Hvorfor skifter dere navn når dere gifter dere?

[♥ nr3 i juni 2011♥]

Jeg skjønner heller ikke at i Norge i 2008(!!! . ikke 1960!!!!) så velger "alle" å ta mannens etternavn.

 

Falt meg ikke inn. Jeg heter det jeg alltid har hett, og han har beholdt sitt navn. Sønnen vår har begge våre etternavn med bindestrek (så intet etternavn blir mellomnavn).

 

Synes det fungerer helt fint. Alle ser at barnet er vårt, og ingen har måttet skifte navn.

[Dunder]

Yadda, vet ikke om vi skal ta diskusjonen om frie valg her og nå. Mener du at man står fritt til å velge hvis besteforeldre og foreldre har gnålt siden du ble født at det var jammen fantastisk at du ble gutt for da fører du navnet viedre?

[Sessa ruger igjen...]

Fortsatt ingen som forventer noe som helst! Det blir videreført til han nå også får han ta valget når den tid kommer. Generasjonen over oss har ingen som helst påvirkning på den biten, men de håper kanskje at det blir sånn. Kan jo godt hende at frøkna velger å ta navnet videre også. Sånn som det er nå så er det bare våre barn som fører navnet videre. Men nå er det et nokså vanlig navn uansett så det er ingen krise om det blir borte heller! Når den tid kommer skal ungene få gjøre akkurat som de vil.

 

UANSETT: Det er fritt valg! At du ikke ser at man både kan gjøre noe tradisjonelt av egen fri vilje får du ta på din kappe.

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Man kan ikke la andre stå til rette for de valgene en selv tar, nei det syns jeg ikke. Da må man i så fall selv stå for det valget hvis du skjønner hva jeg mener.

 

I dette tilfellet er det vel heller ikke snakk om gnåling sånn som jeg oppfatter det.

[Gjest]

Vet ikke hva vi gjør.jeg tviler på at jeg kommer til å gjøre det selv...ungene har hans etternavn og mitt som mellom navn....

[Sessa ruger igjen...]

Du leser jo innleggene mine med helt feil briller, Dunder! Du har tydeligvis gjort deg opp en mening om hva svigerfamilien og jeg mener allerede.

[Gjest ->>-]

Vi hadde lyst å ha samme navn alle. Hennes var finere og mer funksjonelt internasjonalt, så vi tok det. Jeg beholdt mitt eget som mellomnavn, det er nok en tilknytningsgreie (gårdsnavn, jeg har et forhold til stedet, ungene mine har ikke i veldig stor grad noe forhold til det) - skjønt jeg tror ikke jeg hadde følt at jeg mistet meg selv om jeg droppet det.

[fox`y]

Jeg skal ikke ha gubben sitt navn når jeg gifter meg. jeg skal beholde mitt eget. men han vill vist ha mitt etternavn da så d er greit for meg. minstemann har oxo mitt etternavn. ¨så hær fører vi slektsnavne mitt videre.

[tre små...]

jeg har beholdt mitt.. han har beholdt sitt.. skulle jeg byttet så hadde vi begge byttet..

syns det er på tide med forandring på dette område.. hvorfor skal det være en selvfølge at kvinnen skal ta mannen sitt etternavn? ja mannen min tok det som en selvfølge at jeg skulle bytte til hans navn.. men skjønte fort at det ikke var noen selvfølge!!

[Gjest]

Hvorfor ikke?

 

Som direkte svar til overskriften din.

 

Jeg skjønner faktisk ikke hvorfor dette plager deg. Jeg er en fri og selvstendig kvinne som er ganske utradisjonell på mye, f.eks kan jeg godt støpe mur g skifte dekk mens mannen ser etter ungene og vasker opp, men når det gjelder navn så synes jeg faktisk at tradisjonen med å ta mannens navn er koselig og praktisk. Trenger ikke mer forklaring enn at jeg hadde lyst til det. Om mine sønner vil skifte etternavn til en fremtidig kone sitt etternavn så er det bare koselig, og hadde jeg hatt en datter som skiftet navn hadde jeg ikke reagert på det heller. Dette er noe folk flest nok klarer å finne ut av selv hva som passer for dem :-)

[Gjest]

Hoho, den var god. Mannens eiendom!

 

Noen jeg kjenner tok kvinnens etternavn. Er da mannen kvinnens eiendom?

 

Jeg byttet fordi han har et MYE finere etternavn enn det jeg hadde. Men det tok sin tid før det gikk opp for meg at jeg ikke lenger var frøken ditt, men fru datten;-)

 

[Dunder]

Hvis du mener du er heldig fordi mannen din ikke tvinger deg til ting så stiler du svært lave krav i mine øyne. En sterk forventning gjør valget ditt mindre fritt,. Menn som forventer at kvinner skal ta dems navn og bli hjemmeværende er urimelige i mine øyne. For selv ville de aldri gjort noen av delene.

 

Å forvente at andre skal gjøre noe man selv aldri ville gjort er rett og slett stygt. hvis jeg skulle tatt min manns navn så skulle det være mitt forslag i så fall. Hadde han foreslått det hadde jeg aldri i verden gjort det.

[Dunder]

Ja.

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Selv om 97% av de som endrer navn er damer, betyr det at de samme 97% av mennene forventer at de skal gjøre det? For min mann hadde aldri noen sånn forventning.

[hit og dit]

No nekter eg å skifte navn da, for eg er veldig glad i navnet mitt og historia til slekta. Eg jobber derimot med å få mannen til å ta mitt, ikkje for å eige han, men for at me skal vera ein "unit" der alle har samme etternavn. Håper han velger mitt navn etterkvart, men det ser ut til at han nekter. Trur verken eg eller han føler det har noko med å eige kvarandre å gjer, men meir om å samlast under eit navn, og den med det "beste" navnet (meg, hehe) vinner

[Mrs Smutt & Smilende]

Skjønner spørsmålet ditt Dunder. Har lurt litt på det samme selv.

 

Har "lager" vi oss et nytt etternavn av de vi har tilsammen. Det resulterer i at han far i huset også må forandre på etternavnet sitt. Fin deal det syns jeg. Da heter vi det samme alle tre uten at noen har gitt avkall på noe, heller fått noe.

[Dunder]

Men Mammo, på en måte blir det litt anderledes når mannen tar ditt. Historie har mye å si her, og menn har i alle tider hatt ulike måter å kontrollere sine kvinner på. Å ta mannen sitt navn blir på en måte en gjenværende del av det gammeldagse mønsteret. Først når det blir like vanlig at menn tar kvinners navn vil det være helt verdinøytralt om en kvinne tar mannen sitt navn.

[hit og dit]

Ja, det er eg enig i.

 

Mannen sitter på gjerdet enda da..... han har ikkje gitt meg nokon grunn til kvifor han vil beholde sitt. Eg trur det er fordi me er ei veldig lita slekt (rundt 40 stykk), og så trur eg han synes det er rart å ta navnet til far min som han ikkje kjem 100% overeins med. For å sei det slik: det er mykje følelser rundt mitt etternavn....hehe. Eit bra eit er det da =P

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Men vi som faktisk har lyst å ta mannens navn da, er vi bare "bundet" frem til det blir "verdinøytralt"? Hvorfor må man på død og liv kalle det en tvang hvis man faktisk velger det selv???

[Dunder]

Tvang? Jeg har aldri snakket om tvang. Det er det du og Sessa som styrer med.

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Unnskyld, ufrie valg, da...

[Dunder]

Uasett er det vel ikke så stort offer for mannen din å ta ditt navn? Slik kan han jo gjøre en innsats for likestillingen, men han gidder kanskje ikke det?

[Gjest Lesehesten stolt mamma til 2]

Fordi jeg ville at vi skulle ha samme etternavn.

 

For mannen min var det og er det fortsatt revnende likegyldig hva jeg heter til etternavn.

Jeg har beholdt mitt pikenavn som mellomnavn, men etter mitt ønske har sønnen vår kun vårt felles etternavn. Jeg ville ikke "belemre" han med flere etternavn. Han har kun ett fornavn og ett etternavn.

 

Jeg føler meg absolutt ikke som min manns eiendom. (skjønner ikke hovr du har fått den tankegangen fra???)

[Dunder]

Joda, du som leser så mye sjønner nok det. Å hvis du ikke vil belmre ditt barn med så mange etternavn, kan du bare fjerne din mann sitt og erstatte det med ditt.

[Sessa ruger igjen...]

Herregud! Snakk om å ville lese alt feil!!!

 

Hvis du leser innlegget mitt en gang til så vil du se at jeg mener at dersom det er vanlig å bli tvunget til å bytte navn, så er jeg veldig heldig. For jeg tror at det du insinuerer med at man blir mannens eiendom ved å ta hans navn og at man "tvinges" inn i denne ordningen pga tradisjon er et veldig sjeldent fenomen!

 

Det var ingen STERK forventning (den forventningen du snakker om har jeg aldri nevnt!) fra noen andre enn meg selv at jeg skulle ta min manns navn. At jeg er hjemmeværende er fullt og helt mitt valg, da jeg heller ville være hjemme et år lenger med datteren vår enn å sende henne til dagmamma. Jeg koser meg faktisk med å stelle hus og lage i stand middag til mannen min kommer hjem fra jobb! At du ikke forstår at jeg kan velge det helt uten at noen forventer det, kan jeg dessverre ikke gjøre noe med annet enn at jeg synes du er rimelig lite åpen for at andre kan ta andre valg enn deg.

 

Og uansett hvordan man snur og vender på det så er jeg faktisk hans kone og han min mann uansett hvilket etternavn vi velger. På den måten så er vi vel i så fall hverandres eiendom.