Hvorfor skifter dere navn når dere gifter dere?

[Sessa ruger igjen...]

Men, Dunder. Handler likestilling om å snu opp og ned på alt??

 

I så fall får jaggu meg biologien følge etter så vi får en likestilling på svangerskapsfronten! (sorry, men så teite argumenter som at menn skal ta konas navn for likestillingens del, fortjener teite svar!)

[ikke akkurat struttepupp!]

skiftet fordi jeg hadde lyst!! Ikke mer dramatikk bak valget en som så!

[Tia med 2 ♀]

Når vår datter ble født fikk hun begge sitt etternavn med bindestrek mellom, når jeg giftet meg valgte jeg å gjøre det samme slik at jeg og barna får likt etternavn. Plus mannen min er utenlansk og har et sjeldent etternavn så det er litt mer spesielt en mitt kjedelige -sen etternavn. :-)

 

Mannen min vurderer nå å bytte han også slik at han blir hetende samme som oss men med at han er utenlansk blir det da veldig mye styr å ordne med nye papirer for allt som pass og annet så jeg har foreslått at han ser det ann til han alikevel må skaffe nytt pass.

[aanonym]

Fordi vi gjerne ville hete det samme, og siden jeg har et kjedelig -sen-navn og han har et navn som er hakket mer interessant, så ble det hans.

[Cat78♥VerdensVakresteDatter♥]

Jeg skiftet fordi jeg hadde lyst. Passet meg bedre å få et etternavn som gjør meg ganske anonym enn å beholde pikenavnet som kombinert med fornavn gjør meg til den eneste personen i Norge som heter det. Nå er det flere som heter det jeg gjør og det passer meg perfekt:)

 

Jeg synes man virker mer som en sammensveiset familie hvis hele gjengen har samme etternavn. Mulig det høres rart ut, men det er min mening. Liker når vi kan kalle oss familien "olsen" og ha samme etternavn både jeg, mannen og barna våre.

 

Og nei, han hadde ikke hatt noe problem å skifte til mitt etternavn hvis jeg hadde ønsket det. Men hans etternavn passet meg veldig godt, så derfor ble det sånn:)

[Mom2Two]

Hører man mindre sammen om man har ulike etternavn? Jeg skjønner ikke helt den argumentasjonen, jeg..

 

Dessuten er det vel flott å beholde litt individualitet etter at man gifter seg også.

 

Synes det er veldig mange som bir KariogPer og ikke Kari og Per....

[partyoffive]

ha-ha - holder denne diskusjonen på enda! begynner og lure på om Dunder har noen underliggende 'issues' med dette med valg av etternavn. Fortell oss heller Dunder; hvorfor er du så engasjert i dette med hvilke etternavn andre kvinner velger? Hvorfor bryr du deg egentlig? Det hores ut for meg som at de som tar mannens etternavn gjor det fordi det er : finere, kortere, har mer betydning, mer historie e.l grunner. De som har en eller flere av disse i sitt eget etternavn ser ut som de har beholdt de helt og holdent eller kombinert det med mannen's. So what's your point?

[M@mm@ til 6 småtroll <3]

Da vi fikk vår første sønn trakk vi om hvilket etternavn som skulle bli mellomnavn og hvilket som skulle bli etternavn. Det ble mitt etternavn, men svigerfar klarte med dette å lage kaos da han fikk vite dette på dåpsdagen, beskyldte min sambo for å la meg trille han rundt lillefingeren.. Min sambo ble veldig skuffet og sint, og barnet ble døpt med kun mitt etternavn.. (presten hadde også misforstått, trodde det var bare mitt navn han skulle ha, og sambo gjore ikke noe med dette, da han ble skuffet over sin far).

 

Det skal sies at jeg er enebarn, og har alltid fått høre av min far at det er et stort ønske at jeg fører mitt etternavn videre.. Min sambo har en bror..

 

I ettertid følte jeg dette ble feil, det var jo meningen barnet skulle ha sin far sitt navn også..

 

Og ved nærmere ettertanke, hadde jeg mer forhold til hans etternavn, enn han hadde til mitt.. Jeg har vokst opp på en plass som heter det samme som hans etternavn.

 

Dermed ble barnets navn endret til hans etternavn, men mitt som mellomnavn.

 

Når jeg gifter meg føler jeg det blir riktig å ta min samboers etternavn, både fordi barna heter det samme, det skaper en slags tilhørighet, samt at jeg har tilknytning til navnet.. Jeg har imidlertid spurt sambo om han kunne tenke seg å ta mitt etternavn som mellomnavn, noe han har sagt ja til. Dette synes jeg var en fin gest, alle gir og tar litt, og vi alle får det samme etternavnet/mellomnavnet...

 

Men i utgangspunktet er jeg ikke enig i at alle bør følge tradisjonen, kun pga det er tradisjon.. Som i vårt tilfelle synes jeg det hadde vært like naturlig om det hadde blitt mitt etternavn, i og med jeg er den eneste som kan føre navnet videre, men svigers har en sønn til..

 

Men, orker ikke krangel også på bryllupsdagen... hehe..

 

Og det viktigste, jeg er fornøyd!!

 

[Dunder]

Partyoffive: Sånne hersketeknikker fungerer ikke på meg.

 

Å insinuere at jeg har "issues" fordi jeg mener noe annet enn deg, og frodi mange svarer på tråden, blir bare teit. Hold deg til saken slik du gjorde i begynnelsen. Du var jo en av dem som faktisk svarte fornuftig på tråden.

[partyoffive]

Sorry, men denne debatten er ikke serios lenger. Det du lette etter av synspunkter og tilbakemeldinger har du allerede fått. Alt har blitt sagt, nå er det bare repetisjoner og tergelser mellom deg og svarerene og det begynner og krysse grensen til personlige beskyldelser synes jeg. Som jeg sa over, synes det hores ut som de fleste som tar mannen's etternavn gjor det fordi de rett og slett ikke bryr seg voldsomt om sitt eget. Ikke fordi de foler seg, tvunget; underkastet, styrt, beordret eller annet inn til og gjore dette. hva mer leter du etter av svar???

 

Ingen 'hersketeknikker' kun ærlige meninger. Issuene jeg sikter til har ingen tying med sat du har andre meninger enn meg og gjore, men det fakta at du ikke selv kan bare la saken ligge i ro når du helt tydelig ikke har majoriteten med deg her og du ender opp med og beskylde; domme og såre folk istedenfor og ha en debatt. Det er en issue!

[Little Miss Poopsie + en til!]

Jeg var veldig i tvil om hva jeg skulle gjoere men beholdt mitt eget navn av 3 grunner:

 

1) Utdanning; har et yrke der jeg bruker etternavnet mye, og min mann har ikke tatt de eksamenene for meg, saa derfor har jeg ikke byttet.

2) Identitet; bor i utlandet og har til tider foelt at jeg savner det norske ved meg, og har ikke villet skifte av den grunn.

3) Trass; Min mann er indisk/britisk, og hans familie forventer at jeg skal ta deres etternavn, saa da er jeg barnslig og sta og gjoer det ihvertfall ikke!!

 

Men jeg forstaar ogsaa folk som gjoer det og ser ikke bort fra at dersom vi flytter til Norge f.eks saa kommer jeg til aa legge til hans navn til slutt da det faktisk klinger bra og jeg liker det. Og ogsaa fordi mannen min veldig gjerne vil at jeg gjoer det selv om han selvsagt vet at det er opp til meg. Jenta vaar har begge navnene, hans til slutt. Dette er mye fordi det klinger best, men ogsaa fordi vi var enige om aa gjoere det slik da engelskmenn er mer konservative og det da var mindre sjanse for misforstaaelser.

[Fikk maibaby06]

Jeg bestemte meg allerede i tenårene at jeg aldri skulle hete noe annet enn det navnet foreldrene mine gav meg. Ser ikke poenget med å skifte, og det å skifte navn blir heller ikke avhengig av om mannen har "et kjedelig -sen navn eller ikke". Mitt etternavn deles med 30 andre i norge, og en annen som heter mitt navn, og det passer meg ikke helt:) Skulle helst hatt mitt navn for meg selv.

 

Hva barnet heter er heller ikke avgjørende for meg, er ikke navnet som avgjør om man er en familie eller ikke. Er bare å se på skilsmissestatistikken det. At man har tatt mannens navn er ingen garanti for at man ikke blir skilt hvertfall;)

[Chris&Alex♂♂]

Jeg byttet navn fordi da jeg var liten og mamma giftet seg så tok hun hans etternavn. (han er ikke min ordentlig pappa)

 

Etter en del år ble de skilt.

 

Hun byttet tilbake til sitt gamle etternavn. Jeg lot være da jeg tenkte at jeg heller ville ha min mann sitt navn hvis vi giftet oss en gang.

 

Og sånn ble det da. Vi fikk barn og giftet oss, og vi har alle gubben sitt navn.=)

 

[Dunder]

Jeg har aldri sagt at man blir tvunget til å skifte navn. Å ta mannen sitt navn er en gammel tradisjon fra da mannen var familiens overhode, og tradisjonen er full av tung symbolikk. jeg syens det er svært merkelig at ikke flere kvinner har motforestillingern mot dette. Fremdeles går det nesten kun den ene veien, og dette synes jeg er merkelig. Jeg synes det burde bli like vanlig andre veien også, ettersom symbolverdien er så stor.

 

Når jeg starter en tråd så svarer jeg på de svarene som kommer. Er vel ingen vits å starte en tråd og så la den ligge av frykt for å bli beskyldt for å ha hengt seg opp.

 

 

 

 

[hamsterpia]

Joda, jeg vet at det har vært vanlig, men jeg synes det ble litt for rart når hun først tar etternavnet hans da de giftet seg, og så plutselig skifter hun tilbake, sammen med å endre ungene sitt etternavn, i ettertid. De visste jo da de giftet seg at de skulle ta over den gården, så hvorfor ikke ta et endelig valg da. Har fått veldig mange spørsmål ang dette, for de fleste tror de har skilt seg ettersom hun plutselig har pikenavnet sitt igjen.

 

Og min far spesielt er litt skuffet over dette, for broren min er hans eneste sønn, og siden ungene til broren min nå har skiftet navn, er det ingen til å føre slektsnavnet vårt videre.

[hamsterpia]

Glemte å skrive at etternavnet hennes er et VELDIG vanlig navn i Norge, mens etternavnet vårt er det kun vår familie/slekt som har.

[Gjest]

Hadde ikke barn da vi giftet oss, men jeg ville at alle skulle hete det samme når den tiden kom.

Hvorfor det ble hans og ikke mitt?

Hans var penere. Det har noe å si for meg.

Og jeg føler meg IKKE som hans eiendom, haha. Ganske morsom, du.

[Sånn kan det gå]

Skiftet ikke navn da vi giftet oss, men vi byttet alle 3 et par år seinere til et navn mannen min hadde hatt før, fordi vi alle ville ha samme navn og dette er et sjeldent navn. Mitt pikenavn er veldig vanlig.

[partyoffive]

Nei, nei - men det jo en mellomting mellom og la noe ligge i redsel for og blir beskyldt for og ha hengt seg opp, og ta en debatt til et visst punkt også stoppe når alt har blitt sagt.

 

Det jeg synes er interesant er at Norge er jo faktisk et av de landene som ligger langt 'forran' når det gjelder akkurat dette. USA, Austrailia, New Zeland, England, Irland, Skottland er noen av de landene jeg personlig kjenner til som holder mye sterkere på tradisjonen om og ikke bare ta mannen sitt etternavn, men også uten og ta med sitt eget som mellom navn. Det er jo faktisk VELDIG vanlig her i idsse dager, og ta med seg sitt eget etternavn som mellom navn. Mange over her har jo også sagt at de ikke har tatt mannen's navn i det hele tatt. Et par har sagt at mannen tok deres, så jeg vet ikke helt om du har rett når du sier at de fleste fremdeles vleger og ta mannen's etternavn??? Hadde vært interesant og se en statstikk på dette!

[Zupermam]

Fordi jeg synes det er koselig at vi heter det samme. Tok bort mitt siste etternavn, som var et typisk -sen navn, og beholdt for- og mellomnavnet mitt. Barna våre har også mitt og pappaens etternavn.

 

Hadde jeg hatt et sjeldent etternavn hadde vi vel heller bytta til mitt navn.

 

Og jeg blir aldri noens eiendom, uansett:)

[Northernlights]

Jeg har mistet meg selv 3 ganger iflg deg, Dunder.

 

Vil du vite hvorfor jeg skiftet når jeg giftet meg? Sånn at barna hadde samme etternavn som hele familien.

Nå ble det et par ganger for mye for egen del, men da var grunnen at jeg ikke ville ha eksens navn.

 

Pikenavnet mitt er det vel bare ti personer som har i dag, men det var likevel ikke noe tungt "tap".

 

Jeg er som person så mye,mye mer enn bare et etternavn. Eller tre.

;o)