Dunder Skrevet 7. juli 2008 #1 Skrevet 7. juli 2008 Føles det ikke litt som om dere plutselig er mannens "eiendom"? Mange kvinner i dag vil jo beholde sitt eget navn som mellomnavn. Regner med det handler om å ikke "miste" seg selv. Ville det ikke vært mye bedre å latt være å skifte navn da?
Gjest Skrevet 7. juli 2008 #2 Skrevet 7. juli 2008 Fordi jeg vil hete det samme som mannen og barnet, ikke værre en det:) Nei, føler virkelig ikke jeg mister meg selv og blir mannens eiendom.
Dunder Skrevet 7. juli 2008 Forfatter #3 Skrevet 7. juli 2008 Hvorfor kan dere ikke ha ditt etternavn da?
FuriLaks Skrevet 7. juli 2008 #4 Skrevet 7. juli 2008 Jeg syns det virker helt snodig å plutselig skulle hete noe annet, tror ikke jeg hadde klart å bli vant til det. Men tanken min er at det er koselig? Å hete det samme, mener jeg. Da kunne jo egentlig mannen bytta navn også, men det er unormalt. Så ikke vet jeg.
Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09 Skrevet 7. juli 2008 #5 Skrevet 7. juli 2008 Jeg hadde et ønske om "samhørighet" + at alle i husstanden hadde samme navn (hadde ikke unger da vi gifta oss) etterhvert. Kunne forsåvidt beholdt pikenavnet mitt, men siden jeg hadde 2 av dem hvorav det ene alltid måtte staves, så bytta jeg like godt hele røkla. Føler meg ikke som mannens eiendom, men heller mer som en del av hans familie også.
Gjest Skrevet 7. juli 2008 #6 Skrevet 7. juli 2008 Jeg fikk viljen min på fornavnet, han fikk viljen sin på etternavnet.
Dunder Skrevet 7. juli 2008 Forfatter #7 Skrevet 7. juli 2008 Ja, de fleste menn sier at de ikke bare kan skifte navn. de heter jo det de heter. Men kvinner har liksom ikke noe problem med det.. Litt rart??
Gjest Skrevet 7. juli 2008 #8 Skrevet 7. juli 2008 Jeg bytta fordi jeg ønsket det. Vi er en familie og synes det er helt OK at alle ser vi er samme familie, med at vi har samme etternavn. Føler hverken at jeg har mistet meg selv eller blitt en annen eller noe som helst etter navneskiftet. Har tenkt litt i ettertid at det var dumt jeg ikke tok med mitt etternavn, for er ikke mange i Norge som har det etternavnet, men hva skal jeg med det liksom, hadde aldri gått rundt å presentert meg med alle navnene uansett. Er jo ikke noe problem om jeg skulle komme på at jeg ville hatt med pikenavnet mitt heller, ved en senere anledning.
Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09 Skrevet 7. juli 2008 #9 Skrevet 7. juli 2008 Og hvorfor det ble hans og ikke mitt; hans var penere og enklere )
brooklyn Skrevet 7. juli 2008 #10 Skrevet 7. juli 2008 fordi jeg vil hete det samme som ungen min. Det vil mannen min også, så vi skiftet navn begge to, ved å ta den andres etternavn i tillegg til vårt eget, med bindestrek i mellom. Ingen mistet noe, men vi viste for alle at vi hører sammen, på en måte. Her jeg bor går jeg fremdeles under pikenavnet mitt. Alle refererer til alle her med fornavn og etternavn, og i mitt tilfelle er det da etternavnet som ugift.,
Gjest Skrevet 7. juli 2008 #11 Skrevet 7. juli 2008 Og vi har ikke mitt fordi mannen min sitt etternavn er ikke så veldig vanlig heller. Ikke noe -sen navn. Og mitt pikenavn er ført videre via mine søsken. Mens hans enda er videreført av noen andre enn han, enda...
Gjest Skrevet 7. juli 2008 #12 Skrevet 7. juli 2008 Pluss at mannen min går under etternavnet ikke fornavnet hos venner og bekjente. Litt mer stress for han å bytte da, en for meg.
Gjest Skrevet 7. juli 2008 #13 Skrevet 7. juli 2008 Jeg kommer ikke til å gjøre det. Navnet mitt er jo Meg. Hadde vært rart å skulle hete noe annet. Det plager meg ikke at jeg ikke heter det samme som mann og barn. En middelvei er jo å sette sammen de to etternavna med bindestrek mellom - sånn at hele familien har begge navna. Men nå er jeg tilhwnger av å holde det så enkelt som mulig, så dette er også uaktuelt her.
☆Anonymia☆ Skrevet 7. juli 2008 #14 Skrevet 7. juli 2008 jeg vil gjerne ta mannen sitt etternavn den dagen jeg gifter meg,fordi jeg VIL det selv.. føler meg absolutt ikke som mannens eiendom fordet,haha =)
hamsterpia Skrevet 7. juli 2008 #15 Skrevet 7. juli 2008 Nå er ikke jeg gift, og ikke har vi noen planer om å gjøre det heller. Men skulle vi gjort det, hadde jeg tatt navnet hans. Det handler vel mest om tradisjoner, men også om å føle seg som en famlie. Min bror er gift og har 3 barn, men kona og barna har pikenavnet hennes som etternavn. Dette synes jeg høres helt rart ut, og hadde ikke godtatt det, dersom jeg hadde vært broren min. (De hadde samme etternavn før, men skiftet da de tok over gården etter foreldrene hennes. Pikenavnet hennes er det samme som navnet på gården.) Jeg er sikkert gammeldags, men jeg liker å ta vare på tradisjoner.
Verdens peneste gutter er mine Skrevet 7. juli 2008 #16 Skrevet 7. juli 2008 Jeg skal gifte meg neste lørdag. Jeg beholder mitt navn og han sitt av en merkelig grunn, han har det mest vanlige etternavnet i Norge men mitt er veldig uvanlig men han vil ikke skifte og jeg tvinger han ikke. Ungene har mitt som etternavn og hans som mellomnavn men det blir ikke brukt da.
Gjest Skrevet 7. juli 2008 #17 Skrevet 7. juli 2008 Altså IKKE er videreført av noen andre enn han, enda...
Mikkemafian Skrevet 7. juli 2008 #18 Skrevet 7. juli 2008 Min identitet ligger ikke i etternavnet mitt. Hadde ingen problemer med å velge det bort. Jeg er like glad i familien min likevel:=) Jeg er ikke mannens eiendom, men liker å ha det enkelt. Hele familien heter det samme og det er koselig. Skaper tilhørighet. Hvorfor det ikke ble mitt etternavn? Vanskelig med at det må staves hver gang det nevnes. Men jeg må innrømme at dersom hen het som veldig vanlig som Hansen eller Jensen (ikke til forkleinelse for alle dere altså) så er det ikke sikkert at vi hadde hatt hans etternavn...
Gjest Skrevet 7. juli 2008 #19 Skrevet 7. juli 2008 vi har diskutert det og jeg kommer til å ta sambos navn når vi gifter oss en dag, først og fremst fordi hele familien vil ha samme navn. men jeg vil også beholde mitt eget som mellomnavn fordi det er sjeldent og mi snuppe har det. føler meg ikke som hans eiendom selv om vi tar hans navn, men føler oss mer som en familie enhet han vil ikke ha mitt fordi hans er like uvanlig som mitt.. og så er det litt tradisjon bak å ta mannens navn som vi finner fint og rett for oss. men det gjøres av helt fri vilje og er absolutt noe jeg velger selv
Sessa ruger igjen... Skrevet 7. juli 2008 #20 Skrevet 7. juli 2008 Jeg følte at etternavnet mitt egentlig ikke sier noe om hvem jeg er, så jeg bytta glatt fra et etternavn som 5000 har til et som 10000 har. Jeg synes det er hyggelig at hele familien har samme etternavn. Mannen min sin familie synes det er hyggelig at jeg har tatt deres etternavn for det betyr at det får leve videre, og for høvdingene i familien (sv.far og hans brødre) betyr dette m y e. Det at vi får en sønn nå rører nok litt ekstra ved hjertet til disse gamlekara! For meg var det helt naturlig å ta min manns etternavn, men så er jeg også hjemmeværende husmor og på den måten gammeldags og tradisjonell i følge mange.
Dunder Skrevet 7. juli 2008 Forfatter #21 Skrevet 7. juli 2008 Hvis det er for å ha samme navn skulle man tro at ca. halvparten valgte konas navn, og halvparten mannen sitt. Men det er det ikke. Og alle har en "forklaring" på hvrofor det ble mannen sitt. Er alle menn enebarn med spesialle navn som må bevares? Har alle kvinner enten veldig vanlige navn eller navn det er vanskelig å stave, slik at de helst må bytte? Ja, jeg vil også gjerne hete det samme som barnet mitt. derfor har selvfølgelig barnet MITT etternav, det var jeg som haddfe jobben med å skvise henne ut...
melke-q Skrevet 7. juli 2008 #22 Skrevet 7. juli 2008 Da vi giftet oss byttet jeg ut mitt etternavn med hans, men beholdt mellomnavnet som er min mors pikenavn. Dette navnet tok mannen min også. Så la oss si at jeg het Pia Haug Johansen og han het Per Engen, så heter vi nå Pia og Per Haug Engen. Vi valgte å ha hans navn tilslutt, for det er mye enklere enn mitt mellomnavn, men kun derfor. Vi synes det er fint at vi nå alle tre har samme etternavn, det er mest fint for sønnen vår, men også for oss for å føle oss som en egen familie. Det er også fint for mannen min å være en del av min familie, og jeg er en del av hans.
Verdens peneste gutter er mine Skrevet 7. juli 2008 #23 Skrevet 7. juli 2008 hamsterpia du sier du liker tradisjoner men er du ikke klar over det at det er en like stor tradisjon å ta navnet på garden enn bor på da? Hvorfor kunne ikke din bror gjort det samme da og tatt navnet på garden. Du snakker om tradisjoner men du vet jo ikke at det var vanlig før i tiden at hvis enn mann giftet seg til en gard tok han navnet som var på garden. Har flere eksempler på at det har blitt gjort.
Gjest Skrevet 7. juli 2008 #24 Skrevet 7. juli 2008 vi har foreløbig ingen felles barn her, men det er en selvfølge for meg at når vi får det så skal det barnet ha begges navn, synes ikke hans navn er noe viktigere enn mitt. men for meg er det bare en glede å legge hans til mitt, kan ikke forklare hvorfor, bare føler det sånn
Gjest Bjørnen Collargol Skrevet 7. juli 2008 #25 Skrevet 7. juli 2008 Her var det mannen min som skiftet etternavn.... MEN grunnen til at vi har det samme er at vi ønsker at hele familien skal ha det samme etternavnet. Det viser at vi "hører sammen".
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå