeg er så glad for at jeg har empati nok til å skjønne at noen må bare ut i jobb. Og kom ikke med disse foreldrene som har permisjon og barn i bhg - for ærlig talt så tror jeg ikke det finnes så mange av dem. Jeg kjenner ganske mange med små barn og ingen som gjør det sånn. Mulig det er mange i din omgangskrets som fikser ting på den måten - men det er ikke akkurat flertallet!

[Turid Laila]

At det er merkelig at noen setter barna i barnehage mens de selv er hjemme i fødselspermisjon syns jeg er rart ja, enig der.

 

Men at det er egoistisk å ha barna i barnehage etter endt permisjon kan jeg ikke fatte at er egoistisk. Enten barna er 9 mnd. eller et år.

 

Vi valgte heller å ha tak over hodet, mat på bordet, klær på kroppen og varme i huset, fremfor å gå hjemme lenger enn permisjonen. Om noen vil kritisere oss for vårt valg, go ahead. Jeg klarer faktisk ikke helt å se hvordan det er egoistisk heller.

 

Sånn til informasjon, strømmen blir ikke billigere og huslånet stopper ikke å gå selv om man får barn.

[mamma_vib]

fy flate eg kjenner eg blir irritert.. koffor fekk dåke onga når dåke berre sette di vekk etter 9mnd.. mamma eller pappa er alltid best det første året.. det er ingen tvil om.. i en jobb er det alltid mulighet til å ta 1 år!! permisjon.. vist du er student kan du faktisk studere heime.. og til dere som skylder på at dere ikkje hadde planlagt ein onge.. der er da f... ikkje ongen sin feil.. og dere har nå i allefall hatt 7-8 mnd å planlegge på.. onger bør faktisk alltid komme først.. eg er ikkje i mot barnehage og forstår at det er nødvendig.. men faktisk ikkje før etter 1 år.. eg har hatt permisjon selv so ikkje sei at dåke MÅ i arbeid etter 11mnd.. eg begynte etter 12mnd faktisk 1 veka etter 1 årsdagen til mi datter..

[Turid Laila]

Hadde du skrevet på bokmål eller nynorsk kunne jeg kanskje gitt deg et ordentlig svar.

[mamma_vib]

er du så barnslig at du mobber dialekt/skrivevansker og nå da...?? veldig vaksent gjort..

[Turid Laila]

Nei, mobber det ikke. Syns bare det er fryktelig vanskelig/tungt å lese.

[tommelise-31]

En må ikke male bildet av barnehagen rosenrødt. På en vanlig småbarnsavd er det 10 barn og 3 ansatte. En kan risikere at en et år får inn flertall av barn under 1 år. Når barna er så små som 8-9 mnd er det kroppskontakt, nærvær med en trygg voksen og omsorg barnet ønsker og trenger. De søker selvfølgelig kontakt med andre barn, men gjør dette i små doser pga mange inntrykk, før de ønsker å vende tilbake til den trygge basen (en voksen). Desverre har det seg slik at barna ikke alltid får gjennopprettet denne tryggheten, pga at de ansatte har 10 barn å ta seg av, og de andre trenger den voksne like mye som alle andre. Dette kan bli en hard lærdom for et lite barn på 8 mnd. Synet på barnehage endrer seg i takt med endringer i samfunnet. Vi endrer vårt syn på ting ut i fra hvilken situasjon vi selv er i, for å rettferdiggjøre våre valg.

 

 

[Trillet]

Det er sant som du sier Tingeling-79. Selv Var jeg nødt til å gå ut i jobb da min datter var 10 mnd for da hadde jeg hatt kun barnetrygden i 3 måneder itilegg til mannens lønn som ikke er noe å skryte av akkurat. Jeg gruet meg forferdelig fordi jeg syntes det var ALT for tidlig at min lille jente skulle måtte gå i barnehage. Jeg fikk meg en bra jobb i 100 % stilling 1 time unna. Turnus. Det gjorde at jeg til tider ikke så jenta mi på et døgn, og det skjedde flere dager i uka. Så etter 3 måneder skiftet jeg jobb.

Nå jobber jeg om natten for at jeg skal kunne ha mer tid med jenta mi. Men samtidig har jeg endret syn på det å ha barn tidlig i barnehagen fordi jeg har sett at det går utrolig bra. Hun har utviklet seg og lært utrolig mye og har blitt en veldig tillitsfull og trygg unge.

Men det er klart at hadde jeg fått velge så ville jeg vært lengre hjemme. Men til HI så vil jeg bare si at der er ikke alltid man har et valg og derfor er det som Tingeling sier at man endrer syn på ting for å rettferdiggjøre våre valg. det kan være vondt for mange og da blir ekstra vondt når vi får høre at det er grusomt å sette barna i barnehage tidlig.

[Mikkemafian]

Jeg velger å gå tilbake til jobb og jeg velger å jobbe 100 %. Føler meg ikke som en dårlig mor likevel. Jeg merker på min lille at hun trenger mer utfordringer og samspill med andre barn. Hun er sutrete og klengete om dagen, og er helt annerledes når hun er med andre unger. Det er ingen andre unger i nærheten, så det er litt vanskelig å få til treff så ofte. Min mening er at det er forskjell på unger. Så rart at det er altfor tidlig med under 1 år, men når de har bikket året så er det helt greit, liksom.. Tror sikkert noen barn ikke har godt av å begynne i barnehage tidlig, men jeg liker ikke at folk forteller meg at mitt barn ikke har godt av det... Det er forskjell på folk som voksne og som barn.

[supernint]

Dette er seriøst den værste tråden jeg har lest her på barnimagen!

 

Hva er det som skjer egentlig?

 

Skjønner frustrajonen med at foreldre setter barn i barnehagen mens de fortsatt har permisjon. Men dette er IKKE vanlig, så er ikke noe å lage styr av.

 

Jeg er 25 år og venter mitt først barn i slutten av mai. Jeg kommer nok til å vente til høsten 2010 med å sende barnet i barnehagen. Barnet vil da være 15 mnd. Men dette er fordi vi har råd til dette, og pga at jeg tar ferien min fra 2009 og 2010 i permisjonstiden, og dermed får utvidet permisjonen.

 

Men som flere har skrevet her varierer det når barna begynner i barnehagen. Dette kommer av flere årsaker som når på året man

føder,når man får barnehageplass,økonomi,studier,jobb,samlivsbrudd(som igjen fører til at mor må ut i jobb for å kunne klare å forsørge seg og barnet) osv...

 

Og jeg mener at om man lar barnet starte i barnehagen foreksempel 1 mnd tidligere enn vanlig for at mor kan gjennoppta studier eller noe, er dette noe som gir mere fordeler for barnet på sikt.

 

Og som mange andre har kommentert er det ikke alle som har familien i rundt seg, men det betyr ikke at de gir barnet en dårlig oppvekst fordi, selv om barnet begynner 1 mnd tidligere enn tenkt i barnehagen.

 

Livssituasjoen til oss alle er forskjellig, så man kan ikke dømme noen uten å vite hele historien først.

Man kan ikke angripe alle for dette selv om noen kanskje benytter seg av de godene vi har i samfunnet i dag.

 

Nei denne diskusjoen burde egentlig legges død spør dere meg....

Vi er alle forskjellige og med ulike bagrunner og forutsettninger. Og de aller fleste gjør det de mener er best for seg og barnet!!!

[Ungmamma21]

men er ikke t det er egoistisk å sette barnet i barnehage, men man kan faktisk ha 1år perm og ikke 9mnd. og det jeg ikke skjønner er hvordan folk klarer å sette ungen sin 100% i barnehagen når det bar er 9mnd. jeg hadde aldri klart det. når jeg jobber 50% og ha barnet 50% i barnehage tjener jeg greit og jeg har muligheten til å tilbringe litt tid sammen med barnet mitt. var jo derfor jeg satte hun til værden for å ha glede av henne litt oftere enn helgen og ferie.

når barnet er større blir det noe annet, men når ungen er9mnd, hallo, 9mnd av sitt liv, vi har jo akkurat blitt kjent og det er jo faktisk nå mye begynner å skje. og det vil jeg helst oppleve, værtfall prøve å oppleve de første skrittene, og alt hun vil lære nå den første tiden....

 

men alle skal så klart få gjre som de vil:)

[trultetralte <3 Høygravid]

Sitat fra hovedinnleggeren her: "men dette er bare snakk om i starten, når barnet er større vil han hun klare å utrykke seg selv, da ville jeg hatt henne i barnehage, men en 9mnd gammel baby eller yngre eller en på 1år klarer ikke å si hva en vil, er bare foreldrene som kjenner barnet på den måten da!"

 

Mener du altså at når ett barn er 9mndr, da kjenner ikke foreldrene til hvordan barnet uttrykker missnøye, og er lei sei, har vondt noen plass osv? I så fall har dette barnet svært uoppmerksomme foreldre etter min mening..

 

Og så skriver du at når kontantstøtta forsvinner når barnet blir 3 år, da kunne du heller satt henne inn i b.hagen!

Syns du ærlig talt at det er mer rettferdig for en 3 åring å komme inn i like nye omgivelser, like nye fjes, som en 9mndr gammel baby ville hatt når han starter i b.hagen? Tror du ikke at det ville være vanskeligere for en 3 åring, enn en 9mndr gammel baby å skulle tilpasse seg i nye omgivelser?

 

Da sier jeg bare lykke til når barnet ditt blir 3 år, og du skal begynne med tilpassingen. Glad det ikke er meg, og glad for at min datter startet i b.hage da hun var 13mndr, og fortsatt ikke kunne gå, men som lærte det etter en knapp uke i trygge omgivelser i barnehagen og hjemme:-)

 

Og du,,vet ikke om du er gravid, eller nettopp har fått barn, men forstår at noen hormoner nok løper løpsk inni deg nå..

 

Lær deg å lytte til andre, ikke bare angrip med en haug med barnslige og umodne kommentarer og bruk slengbemerkninger som: "det skal du drite i " og andre lite voksne og svært usaklige utsagn. Hold deg for god til å dra det såå langt.

 

Lykke til med baby, og håper for din og ungen sin skyld, at du kan slappe litt av, og akseptere at folk er annerledes...

 

[;)Renate&Gabriel+lillesøster;)]

Må si, det var litt flau lesing det her.

 

At du er 22 og 1 år eldre enn meg, det fatter jeg ikke.

Veldig mye av det du sier er utrolig usaklig og umodent.

 

Når du får argumenter mot deg, presterer du å "diskutere" tilbake med setninger som: "Det driter jeg i" , "Jeg bryr meg ikke om DU ikke har mulighet for at familien din kan passe barnet" , "Det er for meg revnende likegyldig (enda det faktisk omhandler tema)" osv..

 

Det er mange som ikke har mulighet til å jobbe kveld/helg også. Skal en tannlege ha åpent om natten fordi hun skal være hjemme med barnet om dagen når far er i sin jobb feks?

Det er visst mange ting du ikke har tenkt på før du sier dem her.

 

Her blir det rett tilbake i jobb når permisjonen på 1 år er over. Barnet vil altså være 10 mnd. Slik var det med forrige også, og jammen har det ordnet seg flott!

Eneste forskjellen er at vi bruker dagmamma og ikke bhg.

 

 

 

[Gjest]

Ja,, enig med de øvre innleggene her Skal ha perm i 44 uker.. og ferie i 2.. Pappaen har bare sine seks uker så etter det MÅ babyen vår i bhg eller til dagmamma. Tror ingen unger har vondt av å være i bhg eller hos dagmamma og de aller aller færreste har familie som kan stille opp 24/7 for å passe ungen. For vår del bor besteforeldrene flere timer unna, mormor og morfar fire timer unna og de andre ti timer unna. De aller færreste har økonomi til å bli hjemme lengre enn et år Januar Mirakel, men siden du har så kjempegod økonomi og super-besteforeldre som kan stille opp og passe småen, så lykke til med det Men ikke rakk ned på allmennheten her som må jobbe for å tjene penger.. Et sted må barnet være på dagtid ! Mange av de som jobber i bhg er flinke og har komptanse til å være

[Endelig mor til 2]

Ok,jeg jobber i barnehage og har bare lyst til å si litt fra mitt ståsted.

Skjønner at det er mange som ikke har anledning til å gå hjemme mer en ca 9 mnd, og det har jeg all mulig forståelse og sympati for

 

MEN

ikke si at det beste for barna er barnehage når de er 1 år. barnehagene kan aldri bli mer enn nest best fram til barnet er ca 1 1/2 - 2 år.

Fra ca 2 til 3 år mener jeg det beste er barnehage

Barnehage for små barn(under 1 1/2) mener jeg er lagd for oss foreldre og samfunnet,ikke for barna.

Jeg selv vil gjerne gå hjemme til barnet er 2 år, men vet ikke om økonomien tillater det, så jeg må nok ut i 50% jobb når barnet er 1 år.

 

Det med at familie skal ta vare på barnet er det vel ikke så mange som har mulighet til, de fleste besteforeldre er jo i jobb.

 

Barnehagehverdagen er ofte tøff. like tøff som en arbeidsdag er for oss.

Barnehagen er veldig utsatt for sykdom, særlig i høst/vinter halvåret.

Da mener jeg personalet, Vi som jobber i barnehage ser hvordan vi rett og slett kommer til kort noen ganger. heldighvis er 99,9% av de som jobber i barnehager veldig glad i barn, og vi er virkelig glad i og bryr oss om akkurat ditt barn, derfor er det ekstra tøft å se at vi kommer til kort.

[Trillet]

En ting til...

 

Jeg ser at det nevnes flere ganger at barnet burde være hos familie eller venner istede for i barnehgae. Da kan jeg fortelle om min venninne og nærmeste nabo. Hun jobbet kvelder og helger som noen her mener er det beste. Mannen hennes var mye borte på grunn av jobb, ogte flere uke i gangen. Ungen hennes var hos besteforeldre, oldemor, onkler og tanter. Og det som skjedde var at den lille gutten hadde aldri noe fast mønster på hvor han skulle eller hvem han skulle være hos at han ble utilpass, sutrete og rett og slett stresset. Så med neste mann har hun valgt å barnet i barnehage istede og har dermed ikke det stresset.

 

Så selv om man har muligheten til å ha ungen hos famile og venner er ikke det alltid noe å satse på. Er det ikke bedre at ungen har rutiner og noenlunde like dager?

 

Er enig et innlegg ovenfor at nå burde denne diskusjonen legges død.

Dette blir egentlig alt for domt å diskutere.

 

[Ungmamma21]

er helt enig i at nå legger vi denne diskusjonen på is. alle har uasett forskjellige meninger om hva som er det beste for barnet/babyen:)

så da respekterer i det også sier vi stopp på denne debatten....

[Ungmamma21]

for det første så er ikk jeg hovedinnleggeren her det er januar-mirakel, men er jeg som skrev det sitatet.

 

det jeg mener er at når babyen er 9mnd klarer det ikke å gjøre seg fortått til andre som ikke kjenner det. så klart kjenner morenog faren barney sitt på den måten etter 9mnd, det gjør vi jo ganske tidelig. men værtfll jeg har opplevd det når barnet mitt har vært med andre at de tror hun er sulten når hun fakta er trøtt. er det jeg mente.

 

jeg sier heller ikke at ungen skal begnne i barnehage når hun er 3år, men det finnes en mellomting. jeg syns 9mnd er for tidlig. men jeg kunne fint satt henne i barnehage når hun er 1,5-2år.

 

og forresten hvis det var meg du mente, så ja jeg har en datter på 1år og er gravid og skal ha i februar. trur alle har litt hormoner som løper litt her inne jeg;)

 

og en annen ting, var ikke jeg som sa det skal du drite i og de tingene der. jeg sa meg bare enig med januar-mirakel.

 

jepp enig med deg om å akseptere, men det gjelder faktisk alle her inne.

[Miss Foster]

Jeg gikk tilbake til jobb når barna mine var 3,5 mnd jeg.

 

Og det er vel heller mer uforsvarlig å gå hjemme og leve fra hånd til munn enn å gå tilbake til jobb og ha muligheten til å kjøpe det barna behøver?

 

Og det evige preiket om at det første leveåret er så forbanna viktig - hva med de resterende årene du skal ha sammen med ungene dine? De er vel like viktige de? Det å få et barn er en gave, og man kan nyte både det første leveåret og de resterende årene med barna selv om man velger å gå ut i jobb igjen ganske kjapt.

 

Og nei, jeg hadde ikke muligheten til å gå hjemme mer enn 3,5 mnd, og hadde heller ikke slektninger som kunne hjelpe. Dessuten synes jeg det er fascinerende at man skal gå rundt og regne med hjelp fra besteforeldre, oldeforeldre whatever.... det er jo ikke de som har valgt å få barn? De er ferdige med å få og oppdra sine barn (mer eller mindre vellykket ut i fra mange innlegg her). Så barnehage er en fantastisk oppfinnelse for de av oss som da faktisk vil eller må tilbake til arbeid ganske kjapt etter en fødsel.

 

Og det sedvanlige " ja men det skulle du ha tenkt på før - fortjener ikke barn" argumentasjonen faller egentlig på sin egen dumhet. Jeg visste hva jeg gikk til før jeg ble gravid, men valgte uansett å få barn med det utgangspunket jeg hadde, og er veldig fornøyd med det i dag.

 

Og å bli sjokkert over at barn på 8 måneder er i barnehage sier mye om hvor lite man egentlig har sett og opplevd her i livet. De fleste land har ikke den permisjonen som man har i Norge.

 

Gjennomsnittpermisjonen i EU er faktisk rundt 16 - 18 uker, dvs. 3,5 - 4 mnd. Da må barna i barnehage da foreldrene er i arbeid, og det går faktisk veldig bra med disse barna også.

 

Så fei heller for egen dør og vær takknemlig hvis du har muligheten til å gå hjemme i 17 år for min del, men la de som velger å gjøre det på en annen måte få lov til det uten at du skal sette deg på din høye hest og tro at det du har valgt å gjøre er bedre enn hva f.eks. jeg har valgt å gjøre.

[Ungmamma21]

du kan ikke være helt god du....så klart kan du være hjemme lengre enn 3,5 mnd. du har rett på perm værtfall 9 mnd. hva med ammingen da? nei dette syns jeg rett og slett bare svar sykt! hvem gjør sånt når ungen bare er 3,5 mnd.... aldri i livet om jeg hadde gjort det.

 

har fint råd til å kjøpe det jeg vil til ungen min jeg. jobber 50% og har ungen på 1år 50% i barnehage fra november.... ikke noe problem. og jeg har ingen bra lønnet jobb akkurat....

[Gjest]

Jeg er absolutt ingen bortskjemt drittunge, det skal jeg ha meg frabedt! Hvilken rett har du til å dømme meg som person egentlig?!

Jeg har bodd i min egen leilighet med egne penger siden jeg var 16 år! Har utdanning som hj.pleier, og hvis DU ikke forstår at man MÅ være smart for å ta akkurat den utdanninga, ta deg en pille å slapp av!! Du er den dummeste personen jeg har møtt her inne... Jeg har all verden med sympati/empati, men den deler jeg faen ta meg ikke med deg, det skal være sikkert & visst!

 

Vil påstå at det er LOV å ha sin egen mening her inne, uten å bli kalt både det ene og det andre, eller??

Jeg som er unge (og heldig..) har akkurat DET ja, unge familiemedlemmer. Jeg valgte å bli gravid i ung alder, pga mange ting, bl.annet det å kunne velge å være hjemme lengre med babyen enn egoistiske mødre med SUPERJOBBER.. ALLE har et valg, ikke bli for dum her! Latterlig du Nunne.. Jeg kommer til å bli verdens beste mor, enten du tror det eller ei. DU ER ET LATTERLIG MENNESKE!

[Gjest]

Det er nok sant. ALLE har rett til perm. i 9 mnder, sånn er det bare.. Hvem i helvette setter en unge til verden, hvis man ikke har råd til å være hjemme med babyen sin i HELE permen?! Da burde de tenke seg om to ganger..

[niania]

Innlegget til Sim69 er jo det beste innlegget her. Punktum. Det er så utrolig trist på vegne av andre unge mødre at dere (Ungmamma21 og Januar-mirakel) svarer som dere gjør, det er skikkelig FLAUT. Jeg er nødt til å bare hoppe over innlegga deres for alle starter med "du er ikke go i hue" eller annet lavpanna piss. Off. Vi andre får jo bare krysse fingra for at dere får mer intelligent og ydmykt avkom.

[niania]

Omsorgsarbeider og hjelpearbeider er jo kjempefint det, men hvorfor er dere eller du så defensive og angriper alle som har lengre utdanning eller ønsker noe annet?

 

Det er ikke pent å snakke sånn til andre når man sitter så utrolig fint i det selv - er ung/heldig som du selv sier, har unge besteforeldre og mennesker rundt som kan hjelpe, har en utdanning og har fått opparbeida seg permisjonspenger - hvorfor rakke ned på alle som ikke er like heldige?

 

Det må da ha gått opp for deg, Januar-mirakel, etter å ha lest alle svarene her, at det er mange årsaker til at folk er nødt til å handle som de gjør. Det er mer nyansert og du fremstår jo egentlig bare litt dum og kort og aggressiv.