Litt fortvilet midt på natten...

[Gjest]

Syns du kunne spart deg disse nedsettende kommentarene uansett.

[mizz25]

Æ har tre... Ei på 7 år som ska følges opp med lekser,fritidsaktiviteter osv,en aktiv liten krabat som gråt hele sin babytid å han e nu 22 mnd å en på 5 mnd som e MYE våken på dagen... Så at det ikke e lett med to tette,det vet æ alt om,men man kan da veie ordan sine forde!

[meg & to små vampyrer]

Jeg vet hvordan det der føles og vet at det der er normale tanker å ha fra tid til annen.

 

Det ER slitsomt og fælt i perioder. Og det er helt greit å blåse det ut her!

 

Vet ikke hva man skal gjøre for å gjøre det bedre, men sender en trøsteklem uansett.

 

Fordel dere på arbeidet du og mannen når han har ferie, få litt tid alene mellom slagene bare deg! Det trenger du garantert!

 

Klem

[OsloMor]

Kanskje du burde holde munnen inntil du har vært i samme situasjon selv? Må si du fremstiller deg selv som noe enfoldig i dine innlegg mizz25.

[Gjest]

SuperUgl@

 

Er jo den bekymringen jeg sitter med da, siden jeg hadde det sist. Og da var jeg så lei og sliten at ALT var dritt. Denne gangen er det ikke like ille, fordi jeg vet at det faktisk er lov å være sliten, lei og at alt faktisk ikke er rosenrødt:) Det er faktisk veldig deilig å ha skjønt akkurat det, at ikke alt er gull og glitter bestandig med disse små skjønnhetene.

 

Og det med at de små merker det er det ingen tvil om, desto mer frustrert jeg blir desto vanskeligere blir hun.

Og den overskygger heldigvis ikke kjærligheten i allefall. Gleden rapper den riktignok noe av, fordi jeg er bunnløst fortvilet over å ha fått et barn til som er like håpløs på sovefronten som det første.

Men på den annen side, jeg ser hvor fantastisk storesøster er, og vt jo at det kommer denne lille krabaten til å bli også, bare jeg er tålmodig:)

Men mulige løsninger prøves daglig, og kanskje vi finner noe som funker denne gangen:)

 

[Neijasså...]

Huff, tillab, dette høres ut som en skrekkelig situasjon!

 

Jeg har hatt to kolikkbarn selv, så jeg kjenner meg igjen i følelsen av "sover den ungen aldri"... Begge mine ble også overtrøtte (ikke så rart når man har skrekkelig vondt i magen sin og er bitteliten), men det som fungerte fabelaktig for begge to var å sove i softbagen til vogna på kjøkkenbenken med kjøkkenvifta på full guffe. Måtte riktignok bysse enten i armene eller i softbagen inntil de sovnet, men så sov de leeeeenge, lenge med jevn viftesus i ørene. Absolutt verdt å prøve!

 

Ellers så har ingen av mine heller villet sove inne på dagen mer enn 20-30 min, mens hvis de har fått sove ute i vogna så sov de fort 2-3 timer i strekk.

 

Og husk - det går over!

[Mamma'n til A&L&J! :)]

og hvor er ditt barn nå, mizz? kan du virkelig ta deg to minutter fri mens du sitter på nett? burde du ikke sovet eller vasket?

[Monajenten]

Nei mizz25. Man skal ikke veie ordene sine når man vil skrive av seg.

For MANGE hjelper det å få tingene ut på papiret (pc'en) og hvis man da må sitte å tenke over om noen meddibbere blir støtt, er jo poenget vekke.

 

Hvis du aldri har følt det sånn, er du heldig.

Men du har ingen rett til å dømme andre for det.

 

Jeg har også "hatt lyst" til å kaste ungen ut av vinduet i frustrasjon over null søvn, men jeg gjør det ikke. Det gjør ikke Tilla heller. Men det er lov å føle det sånn.

[Scorpiogi]

Skulle bare gi deg en klem og si at jeg håper dere får skikk på søvnen.

Og at sånne tanker tror jeg ikke du er alene om, når det står på som verst. Det er jo fullstendig irrasjonelt, men av og til blir det vel bare sånn....

Jeg merket godt da småen var nyfødt at det var mange "feller" jeg holdt på å gå i ang soving... Det ligger jo innbakt i morsinstinktet kjente jeg. Men for å få skikk på han fulgte jeg faktisk de rådene som står i spedbarnsboken til punkt og prikke(den en får på sykehuset)...

Alle disse la-han-sovne-av-seg-selv-rådene og alt det andre som står der. Det står jo råd og tips for alle periodene fra nyfødt til ett år. Det hjalp utrolig godt!

Og det andre jeg gjorde var at jeg "styrte" søvnrytmen hans litt, selv om "alle" sa en ikke skulle det.. Hadde han våken en periode på kvelden før han skulle sove. og etter bytting, mating og kosing la jeg han, og da måtte en bare se hvordan det gikk. Og hvis det var veldig vanskelig en periode, ringte jeg rett og slett helsesøsteren og spurte henne til råds...utrolig hvor sliten en kan bli!

Nå får jeg snart erfare selv hvordan det er med to så små, blir sikkert å tygge i meg alle velmenende råd om en stund ;o)

Dette med fare for depresjon er jo slettes ikke noen spøk, nei, det vet jo jeg også nå! Du hadde i allefall gode råd til meg i vinter/vår ang det emnet.... )

Gudd løkk da!!

[mizz25]

Hehehe.. Helgevasken tok æ klokka åtte i mårrest mens lille lå på gulvet å mini på snart 2 vaska med en liten klut ilamme =) Søv det gjør æ på natta,ikke på dagen,da vaska æ,bretter klær eller leka med de små,eller sitt her mens de små styrer med sitt eller sover =)

[mizz25]

Æ e å har vært i samme situasjon ;-p

[Gjest]

mizz25; du er tydeligvis ikke den skarpeste kniven i skuffen for anledningen, men selv om svaret ditt ikke fortjener respons fra meg engang skal du få det;

 

Jeg har tenkt meget nøye gjennom hva jeg har skrevet (må jeg jo ha gjort siden jeg har brukt en time på å knote det ned, sant?)

 

Hvorfor ikke bare legge meg og sove? Joda, klart jeg gjerne skulle det, men hvor skal jeg gjøre av barnet da? Bare la henne ligge? Kanskje i stua så jeg ikke hører henne?

 

Stygge ord? Vet du, når man koker av frustrasjon og sinne, så ja, da angrer man. Jeg elsker ungene mine, men i sånne situasjoner så angrer jeg på at jeg fikk dem så tett. Noe innmari.

 

Og ja, jeg har det nok som stor sett alle småbarnsmødre, og jeg tør å si det. Det er ikke bare fryd og gammen, kos og lykke med en baby i hus... Det er også tårer og vonde følelser, det er lite søvn og masse jobb. Og jeg vet det. Det betyr ikke at jeg blir mindre frustrert og sliten av den grunn.

[Gjest]

line_n & sara

 

Takk for svaret;)

Er utrolig glad jeg har DiB!

 

[Gjest]

viktorogmilla

 

Ikke noe kolikk heldigvis, da hadde jeg nok flagra veggimellom:p Hehe...

 

Takk for svar!

[mizz25]

nei,skjønna det... Men man burde tenk på ka man skriv her inne uansett... Æ har å to tette,å det e rimelig tøft til tider,men man må bare tenk fremover å at det blir bedre =)

[Gjest]

Sauen og dingsen

 

Takk:)

 

Og ja, det ER normalt. Jeg har til og med dobbeltsjekka med pedagogen jeg går til hos BuP;) Hehe...

 

Og jeg vet det blir bedre!

 

 

[Gjest]

Hvorfor ber du meg tenke over hva jeg skriver?

Jeg forteller deg jo tydelig og klart at det har jeg gjort.

Jeg står for hver eneste frustrerte ord jeg har skrevet. Fordi det er det jeg følte når jeg satt her i natt, utslitt, drittlei og faktisk angret jeg der og da.

 

Skjønner du virkelig ikke det?

 

Det er tøft, det blir bedre osv, jeg vet alle disse tingene. Men var likevel så sliten og frustrert i natt.

 

Og jeg synes kanskje det er bedre om man ikke tenker over hva man skriver her inne alltid jeg, mine innlegg er ikke her for å ta hensyn til deg, de er for å lufte min frustrasjon i stiuasjonen.

 

Og våkent barn gir våken mor, ungen hadde jeg på armen, derfor tok det så himla lang tid å skrive også.

Og dersom du skulle lure, akkurat nå er hun hos pappaen sin. Så vet du det også.

[Gjest]

Mamma'n til A&L

 

Takk:)

 

[mizz25]

Ok =) "kjekt" å vite

[Gjest]

Spetakkel

Er SÅ misunnelig på de med sovedukker!

Hehe...

 

Jeg er heller ingen "babyperson", koser meg så mye med storejenta mi, og synes det virkelig er stas med barn på henne alder... Disse små er jo fryktelig slitsomme;)

(og søte da, men likevel)

 

 

[PAVEEL]

åååå som jeg kjenner meg igjen!!! jeg hadde også lyst til å slenge ungen ut av vinduet, rev meg regelrett i håret for at jeg ikke skulle gjøre noe.

minstemann min hadde kollik, skrek pinade heeeeele tiden, et klistemerke som ikke ville av, og ingen annen enn meg kunne trøste, selv om ikke det funka heller.

 

var til kiropraktor når han var 5 uker, ble bedre, men tror hele personligheten hans er sånn grinerunge aktig. heeeelt motsatt fra storebroren sin, han var heller ikke noe soveunge, men han gren iallefall ikke hele tiden.

 

er liveredd for at ny babysen skal bli sånn som minstemann var....

håper jeg får en skikkelig sove, spise, bæsje baby. iallefall det jeg har lagt inn bestilling på!

 

 

gir deg en stoooooooooooooor klem, og vil bare si du har min dypeste medfølelse:-)

 

rart at noe på under en meter kan få et voksent menneske så illsint og frustrert sant:-)

vrææææææææææææææler sammen med deg;-)

[Gjest]

Takk Monasnupps og meg&lille vampyr:)

 

[Gjest]

OsloMor, den samvittigheten ja...

Man skulle kunne parkert den innimellom...

Og de stooore bedende øynene da n´år man holder på med den minste og den største vil et eller annet... *sukk*

 

Og tusen takk!

[Gjest]

Kjøkkenvifta?

Verdt et forsøk i kveld om vi går på en ny runde da...

 

Takk for godt tips AlmaAta

[Northernlights]

Føler med deg. Har heller aldri hatt særlig sovebarn (nummer 2 som er født i 86 var sovebabyen min, ellers sov de lite, og var utilpass ofte).

 

Du har lov til å sette deg ned å stortute. Gråte skikkelig, og kanskje ule høyt i ei pute.

;o)