super utdannede mødre.

[Maren og snella]

Hører mye av det samme fra gubben, som er barnehagepedagog. I generaliseringens ånd, så kan han fortelle at de barna han har i barnehagen nå, som han er i ett strøk hvor flere av foreldrene er "superutdannede" har det generelt bedre enn i den barnehagen han jobbet før, hvor det var mange kiwi jobbende eller ikkejobbende mødre.

 

Det var langt flere saker hvor barnevernet var involvert på det forrige stedet.

 

Vet ikke om det betyr noe for dere som sitter der og vil gi folk dårlig samvittighet fordi vi har valgt å utdanne oss, få ett yrke vi faktisk trives i og ikke minst en inntekt som gjør det bærekraftig å sette barn til verden.

 

Jeg lurer hva som ville skjedd med landet vårt om alle skulle hatt en sånn holdning. Skjerp dere!!!

[starfire]

Beklageligvis, Maren i myra, så tror jeg nok vi bare kan vente noen år før vi får se virkningen av at disse unge som mener det "bare" å ta en utdannelse når barna er store, som mener det er best å ha barna hjemme i skjørtene til mor til de begynner på skolen og som er blitt vant til at andre ordner opp for dem.

 

Landet skriker allerede etter folk med høgskoleutdannelse, mens de som burde ha tenkt på utdannelse (ikke bare for sin egen del - men det skjønner de kanskje ikke mtp den navlebeskuende oppdragelsen de har blitt tildelt) mener det ikke er så viktig med utdannelse. *sukk*

[Supha]

Det er vel ingen som har sagt at det ikke er viktig med utdannelse, men må man sette barna i barnehagen 11 timer om dagen fra det er 12 måneder for det?

 

Når det gjelder alenemødre som har barna sine så lenge i barnehagen er vel ikke det værre enn at hardt arbeidende foreldre har det?

 

Jeg har aldri satt barna mine i barnehage fra de er 12 måneder. Veldig glad for at vi er så privligert at jeg faktisk har kunnet velge dette selv, for jeg synes de har vært for små. Ja så lærer de kanskje ikke å sette på seg skoene selv, smøre maten sin selv eller kle på seg selv før det er 4-5 år fordi jeg gjør det for dem. Men jeg ser faktisk på det som omsorg i seg selv. Det ligger faktisk mye omsorg i ei matpakke til skolebarn også, selv om de kan klare deg selv.

 

I tusenvis av år har foreldre og familie klart å ta seg av barna sine. Mine foreldre har aldri vært en dag i barnehage..ikke vennene deres heller. Men det betyr vel ikke at de ikke er sosialt veltillpasset og hardtarbeidende mennesker?

 

Må barna være i barnehage for å få den nødvendige kjærlighet, læring og grenser som et barn trenger? Det er kun de siste 15-20 årene at flere og flere har valgt yrkeslivet og valgt vekk å være hjemme med omsorgen for barna sine. Folk som er nødt til å bruke barnehage av økonomiske grunner har min fuller resepkt så det er sagt, for man må ha tak over hodet og mat på bordet, men man trenger ikke to mercedeser i garasjen.

 

Videre tror jeg barnehage er sundt for barna, men ikke 11 timer om dagen fra de er 12 måneder gamle. Da synes jeg at deltid er maks for hva et barn bør være i barnehage. Når barna blir litt større - 3-4 år - stiller saken seg annerledes. Da har de fått mer tid hjemme sammen med familien.

 

Og denne romantiseringen av hvor flott vi har det når alle kommer hjem, tror jeg de færreste opplever. Har selv sett hvordan folk med både to og tre barn sliter med å få kvelden til å strekke til pga barna må tidlig til sengs for de må opp klokka seks om morgenen. Derfor har mange jeg kjenner (med høyere utdannelse) valgt å jobbe i mindre enn 100% stilling.

 

Jeg tror faktisk ikke at barnehagen kan gi barnet mitt den morskjærlighet/farskjærlighet som foreldrene gir når de er så små. I beste fall lærer de å sitte pent på stolen, spise selv, kle på seg selv og leke i "fred" med andre barn. Men er det noen som får spurt 1-2 åringer om de vil være der hele dagen? Om de savner mamma og pappa?

 

Jeg velger å tro at foreldre er de beste til å oppdra barna sine. Så får de som vil kalle meg naiv/teit/dum osv..

 

Noen som har spurt seg om hvorfor nærmere 20% av barna har ADD/ADHD i dag? Kan det være fordi det blir for mye barnehage og for lite kos? Det er bare en tanke.. ikke en påstand!!

 

Det må være lov å være kritisk. Det er det første man lærer når man studerer - vær kritisk til godtatte sannheter - det er kanskje ikke så sanne likevel.

 

Så får andre mene hva de vil..

[Supha]

Det er vel ingen som har sagt at det ikke er viktig med utdannelse, men må man sette barna i barnehagen 11 timer om dagen fra det er 12 måneder for det?

 

Når det gjelder alenemødre som har barna sine så lenge i barnehagen er vel ikke det værre enn at hardt arbeidende foreldre har det?

 

Jeg har aldri satt barna mine i barnehage fra de er 12 måneder. Veldig glad for at vi er så privligert at jeg faktisk har kunnet velge dette selv, for jeg synes de har vært for små. Ja så lærer de kanskje ikke å sette på seg skoene selv, smøre maten sin selv eller kle på seg selv før det er 4-5 år fordi jeg gjør det for dem. Men jeg ser faktisk på det som omsorg i seg selv. Det ligger faktisk mye omsorg i ei matpakke til skolebarn også, selv om de kan klare deg selv.

 

I tusenvis av år har foreldre og familie klart å ta seg av barna sine. Mine foreldre har aldri vært en dag i barnehage..ikke vennene deres heller. Men det betyr vel ikke at de ikke er sosialt veltillpasset og hardtarbeidende mennesker?

 

Må barna være i barnehage for å få den nødvendige kjærlighet, læring og grenser som et barn trenger? Det er kun de siste 15-20 årene at flere og flere har valgt yrkeslivet og valgt vekk å være hjemme med omsorgen for barna sine. Folk som er nødt til å bruke barnehage av økonomiske grunner har min fuller resepkt så det er sagt, for man må ha tak over hodet og mat på bordet, men man trenger ikke to mercedeser i garasjen.

 

Videre tror jeg barnehage er sundt for barna, men ikke 11 timer om dagen fra de er 12 måneder gamle. Da synes jeg at deltid er maks for hva et barn bør være i barnehage. Når barna blir litt større - 3-4 år - stiller saken seg annerledes. Da har de fått mer tid hjemme sammen med familien.

 

Og denne romantiseringen av hvor flott vi har det når alle kommer hjem, tror jeg de færreste opplever. Har selv sett hvordan folk med både to og tre barn sliter med å få kvelden til å strekke til pga barna må tidlig til sengs for de må opp klokka seks om morgenen. Derfor har mange jeg kjenner (med høyere utdannelse) valgt å jobbe i mindre enn 100% stilling.

 

Jeg tror faktisk ikke at barnehagen kan gi barnet mitt den morskjærlighet/farskjærlighet som foreldrene gir når de er så små. I beste fall lærer de å sitte pent på stolen, spise selv, kle på seg selv og leke i "fred" med andre barn. Men er det noen som får spurt 1-2 åringer om de vil være der hele dagen? Om de savner mamma og pappa?

 

Jeg velger å tro at foreldre er de beste til å oppdra barna sine. Så får de som vil kalle meg naiv/teit/dum osv..

 

Noen som har spurt seg om hvorfor nærmere 20% av barna har ADD/ADHD i dag? Kan det være fordi det blir for mye barnehage og for lite kos? Det er bare en tanke.. ikke en påstand!!

 

Det må være lov å være kritisk. Det er det første man lærer når man studerer - vær kritisk til godtatte sannheter - det er kanskje ikke så sanne likevel.

 

Så får andre mene hva de vil..tro hva de vil og velge det de vil.

[starfire]

Joda, Supha, det er faktisk ganske mange her inne som synes å mene at dette med utdannelse ikke er så viktig. Barn er viktigere enn karriere. Leste en eller annen plass at kvinner burde få barn først, deretter fokusere på karriere.

 

Man kan bare lure på hvilken verden disse jentene lever i, som virkelig tror at det er mulig. Tror de virkelig at den dagen de er ferdige med utdannelsen, selvfølgelig etter at barna er begynt på skolen og de selv kan tillate seg å tilbringe dagen borte fra barna, kan de sende inn jobbsøknaden sin med utallige skrivefeil og bli kalt inn til intervju? Tror de virkelig ikke at de vil komme sist i køen? Hvordan skal de kunne "fokusere på karriere" med tilnærmet lik null erfaring fordi "barnet mitt er meningen med livet"?

 

Hvorfor tror dere at foreldre uten høyere utdanning avler barn uten høyere utdanning, mens foreldre MED høyere utdanning veldig ofte får barn som tar høyere utdanning?

 

Mine barn kommer aldri til å tilbringe 11 timer om dagen i bhg, fordi jeg har skaffet meg en høgskoleutdannelse og dermed har jeg høyere lønn enn de uten høgskoleutdannelse. Behovet for å jobbe meg ihjel er derfor ikke tilstede. I min jobb har jeg fleksitid, mulighet til å jobbe hjemmefra om jeg ønsker/har behov for det og har man en utdannelse i ryggen står man faktisk litt sterkere i arbeidslivet.

 

Da våre foreldre var små var det ikke behov for barnehager, av den enkle grunn at det vanlige var at mor ikke arbeidet utenfor hjemmet. Noe som også betydde at det var andre barn i nabolaget som de kunne leke med. Er det andre barn i nabolaget ditt som er hjemme om dagen slik at dine barn får den sosialiseringen som barn faktisk trenger?

For det er det ikke her. Samtlige barn er i barnehage fordi begge foreldrene jobber.

Da våre foreldre var barn var det heller ikke behov for å ha to inntekter, kvinnen var den som gikk hjemme og stelte hus og tok seg av barna, mens far var på jobb. Takk gud for at vi er kommet lengre i utviklingen og for at vi kvinner i dag ikke lengre er lenket til kjøkkenbenken.

 

Hvem er det som har utnevnt deg til å bestemme hva folk trenger?

Jo, her i familien vil vi med tid og stunder ha behov for å ha to biler. Hvorfor? To vokssne som skal på jobb, barn skal i barnehage, ettermiddager skal det handles, venner skal besøkes, trening.. you name it. Vi kommer til å ha behov for to biler, og vi har økonomi til å klare det av den enkle grunn at vi begge har godt betalte jobber fordi vi har lagt ned det arbeidet det er å ta en BA grad.

 

Nei, det faktum at flere barn i dag har diagnosen ADD eller ADHD har veldig lite med "for mye barnehage og for lite kos" å gjøre.

Det er publisert 20 store arvelighetsstudier som gjennomsnittlig viser en arvelighet på 73%. (se ADHD foreningens hjemmeside - Fakta om ADHD)

 

Hvor har du det fra at nærmere 20% av barn i dag har ADD/ADHD?

I følge ADHD foreningen er forekomsten på 3-5%.

 

Dette er ikke en diagnose som "plutselig" har oppstått i de senere årene.

 

Tatt fra ADHD foreningens sider;

"Allerede i 1902 beskrev G.F. Still (1902) en gruppe barn som var overaktive, hadde lærevansker, atferdsvansker og dårlig oppmerksomhet. Han kalte fenomenet ”moralsk defekt”, og oppdaget at det var mest vanlig blant gutter. Still antok at nevrobiologi; og peri- og postnatale komplikasjoner kunne være årsak til disse problemene hos barna. Dette fordi man fant dem i ressurssterke hjem. Fra Hovedoppgave i Psykologi, UiO, av Vik, Ingrid og Størksen, Ingunn (2000) Hyperkinesi hos voksne – en studie av innsatte i Oslo Kretsfengsel., s.7"

http://www.adhdnorge.no/index.asp?id=26083

 

Så du var ganske så langt ute på jordet med den tanken...

[niania]

Herregud, du moderer jo de tidligere utsagnene dine så mye med dette siste innlegget at man egentlig bare skjønner at du angrer på hva du har skrevet før. Så egentlig kan man legge denne saken død - HI har ikke gitt lyd fra seg og resten av tråden viser bare at de fleste er stort sett enige om at hovedinnlegget i denne tråden bare var et trist skudd i blinde. Men vi fikk jo krangla fra oss litt da.

[niania]

Og den var til Supha.

[Maren og snella]

Er det ikke flott at samfunnet har forandret seg siden våre foreldre var barn? Jeg liker iallefall det, tanken på å være lenket til en kjøkkenbenk, husgnomen til en mann tiltaler ikke meg.

 

Jeg har lest ett par rapporter på ADHD og det kan virke som det har blitt en tendens til overdiagnostisering de siste årene. Tviler dessuten sterk på at det har vært en såpass drastisk økning i antallet tilfeller de siste årene.

Supha, kan du forklare for meg hvordan ett par timer om dagen i barnehage får ett barn til å utvikle ADHD???

[AndreVonDrei]

Flott innlegg, starfire!

 

Og enig med deg, niania!

 

Må bare likevel spørre: I hvilken barnehage i Norges land er det lov å ha barnet sitt i 11 timer? Ja, Supha moderer seg, men antall timer disse barna hun snakker om er i barnehagen stiger og stiger...hmm.

;-p

[imoen]

Ja, er det ikke rart med det. lol

[SandraSalamander]

Det er vel ikke spørsmål om å være "superutdannet" eller ikke, det du egentlig kritiserer HI, er vel mødre som ikke har tid til barna sine? Det er så forbanna typisk at mødre som velger utdannelse og karriere blir stempla som dårlige mødre. Det er ikke synonymt med å ha dårlig tid til barna sine det vettu.

 

Jeg stusser også på betegnelsen "super utdannet", som mange andre i denne tråden. Det oser ikke akkurat av innsikt, men det sier jeg vel bare fordi at jeg har planer om å bli en superutdannet drittmor.

 

Det er så mange som refererer til at "forskning viser...". Jeg vil bare si at masse forskning viser at barn har godt av å være i barnehagen, barn av høyere utdannede har statistisk større sjans til å få en høyere utdannelse selv osv.. Så om man vil finne forskning som backer opp ens egen oppfatning av noe, så er det forbanna lett.

 

Og som student så nekter jeg å finne meg i å bli slengt dritt til bare fordi jeg velger utdannelse, yrkesliv og karriere, samtidig som jeg velger å bli mor.

 

Samtidig som enkelte her hentyder at det er egoistisk av meg, så mener jeg at å investere tid og krefter i å gidde å få seg en utdannelse samtidig er en investering i barnas fremtid, både økonomisk og sosialt sett. Får vel slenge på at det viser forskning også vettu.

 

Tenk på det, at det er ikke sikkert du veit så utrolig mye om hjemmesituasjonen til "superutdannede" mødre. Eller har du noe konkret å komme med, som ikke bare er vill synsing fra ditt synspunkt?

 

 

 

[Lillemus&mamma'n]

Hvordan i all verden kan det være egoistisk å ta utdanning samtidig med at men får barn. Som regel er det bare foreldrene som lider under det, fordi de blir slitne og har dårlig samvittighet.

Jeg har selv jobbet i barnehage for en halv evighet siden, og også da var det slik at mentalt ressurssterke foreldre- de med høyere utdannelse- ordnet seg slik at barna ikke var så veldig lenge i barnehagen, mens de med dårligere betalte, "lavstatusjobber" leverte barna sine først og hentet dem sist, og de som ikke jobbet leverte barna rundt halv 11 (på tross av at kjernetid var 10-14) og hentet dem kvart over fem (selvom barnehagen stengte kl 17).

Barnehagen er absolutt ikke noe dritt, det er tvert i mot et godt sted for barn å være mens foreldrene jobber, mor og far kan gi barna sine masse, men ikke 15 andre barn å leke med!

Jeg synes det er mer egoistisk å skaffe seg barn før man er 20 fordi man vil holde på en kjæreste eller fordi babyer er søte!

Selvom jeg godt kunne tenkt meg og fått barn litt før nå, er jeg veldig fornøyd med at jeg ikke fikke barn for 15-16 år siden, særlig når jeg ser hvordan det har gått med de jeg kjenner som faktisk fikk barn så tidlig.

[Ungmamma21]

har lest noen av innleggene deres og skjønner at dere diskuterer utdanning barn osv. må egentlig si meg litt enig med det første innlegget. er helt enig at han man fått seg barn så får man søren meg ta seg tid til det også. da må man prioritere litt anderledes enn før, eller så får man vente med å få unge til man er ferdig utdannet, eller evt dele opp slik at far jobber og mor studerer eller omvendt.

 

de første årene går så alt for fort så man må jo nyte de. jeg kunne aldri tenke meg å studere på dag tid og jobbe på kvelds tid. la oss si mannen min som har et ganske hektisk yrke, han jobber ofte hele dagen, hva da? da hadde jo ikke ungen vår sett oss i det hele tatt.

 

nei jeg er utdannet omsorgsarbeider og er veldig fornøyd med det. tyrenger ikke tjene flere mill jeg så lenge jeg klarer meg. og har et yrke jeg trives i. så jeg jobber dag tid, mens mamma passer jenta vår;)

hun skal i barnehage når hun blir 2-3år, for jeg syns barnehage er veldig positivt, men syns det er tidlig når barnet er 1år når man fakta har andre muligheter;)

[niania]

betaler du moren din for å passe jenta eller hvordan i allverden tjener moren din til livets opphold?

[Ungmamma21]

betaler ingen ting til moren min jeg nei. mamma jobber ikke. jeg jobber ikke fult jobber max 50% så hun er litt hos mamma og litt hos svigermor, er da ikke noe problem det da. hun har et barn som bor hjemme, pappa jobber fult og for mamma er det en kjempe glede å ha barnebarnet på besøk!!!

problemer med det eller?

 

inegn vits å ha barn hvis man ikke har tid til de!!

[niania]

poenget er jo at de aller fleste er ikke så heldig som deg og har mødre som kan gå hjemme med et barn uten å jobbe! mine og min barnefars foreldre er fortsatt yrkesaktive, og derfor har ikke vi noe annet valg enn å sende barnet vårt i barnehage. skjønner at du syns det er en dårlig løsning, men du er jo faktisk bare ekstra heldig som får sette barna dine hos familie og kanskje du bør være litt mer ydmyk. du kan jo tydeligvis også få det til å gå rundt ved å jobbe 50%, men det kan i alle fall ikke jeg. det er jo akkurat som om du antyder at jeg ikke bør få barn fordi jeg ikke kommer til å få like mye tid med barnet mitt som deg da?

[Nelliesprelli09]

Hehe:)

 

Er helt utrolig hvor sinte og engasjerte folk er i hverandre, som de engang ikke kjenner. Iq er en fin bil osv....

 

Jeg må inrømme at det er virkelig underholdene disse trådene, igrunn på hele bim...

 

Er i grunn mer oppgitt over hvor utrolig merkelige holdninger det finnes omkring meg. Nå er jeg et menneske som forventer det samme av andre som av meg selv, men ser jo etter å ha lest et par tråder hvor hvor lite folk igrunn har å gjøre på da man kan lirke ut av seg i 2008 at utdanning er barnemishandling?

 

Og at barnehage er en uting? Djises... Vi lever ikke i 1900.

Men for all del, skulle man ønske det så flytt da! Det er mange land med gode kulturer og tradisjoner som opprettholder standarden fra år 1900.

 

Lykke til!

 

[Ungmamma21]

har lest noen av innelggene deres. jeg syns værtfall ikke at barnehage er noe dritt, det er jo faktisk bare bra for ungene og ikke bli helt avhengig av foreldrene sine og kunne være sammen med andre barn. Men jeg syns at permisjonen kunne vært utvidet for de som ville. kunne gjerne tenke meg et år til hjemme. syns jo det er alt for tidlig å sende min datter i barnehage til fremmede når hun akkurat har fylt året, er jo til og med de som setter ungen i barnehage før de har fylt et år. om jeg kunne velge ville jeg gått hjemme å to år og deretter satt ungen min i barnehage 50%.

Nå jobber jeg, men ville ikke ha henne i barnehage så da har jeg heller den lille jenta mi hos mamma, bedre at hun er hos noen som kjenner henne og som veit hva hun trenger og vil. hun kan jo ikke gjøre seg forstått når hun er et år....

 

Lykke til alle sammen;)

[babyfrøken *mamma*]

Hihi her var det mange morsomme holdninger ute og gikk! (",)

 

Jeg har ikke satt utdanning foran barn, men ønsket å få meg en god utdannelse før vi fikk barn. Rett og slett fordi en god utdannelse ofte medfører en bedre økonomi, og dermed er det litt lettere å finne gode løsninger både for barnet og oss.

 

Både pappan og jeg tjener godt og har jobber med stor fleksibilitet. Det fører til at vi har mulighet til at jeg går hjemme et helt år med 80% lønn, uten at det merkes i noen særlig grad på hverdagsøkonomien, samtidig som pappan kan jobbe endel hjemmefra, benytte seg av fleksitid etc.

 

Når vi så begynner å jobbe igjen, har vi råd til at jeg jobber 70-80%, vi kan begge benytte oss av fleksitiden i jobbene våre, og dermed slipper barnet vårt å være i barnehage hele dagen hver dag.

 

Jeg ønsker ikke å dømme en evt 20 år gammel mor som jobber i kassa på Kiwi, men er selv veldig glad for at jeg ikke er i den situasjonen. I min verden har en familie med litt utdannelse og grei økonomi en større frihet og større muligheter til å gi barna sine en "rik" (IKKE pengemessig) oppvekst. (til orientering er jeg 28 år, akkurat passe alder for MEG å få barn på, selv om det ikke vil stemme for alle andre)

 

(",)

 

 

[Ungmamma21]

ja jeg er bare 21år og vi har faktisk ganske god økonomi vi også. jeg skal og gå hjemme i 1år med 80% lønn. og jeg sitter ikke i kassen på kiwi. har en utdannelse jeg trives med jeg og jeg føler ikke at jeg trenger noen høyere utdanning, kanskje den dagen barna mine er litt større og de ikke trenger meg like mye. Men nå skal jeg kose meg med de. være masse sammen med de og ikke jobbe masse og være mye bort. ungene trenger oss nå!!