Hva hadde dere gjort om ........

[Synne&TheTerminator]

Ja det er sant...De færreste beholder vel når de bare er 14..

 

[Gjest]

Ja, er forskjell på 14 og 17. Utdyper derfor at jeg går glipp av såå masse, men har nå fått vært ungdom 3 år mer da. Siden jeg synes det er kjipt å være 18 nå og gå glipp av SÅ mye kan jeg ikke tenke meg hvordan en på 14 føler det! Dessverre kan nok ingen se hva som kommer før det virkelig skjer! Jeg ante jo ingenting om hvor kjipt det var før jeg satt der med sønnen min...

 

Barnet kommer nok til å få det fint. Hun hadde nok klart det strålende uansett, jeg tenker bare på hvor stor forandring hun hadde gått gjennom, all ensomheten.

[vekt85]

Måtte nok tatt meg en timeout da.. Prøvd å holde meg rolig, være støttende osv kanksje, vanskelig å vite før man er oppi det, men håper jo å klare å støtte henne så mye som mulig å være der for henne uansett..

 

Men en annen ting er om jeg hadde klart å være med under en fødsel til mitt så unge barn, å se at hun har det så vondt osv. det vet jeg faktisk ikke om jeg hadde klart, jeg som er på gråten bare ho får vaksine nå...

[Sessa ruger igjen...]

Hadde satt meg ned og hatt en lang seriøs prat med henne før vi km frem til hva hun skulle gjøre. Bak lukkede dører på kvelden ville jeg antagelig grått og tenkt at nå er livet hennes forandret på den ene eller andre måten for alltid. Og kanskje jeg ville blitt litt skuffet over at ikke vi hadde klart å formidle godt nok hvor lurt det kan være å vente med sex til man er eldre og hvor viktig det i så fall er å bekytte seg.

 

Husker en undersøkelse som vi hadde på ungdomsskolen hvor man skulle sette seg ned med foreldrene sine og snakke om vanskelige temaer, som alkohol og sex... Et av spørsmålene gikk på hva ville foreldrene gjøre dersom barnet kom hjem drita full. Likte mammas svar jeg: Da ville jeg passet på deg akkurat som om du var syk, og dagen etter så skulle vi hatt en prat om dette og forhåpentligvis ville du ha lært at det ikke var noe lurt å drikke!

[Mamma`n til Will& Ailo]

Ja det er alt for tidlig ,men det er ikke uvanlig.

[OsloMor]

Sånn hjelper det iallefall lite å tenke dersom 14-åringen din er gravid, det som har skjedd har skjedd.

Selv om dersom jeg hadde oppdaget at min 14-åring hadde sex, ville jeg fått henne på p.piller fort som fy iallefall.

Selv om jeg har tenkt å gjøre mitt til at mine jenter venter lenger enn 14 år til de skal være seksuelt aktive.

[Gjest]

Du høres jo ut som en støttende mor.

 

For det første kan du ikke sørge for at hun hadde tatt abort. Hvis hun ikke vil ta abort, kan du heller ikke tinve henne. Hun er sjef over sin egen kropp. Så det var jo synd.

 

Jeg hadde ikke blitt særlig glad om datteren min hadde kommet hjem som 14-åring og gravid. Først og fremst hadde jeg vel villet hørt hvordan det hadde skjedd osv - hele historien bak. Men i bunn og grunn hadde det vært hennes valg, og jeg hadde støttet det valget hun selv hadde kommet frem til.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Så lenge hun er under 16 år ,så tror jeg nok at jeg har noen rettigheter til og at beslutinger på hennes veiene så lenge jeg er hennes mor og har foreldreretten.

[Mamma`n til Will& Ailo]

ta skulle det stå.

[Gjest]

Nei, jeg vet veldig, veldig fint at du ikke har noen rettigheter til å avgjøre hvorvidt hun skal beholde barnet eller ei. Du trenger ikke en gang å informeres om aborten om en annen velger å stå som ansvarlig på vegne av datteren din - så du har no rights overhodet. Og har nada å si.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Så lenge hun er under 16 år skal foreldrene innformeres...

[Gjest]

De SKAL ja - men det gjøres unntak ;-) Si at jeg er 14 år gammel og skal ta abort, behøver ikke mine foreldre informeres om det foreligger god grunn til at de ikke skal og bør informeres, kan en annen heller informeres om dette (annen pårørende) fremfor foreldre.

[Prinsessa&pøbelr@kkeren]

Da hadde jeg sagt at jeg ville støtte henne i valget hun ville ta, beholde eller abort, jeg hadde spurt hvem barnefaren var (hvis jeg ikke visste om noen type).. Hivs hun ville beholde, som jeg nok hadde håpet, håper jeg at jeg hadde økonomi til å ta meg fri fra jobb ett år, for å ta meg av barnet, imens hun kunne fullført skole (også kunne barnet begynt i bhg)..

[Prinsessa&pøbelr@kkeren]

Vil også si at jeg hadde nok tatt det meste av ansvaret for barnet om det var det dattera mi trengte, jeg kunne aldri sagt at hun skulle ta abort, det måtte vært hennes valg, med tanke på at hun kunne ha angret resten av livet..

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Jeg hadde støttet henne uansett hva hun hadde valgt, hadde hun beholdt barnet skulle jeg hjulpet henne så mye som overhode mulig slik at hun ville klart å være ung fortsatt selv om hun ble mamma. Jeg tror ikke at å tvinge noen til abort er den rette løsningen på ett slikt "problem", det kan fort føre til bitterhet,sorg og avvisning, å takle en abort er vanskelig i seg selv og spesielt når man er i en slik sårbar alder, og ja å takle å være mor i en slik alder er også vanskelig men med mye hjelp tror jeg det ville vært bedre enn en mulig psykisk ødelagt datter pga at hun blir presset til en abort hun kanskje ikke ønsker å ta.

[Prinsessa&pøbelr@kkeren]

Helt enig med deg, 2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn, ville gjort alt jeg kunnet for å hjelpe henne som jeg skrev over her..

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Jeg nevner med det samme i fht å kjefte. Min mor har alltid vært litt av en dame med bein i nesa og helt siden hun ble klar over at jeg var seksuelt aktiv passet hun ofte på å si at du må passe på å ikke bli gravid nå da, jeg hadde blitt så skuffa osv osv osv, hun ordnet med p piller og prøvde sitt bete å innprente meg at ett barn i ung alder ikke var noe alternativ.

Da min mor kan virke noe skummel og jeg hadde fått for meg at hun ville bli inderlig skuffet og sint på meg om jeg ble gravid var det såvidt jeg våget å si det til henne den dagen jeg faktisk ble det (nå var jo jeg heldigvis en god del eldre enn 14 dog). Til min overraskelse tok hun det veldig pent,selv om jeg kom til å bli alenemor. Hun spurte om det var noen mulighet for at jeg kom til å beholde og jeg sa at jo det var en mulighet for det. Senere på dagen fikk jeg en sms der hun skrev at en liten baby kan bli fint det så om du beholder den skal vi hjelpe og støtte deg jenta mi:) Hun lot meg tenke i fred noen dager og ringte igjen for å høre hva jeg var kommet fram til og jeg hadde bestemt meg for å beholde, hun ble kjempeglad og sa at hun gledet seg til å bli bestemor.

 

Poenget i det jeg skrev nå er at jeg var overbevist om at jeg kom til å få kjeft, så overbevist at jeg nesten ikke våget å si noe men jeg opplevde en reaksjon som hjalp meg veldig til å være sterk nok til å velge det som føltes rett for meg.

 

Skal man snu det så vet jeg av ei som var så redd for å få kjeft av sin mor da hun ble gravid som femtenåring at hun planla å ta abort uten å fortelle sin mor noe som helst, hadde dere likt det alternativet?

[Snart 3 vakre prinsesser]

Da hadde jeg først gått inn i meg selv. Tenkt over hvor jeg gikk galt i sex undervisningen. Så må man bare se ann situasjonen. Men uansett hadde jeg gjort alt for hun skulle bli ferdig med utdannelse. Viktigere enn noensinne da få en godt utdannelse så man kan få seg en god jobb ta vare på ungen. Vil ikke hun skal fra en så ung alder aller aldri gjøre seg avhenging i en mann. Så ikke hennes datter igjen gjør samme bommerten

[Gjest]

Hadde hun vært 16 +, så hadde hun fått bestemme selv og jeg hadde støttet henne 100% uansett. Ikke snakk om at hun hadde fått flytte med babyen før hun var ferdig med vgs og jeg skulle hjulpet henne på alle måter og samtidig gitt henne et snev av ungdomstid og russetid, selv om det ikke hadde vært det samme livet som jevnaldrende uten barn.

 

Under 16, så hadde jeg kjørt henne til fastlegen fort som faen og fikset psykolog til henne etterpå.

 

Men en ting til som kommer i betraktining, hennes egen modenhet.

[Snart 3 vakre prinsesser]

Uff 14 år da er det nesten tragisk. Da hadde jeg nok prøvd få litt hjelp utenfra. Det å tvinge abort tror jeg skader jenta men om man får henne til å bestemme det selv tror jeg det er best. Man er jo nesten ikke ferdig med å leke med dukker.

 

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Takk og liv for at du ikke er mamman min, tenker jeg om deg da.

Hvis du er så streng, kommer en evt datter av deg til å SLITE med deg. Faktisk.

 

 

 

Jeg ble gravid som 17åring.

Joda, var ung, men ikke 14år som du sier i innlegget.

Hadde ikke klart uten mine foreldres støtte.

Takk og lov for de.

 

MEN; Om jeg skulle fåtten datter, som var blitt gravid i en alder av 14år ville jeg gjort henne oppmerksom på de negative tingene.

Støtte henne. Være der for henne.

Jeg ville tatt henne med til Amathea for rådgivning.

Hvis hun bestemte seg for å beholde, ville jeg satt krav som at det er HUN som skal ta vare på ungen. Hun mister ungdommen sin der og da.

Men, jeg skal være bestemor for ungen. Jeg skal gjerne passe på barnet så hun får kommet seg ut iblant. Kanskje når hun var på skolen også.

 

Men jeg ville IKKE sydd puter under armene på henne, syns synd på henne for at hun skal bli mor.

Hvis hun var voksen nok til å ha sex, så bør hun være voksen nok for oppgavene som kommer etter, når sex kan føre til graviditet.

Hun skulle få kjenne akkurat det samme som meg. Jeg har mistet mye (måtte flytte fra venner, gå på en skole jegikke følte meg vel på ++ Det er så mye mere, men gidder ikke å skrive ned alt). Men: Det aller viktigste for meg å nevne er: Jeg kunne ikke hatt det bedre, og hadde det ikke vært for at jeg ble ung mor så tidlig ville jeg ikke hatt den evt datteren heller.

 

 

 

)

[blittmamma07]

abort er eneste løsning!

 

hatt en ny leksjon i samlivslære.

 

en 14åring har så mye annet å gjøre enn å leke mamma.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg syns det er stoor forskjell og være gravid som 17 åring og som 14 åring.

Selvfølgelig hadde jeg også støttet datteren min og snakket med henne og hørt hva hun selv syns om det (hadde ikke blitt sint eller kjeftet på henne).Så hadde jeg prøvd og overtale henne til abort .Hadde ikke det funket så hadde jeg tvunget henne til det (men det hadde vært siste utvei).Jeg hadde gjort det for hennes eget beste og jeg vill heller da at hun skal være bitter ,sinna osv på meg enn at hun ødelegger framtiden og mister ungdomstiden sin.Jeg vil at mine barn skal få reise rundt i verden ,oppleve ting ,få ha ungdomstiden sin ,ikke ha masse bekymringer osv.Det kommer fort nok når man blir voksen...

 

Noen ganger må man ta valg for barna sine som de ikke vil like .

[Mamma`n til Will& Ailo]

Fint det er noen som er enig.

[Tøysetipp]

Vanskelig å forestille seg en slik fiktiv situasjon. Jeg ville fått sjokk, først og fremst. Deretter hadde jeg håpet at hun ville tatt abort. Dersom det ikke var en mulighet ville jeg selvfølgelig ha støttet henne og stått ved hennes side. Alltid.