Dere som ikke er i stand til å jobbe,

[:::) Frøken Velferdsrett]

hehe... StineMarie + ræveren.

hvor går grensen for "burde og ikke burde få barn" da?

er det bare de med psykiskelidelser som burde lavær? eller alle de med arvlige sykdomer og handikap som burde lavær? hvor går grensa i dine øyne?

 

for meg virker det ut som om du kan lite om temaet og at du mangler noe ganske elementært, nemlig respekt for andre mennekser.

[:::) Frøken Velferdsrett]

ønsker du og stoppe og jobbe? ha "fri" hele året?

 

jeg ønsker i hvert fall ikke det og har store problemer med og se at det noen kan ønske det.

 

[Gjest]

Jeg tviler sterkt...

Hun får håpe hun ikke får personlig kjennskap til feks posttraumatisk stress syndrom eller lignende ting som faktisk kan skje alle og enhver.

Har selv kreka meg til etter mange år med behandling for angsten og søvnproblemene....ble nylig erklært "frisk"...

 

[Gjest]

Om jeg ønsker å stoppe å jobbe?

Nei, for meg er det å jobbe utrolig viktig.

Bare så synd at jeg ser hva mine skattepenger går til..:/

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

så hvorfor tror du at andre menesker ønsker og lavær?

 

du har nok brukt opp mer skattepenger en du har betalt. så akurat hva "dine" skattepenger går til tror jeg ikke du trenger og beskymre deg for

[Gjest]

Sier jo noe om din manglende evne til å forstå hvordan ting henger sammen.

Har aldri had noen problemer med å stå opp med ungene mine, gjøre husarbeid, være sosial med familien. Men å handle på butikken har vært et helvete til tider når angsten har vært ille, jeg snakker om at man faktisk får hjerteklapp, hyperventilerer og i værste tilfelle enten kan svime av eller få akutt magasjau.

 

Angs, depresjoner, "nerver", tvangshandlinger osv kan gi seg fysiske utslag også, eller få folk til å "flippe" som de sier.

Sier seg selv da at man trenger tid, behandling og ikke minst NOE SOM HETER EMPATI!!! Hørt om det før kansje?

 

Viste du at noen av de aller fremste psykiaterene her i landet selv har psykiske lidelser og ikke klarer å gå på jobben hver dag selv?

 

Fysiske smerter har jeg fått erfaring med under svangerskap, skal jaggu har respekt for slike ting også. LIke ille begge deler.

 

Jeg er rimelig sikkert på at det er fåtallet av de trygdede som er hjemme pga "latskap". Men at flere kunne kommet seg i jobb hvis de fikk korrekt diagnose og rett behandling er en annen sak, der kommer helsevesenet inn.

 

 

 

 

 

 

[Gjest]

Takk, lille krapyl!

[Gjest]

Hva er alternativet da? At hus og unger skal gå for lut og kaldt vann mens man jobber?

[:::) Frøken Velferdsrett]

ja, men så vansklig som det er og bli regnet som ufør så kan jeg ikke se hvordan noen får til og bli det uten noen reel grunn. men selvsakt det fins jo dårlige leger og det fins jo sleipe folk.

men kan umulig tenke meg at det er mange mensker der ute som ønsker seg et liv uten jobb og egen intekt.

tror heller at det er grunner som ligger under som ikke vi vet om.

[Gjest]

eh? og nå mente du??

[Gjest]

Vel Stine, vi har sagt hva vi mener her, og du har neppe giddet å lese alle svarene!

Håper du vinner responskonkurransen i dag da. For er du seriøs er det virkelig skremmende om du oppdrar barn med så forkrøplede holdninger! Mer sannsynlig er det vel at du selv er et bortskjemt lite barn som har forvillet deg inn hit for moro skyld...

[Gjest]

Gjesp..

Hvilke psykoser du har hatt eller har kunnskap om, eller hvem som har det bryr jeg meg svært lite om!

 

 

[Gjest]

Dere har sagt hva dere mener og jeg har sagt mine meninger..

 

Og en ting skal være sikkert, mine barn kommer til å få den oppdragelsen at vi jobber så lenge vi kan..

[Cat.68]

Men tingen er jo den at man IKKE fungerer fint på alle plan.Ikke hjemme engang. Men man må lære seg å leve med kroniske sykdommer og mange har en noelune hverdag med medisiner og hjelpemidler til hjelp.

 

Det å være hjemme er også et arbeide.Problemt med de som har kroniske sykdommer er at de ikke klarer å ha 2 arbeider. Det hjemme og det ute. Derfor må man være hjemme og lære seg hvordan men best mulig skal leve med sine handikapp.

 

Selvfølgelig vil det være de som faker for å kunne være hjemme. Men jeg trur i mosetning fra deg ,at de er noen ganske få i det store bildet. De har du jo overalt.Også på arbeidsplasser finner du de som til stadight sluntrer unna og overlater arbeid på andre. osv,osv. At det finnes noen ulver , gjør ikke det til en helhetlig ulveflokk.

[Gjest]

Har man noe annet valg enn å holde orden på huset og være hjemme med barn om man er psykisk syk, mener du, 3 små? Tror du man får dekket husholderske med mindre man er totalt sengeliggende? Er det et bedre alternativ å ta fra psykisk syke barna, mener du? Skal man tvangssterilisere psykisk syke?

Og jeg har stilt dette spørsmålet her før uten å få svar: Hvem kan og vil ansette en kronisk syk?!

Du forstår vel at psykisk sykdom ofte går i perioder og at man i de fleste tilfeller finner alternativer til hjelp fra feks slektninger, evt mannen sykemeldes i de dårlige periodene? Psykisk syke har også oppfølgning fra psykiatriske sykepleiere som kommer hjem og snakker med familien osv.

Og blir man akutt syk i butikken er det forhåpentligvis vitner der som kan hjelpe, mulig du selv er en av de som haster forbi om noen trenger hjelp, men alle er ikke sånn!

 

[Gjest]

Fullstendig enig med deg, småkryp..

Den andre var til uglemor

[Gjest]

Finnes grader av alt....er utrolig hva som går når det kommer til ens egne barn. Og nei, når jeg har had en tøff periode så gikk jeg aldri på butikken alene. Jeg er såpass oppegående at jeg er i stand til å be om hjelp når jeg har trengt det.

Jeg har vært psykisk SYK ikke psykisk utviklingshemmet, det er faktisk en viss forskjell der. Ikke noe vondt om de som er psykisk utviklingshemmet, de forstår faktisk ofte mer enn andre når det gjelder enkelte ting.

Innenfor mine egen eiendom så har jeg følt meg helt fin, jeg er ute med ungene, tar av og til med meg laptopen...gjør alt som trengs i huset..underholder gjester osv..

 

hadde jeg funnet en jobb hjemmefra som jeg kunne tjent på så hadde det vært et alternativ, en jeg har lett, men ikke funnet noe seriøst som jeg hadde kompetanse og evne til.

 

BANK i bordet, min sykdom har gått minimalt utover barna mine. God økonomi har vi, et velfungerende forhold og en stor flott familie som støtter op, men i noen år så har jeg rett og slett vært satt litt ute av spill i perioder. ENDELIG er jeg kommet over kneika og har vært bra såpass lenge at legen har sagt at nå får jeg endelig lov å gjøre det jeg har lyst til igjen!

Og jeg kan understreke at det slett ikke er å gå hjemme å dasse i hvertfall!

Men jeg skal ta med meg mine erfaringer og bruke det til noe positivt yrkeslivet siden jeg skal innen helse og omsorg.

 

Jeg håper for all del dere ikke jobber i den bransjen??? Kan umulig tenke meg det i hvertfall ;-)

 

 

[Gjest]

hehe, så det er hjemme man kan lærer det best da altså..

hmm..den var ny..

Hva med å få seg en vaskedame, dra på jobb å lære seg å jobbe!!!!!

[Gjest]

Ja, det er nettopp det som er meningen med uføretrygd! At alle skal jobbe så lenge de kan i den grad de kan...

Lykke til! For håpe fallhøyden ikke blir altfor stor for egoet ditt om det skulle ramme deg eller dine.

 

[Cat.68]

Og når eller hvis sine barn står i en situasjon hvor de ikke kan kan arbeide og må over på trygd??. Skal du disse ungene dine også da, hvis de får sykdommer som ikke er forenelig med arbeide. De vil nok føle lite støtte og omanke fra deg hvis de er oppveskt med at det er tull å bli kronisk syk, og hvis de får en sykdom som etter dine meninger ikke er legitime sykdommer så er de late??,

 

Vi har sagt våre meninger ettersom du spurt etter dem. Men du er jo ikke intressert i å høre hva som blir sagt. Hvorfor?? Jo for da må du slippe forestillingen din du har bygget opp rundt deg.Det kan være vanskelig å svelge kameler, jeg vet det.

[Gjest]

Jeg håper virkelig ikke dina barn havner i den situasjonen at de blir syke engang da...jeg kommer fra en familie med særdeles høy arbeidsmoral. Min far har til dags dato aldri vært borte en dag fra jobb, ei heller min farfar før han måtte pensjonere seg et åer tidligere pga at farmor ble dødssyk.

Min mor ødela seg nesten, og jobber i dag nesten fulltid enda hun BURDE kutta ned pga slitasjeskader.

Men ingen av de har dømt meg, siden de vet hva jeg har vært igjennom.

 

Mulig du sitter å flåser og prøver å provosere, men visse ting bør man holde kjeft om.

 

Jeg tar meg ikke nær, men jeg forsvarer denne saken med nebb og klør siden jeg vet om så mange som tar dette tungt og som synes det er jævlig sårende.

 

Du viser en utrolig stygg holdning til medmennesker rett og slett!

SKAM DEG!

 

[Gjest]

Ja, det vil alltid være noen som utnytter systemet, desverre. Jeg er fullstendig klar over det. Men det er faktisk færre enn man skulle tro. De som svindler mest av skattekronene er faktisk arbedidsledige på dagpenger som jobber svart på si....

[Gjest]

Har du lest alle innleggene til HI her?

 

Kan du da stille deg bak henne? Hun drar jo alle over en kam hele veien her.

[Gjest]

Det må vel få bli opp til den enkelte om barnehage er det beste alternativet. Mulig noen blir bedre av å ha barna rundt seg. Det vil vel være bortimot umulig for en person uten psykisk sykdom å avgjøre det?!

Du nevnte at det var problematisk om man fikk anfall i butikken. Klart det er, da man er avhengig av hjelp fra ukjente, men det kan jo skje alle i en gitt situasjon.

Jeg kjenner flere psykisk syke eneforsørgere som faktisk er fratatt omsorgsretten for barna sine. Om det er til barnas beste vil jo graden av sykdom i vært enkelt tilfelle være med på å avgjøre.

[Gjest]

Om mine barn havner i en situasjon som gjør at de absolutt ikke kan jobbe så skal jeg selvfølgelig støtte de..

Men moralen min er akkurat den samme, så lenge en får til alt annett så kan en også jobbe!!