Ubegripelig egoistisk svigerinne.

[Anonym bruker]

For et år siden ga min bror etter for svigerinna mi sitt ønske, og de tok med seg de to ungene og flyttet til hennes hjemsted i en helt annen landsdel. Jeg er veldig glad dem alle, og ble fryktelig lei meg da beslutningen om å flytte var tatt. Det samme ble foreldrene mine, som er veldig opptatt av barn og barnebarn. Men det var en viss rettferdighet i det, i og med at svigerinna mi sine foreldre ikke har andre enn disse to barnebarna, mens mine foreldre tross alt har to barnebarn til rundt seg (mine to unger). Det er jo uansett deres valg, og det må vi respektere. Jeg ble likevel lei meg, fordi jeg skjønte at forholdet mitt til tantebarna mine ville bli mye vanskeligere å opprettholde. Likedan frykter jeg for forholdet mellom søskenbarna, som opprinnelig er veldig godt. Den tida vi får ha sammen nå, er sommerferiene og en og annen jul.

 

Nå sitter jeg her og er så inderlig skuffet, fortvilet og forbannet at jeg bare må få delt det med noen! Jeg gledet meg i flere måneder til at min kjære bror og familien skulle komme hit og være hos mine foreldre. Det var dette jeg sa da folk spurte meg om mine planer for sommerferien. Jeg flyttet til og med ferien min i forhold til opprinnelig plan,slik at vi skulle kunne vente med å dra på vår ferietur til at de hadde dratt.

 

Den første skuffelsen kom da vi fikk høre at de skulle være bare ei uke. Først skulle de tilbringe ei uke på ferie sammen med et vennepar som bor på samme sted. Tidligere i år har de vært ei uke på ferie sammen med venner, i forbindelse med et bryllup.

 

Jeg hadde bedt broren min ta med bæremes til gutten deres, slik at vi kunne dra på fjelltur sammen. Dette tenkte jeg kunne være en fin ting å gjøre sammen, både for oss voksne, og for deres jente på 4 og vår jente på 7 år. Da de kom spurte jeg om vi skulle dra på tur en dag, men da sa de at de hadde så mye å ha med at de ikke hadde prioritert å ta med bæremeisen. Jeg foreslo også en annen ting vi kunne gjøre sammen, og svaret fra min svigerinne var da "vi får se hva vi gjør".

 

Besøket fra dem, som jeg hadde gledet meg så mye til, er nå over, og vi har fått møtt dem veldig lite. Jeg ba dem og de andre søsknene våre på middag en dag. Noe initiativ fra dem har det ikke vært. Ikke en ting har de foreslått å gjøre sammen med oss. Vi har i tillegg vært på en middag hos foreldrene våre og en gang på kaffe der sammen med dem. Det meste av tida har de brukt på andre. At de har prioritert å besøke andre venner og slektnigner i løpet av disse dagene har jeg full forståelse for. Men da jeg hørte at de hadde valgt å bruke en hel dag på å kjøre til en by og shoppe, ble jeg veldig, veldig skuffet!

 

Jeg vet at ingen av disse prioriteringene er min bror sine. Noen vil kanskje si at han er med på det, og må ta sin del av skylden. Det er bare det at han er en person som ikke ønsker bråk, og min svigerinne er sterk og gjør det hun kan for å få viljen sin. Jeg vet at hvis han ikke føyer seg etter hennes vilje, har ikke deres forhold livets rett. Da de skulle dra i dag, sa jeg til broren min at vi ikke har møttes så mye som jeg hadde håpet på. Han svarte at "det er mange hensyn å ta". "Jeg skjønner det", sa jeg.

 

Jeg trodde oppriktig at min svigerinne hadde såpass med samvittighet og fornuft at hun ville ta hansyn til oss andre sine behov, når hun har fått flytte til sitt hjemsted og leve sitt liv der. Hvordan er det mulig å være så egoistisk og bortskjemt at hun krever å ha regien også de få dagene de er her? Jeg synes det er helt utrolig! I stedet for å vise den ydmykheten hun burde overfor oss andre, ser det ut som at det er om å gjøre for henne å demonstrere at vi ikke betyr noe, og at hun ikke retter seg etter våre behov.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå. Jeg føler stor sorg over å ikke ha fått møte mine kjære små tantebarn mer enn det jeg har fått. Og det er kanskje et helt år til jeg får se dem igjen! Jeg har grått i kveld, og jeg har grått to ganger før i løpet av oppholdet deres her. Vi kommer antagelig til å foreslå at broren min reiser hit uten henne senere. Men jeg er så sint nå at jeg vet ikke om jeg klarer å forholde meg til henne på en normal måte senere. Hva synes dere andre om denne måten å være på? Hva kan jeg gjøre for å løse floken? Hva skal jeg gjøre for at jeg ikke skal bli like skuffet senere?

 

 

[Anonym bruker]

Hva du kan gjøre for å ikke bli skuffet senere? Ikke ha så høye forhåpninger kanskje?

Vi gleder oss alltid til mine svigerinner skal komme, spesielt guttungen som har yndlingstanta boende langt borte. Men det er ikke alltid hun KAN priorotere han og oss. Selv om vi ber dem på besøk, så er det mange hensyn å ta. Mange tråder som trekker, og mange skuffelser underveis.

Klart at shoppingturen kunne ventet (dersom de har muligheter til det hjemme). Men igjen, dette er ikke valg du kan ta - du må nyte smulene:/

 

Så hva jeg ville gjort? Tja, snakket med broren min, spurt om han kunne tenke seg å komme en tur alene med ungene en gang kanskje? Eller hva med å besøke dem? En langweekend trenger ikke å koste skjorta dersom dere bestiller biletter tidlig.

 

Og hva din svigerinne angår, så er det ikke sikkert det er vondt ment, men at hun har tråkla seg inn i et spor der hun er sjefen... Og kanskje du neste gang kan ha tanteungene til låns ei natt? Da kan dere få masse kvalitetstid sammen, og det er jo stas å overnatte hos tante.

 

Tørk tårene, tenk fremover og tenk konstruktivt. Ikke legg all skylden på din svigerinne, det blir for enkelt tror jeg. Men prøv heller å se hvordan det kan bli bedre neste gang:)

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hm, skjønner ikke helt problemet ditt må jeg si. Hvorfor møtes dere bare 2 ganger i året? Du vet at det går fly/buss/tog/båt begge veier? Skjønner faktisk godt at de ikke drasset med seg en bæremeis for èn fjelltur, kanskje det hadde vært lettere om du hadde sørget for å låne en før de kom? Kanskje de ikke hadde lyst til å dra på fjelltur en gang? Og hvis du savner tantebarna dine så inderlig, så kunne du kanskje tilbudt deg å ha dem mens foreldrene var på shopping? Invitert dem hjem til dere på kaffe/lunsj/kvelds/spillkveld, et eller annet? Høres ut som du har hatt masse forventninger til denne ferien deres som bare du har visst om, og sånne forventninger er ikke lett å leve opp til. Syns du skal gå i deg selv og tenke over om du har vært tydelig og inkluderende nok, og hvis du føler det, så må du fortsatt innse at alle har ulike behov, og at selv om de har flyttet til hennes hjemsted så har de fortsatt max 5 uker ferie i året hvor alles forventninger og ønsker er viktig å ta hensyn til. Håper det går bedre neste gang!

[Anonym bruker]

Kanskje du kan reise dit dem bor neste gang?

[Anonym bruker]

Det er vel ingen som hindrer dere i å reise og besøke tantebarna dine hvis du savner dem så voldsomt? De kan ikke lese tankene dine, hvis du ønsker mer tid med dem så må du fortelle dem det i klartekst, inviter dem til å komme til dere på besøk, fortell at dere har lyst til å besøke dem.

[Anonym bruker]

Syns du er egoistisk jeg HI... Hvem er sagt at det er deg og din familie som skal bli prioritert? Det er vel akkurat de samme grunnene du ramser opp, til at de velger å bosette seg nærmere hennes familie og? Dra og besøk dem istedenfor å klage du... Du bør være glad for at de først kommer, isteden for å være utakknemlig fordi de bare blir ei uke.. Sånne storforlangenes som deg gjør at folk syns det er et strev å komme på besøk, for ingenting er bra nok... Du er en typisk kvinnelig svigers..

[Anonym bruker]

Takk for at du tok deg tid til å lese og å svare.

 

Tog går ikke til Finnmark. Båt koster ca 15 000, fly ca 10 000, og buss i 160 mil er ikke noe alternativ. :-)

 

Det var fjelltur som var mitt forslag til noe vi kunne gjøre sammen. Det var noe jeg hadde veldig lyst til og som jeg trodde de andre også ville like å gjøre. En lidenskap for alle sammen, egentlig, og noe vi ikke har mulighet til annet enn når de er her. Så det å foreslå at de skulle ta med bæremeis i bilen for at vi skulle ha mulighet til denne felles opplevelsen synes jeg ikke var helt urimelig. Men neida, jeg kommer IKKE til å foreslå mulige felles aktiviteter ved senere besøk!

 

"Og hvis du savner tantebarna dine så inderlig"... du får det til å høres usympatisk å savne tantebarna sine!

Jeg visste ikke at de skulle på shopping før de allerede var i Trondheim.

 

Jenta var her på ei overnatting - også det etter forslag fra meg og dattera mi. De to fikk heldigvis ganske mye tid sammen, fordi dattera mi også lå over hos foreldrene mine mens de var her.

 

Jeg tror ikke det er vanskelig å leve opp til mine forventninger hvis man har litt respekt for at noen bryr seg om hverandre og ønsker å prioritere hverandre i ferien. Hvis man ikke skjønner dette, er det selvsagt vanskelig å leve opp til forventningene. Men det er akkurat dette som er problemet: noen forstår ikke andres behov for å være sammen med sin familie.

 

Om jeg har vært inkluderende nok? Vel, jeg kom med mine forslag til ting vi kunne gjøre sammen, og mer enn det kunne jeg ikke gjøre, annet enn å vente til eventuelle forslag fra dem. Det kom ikke.

[Anonym bruker]

Hvorfor akkurat vi skal bli prioritert? Vel, hvorfor prioritere familie? Hvorfor ikke bare velge sine realsjoner, og velge bort dem man ikke liker? Er det dette du synes jeg ikke gir dem nok frihet til å gjøre?

 

Mine unger er de eneste søskenbarna til min bror sine unger. Jeg vil at søskenbarna skal ha et godt forhold til hverandre. Jeg bryr meg om tanteungene mine og ønsker å ha et forhold til dem. Er det dette du betegner som egoistisk?

 

Joda, vi har tenkt å besøke dem vi, kanskje neste sommer. Men når jeg ser hvor lite vi betyr for dem, må jeg si lysten til å bruke 4-5 dager i bil, med to små unger, er litt mindre enn før.

[Anonym bruker]

Som jeg har skrevet flere steder her: De bor 4-5 dager i bil eller eventuelt ca 10 000 kr i flyblletter unna, så det er ikke bare å ta seg en tur. Vi er ikke millionærer.

 

Det VET at vi hadde ønsket å være mer samme med dem. Som jeg skrev har jeg foreslått ting vi kunne gjøre sammen, og blitt avvist på det.

[Anonym bruker]

Takk for klokt svar.

Jeg har innsett, etter å ha hatt en samtale med min kjære mann, at vi må ta det vi får og gjøre det beste ut av det. Og så må vi la dem ta sine valg. Og så kan vi kanskje håpe på at de vil prioritere annerledes senere, eller sette mer pris på det vi ønsker å være for ungene.

Tror nok at vi vil foreslå at broren min kommer alene, men vi må jo passe på å ikke si noe feil også, slik at noe fornærmes. Vanskelig å si hva man ønsker, samtidig som at folk ikke skal tråkkes på tærne!

[Anonym bruker]

160mil tar ikke 4-5dager i bil! Da må dere ha pauser på to timer per times kjøring og i tillegg kjøre i 50km/t! Greit det er dårlige veier i Norge - men SÅ dårlige er de ikke Hilsen ei som også har familie langt unna!

[Anonym bruker]

Til anonym 00.07 igjen.

Du skriver at jeg skal være takknemlig for at de kommer, i stedet for å kreve mer. Synes du virkelig ikke at vi skal kunne forvente at de kommer, når de har tatt med seg ungene fra besteforeldre, oldeforeldre, onkler, tanter, søskenbarn osv. og flyttet 160 mil unna? Mener du at vi da skal være takknemlig for at de i det hele tatt kommer hit? Selvfølgelig er vi takknemlige, men vi skal da jaggu kunne forvente noe også! Her handler det ikke bare om foreldrene sine ønsker, men om at foreldrene bør ta ansvar for at ungene har kontakt med slekta si på den ene sida. Jeg forventer at de kommer hit, om ikke for sin egen del, men for ungene sin del. Her bør foreldrene sette sine egne behov til side, for det handler om mange andre sine behov også.

[Anonym bruker]

Jeg tenkte på tur-retur jeg da. Jeg har kjørt den samme strekningen mange ganger før, og jeg vet at med mine unger bør jeg beregne to overnattinger per vei. I hvert fall hvis vi skal få en trivelig tur.

 

[Anonym bruker]

Husk at det er like dyrt og like langt for din bror og hans familie som for dere.. Jeg vet ikke om du er en person som har bodd på samme sted hele livet, men i alle fall så har jeg erfaring med at det kan være ganske hesblesende å forsøke å tilfredsstille alles krav og forventninger i løpet av en kort besøksperiode på det stedet man vokste opp. Det er mulig at din svigerinne er ubegripelig egoistisk, men ut fra det du har skrevet så synes jeg du høres ubegripelig kravstor ut. Beklager.

[Anonym bruker]

Jeg synes ærlig talt du er litt egoistisk, HI. Du blir skuffet om de bare blir 1 uke, men selv kommer du med masse unnskyldninger for å ikke dra til de. De har barn slik som du, og de klarte å komme. Selvom det bare var for den uka. Hører også bare en masse "jeg vil" og "jeg ønsker". Hva med resten av familien? slekt? venner de og din bror har på hjemstedet deres? De skal ha tid til å besøke alle de bryr seg om, og ikke bare deg! Og tenk at de tok seg en dag til shopping sammen i ferien. Kanskje de hadde lyst til å gjøre noe på egenhånd oppi alt maset om at de må komme hit og dit?

 

På 1 uke, altså syv dager sier du at de har vært på middag hos deg 1 gang, felles middag hos foreldrene deres 1 gang og 1 gang på kaffe. Du har møtt de 3 ganger på 7 dager. I tillegg har ene barnet deres overnattet hos deg 1 natt. Synes ikke det er ille i det hele tatt! Du krever for mye, rett og slett. Hvor slitsomt er det ikke å dra hit og dit med barn, og når man bor langt borte fra hjemsted så er det mange som vil ha en bit av deg når man først er hjemme.

 

Kan være mange grunner til at de ikke har vært mer sammen med deg og din familie. De kan som sagt ha mange de skal besøke og tilbringe tid sammen, de kan unngå deg fordi du krever og maser for mye (kun et forslag, jeg vet ikke hvordan du er som person), De prioriterer foreldrene deres osv. Tror du bør fire på kravene, og innse at de faktisk ikke bare er deg det gjelder her

[Anonym bruker]

enig med anonym 01.53! og ser at du skriver at de bor i finnmark..med de flyprisene du refererer til i innlegget ditt, så har du

a) enten ikke tatt deg bryet med å sjekke hva flybilletter opp faktisk koster

eller

de bor på den ytterste, nakne ø i havgapet hvor du må ha 3-4 flyvninger for å komme fram.

Hvis det siste er tilfellet så skjønner jeg veeeldig godt at de prioriterer shopping i trondhjem en dag i ferien......

[Anonym bruker]

Her var det ikke mye sympati å få. Kanskje mener noen å lese mellom linjene i innlegget mitt at jeg sikkert har gjort ett eller anet galt, siden de ikke prioriterer meg så mye som jeg ønsker? Men det er ikke slik, det vet jeg. Tantebarna våre liker både meg og mannen min veldig godt (enn så lenge!). Mannen min har et barntekke av en annen verden. Søskenbarna elsker å være sammen. Jeg og broren min har hatt et godt forhold bestandig. Så det er ikke sånn at vi har gjort noe "feil". Slik jeg ser det, er det en ulik verdsetting av familie som ligger bak. Noen ønsker å legge mer vekt på venner enn familie, sånn er det bare.

 

Det er lite forståelse å få her for at vi ønsker å treffe familien til broren min mer enn noen timer i løpet av et år. Folk har sikkert ulike forventninger når det gjelder prioritering av familie, og derfor er det kanskje vanskelig for mange å forstå hvordan jeg opplever det. Det at jeg kalles egoistisk fordi jeg vil at vi skal beholde familierelasjonene, synes jeg er merkelig. De som mest av alt blir taperne her, er ungene til broren min. De har ingen søskenbarn på andre sida. Ungene våre har 9!

 

Det er broren og svigerinna som har flyttet 160 mil unna. Det er de som har slekta to ulike plasser, og da synes jeg de har ansvar for å bruke tid på den sida som er 160 mil unna også. Resten av året brukes på den andre sida av familien deres - og ikke minst på vennene de har rundt seg der oppe.

 

Jeg har ikke noe problem med at de brukte tid på andre mens de var her. Det presiserte jeg da tydelig i innlegget mitt. Men jeg synes det var en dårlig prioritering å bruke ei hel uke på ferie med et vennepar som bor like ved siden av dem. Ei uke, det var like mye tid som de brukte på hele femilien og alle venner her til sammen. Jeg skjønner godt ønsket om å bruke tid på venner, men hvis de gir etter for dette ønsket må de ta følgen av at noen opplever bli valgt bort. Jeg er blant dem som er valgt bort. Skuffelsen over det prøvde jeg å få fram her, men det var det tydeligvis liten forståelse for.

[Anonym bruker]

HI,

du har alt for høye forventninger til andre! For meg virker det nesten som om du kunne tenke deg å bestemme akkurat hva dagene deres skulle blitt brukt til, så det er ikke så rart at de forteller deg at de får se hva de finner på. Kanskje du burde få deg litt mer av et eget liv og ikke være så avhengig av andres planer? Når du kritiserer svigersøstera di på den måten så virker du utrolig bitter. Er det fordi du alltid har fått bestemme over broren din? Jeg forstår godt at de flytta langt unna familien din om det er sånn dere holder på.

[Anonym bruker]

Tror du må gå litt i deg selv, HI. Skjønner du er skuffet, men synes det er du som er egoistisk - ikke din svigerinne.

[KaMa]

Skjønner det at du er vonbroten og føler deg forbigått, men jeg kan anbefale deg å faktisk prøve å forstå hvorfor du har fått den responsen du har fått, i stedet for å bli like vonbroten fordi du ikke har fått de svarene du forventet.

 

Min umiddelbare tanke når jeg leste innlegget ditt var at her har du mange sider av samme sak.. Din svigerinnes, din brors, din og noe som er midt i mellom, som er nærmest sannheten.

Jeg har selv en bror som har vært min bestevenn siden vi var barn. At vår relasjon endres, og vårt kontaktmønster endres er jo selvsagt, når vi begge får partnere.

Hadde jeg oppført meg slik som det du beskriver at du gjør, så hadde jeg nok ikke hatt noe kontakt med min bror i det hele tatt.

Du har forventninger til hvordan din bror og hans familie skal feriere. Hører du ikke selv hvor urimelig det er? Den din bror først og fremst skal og er lojal mot, er sin partner. Noe annet hadde vært helt feil.

Det virker som du er av en annen oppfatning, noe som kanskje ikke gjør deg til en særlig attraktiv person å tilbringe tid sammen med, for hverken din bror (som sikkert havner i skuddlinjen mellom deg og svigerinnen din) eller din svigerinne.

 

Jeg skjønner så inderlig godt prioriteringen til din bror m/fam. Selvsagt bør de bruke sin fritid på mennesker de har det hyggelig sammen med, som de får energi av å være sammen med. Ikke mennesker har krav og forventninger til dem.

Og alt du skriver om at det går ut over ungene, vel, du problematiserer jo bare, fremfor å se etter løsninger. Da bør du strengt tatt kutte ut klagingen også.

[Anonym bruker]

At de bruker en hel dag på shopping syns jeg er utelukkende ok!! Ferien bruker man på å slappe av og ha det koselig, ikke gjøre alt som alle andre forventer. Det kan man gjøre på jobb og ellers i året.

At de prioroterer vennene sine syns jeg også er helt ok.

Jeg tror nok denne saken har flere sider enn din, og at du kanskje lager litt mer ut av det enn det det er.

Kanskje du ikke skal tenke mer over det og bare la det gå?

 

Og jeg syns IKKE det er en god ide å ikke invitere svigerinnen din neste gang. Det blir det bare enda mer problemer av. Tenk så utelatt hun vil føle seg da? Sikkert 10 ganger mer enn du gjør nå....

[Anonym bruker]

hadde jeg vært svigerinnen din og du ikke invitert meg men bare barna mine og mannen min så hadde du nok sett enda mindre til oss! synes du er veldig egoistisk i det du skriver! å det at de har tatt valget med å flytte er jo ikke å reise fra HEILE familien!! hun har tross alt en familie hun også! ønsker du bedre kontakt så kan jo du resie ned til dem! ønsker du så indelig å beholde gode familierelasjoner så kan jeg trygt si med det du skriver at du gjør det feil! høres mer ut som du skyver dem unna med å forlange og forvente det ene og det andre! du kan ikke forvente at dine behov skal komme fremfor deres! det er jo tross alt deres ferie også! å med den holdningen du har så skjønner jeg godt at du ikke er førsteprioritert hos dem, og hvertfall ikke hos din svigerinne!!

føler heller overskriften du skriver er mer relatert til deg.....

[Gjest]

Må si meg enig med de fleste over her fordi jeg nesten føler meg truffet av dette innlegget. Vi bor ikke så langt unna familien som dere, så vi kan godt ta dagsturer, men det er mange som vil vi skal komme på besøk og vi orker ikke bruke hver helg på å reise, vi trenger litt ro vi også. På ukedagene er eneste alternativet å ta seg fri fra jobb om vi skal rekke litt og det er jo ikke så aktuelt særlig ofte.

 

Min mann er sånn som virker veldig stille og snill, og jeg vet at mange tror at når han ikke vil være med på noe, bli med meg i stede el så tror de det er fordi jeg har overtalt ham til dette, at jeg "styrer ham" (dette er det faktisk to som har fortalt ham direkte, men da gav ham dem som hatten passet heldigvis!), mens sannheten er at det ofte er han selv som ikke orker, vil, har lyst til noe annet, men han er anderledes med meg enn med familie og endel venner så de klarer ikke se det slik det virkelig er. Kanskje det er slik med din bror og svigerinne også? Husk at du kjenner din bror på en annen måte enn det hun gjør!

 

Så jeg vet våres svigerinnes synes vi besøker dem for lite, og det skulle ikke forundre meg om de tror det er min feil, men det er det i hvertfall ikke, ofte er det faktisk jeg som foreslår at vi kan besøke dem, men han orker ikke alltid, vil ikke bry dem osv. Og kommer de til oss? Neida, for det er for mye stress...

 

Nei HI beklager, men du får ikke noe sympati fra meg, den heller nok heller mot broren din og svigerinnen din. Dette er deres ferie, de har brukt tid og penger hvert år på å beøke dere (uten at dere besøker dem? Er jo like dyrt og stress for dem vel?) og du får være glad de faktisk tar seg den tiden og råden til å gjøre dette i det hele tatt...

[Anonym bruker]

Jeg aner virkleig ikke hvor dere har det fra at jeg har vært plagsomt pågående overfor dem eller legger for mye forventninger i deres besøk. Her må jeg ha formulert meg feil på noen måte. Skal jeg ikke forvente noe som helst? Er det feil av meg å foreslå noe vi kan gjøre sammen? Saken er den at de har vært avvisende og sure helt fra de kom. Hadde ikke jeg tatt initiativer, vet jeg ikke om vi hadde møttes i det hele tatt.

 

Kanskje vi IKKE skal rydde tid til dem neste gang de kommer hjem? Kanskje vi ikke skal sitte her parat og vente til det passer dem å finne på noe, slik vi har gjort denne uka, men heller leve vårt liv som om de ikke er her. Da kommer vi til å møtes enda mindre enn vi har gjort i sommer. Hvem vet, kanskje er vi på ferietur med et vennepar neste gang de kommer, slik at vi ikke møtes det året. Slik blir det hvis jeg ikke skal ha noen forventninger.

 

KaMa, du skriver at han bare skal ta hensyn til sin partner. Javel, det er ditt synspunkt, ikke mitt. Jeg mener at han ikke skal la henne styre alt hva angår ungene deres sine relasjoner på min side. Der har han et ansvar. For henne betyr ikke vi så mye. Greit, har han ikke noe valg, så har han ikke det. Selvsagt er det viktigst for ham å bevare forholdet til kjæresten sin. Men det er bare så synd at han ikke gis mulighet til det uten å måtte ofre familierelasjonene. Det er der hennes egoisme kommer inn i bildet.

 

I natt har jeg nesten ikke sovet, mest pga. skuffelsen over besøket, men også pga. svarene jeg fikk her. Det å bli kalt egoistisk er ikke hyggelig, spesielt når det gjelder et ønske om å treffe dem jeg er glad i. I tillegg tenker jeg mye på mammaen vår, som jeg vet har det enda verre enn meg i denne saken.

 

Jeg ser at mange peker på at de må få lov til å shoppe og må få lov til å være sammen med venner, og at ferie skal brukes til det som gir dem energi. Ja, selvsagt! Men når de velger det framfor å være sammen med oss, så må de ta følgene av de signalene dette gir oss.

 

Jeg lurer på om dere mener at min svigerinne i det hele tatt skal ofre noe som helst, når hun har fått viljen sin og flyttet nært sin familie og venner, og langt unna oss? Hadde jeg gjort det samme, hadde jeg følt et ansvar for å imøtekomme familien til mannen min de små stundene vi hadde brukt på dem. Her virker det ikke som at min svigerinne føler et ansvar i det hele tatt. Hun skal ha det som hun vil, også i feriene. Hun prioriterer å bruke ferien på å bygge vennenettverk der de bor, framfor å bevare forholdet til familien til mannen sin. Synes dere det er helt uproblematisk?

 

[Anonym bruker]

Jeg vet heller ikke hvor dere har tatt det fra at vi ikke besøker dem. Det har vi da tenkt å gjøre! Det er bare ett år siden de flyttet.

Jeg må presisere at det å reise til dem for oss ikke er det samme som at de kommer hit. Hvis vi reiser dit, er det bare for å besøke dem. Når de reiser hit, er det for å besøke ei hel slekt og venner og være på hjemstedet for broren min. Besøkene de tar, gjør de uansett. Man reiser ikke 160 mil en vei for å drikke kaffe og kjøre tilbake igjen. Men som sagt, vi har tenkt å besøke dem vi. Hvis vi er ønsket da...!