Er jeg en påtrengende stemor? (langt)

[Kosel]

Jeg håper sønnen min får en stemor som deg som ser på ham som et bonusbarn og vil inkludere han i familien i fremtiden. Pappaen hans er vel på god tur til å ende opp med ei bra dame, som er kjempe trivelig og det syntes jeg er FLOTT! (Men ha og jeg har vel kanskje et unormalt godt forholdt har jeg fått høre...)

[!!!!]

Det er ikke moren hennes som sier nei anonym 1606. Det er faren og moren hennes. Og jeg syntes ikke man skal dra inn ei jente i et konflikt område. Kan ikke hi heller gjøre det beste ut av situasjonen og forklare at det finnes visse ting det er lurt å gjøre med de som lagde en.

[Anonym bruker]

Det er jo moren som sier nei, og faren som dilter etter.

 

Feig far og møkkamor.

 

[Anonym bruker]

Akkurat like møkk å dilte etter. Men syntes nå alikevel foreldrene skal få bestemme over eget barn uten innblanding fra stemor.

[Anonym bruker]

Ærlig talt. Er det ikke flott at stemødre vil være involvert i barnas liv???????????

De fleste stemødre jeg vet om er ikke akkurat medaljevinnere i stemor"yrket". Skikkelig ekle stemødre, som ikke forstår at barn er barn, og like mye verdt som deres egne barn.

 

Sjalusi har mange ansikter.

 

[Anonym bruker]

Oi! Hadde aldri trodd jeg skulle få så mange engasjerte tilbakemeldinger, så det er tydelig at steforeldrerollen er et tema som setter følelser i sving hos mange.

 

Vil bare presisere: Jeg ønsker IKKE å trenge meg på og skvise moren i et hjørne. Jeg ønsker heller ikke å overkjøre foreldrene i deres måte å oppdra datteren på.

Men det som gjør det vanskelig er at datteren gang på gang ber meg komme, og er lei seg etterpå for at jeg ikke kom. Jeg er den som må se henne i øynene og forsvare meg, noe som er både vondt og vanskelig.

Det er ikke for min del at jeg diskuterer med far om jeg skal være der eller ikke. Det er fordi det tydeligvis er viktig for datteren. Og hvem skal man egentlig ta hensyn til da? Foreldrene og deres ønsker eller stedatteren og hennes ønsker? Min mann sier forøvrig at han personlig ønsker å ha meg der, men at han som sagt er redd morens reaksjoner skal ødelegge for datteren. Jeg tror at moren aldri i livet vil ødelegge dagen for sin datter under noen omstendighet. Hun hyler og skriker på forhånd, men foran sin datter lager hun ingen scener.

 

Faren er IKKE en viljeløs tulling, men en god mann som elsker sin datter og vil gjøre hva han mener best for henne. Han vet at foreldre i krig ikke er bra for barnet og derfor er han livredd for å knuse den skjøre våpenhvilen.

Dette har jeg full forståelse for, men samtidig mener jeg at voksne må klare å oppføre seg som voksne og sette egne behov til side når det gjelder barna.

Under avslutningen i barnehagen holdt jeg meg helt i bakgrunnen og lot datteren komme til meg, jeg gikk aldri bort til henne. Meningen med å være der var da heller ikke å sette moren til side, men bare å kunne si til datteren "jeg var der". På samme måte kan jeg mer enn gjerne gå hjem fra skolen i morgen når foreldrene skal inn i klasserommet. Jeg vil bare at hun skal se at jeg var der, at hun og hva hun gjør betyr noe for meg. Så er det klart at foreldrene skal få spille hovedrollen i hennes liv!

 

Jeg har vurdert å ringe moren, skrive et brev, ett eller annet som kunne forklare moren at jeg ikke er ute etter noen konkurranse om datterens gunst. Det er uansett en konkurranse som er tapt på forhånd. Men jeg er redd hun vil oppfatte noe slikt som en provokasjon mer enn en utstrakt hånd, derfor har jeg ikke gjort det. Jeg har også blitt rådet av familieterapeuter til å la være slik situasjonen er nå. De sier det er best om kommunikasjonen går via far. Jeg har valgt å lytte til de som er profesjonelle i denne saken, for jeg er totalt amatør i å være stemor. Men man skulle jo tro at kjærlighet og omsorg ikke vil skade noen.

 

Og bare så det er sagt: Jeg er fullstendig klar over at jeg ikke nødvendigvis har rett i at jeg burde være der. Derfor er jeg også glad for konstruktive tilbakemeldinger med argumenter for at jeg skal holde meg hjemme. Kanskje blir det slik i morgen. Skal snakke med mannen min om dette i kveld.

 

Det skulle ha eksistert en håndbok for steforeldre med fasitsvar for slike problemstillinger. Jeg hadde kjøpt den med en gang.

 

HI

[Anonym bruker]

Bare hold deg hjemme. Teit at du møter opp første skoledag. Det er dagen FORELDRENE tar med seg barnet sitt.

[Anonym bruker]

I dagens samfunn er det mange slags familier. Så jeg synes hun skal dra!

 

[Anonym bruker]

Ja, kanskje jeg er feig. Men jeg valgte å svare som jeg gjorde fordi det gledet barnet. Om moren skulle finne på å dukke opp på fødestuen er det som sagt ingen ønskesituasjon for meg, men tenk så stas for den nybakte storesøsteren å få vise babyen til mamma!!!

Jeg trenger jo heller ikke å prate med mammaen hennes en gang. Pappa, datteren og moren kan jo bare ta med seg babyen og om så gå på sykehusets café og ta en kaffe sammen.

 

Vi snakker om et BARN her, hvis høyeste ønske er at hennes omsorgspersoner skal være venner. Da strekker jeg meg gjerne lenger enn jeg ellers ville ha gjort. Hadde datteren deres vært tenåring, hadde jeg sagt blankt nei til å få moren på barselvisitt. Men vi snakker om en 6-åring. Du har kanskje glemt at voksenkonflikter ikke alltid er så greit for barn å forstå?

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg er selv biomor og faren til sønnen min har en kjæreste, de bor ikke sammen men gutten har et godt forhold til henne og det ville ikke falt meg inn å nekte henne å delta på arrangementer i barnehagen eller å være med på første skoledag hvis hun selv ønsket det og barnet ytret ønske om å ha henne med.

 

Det er så liten tid barna er små, og så mange arrangementer er det vel ikke at det bør føre til noe plager for hverken den ene eller andre.

[Anonym bruker]

helt enig!

[hufsetufsa]

hei!

 

kjenner meg så godt igjen på det du skriver, typisk feige menn og teite x-damer! gjør det du føler er best for deg og din ste datter!! hvis du noen gang skal slippe at moren bestemmer og at mannen din ikke tør si imot er det bare å hoppe i det....! jeg er selv ste mor til 2, og det har vært mye bråk ang det meste av situasjoner... og det er ikke noe gøy...

 

ønsker deg alt og mye lykke til!

[Anonym bruker]

Til 16:06

 

Du skriver at noen stemødre bør skjemmes, og at piken din ikke har sett faren siden julen.

 

Ærlig talt, hva er det for en pudding av en far, som tillater noe slikt? Hadde det vært noe ryggrad i han, så hadde han aldri verden tilatt noe slikt. Kanskje hun er bedre uten??

 

Stemoren er sikkert et deilig kapittel for seg selv..

[Anonym bruker]

Joda jeg vet at voksenkonflikter ikke er greit å forstå, og jeg vet også at det ikke er meningen at de verken skal forstå eller involveres. Grunnen til at jeg vet dette er at jeg er mamma, dvs at jeg faktisk HAR barn;=)

At du nå unnskylder deg med at du strekker deg langt har jo ingenting med å gjøre at du først sa at du sa ja til forslaget da du var klar over at det aldri ble aktuelt pga moren ikke ville dukke opp!!

[Anonym bruker]

Du seier jo imot deg selv.

Om du virkelig er så glad i jenta og ønsker stille opp fordi det er hennes ønske- hva med om det blir bråk mellom foreldrene igjen som igjen fører til at hun vil reagere som hun tidligere har gjort? Viser til å bite seg selv til blods o.l.. Er virkelig din opptreden på skolen det beste for jenta da eller er det kanskje ditt behov for å markere seg som dominerer?

[Anonym bruker]

Les en gang til, du. Det står at jeg TROR ikke moren har noe ønske om å komme på barselbesøk, men at jeg er åpen for at jeg kan bli overrasket. Videre står det at om så skulle skje, vil jeg ta det som et tegn på at forholdet mellom oss voksne går i riktig retning.

 

Dersom det å føde et barn automatisk gjorde alle mødre til reflekterte og ufeilbarlige superkvinner, ville vel barnevernet vært helt overflødig? Og da ville vel heller ikke barnets mor i vårt tilfelle tatt så mange valg som skader hennes egen datter mer enn hennes exmann og hans nye kone?

[KaMa]

Jøss, så mye forskjellig svar du har fått her. Det sitter nok mange kvinner her inne som identifiserer seg med biomor..

Syns du høres ut som en strålende stemor, av den typen som enhver normal mor ville ønsket for sitt barn dersom forholdet med barnefar går i dass.

Problemet er vel at mor ikke har akseptert situasjonen, at hennes eks er en eks med et nytt liv.

For meg, som _har_ barn, og som kan utale meg (så at det var et poeng lenger oppe her) så ville jeg aldri ha latt mine egne følelser ødelegge for mitt barns selvstendige relasjoner. Selvfølgelig har du noe du skulle ha sagt. Hverken mor eller far eier barna sine. Regner med du plastrer skrubbsår, trøster, gir mat osv til stebarnet ditt når hun bor hos dere. Skulle bare mangle at du ikke da også skulle få ha en den naturlige omgangen med barnet som funker for deg og henne. At du skal la være å gå på tilstelninger hvor barnet ønsker du skal være tilstede, fordi biomor ikke takler det er horribelt. Det er ikke du som skaper problemer (og det vet du), men mor.

Jeg ville vel tatt kontakt med familievernkontoret for samtale alle dere voksne sammen, dersom det ikke funker å snakke med moren.

Og så ville jeg bedt faren ha forståelse for at du faktisk har en rolle i forhold til hans datter, og at det er fullstendig urimlig mot både henne å deg å legge slike begrensninger som moren gjør. Og som han aksepterer.

Han trenger ikke å gå inn i noen diskusjon med henne. Han kan fortelle henne hva som skjer og ikke noe mer. Begynner hun å krangle, så trenger han ikke å svare, med noe annet enn at det er sånn det blir og at hun (moren) må finne ut hvordan hun skal takle det.

Og så burde en eller annen gi biomor klar beskjed om at den eneste hun ødelegger for er sin egen datter. Og det er virkelig bedritent gjort.

Og så burde hun blitt opplyst om hva som evt ville vært alternativet, en stemor som føler barnet innvaderer hjemmet, som ikke ønsker henne der osv.

Jeg også heier på deg! :-)

[Anonym bruker]

Den puddingen er av en annen verden. Det skal jeg være enig i, siden han var utro mot meg med samme kjerringa.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg må si jeg føler med moren,jeg..Om mitt barns stemor hadde kommet på slike ting hadde det rablet for meg..Jeg er nok ikke kommet over bruddet,men samtidig så tenker jeg at steforeldre ikke trenger å være med på alt heller.

 

Flere her snakker om hu fæle/teite egoistiske exen til faren,men hun er faktisk moren til barnet,og føler seg gjerne overkjørt og forbigått.Hva med å bare gi henne den tiden hun trenger,syns nesten det er snakk om liten respekt overfor mor,barn og far.

Er du så redd for din egen status i familien?

Og dere andre som er så på parti med hi,hvor mange av dere har steforeldre til barna deres?

 

Du kan forklare stedatteren din at du ikke kan bli med av en eller annen grunn,hun vil nok komme over over det.

[Anonym bruker]

Jeg synes du høres ut som en flott stemor. Du er som en over her skriver, sjelden vare i dag. Vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt historier som dette. Mor eller far klarer ikke akseptere at den andre har kommet seg videre og stikker kjepper i hjulene til den andre hele veien. Det er veldig lett å "ta" en stemor/far.

 

Tror mye av grunnen til at du har fått så krasse svar her er at det er mange forlatte og bitre alenemødre her inne som identifiserer seg med biomor og der er du en trussel..

 

Det er altfor få voksne som klarer å sette til side sine egne følelser og bare tenke på barnets beste. Dette barnet er veldig priviligert. Det har tre voksne personer som elsker henne og ønsker å få mest mulig tid sammen med henne..Tenk så heldig!

 

Dere voksne MÅ finne ut av dette. Ta initiativ. Kontakt moren og prøv å få til en dialog. Jeg kan se hennes synspunkt. Det er tross alt hennes datter og i bitterhetens strid er du i hennes øyne på vei til å ta datteren hennes også-. Forklar henne at det slett ikke er slik. Prøv å få henne til å forstå hvilke intensjoner du har. Du virker som et godt menneske.

 

Jeg heier også på de og håper inderlig at du fortsetter ¨å ønske å være sammen med og likestille henne når du får eget biobarn.

 

Ønsker deg masse lykke til..

[Anonym bruker]

Anonym 19.23:

 

Synes det er helt utrolig at du kan si dette.Det eneste jeg leser av innlegget ditt er MEG, MEG, MEG, MITT BEHOV, JEG, JEG , JEG, ..

 

Hva med barna oppi dette?? Dere biomødre må akseptere DET ER SLUTT!!! HAN HAR KOMMET SEG VIDERE, OG FUNNET EN NY!!!

 

Herlighet, det er ikke verre enn det. Jada, jeg vet at det er tungt, trist og alt det der men å klikke fordi stemoren ønsker å ta del i ting som omfatter barna, er lavmål..

 

Du spør: er du så redd for egen status i familien??? Hvem er redd???? Det er du!!! Du er livredd, ikke kommet over barnefar og ønsker å sabotere mest mulig i forhold til den nye dama..

[Anonym bruker]

Du har ikke egne barn du?

[KaMa]

Er det stemor som har "kommet på" slike ting?

Det er da vitterlig ungen som ønsker å ha henne der.

Uansett om man er forelder, så eier du ikke barnet ditt, og du kan ikke/skal ikke legge deg opp i de selvstendige relasjonene barnet har som ikke er til fare for det. Som mor bør du være ganske så glad på ditt barns vegne for at det har mennesker rundt seg som ønsker det vel. Ville du heller hatt en stemor til ditt barn som fikk henne til å føle seg ekskludert fra familien, til å føle seg mindre elsket osv? Bare fordi dine følelser er såret? Ser du ikke hvor usannsynlig egoistisk _det_ er?

 

Det er du som er redd for din egen status som forelder. Og det er noe du bør deale med uten å dra ungen din med ned.

 

Og jeg klarer virkelig ikke å se at det er en stemors ansvar å måtte ljuge til sitt stebarn for å beskytte en urimelig biomor.

[Anonym bruker]

Takker for alle tilbakemeldinger og må si det har vært interessant og nyttig lesing å se de forskjellige reaksjonene.

 

Jeg og min mann har nå blitt enige om dagen i morgen. Vi er heldigvis alltid enige i at vi begge ønsker å gjøre det som blir mest rett i forhold til DATTEREN og ikke moren i disse tilfellene. Og han ønsker heller ikke at datteren skal føle seg annenrangs til våre felles barn.

Løsningen blir at vi begge møter opp i skolegården, men at bare mor og far følger henne inn i klasserommet. Det var egentlig en lettelse å høre at det er restriksjoner i forhold til hvem som får komme inn i klasserommet fra skolens side. Da er jo forklaringen grei om jeg skulle få spørsmål fra datteren i ettertid: Alle kan komme i skolegården, men bare mor og far får følge inn i klasserommet. Så slipper vi også tanken på at morens stress-reaksjoner skaper en negativ opplevelse for datteren på første skoledag.

 

Vi har informert moren om at jeg også kommer og fikk vel svar som forventet: Hun skjønner ikke hvorfor jeg skal være der, for hun vet at både jeg og faren innerst inne ikke bryr oss om deres datter.

Javel. Vi laget ikke noen videre diskusjon på det og regner med at alt går fint i morgen slik det gjorde sist gang jeg ble med.

 

Det som har overrasket meg mest med svarene jeg har fått her, er alle dere som er mødre som sier "JEG ville aldri taklet det", "JEG ville synes det var grusomt" og "Tenk på MORENS følelser og sett DINE til side".

Dilemmaet her er ikke -og har aldri vært- hva som føles mest komfortabelt for mor, far eller meg, eller mine "markeringsbehov" som også har blitt nevnt.

Man skulle tro at dere - nettopp fordi dere er mødre selv- ville se helt bort fra egne følelser og sette dere inn i hva som blir mest riktig i forhold til barnet. Jeg håper i alle fall at jeg blir i stand til det når jeg selv om kort tid blir mor om forholdet mellom meg og min mann skulle ta slutt.

[Anonym bruker]

skulle ønske min mann var en like engasjert stefar som du er stemor for ditt barn. Du gjør en fantastisk jobb og bør absloutt være til stede når barnet ønsker det! Moren virker veldig umoden og barnslig.

Jeg vokste opp med en far som aldri ville komme på avslutninger og diverse dersom min mor skulle (de var skilt) og jeg synest det var grusomt, var ofte lei meg for jeg ikke kunne ha de jeg ønsket der som jeg var glad i.

Med oss er det litt omvent, min mann vil ikke dra dersom faren til mitt barn er der, men hun vil gjerne ha med alle og synest det er trist (faren til mitt barn har ingenting imot at stefaren også kommer.

 

Så applaus til deg for du er en engasjert stemor.